Olecranonbursitt

Olecranonbursitt er en tilstand som innebærer betennelse i bursaen som ligger over olecranon-prosessen ved den proksimale delen av ulna. Bursaen har normalt en funksjon som gjør at huden kan bevege seg fritt over olecranon-prosessen, noe som bidrar til smidig bevegelse i albueområdet[1][2].

Sammendrag

Lokalisering og mekanismer

Bursaen ligger i en overflatisk posisjon mellom ulna og huden, noe som gjør den spesielt utsatt for betennelse. Årsakene til betennelse kan være:

• Akutt traume: En plutselig skade eller slag mot området.

• Repetitiv belastning: Gjentatte bevegelser eller trykk på bursaen over tid.

• Infeksjon: Når betennelsen skyldes infeksjon, omtales tilstanden som septisk bursitt.

Olecranonbursitt: Epidemiologi og etiologi

Epidemiologi

Olecranonbursitt er en relativt vanlig tilstand som kan føre til smerte i bakre albue og begrensninger i funksjonelle aktiviteter, som skriving. Olecranonbursaen, sammen med prepatellarbursaen, er blant de mest klinisk relevante overflatiske bursaene, fordi deres lokalisering gjør dem utsatt for inflammasjon og infeksjon[5].

• Forekomst:

  • Estimert til å være mellom 0,01 % og 0,1 % av sykehusinnleggelser[5].

  • Mange tilfeller av mild eller kronisk bursitt kan være underrapportert fordi de ikke nødvendigvis fører til at pasienter oppsøker lege.

• Demografi:

  • Rammer oftest menn i alderen 30 til 60 år, men tilstanden kan også påvirke barn og kvinner.

  • Personer i spesifikke yrker, som rørleggere og teknikere som arbeider i trange rom og ofte hviler på albuene, har økt risiko[7].

  • Rundt to tredjedeler av tilfellene er ikke-infeksiøs bursitt (ikke-septisk bursitt), hvor betennelsen ikke skyldes infeksjon[3].

  • Septisk bursitt er mindre vanlig, men krever nøye vurdering og behandling for å unngå komplikasjoner[1][2].

Olecranonbursitt er en tilstand som kan ha ulike årsaker og presentasjoner, fra mild irritasjon til infeksiøs betennelse, og krever ofte en differensiert tilnærming for diagnose og behandling.

Etiologi

Årsakene til olecranonbursitt varierer og inkluderer både infeksiøse og ikke-infeksiøse faktorer:

1. Ikke-septisk bursitt (to tredjedeler av tilfellene)[6]:

   • Oppstår ofte på grunn av:

     • Traume: Akutte skader som direkte slag mot bakre albue, for eksempel ved fall på en hard overflate.

     • Repetitiv mikrotraume: Gjentatt rubbing eller trykk mot albuen, som å hvile albuen på et bord under skriving.

     • Yrkesrelaterte faktorer: Spesielt blant arbeidere som ofte støtter seg på albuene.

2. Infeksiøs bursitt (septisk):

   • Kan oppstå ved bakteriell infeksjon som trenger inn i bursaen, ofte som følge av hudskader eller infiserte sår.

3. Andre faktorer:

   • Medisinske tilstander:

     • Langvarig hemodialyse og mekaniske faktorer under behandlingen kan forårsake betennelse[1].

     • Systemiske inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt.

     • Krystallsdeponeringssykdommer som gikt og pseudogikt[1][2][8].

   • Medikamentbivirkninger:

     • Olecranonbursitt kan være en bivirkning av behandling med sunitinib, et medikament brukt ved nyrecellekarsinom[2].

Olecranonbursitt kan ha mange ulike årsaker, fra akutte skader til systemiske sykdommer. En grundig vurdering av pasientens historie, yrke og symptomer er avgjørende for riktig diagnose og behandling.

Olecranonbursitt: Tegn og symptomer

Pasienter med olecranonbursitt presenterer typisk med symptomer som kan variere avhengig av årsaken til tilstanden:

Vanlige tegn og symptomer

1. Hevelse:

   • Fokal hevelse på bakre del av albuen er vanlig. Denne kan være smertefri eller smertefull avhengig av om bursitten er infeksiøs eller ikke[1][2].

   • Hevelsen kan være tydelig, og albuen kan stikke ut mer enn normalt, noe som fører til at den lettere støtes eller slås.

2. Smerte:

   • Smerte oppstår ofte ved trykk på albuen, som når man lener seg på den eller gnir den mot et bord under skriving med den berørte hånden.

   • Ved kronisk tilbakevendende hevelse er området vanligvis ikke ømt, selv om mildt ubehag kan være til stede.

