Labrumsskade I hoften:
- Fysiobasen
- 8. feb.
- 11 min lesing
Oppdatert: 21. mars
En acetabulær labrumsskade oppstår når labrum blir revet, frynsete eller skadet. Dette kan føre til smerter, vanligvis lokalisert i lysken eller på den fremre siden av hoften, og sjeldnere i seteregionen. Denne mekanisk induserte patologien skyldes ofte overdreven belastning på hofteleddet. En labrumskade kan redusere kontaktflaten i acetabulum, øke stresset på leddet, forårsake skade på leddbrusken og destabilisere hofteleddet.¹²
Sammendrag
Acetabulær labrumsskade oppstår når labrum blir skadet, revet eller frynsete, ofte på grunn av overdreven belastning på hofteleddet. Dette kan føre til smerter, vanligvis i lysken, og i noen tilfeller i setet. En labrumskade kan påvirke hofteleddsfunksjonen ved å redusere kontaktflaten i acetabulum, øke stress på leddet, og føre til skade på leddbrusken, som kan resultere i hofteleddsinstabilitet.
Klassifisering av labrumsskader
Labrumsskader deles vanligvis inn basert på hvor skaden oppstår:
Fremre labrumskader: Smerten er ofte konstant og lokalisert på den fremre delen av hoften (anterosuperiør kvadrant) eller i lysken. Disse skadene er vanligere hos individer i europeiske land og USA.³⁴⁵⁶⁷⁸
Bakre labrumskader: Smerten er vanligvis lokalisert i den laterale delen eller dypt i seteregionen. Disse skadene er mindre vanlige i europeiske land og USA, men forekommer hyppigere hos individer fra Japan.³⁵⁷
Klinisk relevant anatomi
Den acetabulære labrum er en fibrocartilaginøs struktur som omgir acetabulum og bidrar til å holde femurhodet på plass i hofteleddet. Labrum varierer i form og tykkelse, avhengig av sin plassering.
Labrumets strukturelle egenskaper
Labrum har tre overflater:¹
Intern artikulær overflate: Ligger mot leddet og er avaskulær.
Ekstern artikulær overflate: I kontakt med leddkapselen og er vaskulær.
Basal overflate: Festet til acetabulærbenet og ligamenter.
De transversale ligamentene omgir hoften og bidrar til å holde hofteleddet stabilt under bevegelse.
Form og struktur
Fremre labrum: Har en trekantet form i radial seksjon.
Bakre labrum: Har en firkantet form med en avrundet distal overflate.⁹¹⁰
Labrumets funksjoner
Den acetabulære labrum har flere viktige roller, inkludert:
Leddstabilitet: Bidrar til å holde femurhodet sikkert i acetabulum.
Støtdemping: Demper støt og reduserer belastning på leddet.
Leddsmøring: Bidrar til å opprettholde optimal friksjon i leddet.
Trykkfordeling: Reduserer kontaktstress mellom acetabulær og femoral brusk.
Beskyttelse mot skader: Hindrer overbelastning og mekanisk stress i hofteleddet.⁵ ¹¹
Epidemiologi og etiologi
Labrumskader i hoften har en rekke årsaker og risikofaktorer som er identifisert i forskningsstudier. Skadene kan oppstå som følge av både direkte traumer og spesifikke bevegelser eller strukturelle forhold.
Årsaker til labrumskader
Direkte traumer
Motorulykker
Fall, med eller uten hofteluksasjon
Glidning eller lignende ulykker
Idrettsaktiviteter
Sporter som krever hyppig utadrotasjon eller hyperekstensjon, slik som ballett, fotball og hockey.
Løping og sprint, som legger høy belastning på hofteleddet.
Spesifikke bevegelser
Torsjons- eller vridningsbevegelser
Hyperabduksjon
Hyperekstensjon
Hyperekstensjon kombinert med lateral rotasjon
Alder og forekomst
Tilstanden er ikke aldersbetinget. Alderen til personer med hoftesmerter og labrumskader varierer fra 8 til 75 år.
Strukturelle risikofaktorer
Acetabulær dysplasi: En tilstand der acetabulum er underutviklet, noe som kan øke risikoen for labrumskader.
Degenerasjon: Gradvis slitasje på hofteleddet over tid.
Kapsellaksitet og hoftemobilitet: Overdreven bevegelighet i hofteleddet kan føre til økt risiko for skade.
