Kan man bli skallet av å gå med hatter?

Mange har hørt påstanden om at hyppig bruk av hatt eller caps kan føre til hårtap – spesielt blant menn. Det kan virke logisk: noe som dekker hodebunnen hver dag, må da kunne skade hårsekkene? Men stemmer det egentlig? Hva sier forskningen? Og hvordan oppstår hårtap i utgangspunktet?

Hva er hårtap?

Hårtap, eller alopecia, oppstår når hårsekkene enten slutter å produsere hår eller når hårstråene blir stadig tynnere og faller ut. Den vanligste formen er androgenetisk alopeci, også kjent som arvelig hårtap eller mannlig/mot kvinnelig skallethet. Dette rammer over 50 % av menn og mange kvinner over tid¹.

Fordeler ved å forstå årsakene til hårtap

• Reduserer myter og feiloppfatninger

• Bidrar til riktig behandling og forebygging

• Forhindrer unødvendig bekymring over ufarlige faktorer som ikke gir hårtap

Begrensninger ved å stole på rykter

Myten om at hatter forårsaker hårtap har vært populær i flere tiår, men bygger ikke på vitenskap. Å klandre hatter kan føre til at man overser de egentlige årsakene til hårtap, som genetikk, hormoner og sykdom².

Hva sier forskningen om hatter og hårtap?

Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon som viser at vanlige hatter, capser eller hjelmer fører til varig hårtap. Hårsekkene er plassert dypt i huden og påvirkes ikke direkte av ytre trykk eller friksjon fra et løstsittende hodeplagg³.

Flere store studier på hårtap hos menn har undersøkt ulike faktorer, inkludert bruk av hodeplagg, uten å finne noen klar sammenheng⁴.

Hva kan gi inntrykk av at hatter forårsaker hårtap?

1. Friksjon og mekanisk slitasje:

   Ved veldig stramme hodeplagg kan det oppstå irritasjon i hårfestet, spesielt ved gjentatt gnisning. Dette kan i sjeldne tilfeller føre til friksjonsalopeci, en ikke-permanent form for hårtap som reverseres når friksjonen opphører⁵.

2. Traction alopecia (trekkhårtap):

   Oppstår oftest ved stramme frisyrer som trekker i hårstråene over tid – for eksempel stramme fletter eller hestehaler. Stramme hatter kan bidra, men det krever langvarig, intenst trykk.

3. Svetting og hygiene:

   En fuktig, tett hatt kan øke risiko for sopp eller irritasjon i hodebunnen, men dette fører ikke til skallethet – kun midlertidig håravfall ved infeksjon eller betennelse⁶.

Hovedårsaker til hårtap

• Genetikk: Arvelig mønsterhårtap er den klart vanligste årsaken.

• Hormoner: Testosteron og dets derivat DHT (dihydrotestosteron) påvirker hårsekkene negativt hos genetisk disponerte personer.

• Alder: Hårveksten avtar naturlig med alderen.

• Stress: Kan utløse telogen effluvium – midlertidig hårtap grunnet sjokk eller belastning.

• Sykdom og medisinbruk: Skjoldbruskkjertelsykdom, jernmangel, cellegift m.m.

Når bør man oppsøke lege?

• Ved plutselig eller raskt økende hårtap

• Ved flekkvis tap (alopecia areata)

• Hvis hårtapet ledsages av kløe, flass, sår eller uvanlige utslett i hodebunnen

• Ved bekymring for arv, hormoner eller andre sykdommer

Hvordan behandle eller forebygge hårtap?

• Minoksidil: Påføres hodebunnen og stimulerer hårvekst.

• Finasterid: Tablett som reduserer DHT hos menn (reseptbelagt).

• Hårtransplantasjon: Kirurgisk løsning ved betydelig hårtap.

• Livsstil og kosthold: Nok jern, sink, vitamin D og protein er viktig.

• Redusere stress: Både psykisk og fysisk belastning kan påvirke hårsyklusen.

Oppsummering

Vanlige hatter og capser fører ikke til skallethet. Hårtap skyldes som regel genetiske og hormonelle faktorer, ikke hodeplagg. Stramme, tette eller urene hatter kan i noen tilfeller irritere hodebunnen, men dette gir sjelden varig hårtap. Det er ingen grunn til å unngå hatt av frykt for å bli skallet – men god hygiene og variasjon er likevel lurt.

Kilder:

1. Sinclair RD. Male pattern androgenetic alopecia. BMJ. 1998;317(7162):865–869.

2. Trueb RM. Causes and treatment of hair loss. Dtsch Arztebl Int. 2008;105(21):357–362.

3. Messenger AG, Sinclair R. Follicular miniaturization in androgenetic alopecia: clinicopathological correlations. Br J Dermatol. 2006;155(5):926–930.

4. Severi G, et al. Androgenetic alopecia in men aged 40–69 years: prevalence and risk factors. Br J Dermatol. 2003;149(6):1207–1213.

5. Donovan JC. Frictional alopecia: a retrospective review of 16 cases. J Cutan Med Surg. 2013;17(6):394–398.

6. Gupta AK, et al. Scalp dermatoses: classification and approach. Dermatol Clin. 2013;31(1):35–46