Metabolsk Syndrom

Metabolsk syndrom er en samlebetegnelse på en gruppe tilstander som opptrer samtidig og øker risikoen for hjerte- og karsykdom, hjerneslag og type 2-diabetes. Syndromet kjennetegnes av forhøyet blodtrykk, høyt blodsukker, unormal fettfordeling med fettansamling rundt magen (såkalt epleformet kroppsfasong)¹², samt ugunstige blodlipider som lavt HDL-kolesterol og høye triglyseridnivåer.

Disse faktorene har én fellesnevner: de er alle knyttet til økt mengde fettvev i buken, spesielt det som er lokalisert rundt indre organer (visceralt fett), også kalt intra-abdominalt eller ektopisk fett³⁴. Dette fettet virker hormonelt og inflammatorisk på kroppen og spiller en sentral rolle i utviklingen av insulinresistens, som er et kjerneproblem i metabolsk syndrom.

Forekomst og betydning

Omtrent 25 % av voksne i den generelle befolkningen har metabolsk syndrom, med stigende forekomst hos eldre⁴⁵. Etter fylte 65 år er forekomsten økt til mellom 30 og 40 %, drevet primært av vektøkning i voksen alder og en medfødt eller epigenetisk tendens til å lagre fett i buken⁶. Allerede tilstedeværelse av ett av kriteriene (som høyt blodtrykk eller lavt HDL) indikerer forhøyet risiko for senere utvikling av fullt syndrom og reflekterer en høy livslang belastning av kardiovaskulær risiko⁶.

Utviklingen av metabolsk syndrom speiler i stor grad den globale fedmeepidemien, og både livsstil og genetisk sårbarhet virker sammen i en uheldig synergi⁷. Jo tidligere tiltak for vektkontroll og livsstilsendringer innføres, jo større er sjansen for å hindre senere sykdomsutvikling.

Årsaker og disponerende faktorer

Utviklingen av metabolsk syndrom beror hovedsakelig på to faktorer: genetisk/epigenetisk disposisjon og livsstil⁸.

Personer med medfødt tendens til å lagre fett i buken (i lever, pankreas, hjerte og omkringliggende vev) vil lettere utvikle de underliggende forstyrrelsene som insulinresistens, fettlever og hypertensjon⁹. I tillegg ser man at personer med lav fødselsvekt, dårlig intrauterin vekst eller eksponering for røyking i svangerskapet er mer utsatt for å utvikle denne typen fettfordeling – et tegn på epigenetisk programmering⁷¹¹.

Uheldig livsstil er likevel den viktigste utløsende faktoren:– Vektøkning i voksen alder– Energitett og næringsfattig kosthold– Fysisk inaktivitet– Høyt inntak av mettet fett, sukker og alkohol– Røyking– Psykososialt stress, spesielt hos sosioøkonomisk utsatte grupper¹⁰

Disse faktorene bidrar til et skifte i kroppssammensetning der fettvev akkumuleres visceralt, noe som igjen øker risiko for de metabolsk betingede forstyrrelsene som inngår i syndromet. Individuelle forskjeller i genetisk uttrykk og miljøpåvirkning gjør at ikke alle utvikler fullt syndrom, men mange kan ha en "latent" metabolsk risiko.

Patofysiologiske mekanismer

Metabolsk syndrom er ikke én enkelt sykdom, men et samspill mellom flere metabolske prosesser. De viktigste komponentene involverer:

1. Insulinresistens og glukoseintoleranse

Insulinresistens innebærer at kroppens celler responderer dårlig på insulin. For å kompensere øker bukspyttkjertelen insulinproduksjonen, noe som fører til hyperinsulinemi og til slutt nedsatt glukosetoleranse og diabetes²¹³.

2. Hypertensjon og insulinresistens

Blodtrykket er ofte forhøyet ved metabolsk syndrom. Selv om sammenhengen med insulin ikke er entydig, er det tydelig at fedme spiller en rolle i utvikling av både hypertensjon og insulinresistens, og at vektnedgang forbedrer begge deler.

3. Dyslipidemi

Lave nivåer av HDL-kolesterol og høye nivåer av triglyserider er typiske funn. Dette gjenspeiler en svekket lipidmetabolisme i leveren og bidrar ytterligere til åreforkalkning.

4. Abdominal fedme

Målt som midjeomkrets, reflekterer dette økt visceralt fett. Dette fettet virker inflammatorisk og hormonforstyrrende og antas å være en direkte drivkraft bak utviklingen av syndromet⁷.