Femoroacetabulær impingement (FAI): En mekanisk konflikt mellom femurhodet og acetabulum som kan skade labrum (Byrd og Jones, 2003; Wenger et al., 2004).²
Karakteristikk/Klinisk presentasjon
Labrumskader i hoften kan forekomme hos begge kjønn med lik frekvens, og de kan gi en rekke symptomer og mekaniske tegn. Disse symptomene varierer avhengig av skadeomfanget og hvilken del av labrum som er påvirket.
Kjønn
Skadene forekommer like ofte hos menn og kvinner.⁽¹²⁾⁽⁸⁾⁽¹³⁾⁽¹⁴⁾
Symptomer
Smerte: Pasientene beskriver ofte en konstant, dump smerte med perioder av skarp smerte som forverres under aktivitet.
Aktiviteter som forverrer smerte:
Gange
Roterende bevegelser (pivotering)
Langvarig sittende stilling
Aktiviteter med høy påvirkning (f.eks. løping eller hopping)
Nattesmerte: Noen pasienter rapporterer smerte som påvirker søvn.
Smerteområder: Hovedsakelig i lysken, men kan også forekomme i trochanterregionen og setet.
Varighet: Symptomer kan vedvare i over to år i gjennomsnitt.⁽¹⁵⁾
Årsak: Skaden oppstår ofte når hofteleddet belastes i rotasjon.
Mekaniske symptomer
Typiske mekaniske tegn inkluderer:
Klikking: Dette er det hyppigst rapporterte mekaniske symptomet.
Låsing eller fastlåsing: Følelsen av at hoften "kiler seg fast."
Sviktende følelse: Hoften kan "gi etter."
Betydningen av disse symptomene for diagnosen er fortsatt omdiskutert.⁽¹⁶⁾
Bevegelsesutslag
Normalt bevegelsesutslag: Bevegelsen i hofteleddet er vanligvis ikke begrenset.
Smerte ved ekstreme bevegelser: Ved ytterpunkter kan bevegelsene fremkalle smerte.
Spesifikke tester
Anterior-superior labrumskader:
Test: Fleksjon, adduksjon og innadrotasjon (FADDIR-test) fremkaller smerte i lysken.⁽⁹⁾
Posterior labrumskader:
Test: Passiv hyperekstensjon, abduksjon og utadrotasjon gir smerte.
Differensialdiagnoser for labrumskader
Ved mistanke om en labrumskade i hoften, er det viktig å utelukke andre mulige diagnoser som kan forklare pasientens symptomer. Differensialdiagnoser inkluderer:
Idrettsrelaterte og muskuloskeletale tilstander
Athletic pubalgia: Kroniske lyskesmerter relatert til overbelastning av muskel-/seneoverganger i lysken.
Snapping Hip: Klikkende eller knipsende følelse i hoften, forårsaket av senefriktion over benstrukturer.
Piriformissyndrom: Irritasjon av isjiasnerven forårsaket av kompresjon fra piriformismuskelen.
Kontusjon eller strekk: Myke vevsskader som kan forveksles med labrumskade.
Osteitis pubis: Betennelse i symfysen med smerter i bekkenregionen.
Inflammatoriske og infeksjonsrelaterte tilstander
Septisk (infeksiøs) artritt: Akutt leddbetennelse med feber og alvorlig smerte.
Bursitt og andre hoftesykdommer
Trochanterbursitt: Smerter lateralt på hoften, ofte relatert til friksjon eller overbelastning.
Aseptisk nekrose av femoralhodet: Progredierende smerter som følge av redusert blodtilførsel til femoralhodet.
Ortopediske tilstander
Brudd eller luksasjon: Fraktur i hoftens eller acetabulums benstruktur eller hofteluksasjon etter traume.
Legg-Calvé-Perthes sykdom: Idiopatisk avaskulær nekrose av femoralhodet hos barn.
Slipped Capital Femoral Epiphysis (SCFE): Forskyvning av femoralhodet i vekstsonen, mest vanlig hos ungdommer.
Andre årsaker
Lyske- eller femoralhernie: Kan gi smerter i lyskeområdet, ofte utløst ved fysisk aktivitet.
Referred pain: Smerter som stammer fra lumbosakrale eller sakroiliakale regioner.
Tumor: Sjeldne, men mulige benigne eller maligne svulster i hofteregionen.
