Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoral Pain Syndrome (PFPS) er et samlebegrep for smerter som stammer fra patellofemoralleddet eller tilstøtende bløtvev. Det er en kronisk tilstand som gjerne blir verre ved aktiviteter som knebøy, sitting, trappeklatring og løping. Historisk sett har det vært omtalt som fremre knesmerter, men dette kan være misledende da smerten kan føles i alle deler av kneet, inkludert popliteal fossa (knehasen). Symptomer kan utvikle seg langsomt over tid eller kan oppstå akutt. PFPS har en tilbakefallsrate på 40 % etter to år.

Differensialdiagnosen for PFPS inkluderer chondromalacia patellae og patellar tendinopati. Begge tilstandene vurderes ikke som en del av PFPS-begrepet, selv om pasienter kan klage over lignende symptomer. Patofysiologien antas å være forskjellig, og derfor finnes det alternative behandlingsmetoder for disse tilstandene.

PFPS er ofte forbundet med overbelastning og feilbelastning i kneet, som kan skyldes faktorer som muskulær ubalanse, biomekaniske feil, og dårlig knebevegelsesmønster. Behandlingen fokuserer på smertehåndtering, styrking av quadriceps og hofteabduktorer, samt forbedring av kneets biomekanikk.

Klinisk Relevant Anatomi

Kneet (art. genus) består av to hovedledd: tibiofemoralleddet og patellofemoralleddet. I tilfelle av Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) er problemet lokalisert til patellofemoralleddet:

Patellaen (kneskålen) sitter i femurens leddspalte (femoral groove). Den posterior fasen av patella (fascies articularis patellae) er dekket med brusk som glir over brusken på den fremre delen av femorale kondyler (femoral groove). I dette synoviale leddet skapes minimal motstand under bevegelse og glidning på grunn av synovialvæsken som er til stede rundt kneet, og som produseres av synovialmembranen, den indre delen av leddkapselen under bevegelse. Flere bursae (slimposer) produserer også synovialvæske innenfor kapselen. Kneets kapsel er festet rundt hele patella, så kun fascies articularis patellae og femoralis er i kontakt med synovialvæsken.

De kollaterale ligamentene er sammenflettet med kapselen og bidrar til leddets stabilitet. På fremsiden av patella, mellom patellarsenen (som er festet til patella) og huden, finnes en ekstra bursa (prepatellaris) som normalt ikke er i kontakt med kneets kapsel, og som sørger for bedre glidning av patellarsenen. En lignende bursa (infrapatellaris) finnes ved nivået til tuberositas tibiae. Når kneet er betent, kan disse bursae bli hyperaktive og hovne opp, noe som kan bidra til økt smerte i den fremre delen av kneet.

Selv om hvert ligament har sitt eget ansvar for å støtte og beskytte kneet, gir ligamentene også assistentstøtte til andre ligamenter. De to ligamentene som er mest forbundet med PFPS, er de kollaterale ligamentene (laterale og mediale), ettersom de er sammenflettet med kneets kapsel. Epicondylopatellar og meniscopatellar ligamenter danner den mediale og laterale retinakulum patellae, som utgjør en ligamentøs kompleks som gir medial og lateral feste for patellarsenen ved nivået av patella.

Epidemiology / Etiology

Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS) kan oppstå som følge av et patellatraume, men det er oftere en kombinasjon av flere faktorer (multifaktorielle årsaker): overbruk og overbelastning av patellofemoralleddet, anatomiske eller biomekaniske abnormiteter, muskel svakhet, ubalanse eller dysfunksjon. PFPS er mer sannsynlig å forverres og være motstandsdyktig mot behandling når flere av disse faktorene er til stede.

Hovedårsakene til PFPS er overdreven belastning og unormal sporing av patella, som er de viktigste årsakene bak symptomene[8].

En av hovedårsakene til PFPS er patellaens orientering og justering (fig.1). Når patella har en annen orientering, kan den gli mer til en side av facies patellaris (femur), og dermed kan det føre til overbruk/overbelastning (overtrykk) på den delen av femur, som kan resultere i smerte, ubehag eller irritasjon. Det finnes flere årsaker som kan provosere slike avvik.

Patellaens orientering varierer fra pasient til pasient; det kan også være forskjellig fra

venstre til høyre kne hos samme individ og kan være et resultat av anatomiske maljusteringer. En liten avvikelse av patella kan forårsake muskelubalanse, biomekaniske abnormiteter, som kan føre til PFPS. Omvendt kan muskelubalanse eller biomekanisk abnormitet forårsake et patellaavvik og også provosere PFPS. For eksempel: Når Vastus Medialis Obliquus ikke er sterk nok, kan Vastus Lateralis utøve en høyere kraft og forårsake en lateral glidning, lateral tilt eller lateral rotasjon av patella, som kan føre til overbruk av den laterale siden av facies patellaris og resultere i smerte eller ubehag. Det motsatte kan også skje, men en medial glidning, tilt eller rotasjon er sjelden. En annen struktur som kan forårsake et patellaavvik er det laterale retinakulum.

PFPS kan også skyldes knæhyperforlengelse, lateral tibial torsjon, genu valgum eller varus,

økt Q-vinkel, stramhet i iliotibialbåndet, hamstrings eller gastrocnemius

Noen ganger er smerten og ubehaget lokalisert i kneet, men årsaken til problemet er et annet sted. Pes planus (pronasjon) eller Pes Cavus (supinasjon) kan provosere PFPS. Fotpronasjon (som er mer vanlig med PFPS) forårsaker en kompenserende intern rotasjon av tibia eller femur, som forstyrrer patellofemoralle mekanismen. Fot supinasjon gir mindre demping for beinet når det treffer bakken, slik at mer stress påføres patellofemoralle mekanismen. Hoftekinematikk kan også påvirke kneet og provosere PFPS. En studie har vist at pasienter med PFPS hadde svakere hofteabduktormuskler som var assosiert med økt hofteadduksjon under løping.