Diagnostiske kriterier

Flere internasjonale organisasjoner har formulert kriterier for diagnose av metabolsk syndrom. Det finnes små variasjoner i kravene, men hovedprinsippet er at man må oppfylle minst tre av følgende:

• Økt midjeomkrets (nasjonale grenseverdier)

• Forhøyet fastende blodsukker (≥5,6 mmol/L)

• Forhøyede triglyserider (≥1,7 mmol/L)

• Lavt HDL-kolesterol (<1,0 mmol/L hos menn, <1,3 mmol/L hos kvinner)

• Forhøyet blodtrykk (≥130/85 mmHg) eller bruk av blodtrykksmedisin

Verdiene og kriteriene varierer noe mellom WHO, IDF, NCEP ATP III og andre internasjonale retningslinjer, men de fleste legger vekt på de samme fem risikofaktorene. Enkelte definisjoner krever insulinresistens som forutsetning, mens andre ikke gjør det.

Klinisk betydning og fysioterapeutens rolle

Metabolsk syndrom representerer ikke bare en biokjemisk tilstand – det har store konsekvenser for pasientens funksjon, livskvalitet og sykdomsrisiko. Fysioterapeuter har en viktig rolle i både forebygging og håndtering.

Ved å kartlegge aktivitetsnivå, måle midjeomkrets og vurdere fysisk kapasitet, kan terapeuten bidra til å identifisere risikopasienter. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt på alle de fem komponentene av syndromet, særlig visceralt fett, insulinresistens og blodtrykk.

Regelmessig kondisjonstrening, styrketrening og strukturerte livsstilsintervensjoner bør være en integrert del av behandlingsplanen. I tillegg bør pasienter med høy risiko henvises videre til lege for medisinsk vurdering og oppfølging av lipidprofil og blodsukker.

Tabell: Oppsummering av risikofaktorer og mekanismer

Komponent	Beskrivelse
Midjeomkrets	Indikator for visceralt fett. Økt risiko ved ≥102 cm (menn), ≥88 cm (kvinner).
Fastende glukose	Forhøyet ved insulinresistens. ≥5,6 mmol/L = risiko.
Triglyserider	>1,7 mmol/L. Reflekterer fettstoffskifteforstyrrelse.
HDL-kolesterol	Beskytter mot aterosklerose. Lavt nivå gir økt risiko.
Blodtrykk	≥130/85 mmHg. Hypertensjon bidrar til CVD-risiko.
Underliggende årsak	Fedme, fysisk inaktivitet, genetisk disposisjon, epigenetikk.

Behandling og forebygging av metabolsk syndrom

Målet med behandlingen av metabolsk syndrom er å reversere modifiserbare risikofaktorer og forhindre alvorlige komplikasjoner som hjerte- og karsykdom, fettlever og kreft. Livsstilsendringer er hjørnesteinen, og tiltakene bør tilpasses både enkeltpersoners risikoprofil og grad av metabolsk belastning⁷.

Kostholdsendringer

Et daglig kosthold som fremmer normalisering av vekt, forbedring av lipidverdier og reduksjon av insulinresistens er avgjørende. Følgende anbefalinger danner grunnlaget:

• 5 eller flere porsjoner frukt og grønnsaker daglig, som kilde til fiber, antioksidanter og fytonæringsstoffer.

• 1–2 porsjoner belgfrukter, fisk eller magert kjøtt for å sikre tilførsel av proteiner og essensielle fettsyrer.

• To håndfuller poteter, fullkornsris eller pasta for balansert karbohydratinntak og metthetsfølelse.

• Én porsjon lettmelk for kalsium og D-vitamin.

• Alkoholbegrensning til maks 14 enheter per uke, da alkohol påvirker insulinresistens og leverfunksjon negativt.

Fysisk aktivitet og treningsanbefalinger

Både forebygging og behandling av metabolsk syndrom krever daglig bevegelse. WHO anbefaler minst 150 minutter med moderat aktivitet per uke – for eksempel rask gange, sykling eller hagearbeid – eller minst 75 minutter med høy intensitet. I tillegg bør styrketrening utføres to dager i uken.

Økt hverdagsaktivitet er en viktig strategi for personer med lavt funksjonsnivå, og selv korte gåturer kan ha stor effekt på insulinfølsomhet og fettmetabolisme.

Røykeslutt og reduksjon av andre risikofaktorer

Røyking øker sentral fedme, reduserer HDL-kolesterol og bidrar til insulinresistens. Røykeslutt er derfor en sentral del av behandlingsplanen – ikke bare for individet, men også for eventuelle framtidige barn, ettersom røyking i svangerskap er assosiert med ugunstig epigenetisk programmering.