En grundig anamnese, klinisk undersøkelse og eventuelt bildediagnostikk er avgjørende for å skille mellom disse tilstandene og bekrefte en labrumskade
Undersøkelser for diagnostisering av labrumskader
Røntgen og CT
Røntgenbilder: Kan avdekke hofteleddsdysplasi, artrose og acetabulære cyster hos pasienter med labrumskader. Nyttig for å utelukke andre patologier i hofteleddet.
CT: Gir detaljerte bilder av benstrukturer og kan identifisere frakturer eller andre strukturelle avvik.
MR og MR-artrografi (MRA)
MR: Brukes til å diagnostisere labrumskader ved å visualisere bløtvev i hofteleddet. Effektiv for å evaluere labrum og nærliggende strukturer.
MRA: Regnes som den mest presise metoden for å diagnostisere labrumskader. Intraartikulær eller systemisk infusjon av gadolinium brukes for å tydeliggjøre labrumens konturer og fylle eventuelle rifter.
Fordeler: Høy detaljnivå og sensitivitet for å oppdage labralskader og andre intraartikulære abnormaliteter.
Begrensninger: Mindre sensitiv for å identifisere posterior og laterale rifter i labrum.
Diagnostisk injeksjon
Bildeveiledet intraartikulær hofteinjeksjon: Lokalanestetika injiseres i hofteleddet for å bekrefte diagnosen. Smertelindring etter injeksjon kan indikere at symptomene stammer fra intraartikulære strukturer som labrum.
Hofteartroskopi
Gullstandard for diagnostisering og behandling av labrumskader: Artroskopi gir direkte visualisering av labrum og andre intraartikulære strukturer. Det kan både bekrefte diagnosen og utføres som en terapeutisk prosedyre for å reparere labrumskader.
Konservativ Behandling av Labrumskader
Behandlingsstrategier
Relativ hvile: Redusere belastning på hofteleddet for å fremme heling.
Betennelsesdempende medisiner: NSAIDs kan brukes for å redusere inflammasjon og smerte.
Smertebehandling: Ved behov kan smertestillende medisiner administreres.
Fysioterapi: Et intensivt rehabiliteringsprogram over 10–12 uker fokuserer på:
Styrking av muskulatur rundt hofteleddet for bedre støtte.
Forbedring av bevegelighet og funksjon.
Smertelindring og gjenopplæring av funksjonelle bevegelser.
Utfordringer med konservativ behandling
Smerter kan avta midlertidig, men det er en risiko for tilbakefall når pasienten gjenopptar normale aktiviteter.
Hvis konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig symptomlindring, kan kirurgisk inngrep vurderes.
Utfallsmål
Bruk av spesifikke måleverktøy er avgjørende for å evaluere pasientens fremgang og behandlingseffekt.
Lower Extremity Functional Scale (LEFS)
Måler funksjonsnivå og aktivitet i nedre ekstremiteter.
Brukes for å vurdere pasientens evne til å utføre daglige aktiviteter.
International Hip Outcome Tool (iHOT)
Spesialdesignet for å måle funksjon og livskvalitet hos unge pasienter med hoftesmerter.
Fysisk Undersøkelse for Labrumskader
Fysisk undersøkelse av hoftelabrum innebærer spesifikke tester for å vurdere skade, smerte eller mekaniske symptomer som klikk, klunk eller smerte i lyskeområdet. En positiv test innebærer reproduksjon av disse symptomene.
Spesifikke Tester
Impingement Test
Utførelse: Hofteleddet flekteres passivt til 90°, deretter internt rotert og addusert.
Positivt funn: Smerte i lysken, klikk eller klunk.
FABER Test (Flexion, Abduction, External Rotation Test)
Utførelse: Den nedre ekstremiteten plasseres i en "figur fire"-posisjon. Lett trykk påføres den mediale siden av kneet.
Positivt funn: Smerte eller ubehag i lysken eller hofteleddet.
Resisted Straight Leg Raise Test
Utførelse: Pasientens hofte flekteres til 30° med kneet i ekstensjon. Undersøkeren påfører et nedadgående trykk.
Positivt funn: Smerte i lysken.
McCarthy Sign/Thomas Test (Hoftefleksjon til ekstensjon-manøver)
Utførelse: Pasienten ligger på rygg og flekterer begge hofter fullt. Undersøkeren ekstenderer deretter pasientens hofter passivt og beveger dem til ekstern rotasjon. Testen gjentas med hofter i intern rotasjon.