3. Traumehistorie:

   • Pasienter kan rapportere tidligere isolerte traumer (f.eks. slag mot albuen) eller repetitive mikrotraumer (f.eks. hvile albuen gjentatte ganger på harde flater under arbeid eller skriving).

4. Debut av symptomer:

   • Plutselig start: Typisk ved infeksjon (septisk bursitt) eller akutt traume.

   • Gradvis start: Vanlig ved kronisk irritasjon eller repetitive belastninger[1][2].

Forverringsfaktorer

• Aktiviteter som innebærer trykk på albuen, som å støtte seg på bordet eller lene seg på den berørte albuen, forverrer ofte smerte og ubehag.

• Hevelsen kan gjøre albuen mer utsatt for støt, noe som kan føre til økt irritasjon og smerte.

Å identifisere og forstå pasientens symptomer og historie er avgjørende for å stille en korrekt diagnose og legge til rette for en målrettet behandling.

Klinisk relevant anatomi for olecranonbursitt

En bursa er en struktur i kroppen som muliggjør smidig bevegelse mellom ulike deler, utenfor leddene. Den består av en tynn, glatt vevssekk fylt med en liten mengde væske som fungerer som smøremiddel. Bursae finnes der hud, muskler eller sener glir over bein, og deres primære funksjon er å redusere friksjon og beskytte underliggende strukturer.

Olecranonbursa

• Plassering: Bursaen ligger mellom spissen av albuen (olecranon) og overliggende hud.

• Funksjon: Gjør det mulig for albuen å bøyes og strekkes fritt under huden uten at det oppstår friksjon.

• Ved irritasjon:

  • Bursaen fylles med væske som respons på irritasjon eller skade.

  • Dette fører til hevelse ved albuespissen, som er et karakteristisk tegn på olecranonbursitt.

Olecranonbursaens lokalisering og funksjon gjør den spesielt utsatt for betennelse, spesielt ved gjentatt trykk eller traumer, noe som fører til symptomer som hevelse og smerte i albueområdet[9].

Klinisk presentasjon av olecranonbursitt

Olecranonbursitt har en rekke karakteristiske kliniske tegn og symptomer som kan variere avhengig av årsak og alvorlighetsgrad:

Typiske funn

1. Hevelse:

   • Det mest klassiske tegnet er en tydelig hevelse over bakre del av albuen, ofte beskrevet som en "gåseegg"-lignende utbuling over olecranon-prosessen[1][2][3].

   • Hevelsen kan være smertefri eller øm, avhengig av om betennelsen er infeksiøs eller ikke.

2. Ømhet og hudforandringer:

   • Palpasjon kan avsløre ømhet på det berørte området.

   • Ved infeksjon kan området være rødt, varmt og tydelig betent.

   • Dersom traume nylig har skjedd, kan huden vise tegn til abrasjon (skrubbsår) eller kontusjon (blåmerker).

3. Bevegelsesomfang (ROM):

   • Normalt har pasienten et fullstendig bevegelsesomfang i albuen.

   • I noen tilfeller kan smerte begrense fleksjon i slutten av bevegelsesområdet.

Ytterligere kliniske tegn

1. Infeksjon:

   • Ved avanserte infeksiøse tilfeller kan pasienten oppleve systemiske symptomer som feber.

2. Systemiske inflammatoriske sykdommer:

   • Pasienter med revmatoid artritt kan vise tegn til betennelse på andre steder i kroppen, og inspektør kan oppdage revmatiske noduli rundt albuen.

   • Pasienter med gikt eller pseudogikt kan ha fokal betennelse på andre anatomiske steder.

3. Mistanke om fraktur:

   • Dersom pasienten har smerte under aktiv eller passiv bevegelse, kombinert med en traumehistorie, bør mistanken om fraktur av olecranon-prosessen vurderes.

Denne kliniske presentasjonen gir et grunnlag for å skille olecranonbursitt fra andre tilstander, som infeksjoner, revmatologiske sykdommer eller traumer, og sikrer riktig diagnostisk tilnærming.

Diagnostiske prosedyrer for olecranonbursitt

Diagnostisering av olecranonbursitt innebærer en kombinasjon av klinisk vurdering, laboratorietester og differensialdiagnostikk for å utelukke andre mulige årsaker til symptomene.

Diagnostiske tester

1. Klinisk vurdering:

   • Diagnosen er i stor grad basert på pasientens sykehistorie og fysisk undersøkelse[12].

   • Tegn som hevelse, smerte, og mulig rødhet over olecranon er ofte tilstrekkelige for å mistenke olecranonbursitt.