Forebygging: nøkkelen til å redusere sykdomsbyrden

Mange risikofaktorer for metabolsk syndrom oppstår lenge før noen kliniske symptomer blir synlige. For noen starter risikoen med fedme i barndommen, mens andre har med seg en genetisk sårbarhet grunnet lav fødselsvekt eller intrauterin veksthemming.

Screening og risikokartlegging tidlig i livet, for eksempel ved familiehistorie med type 2-diabetes, hjerteinfarkt eller overvekt, gir helsevesenet en mulighet til å iverksette forebyggende tiltak før alvorlig sykdom utvikler seg.

Lavt HDL-kolesterol er det mest utbredte tegnet på metabolsk syndrom hos unge voksne, og kan være det første påviselige tegnet hos mange. Å identifisere og behandle lavt HDL tidlig kan derfor være av stor folkehelsemessig betydning⁶.

Vektnedgang og fysisk aktivitet kan reversere syndromet

Regelmessig trening og moderat vekttap kan ikke bare forebygge, men også reversere alle komponentene i metabolsk syndrom – inkludert insulinresistens, dyslipidemi, hypertensjon og midjeomkrets.

Fysisk aktivitet har vist seg å redusere forekomst av både metabolsk syndrom og type 2-diabetes, og bidra til betydelig reduksjon i sykdomsbyrde på helsevesenet.

Medikamentell støtte og nye muligheter

I tillegg til livsstilstiltak kan enkelte personer med høy risiko ha nytte av medikamentell behandling som støtte:

• Anti-fedmemedisiner kan hjelpe til med vektkontroll der livsstilstiltak alene ikke er nok.

• PPARγ-agonister kan forbedre insulinfølsomhet og lipidprofil.

• GLP-1-reseptoragonister har vist effekt på både vekt, glukosekontroll og kardiovaskulær risiko, og brukes nå ofte ved både diabetes og metabolsk syndrom.

Disse bør kun vurderes etter grundig vurdering av lege, og som supplement til, ikke erstatning for, livsstilsendringer.

Fysioterapiens rolle i behandling av metabolsk syndrom

Fysioterapeuter spiller en nøkkelrolle i både forebygging og behandling. Integrering av fysisk aktivitet i behandlingsplanen har dokumentert effekt på alle de metabolske komponentene, inkludert:

• Forbedret insulinfølsomhet

• Bedre lipidprofil

• Redusert inflammatorisk respons

• Bedret hjerte- og karhelse

• Positiv epigenetisk påvirkning

Nyere metaanalyser viser at både kondisjonstrening og styrketrening, hver for seg eller kombinert, gir signifikante forbedringer hos personer med metabolsk syndrom. I mange tilfeller vil et individuelt tilpasset treningsprogram kunne redusere risikofaktorene så mye at pasienten ikke lenger oppfyller kriteriene for diagnosen.

Eksempler på effektive fysioterapitiltak:

• Tredemølletrening eller rask gange 3–5 ganger per uke

• Styrketrening med fokus på store muskelgrupper (2 ganger per uke)

• Veiledning i kosthold og helsevaner

• Funksjonell testing og monitorering av fremgang

Et sentralt mål er å redusere pasientens kardiometabolske risiko og samtidig øke funksjon, livskvalitet og egenmestring. Dette krever ofte tverrfaglig samarbeid mellom fysioterapeuter, leger, ernæringsfysiologer og psykologer.

Kilder:

1. Neeland IJ, Poirier P, Després JP. Cardiovascular and Metabolic Heterogeneity of Obesity: Clinical Challenges and Implications for Management. Circulation. 2018 27. mar;137(13):1391–1406. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.117.029617.

2. Ross R, Neeland IJ, Yamashita S, Shai I, Seidell J, Magni P, et al. Waist circumference as a vital sign in clinical practice: a Consensus Statement from the IAS and ICCR Working Group on Visceral Obesity. Nat Rev Endocrinol. 2020 mar;16(3):177–189. doi: 10.1038/s41574-019-0310-7.

3. Grundy SM, Cleeman JI, Daniels SR, Donato KA, Eckel RH, Franklin BA, et al. Diagnosis and Management of the Metabolic Syndrome; An American Heart Association/National Heart, Lung, and Blood Institute Scientific Statement: Executive Summary. Circulation. 2005;112(17):e285–e290.

4. Saklayen MG. The Global Epidemic of the Metabolic Syndrome. Curr Hypertens Rep. 2018;20(2):12.

5. Szypowska A, Zatońska K, Szuba A, Regulska-Ilow B. Dietary Inflammatory Index (DII)® and Metabolic Syndrome in the Selected Population of Polish Adults: Results of the PURE Poland Sub-Study. Int J Environ Res Public Health. 2023 6. jan;20(2):1056. doi: 10.3390/ijerph20021056.