Positivt funn: Smerte eller klikk i hofteleddet.
Internal Rotation Load/Grind Test
Utførelse: Pasienten ligger på rygg. Undersøkeren flekterer hoften til 100°, roterer deretter hofteleddet fra intern til ekstern rotasjon mens de påfører trykk langs femuraksen via kneet.
Positivt funn: Smerte eller "grind"-følelse.
Fitzgerald Test
Anterior labrum:
Utførelse: Hofte flekteres akutt og deretter ekstenderes mens den er internt rotert og i full abduksjon.
Posterior labrum:
Utførelse: Hofte flekteres og ekstenderes mens den er i abduksjon og ekstern rotasjon.
Positivt funn: Smerte eller klikk i hofteleddet.
Patrick Test
Utførelse: Vurdering av posterior labrum. Hofte flekteres og ekstenderes mens den er i abduksjon og ekstern rotasjon.
Positivt funn: Smerte eller mekaniske symptomer.
Disse testene hjelper til med å bekrefte labrumskader og skille dem fra andre hoftelidelser.
Medisinsk Behandling av Labrumskade
Artroskopisk Reparasjon
Artroskopi for reparasjon av acetabulær labrumskade kan utføres enten i ryggliggende eller lateral posisjon.
Supin Posisjon:
Pasienten plasseres på en spesialisert traktorbord med en overdimensjonert perinal støtte for å påføre trekk.
Den affiserte hoften plasseres i lett ekstensjon og adduksjon for å muliggjøre tilgang til leddet.
Det er viktig å minimere trykket i perinealområdet for å unngå nevrologiske komplikasjoner under prosedyren.
Traaksjon og Tilgang:
Prosedyren gjennomføres under fluoroskopisk veiledning.
For å bryte vakuumforseglingen og muliggjøre ytterligere distraksjon, settes en 14- eller 16-gauge spinalnål inn i leddet.
Portaler:
Tre portaler brukes:
Anterolateral portal
Anterior portal
Distal lateral tilleggsportal
Reparasjon av Labrum:
Kantene av skaden kartlegges for å vurdere omfanget av rupturen.
Ved avløsning av labrum plasseres suturankre på toppen av acetabulærranden i området for løsningen.
Hvis labrum er festet til acetabulum med en intakt ytterkant, kan en sutur plasseres midt i skaden for å sikre stabilitet.
Viktige Hensyn
Minimere nevrologiske komplikasjoner ved å redusere trykk i perinealområdet under trekk.
Sørge for korrekt plassering av suturankre for å gjenopprette labrums stabilitet og funksjon.
Fysioterapi for Labrumskade [21]
Behandlingen etter en acetabulær labrumdebridering eller -reparasjon er strukturert i fire faser, med fokus på å redusere stress på det skadede området og gradvis gjenopprette funksjon.
Fase 1 – Innledende Øvelser (Uke 1–4)
Hovedmål:
Redusere smerte og inflammasjon.
Initiere tidlige bevegelsesøvelser for å opprettholde mobilitet.
Tiltak:
Isometriske øvelser: Fokus på hofteadduktorer, abduktorer, transversale magemuskler og ekstensormuskler.
Lukkede kjedeøvelser: Lav motstand på beinpress eller shuttle (etter debridering).
Vektbæringsprotokoll:
Etter debridering: 50 % vektbæring i 7–10 dager.
Etter reparasjon: Ikke-vektbærende eller kun tåkontakt i 3–6 uker.
Mobilitet:
Aktive bevegelser innen smertefrie grenser.
Unngå unødvendig hypomobilitet for å legge grunnlaget for fremgang i senere faser.
Behandlingsmetoder:
Akvatisk terapi:
Passer godt i denne fasen.
Tillater belastning på leddet uten unødvendig stress.
Eksempel: Lett jogging i vann med flyteanordning.
NB! Følg bevegelsesbegrensningene for pasienten (varierer etter debridering eller reparasjon).
Manuell terapi:
Smertelindring og bedret leddmobilitet/propriosepsjon.
Teknikker:
Skånsom hofteleddsmobilisering.
Kontraksjons-avslapningsstrekking for rotasjoner.
Langsgående distraksjon.
Vurdering av lumbosakral mobilitet.
Andre tiltak:
Kryoterapi for smertelindring.
Riktig smertelindring gjennom medikamenter.
