Pankreatitt

Pankreatitt er en betennelse i bukspyttkjertelen (pankreas), som kan være akutt (plutselig og alvorlig) eller kronisk (langvarig og tilbakevendende). Bukspyttkjertelen er en kjertel som produserer både fordøyelsesenzymer og viktige hormoner som insulin.Alkoholmisbruk er en av de vanligste årsakene til kronisk pankreatitt, etterfulgt av gallestein. Pankreatitt kan være alvorlig og gir risiko for at kjertelen brytes ned av sine egne enzymer (autodigestsjon), noe som kan skade både organet selv og omkringliggende vev.

Akutt pankreatitt

Akutt pankreatitt er en plutselig betennelsesreaksjon utløst av aktivering og lekkasje av bukspyttkjertelens egne enzymer. Dette gir hevelse og smerter, og kan påvirke nærliggende organer og i noen tilfeller gi systemisk reaksjon med feber og sirkulasjonssvikt.

De fleste tilfeller er milde (80 %) og går over med behandling uten varige skader, men omtrent 20 % utvikler alvorlig pankreatitt med vevsdød (nekrose), økt komplikasjonsrisiko og høyere dødelighet²⁴.

Kronisk pankreatitt

Kronisk pankreatitt oppstår etter langvarig, tilbakevendende betennelse som gir uopprettelig skade på pankreas, arrvev og forsnvringer i kjertelens utførselsganger. Dette gir gradvis tap av både endokrin (insulin) og eksokrin (fordøyelsesenzymer) funksjon. Symptombildet vedvarer eller kommer i bølger, og sykdommen er ikke reversibel.

Årsaker (etiologi)

• Alkohol: Omtrent halvparten av tilfellene med akutt pankreatitt og de fleste tilfeller av kronisk pankreatitt skyldes langvarig, høy alkoholkonsum.

• Gallestein: Nest vanligste årsak til akutt pankreatitt.

• Sjeldne årsaker:

  • Skader/operasjon mot pankreas

  • Arvelige lidelser i bukspyttkjertel eller stoffskifte

  • Virusinfeksjon (særlig kusma)

  • Legemidler (bl.a. enkelte vanndrivende medisiner)

Epidemiologi

• Akutt pankreatitt gir ca. 275 000 sykehusinnleggelser årlig (USA).

• 80 % av pasientene har milde forløp, dødeligheten for akutt pankreatitt er ca. 2 %.

• Risiko for tilbakefall varierer ut fra årsak, høyest ved alkoholbruk.

• Kronisk pankreatitt: 5–12 nye tilfeller per 100 000 personer per år. Prevalens 50 per 100 000.

• Vanligst i aldersgruppen 30–40 år, hyppigere hos menn³.

Symptomer:

• Akutt pankreatitt:

  • Kraftige magesmerter, ofte utstrålende mot rygg

  • Oppblåsthet

  • Feber og svette

  • Kvalme, brekninger

  • Kollaps/sirkulasjonssvikt ved alvorlig forløp

• Kronisk pankreatitt:

  • Vedvarende eller gjentatte magesmerter

  • Vekttap og underernæring (fordi kroppen ikke klarer å fordøye og ta opp næring)

  • Steatoré (fettrik, illeluktende avføring)

  • Nedsatt insulinproduksjon gir diabetes hos 20–30 % over tid

  • Risiko for utvikling av kreft i bukspyttkjertel

Komorbiditet og komplikasjoner

• Akutt: Alkoholisme, overgangen til kronisk sykdom, infeksjon/abscess, sirkulasjonssvikt, nyresvikt, respirasjonssvikt, diabetes

• Kronisk: Alkoholisme, cystisk fibrose, diabetes, kroniske smerter, økt risiko for kreft, underernæring, funksjonstap og redusert livskvalitet

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer, klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk:

• Blodprøver: Høye verdier av amylase/lipase

• Ultralyd: Avdekker gallestein eller ødem

• CT eller MR: Viser grad av betennelse, vevsskade og komplikasjoner (MRCP kan vise gangsystemet)

• Andre: Røntgen, endoskopi ved behov

Behandling

Akutt pankreatitt:

• Alltid sykehusinnleggelse

• Intravenøs væske og elektrolytter

• Smertelindring (ofte intravenøs)

• Faste til betennelsen roer seg (avlaste pankreas)

• Endoskopi for å fjerne gallestein ved behov

• Kirurgi kun ved komplikasjoner (f.eks. vevsdød eller abscess)

• Alkoholavhold

Kronisk pankreatitt:

• Alkoholavhold

• Fettredusert kost

• Tilskudd av fordøyelsesenzymer ved måltider

• Insulinbehandling om blodsukkeret svikter

• Smertelindrende behandling

• Kirurgi kan være aktuelt for å fjerne skadet vev eller gallestein

Fysioterapi ved pankreatitt

Akutt pankreatitt

Pasienter med akutt pankreatitt kan oppsøke fysioterapeut grunnet ryggsmerter, ofte lokalisert til thoracolumbal-overgangen. Betennelse og arrdannelse i bukspyttkjertelen kan redusere evnen til å strekke ut ryggen, og nedsatt bevegelighet kan vedvare selv etter at betennelsen har roet seg. Dette skyldes at arrvev i dypet ofte er vanskelig å påvirke med vanlige manuelle behandlingsteknikker, og pasienten kan derfor ha langvarig nedsatt bevegelighet.