2. Aspirasjon og væskeanalyse:

   • Gullstandard: Aspirasjon av væske fra den affiserte bursaen.

   • Analyserer følgende parametere:

     • Farge og klarhet på væsken.

     • Celletall: Høy celletetthet kan indikere infeksjon.

     • Glukosekonsentrasjon: Lav glukose kan indikere septisk bursitt.

     • Krystallinnhold: Bekrefter diagnoser som gikt eller pseudogikt.

     • Gramfarging og kultur: Identifiserer bakterier ved infeksiøs bursitt[11].

3. Blodprøver:

   • Vanligvis ikke nødvendige, men kan vurderes ved mistanke om systemiske sykdommer eller infeksjoner.

   • Hvis det er diagnostisk usikkerhet, bør behandlingen startes som om det er en septisk bursitt inntil kultursvar foreligger[6][10].

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan gi lignende symptomer og bør utelukkes:

1. Revmatoid artritt[1].

2. Septisk artritt[13].

3. Overbelastningsskader i albue og underarm[2].

4. Gikt og pseudogikt[2].

5. Olecranonfrakturer[2].

6. Traume[13].

7. Avulsjon av tricepssene[2].

8. Cellulitt[13].

9. Lokale bein- eller bløtvevssvulster[13].

Diagnostisk tilnærming

Ved mistanke om olecranonbursitt anbefales en strukturert tilnærming:

• Utfør en grundig klinisk undersøkelse for å identifisere typiske tegn som hevelse og rødhet.

• Bruk aspirasjon og væskeanalyse for å skille mellom septisk og ikke-septisk bursitt.

• Vurder differensialdiagnoser, spesielt ved systemiske symptomer eller tidligere traumehistorie.

Denne diagnostiske prosessen sikrer en nøyaktig vurdering og optimal behandling av pasientens tilstand.

Fysioterapeutisk behandling av olecranonbursitt

Fysioterapi er vanligvis ikke nødvendig ved behandling av olecranonbursitt, men kan være nyttig for å redusere restitusjonstiden og adressere spesifikke behov hos pasienten.

Konservative tiltak

• RICE-prinsippet:

  • Rest (hvile): Redusere belastningen på den berørte armen for å fremme helbredelse.

  • Ice (is): Bruk av ispakninger for å redusere smerte og hevelse.

  • Compression (kompresjon): Bruk av elastisk bandasje eller kompresjonsinnretninger for å kontrollere hevelse.

  • Elevation (elevasjon): Heve armen for å forbedre drenasje og redusere inflammasjon.

• Andre modaliteter:

  • Fonoferese: Ultralyd brukt til å levere antiinflammatoriske medisiner dypt inn i vevet.

  • Elektrisk stimulering: Kan hjelpe med smertelindring og redusere betennelse.

  • Selv om disse modalitetene kan være fordelaktige, er de ofte ikke nødvendige for de fleste pasienter med olecranonbursitt.

Pasientopplæring

• Informasjon om å unngå aktiviteter som kan forverre symptomer, som å lene seg på albuen eller utsette området for ytterligere traumer.

• Kompenserende strategier for å hvile den affiserte overekstremiteten under helbredelsesprosessen.

• Veiledning om riktig bruk av RICE-prinsippet hjemme.

Kirurgisk behandling og fysioterapi

• Indikasjon for kirurgi:

  • Ved manglende respons på konservativ behandling eller forverring av tilstanden kan en bursal eksisjon (bursektomi) være nødvendig.

• Rehabilitering etter bursektomi:

  • Fysioterapi kan anbefales for å gjenvinne eller opprettholde bevegelsesomfang (ROM) og styrke i albuen.

  • Gradvis progresjon av øvelser for å støtte funksjonell gjenoppretting og forebygge stivhet.

Mål for fysioterapi

• Redusere smerte og hevelse.

• Forhindre komplikasjoner som stivhet eller tap av funksjon.

• Forbedre pasientens forståelse av tilstanden og strategier for å minimere risikoen for tilbakefall.

Ved riktig veiledning og støtte kan fysioterapi bidra til raskere og mer effektiv restitusjon hos pasienter med olecranonbursitt.

Ikke-kirurgisk behandling av olecranonbursitt

Behandling av olecranonbursitt uten kirurgi innebærer en strukturert tilnærming for å redusere betennelse og symptomer, samtidig som komplikasjoner unngås. Teknikker som kombinerer aspirasjon, injeksjoner og kompresjon har vist seg å være effektive.

Trinnvis behandlingsmetode

1. Aspirasjon:

   • Bursaen aspireres med en 18-gauge nål for å fjerne overflødig væske og redusere trykk.