Lett tøyning: Psoas, quadriceps, hamstrings, og passive bevegelsesutslag.
Stasjonær sykkel uten motstand (setehøyde justert for hofte <90°).
Øvelser:
Gange i vann.
Piriformisstrekker.
Ankelpumper.
Kriterier for progresjon til fase 2:
Oppnå ≥ 75 % av normalt bevegelsesutslag i hofteleddet.
Fysioterapibehandling for Labrumskade – Fase 2 og 3
Fase 2 – Intermediate Trening (Uke 5–7)
Mål:
Videre forbedring av bevegelighetsutslag (ROM) og fleksibilitet i bløtvev.
Gradvis økning av belastning og styrke.
Tiltak:
Manuell terapi: Mer aggressiv mobilisering (Maitlands grad 3 og 4), fokus på ekstern og intern rotasjon.
Strekkøvelser: Fokus på piriformis, adduktorgruppen, psoas og rectus femoris.
Sykkeltrening: Stasjonær sykkel med motstand.
Lumbopelvisk stabilitet: Øvelser som lateral bro, mini-knebøy og sensorimotorisk trening.
Styrke- og stabilitetstrening:
Sidesteg med abduktorbånd.
To-bens brobygging.
Stående hoftefleksjon/ekstensjon og abduksjon/adduksjon med elastisk motstand.
Utfall med gradvis belastning (3 × 10 repetisjoner).
Shuttle-maskin (70 % av maksimal motstand, 3 × 10 repetisjoner).
Kontroll av dynamisk valgus med ett-bens knebøy.
Balansetrening:
Balansetrening med balansebrett, DynaDisc eller hopping på brett.
Ikke-konkurrerende svømming.
Kriterier for progresjon til fase 3:
Normal gange uten Trendelenburg-tegn.
Symmetrisk passivt bevegelighetsutslag (ROM) og minimal smerte.
Fase 3 – Avansert Trening (Uke 8–12)
Mål:
Optimalisere ROM og fleksibilitet.
Gradvis styrke musklene rundt hofteleddet og adressere eventuell muskulær ubalanse.
Forberede pasienten på mer krevende funksjonelle aktiviteter.
Tiltak:
Manuell terapi: Fortsetter etter behov, med fokus på eventuelle gjenværende begrensninger.
Fleksibilitet: Mer aggressive passive ROM-øvelser hvis det fortsatt er begrensninger.
Styrkeøvelser:
Gående utfall med og uten rotasjon av overkroppen.
Plyometrisk hopping i vann.
Motstandstrening med sportscord.
Gående framover og bakover med progressiv belastning.
Kjernestabilitet: Videreføring med bruk av Swiss ball og avanserte sensorimotoriske øvelser.
Eksempler: Stabilisering med treningsball, golfprogresjon og avanserte utfallsøvelser.
Kriterier for progresjon til fase 4:
Symmetrisk ROM og fleksibilitet i psoas og piriformis.
Minimal eller ingen smerte under trening og funksjonelle aktiviteter.
Fase 4 – Idrettsspesifikk Trening (Uke 12 og utover)
Mål:
Trygg og effektiv tilbakeføring til konkurranse eller tidligere aktivitetsnivå.
Forbedring av muskulær utholdenhet, eksentrisk muskelkontroll og evne til å generere kraft.
Sikre god nevromuskulær kontroll av underekstremitetene under idrettsrelaterte aktiviteter.
Tiltak:
Manuell terapi: Fortsett ved behov for å opprettholde eller forbedre bevegelighet og fleksibilitet.
Fleksibilitet og ROM-øvelser: Fokus på vedlikehold og videre optimalisering, spesielt for muskelgrupper som piriformis, psoas og hoftebøyere.
Styrke- og krafttrening: Fokus på eksentrisk muskelkontroll og eksplosiv styrke for hofte, lår og kjerne.
For eksempel: Eksplosive utfall, spensthopp, og dype knebøy med gradvis belastning.
Idrettsspesifikke øvelser:
Øvelser som etterligner bevegelsene og kravene i pasientens idrett eller aktivitet, for eksempel:
Sprintøvelser med fokus på eksplosiv start og stopp.
Skiftende retningsøvelser (agility drills).
Plyometriske øvelser som hopp og landinger med kontroll.
Funksjonell testing:
Test pasientens evne til å utføre idrettsspesifikke bevegelser uten smerte eller kompensasjon.
