Hjernehinnebetennelse (Encefalitt)

Encefalitt er en betennelse i hjernen, vanligvis forårsaket av en virusinfeksjon. Selv om tilstanden er sjelden, kan den være livstruende og føre til permanent hjerneskade eller død¹.

Infeksiøs encefalitt kan ha viral, bakteriell, sopp-, protozo- eller helminth-opprinnelse.

Etiologien i mange tilfeller av encefalitt forblir ukjent, til tross for omfattende utredning. Virus er den hyppigste påviste årsaken og står for omtrent 70 % av bekreftede tilfeller². Prognosen for en person med encefalitt varierer avhengig av pasientens alder – hvor de aller yngste og eldste er mest utsatt – samt hvilken virus som forårsaket sykdommen.

Når encefalitt opptrer sammen med meningitt, betegnes tilstanden som meningoencefalitt. Dette kan skyldes en direkte infeksjon eller være en følge av en eksisterende sykdom³.

Årsaker

Encefalitt kan være forårsaket av følgende faktorer⁴:

• Viral infeksjon: Forekomsten av viral encefalitt er 3,5 til 7,5 per 100 000 personer, med høyest forekomst blant barn og eldre. Epidemiologien for visse virusrelaterte encefalitter har endret seg over tid. For eksempel har vaksinasjon ført til en nedgang i forekomsten av encefalitt forårsaket av kusma og meslinger, mens Epstein-Barr-virus (EBV) og cytomegalovirus (CMV) encefalitt nå ses oftere grunnet økningen i immunokomprimerte pasienter, som ved AIDS, transplantasjoner og kjemoterapi²,⁵.

I USA er de vanligste årsakene til viral encefalitt herpes simplex-virus (HSV), West Nile-virus og enterovirus. Andre virus som kan forårsake encefalitt inkluderer varicella-zoster-virus, EBV, CMV, humant herpesvirus type 6 og 7, meslingvirus, kusmavirus, rubellavirus, St. Louis-virus, østlig og vestlig equin virus, denguevirus og rabiesvirus. Smitte til hjernen skjer vanligvis via hematogen spredning²,⁵.

Utenfor USA er japansk encefalitt en av de vanligste årsakene til encefalitt, særlig i Asia, hvor sykdommen overføres via mygg. Det finnes vaksine mot japansk encefalitt⁶.

• COVID-19: Det er økende rapporter om nevrologiske og nevropsykiatriske komplikasjoner ved COVID-19, inkludert encefalitt. Selv om forståelsen fortsatt er under utvikling, forventes forekomsten av COVID-19-assosiert encefalitt å øke⁷.

• Bakterielle infeksjoner: Bakterier som Mycoplasma pneumoniae, Borrelia (Lyme sykdom) og Bartonella henselae kan føre til encefalitt, spesielt hos immunsvekkede pasienter.

• Autoimmun encefalitt: Dette betegner en gruppe tilstander der kroppens immunsystem feilaktig angriper friske hjerneceller, og fører til betennelse. Pasientene kan ha både nevrologiske og psykiatriske symptomer⁸. Noen tilfeller kan utløses av infeksjoner eller kreftsykdommer. NMDA-reseptor encefalitt er en spesifikk form for autoimmun encefalitt og har blitt mer anerkjent de siste årene. Behandlingen består av immunsuppresjon og/eller kirurgisk fjerning av tumor dersom en slik årsak påvises⁶.

• Ukjent årsak: Omtrent 60 % av tilfellene forblir udiagnostiserte, da symptomene kan være milde eller ikke-eksisterende hos mange personer⁶.

Klinisk Presentasjon

En voksen med encefalitt vil vanligvis presentere følgende symptomer⁹:

• Hodepine

• Forvirring

• Feber

• Døsighet

• Tretthet

• Kramper eller anfall

• Skjelvinger

• Slag

• Hallusinasjoner

• Hukommelsesproblemer

Et spedbarn med encefalitt kan presentere følgende symptomer¹⁰:

• Irritabilitet

• Dårlig appetitt

• Feber

Komplikasjoner

Encefalitt kan føre til flere alvorlige komplikasjoner, blant annet:

• Redusert intelligens

• Endringer i humør og atferd

• Residuelle nevrologiske underskudd

• Ekstrapyramidale symptomer (særlig ved japansk encefalitt)