2. Injeksjon:

   • En blanding av 80 mg metylprednisolon og 2 % lidokain (1 mL metylprednisolon og 1,5 mL lidokain uten adrenalin) injiseres inn i leddet via en lateral tilnærming.

   • Formålet med injeksjonen er å redusere inflammasjon og smerte.

3. Komprimering og støtte:

   • Etter prosedyren påføres en tørr gasbindbandasje og en tensor-bandasje eller albueortose.

   • Bandasjen brukes i 3 til 6 måneder for å gi støtte og redusere risikoen for tilbakefall.

Oppfølging og resultater

• Oppfølgingsplan:

  • Pasientene følges opp etter 2 uker, 3 måneder og 6 måneder.

  • Ved hver konsultasjon vurderes bivirkninger, smerte, funksjonsbegrensninger, varme, hevelse og ømhet.

• Resultater:

  • Ingen bivirkninger som smerte, hudatrofi eller kortikosteroidrelaterte komplikasjoner ble observert.

  • Ingen utvikling av septisk bursitt eller seneskade hos pasienter som fikk denne behandlingen.

Andre foreslåtte ikke-kirurgiske behandlinger

• Aspirasjon alene, med eller uten komprimerende bandasjer.

• Konservativ tilnærming: Hvile, is og aktivitetsmodifikasjon.

• NSAIDs: Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i 10–14 dager.

• Kortikosteroidinjeksjoner alene, etter aspirasjon.

• "Blodpatch"-injeksjon.

• Percutan intrabursal dreneringskateter: Midlertidig bruk i 3 dager.

• Håndtering av nål:

  • Hold nålen på plass med en hemostat under aspirasjon og injeksjon.

• Intrabursale injeksjoner:

  • Inkluderer bruk av tetrasyklin eller talkumpulver.

Fordeler ved ikke-kirurgisk behandling

• Minimal invasivitet med lav risiko for komplikasjoner.

• Effektiv symptomlindring og raskere funksjonell bedring.

• Ingen dokumenterte tilfeller av bivirkninger som septisk bursitt eller seneskade i oppgitte studier.

Denne tilnærmingen tilbyr et effektivt og sikkert alternativ til kirurgiske prosedyrer for behandling av ikke-septisk olecranonbursitt.

Kilder

1. Foye PM. Et al., Physical Medicine and Rehabilitation for olecranon bursitis. 2009, sept. 30, Medscape : http://emedicine.medscape.com/article/327951-overview (Level D)

2. Foye PM. Et al., Olecranon bursitis . 2010, aug. 31, Medscape : http://emedicine.medscape.com/article/97346-overview (Level D)

3. Lockman L. Treating nonseptic olecranon bursitis: A 3-step technique. Canadian Family Physician. 2010 Nov 1;56(11):1157.

4. nabil ebraheim. Bursitis Elbow / Olecranon Popeye Elbow - Everything You Need To Know - Dr. Nabil Ebraheim. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=hGVR1EGyG7o [Last accessed November 11, 2020]

5. McAfee, J.H. and Smith, D.L. (1988), Olecranon and prepatellar bursitis. Diagnosis and treatment. West J Med. 149:607-610 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1026560/?page=1

6.  Stell IM. Septic and non-septic olecranon bursitis in the accident and emergency department--an approach to management. Emergency Medicine Journal. 1996 Sep 1;13(5):351-3.

7. http://orhtoinfo.aaos.org/topic.cfm?topic=a00028

8. Herrera FA, Meals RA. Chronic olecranon bursitis. Journal of Hand Surgery. 2011 Apr 1;36(4):708-9.

9. Bernard F. Morrey, M.D.,Joaquin Sanchez-Sotelo. The elbow and its disorders. Philadelphia: Saunders Elsevier, 2009, p11-58.

10. http://orhtoinfo.aaos.org/topic.cfm?topic=a00028

11. Nchinda NN, Wolf JM.(2021) Clinical Management of Olecranon Bursitis: A Review., American Society for Surgery of the Hand, 46(6):501-506, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33840568/

12.  Deal, J. Banks et al. (2020), Empirical Treatment of Uncomplicated Septic Olecranon Bursitis Without Aspiration, Journal of Hand Surgery, 45(1):20-25, https://www.jhandsurg.org/article/S0363-5023(18)30819-0/abstract

13.  Olecranon Bursitis. (2024) NICE Clinical Knowledge Summary. https://cks.nice.org.uk/topics/olecranon-bursitis/

14. Jason Wish - Wishwell Farms. Swollen Elbow Drained | Olecranon Bursitis Aspirated. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=XFtg4v6KUow [Last accessed November 14, 2020]