Smertelindring kan oppnås gjennom bruk av varme for å redusere muskelspenninger, avspenningsteknikker og spesifikke stillinger, som å lene seg fremover, sitte oppreist eller ligge på venstre side i fosterstilling. Fysioterapeuten må være ekstra grundig i anamnese og kartlegging, da pasienten ofte ikke kobler sammen ryggsmerter med symptomer fra mage-tarm, for eksempel diaré, smerter etter mat, tap av matlyst eller vekttap. Slike sammenhenger kan indikere underliggende pankreatitt.

Mange med diabetes har økt risiko for pankreatitt. Fysioterapeuter som jobber med denne pasientgruppen må være kjent med faresignaler og tegn på pankreatitt, slik at nødvendig medisinsk utredning sikres ved behov.

Dersom pasienten utvikler komplikasjoner som akutt lungesvikt (ARDS), kan fysioterapi bidra med respirasjonsstøtte og lungefysioterapi.Ved akutt behandling skal fysioterapeuten alltid følge medisinske restriksjoner: Selv små mengder væske (f.eks. isbiter) kan stimulere enzymproduksjon og øke smerter, og det er derfor viktig å avklare hva pasienten får av sykepleier/lege før tiltak igangsettes.

Ved innleggelse må fysioterapeuten også følge med på tegn til indre blødning (blåmerker) hos pasientene.

Kronisk pankreatitt

Pasienter med kronisk pankreatitt kan ha vedvarende smerter i øvre thorakalrygg eller thoracolumbal-overgang. Særlig de med alkoholutløst sykdom kan i tillegg ha symptomer på perifer nevropati. Fysioterapeuten skal alltid ta fullstendig sykehistorie og vurdere viscerale årsaker til muskel- og leddplager, spesielt dersom vanlig behandling ikke fører frem.

Ved kjent pankreatitt eller etter operasjon på bukspyttkjertelen, må fysioterapeuten vurdere komplikasjoner og tilpasse oppfølgingen, inkludert måling av puls og blodsukker dersom det er relevant.

Pasientene bør få informasjon om malabsorpsjon og risiko for benskjørhet (osteoporose) som følge av nedsatt opptak av næringsstoffer.

Differensialdiagnoser

Akutt pankreatitt:

Flere tilstander kan ha lignende symptombilde, blant annet perforert magesår, tarm- eller mesenteriainfarkt, strangulasjon eller okklusjon i tarm, gallestein, blindtarmbetennelse, divertikulitt, hjerteinfarkt (nedrevegg), infeksjon, nyresvikt, hematom, graviditet, diabetisk ketoacidose, og flere andre viscerale eller vaskulære tilstander.

Kronisk pankreatitt:

Hos pasienter uten klassisk bakgrunn (f.eks. alkoholmisbruk og gjentatte akutte anfall) må kreft i bukspyttkjertelen alltid utelukkes. Kronisk pankreatitt kan også forveksles med gallestein, svulster eller inflammatoriske masser, og i tidlig fase kan det være vanskelig å skille fra akutt pankreatitt.

Kilder:

• Better Health. Pancreatitt. Tilgjengelig fra: https://www.betterhealth.vic.gov.au/health/conditionsandtreatments/pancreatitis

• Goodman CC, Fuller KS. Patologi: Impliksjoner for fysioterapeuten. 3. utg. Saint Louis, MO: Saunders; 2009.

• Mohy-ud-din N, Morrissey S. Pancreatitt. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.statpearls.com/articlelibrary/viewarticle/26577/

• Beers MH, mfl., red. The Merck Manual of Diagnosis and Therapy. 18. utg. Whitehouse Station, NJ: Merck Research Laboratories; 2006.

• American Diabetes Association. Tilgjengelig fra: http://www.diabetes.org/

• Cleveland Clinic: Center for Continuing Education. Kronisk pancreatitt. Tilgjengelig fra: http://www.clevelandclinicmeded.com/medicalpubs/diseasemanagement/gastroenterology/chronic-pancreatitis/

• Carroll J, Herrick B, Gipson T. Akutt pancreatitt: Diagnostikk, prognose og behandling. Am Fam Physician. 2008;77(5):594. Tilgjengelig fra: http://www.aafp.org/afp/2007/0515/p1513.html

• The Department of Anaesthesia and Intensive Care. Akutt pancreatitt. Tilgjengelig fra: http://www.aic.cuhk.edu.hk/web8/acute_pancreatitis.htm