6. Nolan PB, Carrick-Ranson G, Stinear JW, Reading SA, Dalleck LC. Prevalence of metabolic syndrome and metabolic syndrome components in young adults: A pooled analysis. Preventive Medicine Reports. 2017 1. sep;7:211–215.

7. Han TS, Lean ME. A clinical perspective of obesity, metabolic syndrome and cardiovascular disease. JRSM Cardiovascular Disease. 2016;5:2048004016633371.

8. Xu H, Li X, Adams H, Kubena K, Guo S. Etiology of Metabolic Syndrome and Dietary Intervention. Int J Mol Sci. 2018;20(1):128. doi: 10.3390/ijms20010128.

9. Cho DH, Kim MN, Joo HJ, Shim WJ, Lim DS, Park SM. Visceral obesity, but not central obesity, is associated with cardiac remodeling in subjects with suspected metabolic syndrome. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2019;29(4):360–366.

10. Gluvic Z, Zaric B, Resanovic I, Obradovic M, Mitrovic A, Radak D, Isenovic ER. Link between Metabolic Syndrome and Insulin Resistance. Curr Vasc Pharmacol. 2017;15(1):30–39. doi: 10.2174/1570161114666161007164510.

11. Heijmans BT, Tobi EW, Stein AD, Putter H, Blauw GJ, Susser ES, et al. Persistent epigenetic differences associated with prenatal exposure to famine in humans. Proc Natl Acad Sci U S A. 2008 4. nov;105(44):17046–9. doi: 10.1073/pnas.0806560105.

12. Wordnik. Epigenetics. Tilgjengelig fra: https://www.wordnik.com/words/epigenetics (sist åpnet 05.07.2025)

13. Guess J, Beltran TH, Choi YS. Prediction of Metabolic Syndrome in U.S. Adults Using Homeostasis Model Assessment-Insulin Resistance. Metab Syndr Relat Disord. 2023 apr;21(3):156–162. doi: 10.1089/met.2022.0097.

14. Health Link. What is Metabolic Syndrome? Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=fVMvY_Lsqzw (sist åpnet 05.07.2025)

15. healthery. What is Metabolic Syndrome? (Syndrome X). Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=deH1uzXA1ik (sist åpnet 05.07.2025)

16. Alberti KG, Zimmet PZ. Definition, diagnosis and classification of diabetes mellitus and its complications. Part 1: diagnosis and classification of diabetes mellitus provisional report of a WHO consultation. Diabet Med. 1998;15:539–553. doi: 10.1002/(SICI)1096-9136(199807)15:7<539::AID-DIA668>3.0.CO;2-S.

17. Executive Summary of The Third Report of The National Cholesterol Education Program (NCEP) Expert Panel on Detection, Evaluation, And Treatment of High Blood Cholesterol In Adults (Adult Treatment Panel III). JAMA. 2001;285:2486–2497. doi: 10.1001/jama.285.19.2486.

18. Alberti KG, Zimmet P, Shaw J. The metabolic syndrome--a new worldwide definition. Lancet. 2005;366:1059–1062. doi: 10.1016/S0140-6736(05)67402-8.

19. Alberti KG, Eckel RH, Grundy SM, Zimmet PZ, Cleeman JI, Donato KA, Fruchart JC, James WP, Loria CM, Smith SC Jr. Harmonizing the metabolic syndrome: a joint interim statement of the International Diabetes Federation Task Force on Epidemiology and Prevention; National Heart, Lung, and Blood Institute; American Heart Association; World Heart Federation; International Atherosclerosis Society; and International Association for the Study of Obesity. Circulation. 2009;120:1640–1645. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.109.192644.

20. Grundy SM, Brewer HB Jr, Cleeman JI, Smith SC Jr, Lenfant C. Definition of metabolic syndrome: report of the National Heart, Lung, and Blood Institute/American Heart Association conference on scientific issues related to definition. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 2004;24:e13–e18.

21. Einhorn D, Reaven GM, Cobin RH, Ford E, Ganda OP, Handelsman Y, et al. American College of Endocrinology position statement on the insulin resistance syndrome. Endocr Pract. 2003;9:237–252.

22. Balkau B, Charles MA. Comment on the provisional report from the WHO consultation. European Group for the Study of Insulin Resistance (EGIR). Diabet Med. 1999;16:442–443.

23. Myers J, Kokkinos P, Nyelin E. Physical activity, cardiorespiratory fitness, and the metabolic syndrome. Nutrients. 2019 jul;11(7):1652. doi: 10.3390/nu11071652.