• Hyponatremi (spesielt ved St. Louis-encefalitt)

• Encefalopati

• Mononevropati

• Slapp lammelse

• SIADH (syndrom med upassende ADH-sekresjon), spesielt ved St. Louis-encefalitt²

Diagnostiske prosedyrer

Diagnosen encefalitt kan stilles ved hjelp av følgende undersøkelser³:

• Magnetisk resonanstomografi (MRI) for å påvise inflammasjon i hjernen

• Elektroencefalografi (EEG) for å overvåke hjernens elektriske aktivitet

• Spinalpunksjon (lumbalpunksjon) for å analysere cerebrospinalvæske

• Urinanalyse

• Blodprøver

Medisinsk behandling

Behandlingen av mild encefalitt inkluderer:

• Sengeleie

• Rikelig med væskeinntak

• Bruk av betennelsesdempende medisiner som paracetamol (f.eks. Paracet), ibuprofen (f.eks. Ibux) og naproksen natrium (f.eks. Naproxen) for å lindre hodepine og feber

Ved encefalitt forårsaket av visse virus kreves det antiviral behandling.

Pasienter som er alvorlig rammet og innlagt på sykehus, kan trenge:

• Assistanse med pusting samt nøye overvåking av respirasjon og hjertefunksjon

• Intravenøs væskebehandling for å sikre riktig hydrering og opprettholde nødvendige mineralnivåer

• Bruk av kortikosteroider for å redusere hevelse og trykk i kraniet

• Antiepileptika som fenytoin (f.eks. Dilantin) for å stoppe eller forebygge anfall¹¹

Rehabilitering

En god rehabilitering etter encefalitt krever en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å anerkjenne de komplekse kognitive, atferdsmessige, sosiale, emosjonelle og medisinske utfordringene som personer med encefalitt og deres familier møter. Komplikasjoner som oppstår etter encefalitt kan kreve følgende tjenester¹:

• Fysioterapi for å forbedre styrke, fleksibilitet, balanse, motorisk koordinasjon og mobilitet. Eksempler på intervensjoner inkluderer treningsbehandling, gangrehabilitering og Otago balanseprogram.

• Ergoterapi for å utvikle ferdigheter til dagliglivets aktiviteter og for å lære bruk av hjelpemidler som støtter selvstendighet.

• Logopedi for å gjenvinne muskelkontroll og koordinasjon som kreves for å produsere tale.

• Psykoterapi for å lære mestringsstrategier og nye atferdsferdigheter for å forbedre humørforstyrrelser eller adressere personlighetsendringer.

Differensialdiagnoser

Følgende tilstander må vurderes og utelukkes ved mistanke om encefalitt:

• Leptospirose

• Sentralnervøs vaskulitt (CNS vasculitis)

• Meningoencefalitt

• Hjerneslag

• Meningitt

• Subduralt empyem

• Meningeal karsinomatose

Kilder:

1. Brain foundation Encephalitis :https://brainfoundation.org.au/disorders/encephalitis/

2. Said S, Kang M. Viral Encephalitis.2017 :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470162/

3. Kennedy PGE. Viral Encephalitis: Causes, Differential Diagnosis, and Management. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2004;75 (suppl 1): i10–i15

4. Larner AJ. Neuropsychological Neurology: The Neurocognitive Impairments of Neurological Disorders. 2013. Cambridge University Press.

5. Fisher DL, Defres S, Solomon T.  Measles-induced encephalitis. QJM. 2015; 108 (3): 177–182.

6. Encephalitis Ahttps://www.ninds.nih.gov/Disorders/Patient-Caregiver-Education/Fact-Sheets/Meningitis-and-Encephalitis-Fact-Sheet

7. Encephalitis info Covid 19 and the brain :https://www.encephalitis.info/covid-19-and-the-brain

8. NIH Autoimmune Encephalitis :https://rarediseases.info.nih.gov/diseases/11979/autoimmune-encephalitis

9. Jmor F, Emsley HC, Fischer M. et al. The incidence of acute encephalitis syndrome in Western industrialised and tropical countries. Journal of Virology.2008; 5 (134): 134.

10. Armangue T, Petit-Pedrol M, Dalmau J. Autoimmune Encephalitis in Children. Journal of child neurology. 2012; 27 (11): 1460–1469.

11. Mayo Clinic Encephalitis :https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/encephalitis/diagnosis-treatment/drc-20356142