Eksempler:
Hopptest (ett-bens og to-bens).
Agility-test som T-test eller shuttle-run.
Dynamisk balanse og styrketester som ett-bens knebøy.
Kriterier for tilbakeføring til idrett:
Full muskulær styrke og utholdenhet i underekstremitetene.
Symmetrisk bevegelighetsutslag (ROM) og fleksibilitet i hofte og omkringliggende strukturer.
Ingen smerte under eller etter trening.
Demonstrasjon av god nevromuskulær kontroll under funksjonelle og idrettsspesifikke øvelser.
Bestått funksjonelle tester på nivå med før-skade.
Kilder:
Groh MM, Herrera J. A comprehensive review of labral tears. Curr Rev Musculoskelet Med 2009 Jun;2(2):105-17.
Lewis CL, Sahrmann SA. Acetabular Labral Tears. Phys Ther 2006;86:110-121.
McCarthy JC, Noble PC, Schuck MR, et al. The Otto E. Aufranc Award: the role of labral lesions to development of early degenerative hip disease. Clin Orthop 2001;393:25–37.
O’Leary JA, Berend K, Vail TP. The relationship between diagnosis and outcome in arthroscopy of the hip. Arthroscopy 2001;17:181–188.
2 Byrd JW. Labral lesions: an elusive source of hip pain case reports and literature review. Arthroscopy 1996;12:603–612.
Binningsley D. Tear of the acetabular labrum in an elite athlete. Br J Sports Med 2003;37:84–88.
Hase T, Ueo T. Acetabularlabral tear: arthroscopic diagnosis and treatment. Arthroscopy 1999;15:138 –141.
Klaue K, Durnin CW, Ganz R. The acetabular rim syndrome: a clinical presentation of dysplasia of the hip. J Bone Joint Surg Br 1991;73:423– 429.
Narvani AA, Tsiridis E, Tai CC, Thomas P. Acetabular labrum and its tears. Br J Sports Med 2003;37:207-211.
Lovell G. The diagnosis of chronic groin pain in athletes; a review of 189 cases. Aust J Sci Med Sport 1995;27:76-9
Martin RL, Enseki KR, Draovitch P, et al. Acetabular labral tears of the hip: examination and diagnostic challenges. J Orthop Sports Phys Ther 2006;36:503-15.
Dorrell JH, Catterall A. A torn acetabular labrum. J Bone Joint Surg 1986;68:400-3.
Fitzgerald RH. Acetabular labrum tears. Diagnosis and treatment. Clin Orthop Relat Res 1995 Feb;(311):60-8.
Leunig M, Werlen S, Ungersbock A, et al. Evaluation of the acetabulum labrum by MR arthrograpy. J Bone Joint Surg Br 1997;79:230-4
Farjo LA, Glick JM, Sampson TG. Hip arthroscopy for acetabular labral tears. Arthroscopy 1999;15:132–137.
Leibold M, Huijbregts P, Jensen R. Concurrent criterion-related validity of physical examination tests for hip labral lesions: a systematic review. J Manual Manip Ther 2008;16:24-41
Schmerl M, Pollard H, Hoskins W. Labral injuiries of the hip: a review of diagnosis and management. J Manipulative Physiol Ther 2005 Oct;28(8):632.
Troelsen A, Mechlenburg I, Gelineck J, Bolvig L, Jacobsen S, Søballe K. What is the role of clinical tests and ultrasound in acetabular labral tear diagnostics? Acta Orthop 2009 Jun;80(3):314-8.
Springer BA, Gill NW, Freedman BA, Ross AE, Javernick MA, Murphy KP. Acetabular labral tears: diagnostic accuracy of clinical examination by a physical therapist, orthopaedic surgeon and orthopaedic residents. N Am J Sports Phys Ther 2009;4(1):38-45.
British Journal of Sports. Hip & Groin Exam (7 of 7): Labral tear Available fromhttps://www.youtube.com/watch?v=Rtp4oz0_3YY. Accessed on 15/12/22.
Garrison C, Osler MT, Singleton SB. Rehabilitation after arthroscopy of an acetabular labral tear. N Am J Sports Phys Ther 2007;2(4):241-250
Yazbek PM, Ovanessian V, Martin RL, Fukuda TY. Nonsurgical treatment of acetabular labrum tears: a case series. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2011 May;41(5):346-53.