Muskelårsaker for PFPS

Årsak	Patofysiologi
Svakhet i quadriceps	Dette kan negativt påvirke patellofemorale mekanisme, som fører til feil sporing av patella. Styrketrening anbefales ofte for å forbedre dette.
Svakhet i medial quadriceps (VMO)	Når medial quadriceps (spesielt vastus medialis oblique, VMO) er svak, tillater det patella å bevege seg for langt lateralt, noe som kan føre til smerte og ustabilitet. Styrketrening av VMO anbefales for å hindre lateral sporing.
Stram iliotibialbånd (ITB)	Et stramt ITB legger unødvendig lateralt press på patella, noe som kan føre til lateral sporing. Det kan også rotere tibia utover, noe som forstyrrer balansen i patellofemorale mekanisme og fører til økt lateral sporing av patella.
Stramme hamstringsmuskler	Stramme hamstrings kan legge mer bakre kraft på kneet, noe som øker trykket mellom patella og femur. Dette økte trykket forverrer smerten og ubehaget i patellofemorale ledd.
Svakhet eller stramhet i hofte-musklene	Dysfunksjon i de ytre hofteutløperne kan føre til kompenserende fotpronasjon, som endrer justeringen av bena og øker belastningen på patellofemorale ledd.
Stramme leggmuskler	Stramme leggmuskler kan bidra til kompenserende fotpronasjon, som endrer beinens biomekanikk og øker bakre kraft på kneet, noe som ytterligere forverrer patellofemoral smerte.

Kliniske symptomer/Presentasjon

Pasienter med Patellofemoral Pain Syndrome (PFPS) presenterer vanligvis med anterior knesmerte, som forverres av aktiviteter som øker patellofemorale kompresjonskrefter. Aktiviteter som kan forverre smerten inkluderer:

• Gå opp og ned trappene

• Sitte med bøyde knær

• Knelende posisjon

• Knebøy

Smerten beskrives ofte som verkende eller dunkende, og kan forverres ved langvarig sitting (ofte referert til som "theater sign"). Kneet kan også føles ustabilt eller ha sporadiske låsefølelser under visse bevegelser. Smerten er vanligvis lokalisert rundt patella, men kan også stråle til bakre del av kneet (poplitealfossa).

Pasienter kan også oppleve symptomer som hevelse, spesielt hvis tilstanden er kronisk eller forverret, og en følelse av svakhet eller ustabilitet i kneet under funksjonelle aktiviteter.

Differensialdiagnose

Andre sykdommer kan forårsake smerter foran i kneet uten å være PFPS:

• Chondromalacia Patellae

• Hoffa's pad-syndrom

• Iliotibialbånd friksjonssyndrom

• Sinding-Larson-Johansson syndrom

• Patellar tendinitt

• Artrose i kneet

• Kondrale lesjoner

• Medial meniskruptur

• Medial overbelastningssyndrom

• Poplitealcyste (Baker’s cyste)

• ACL (fremre korsbånd) ruptur

• PCL skade/ruptur

• Referert smerte fra hofteleddet (f.eks. glidende epifyse hos ungdom, femoroacetabulært impingement hos unge voksne, artrose)

• Referert smerte fra lumbal columna

Diagnostiske prosedyrer

Den diagnostiske prosedyren for PFPS bør først innebære utelukkelse av andre patologier. [9] [10] De kliniske retningslinjene for PFPS publisert av American Physical Therapy Association gir følgende diagnostiske kriterier[10]:

• Tilstedeværelse av retropatellær eller peripatellær smerte

• Reproduksjon av retropatellær eller peripatellær smerte under knebøy eller andre funksjonelle aktiviteter som belaster patellofemorale leddet i en bøyd posisjon

• Alle andre tilstander som kan forårsake fremre knesmerte, som tibiofemorale patologier, bør utelukkes.

Utfallsmål

• Lower Extremity Functional Scale

• Anterior Knee Pain Scale (AKPS)

• Patellofemoral Pain and Osteoarthritis Subscale of the Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS-PF)

• Visual Analog Scale (VAS)

• England and Pierrynowski Questionnaire (EPQ)

Undersøkelse

Subjektiv undersøkelse

Den subjektive undersøkelsen er avgjørende for å bestemme den underliggende årsaken og bidragsfaktorene til PFPS.

En grundig subjektiv undersøkelse gjør det mulig å strømlinjeforme den fysiske undersøkelsen og utvikle en passende behandlingsplan.

Å stille spesifikke spørsmål rundt symptomenes atferd og sykdomshistorie vil hjelpe deg med å klinisk vurdere årsaken til symptomene og de bidragsfaktorene.

Identifikasjon av ulike interne og eksterne faktorer som fører til PFPS, vil veilede behandlingsplanen din. Jo flere faktorer som identifiseres hos en individuell pasient, desto mer er det korrelert med høyere nivåer av smerte og funksjonelt svekkelse[11].

Sykehistorie

En detaljert sykehistorie gir deg mange ledetråder til årsaken og bidragsfaktorene til PFPS[9][12][13].

Subjektive funn og klinisk resonnering

Subjektive funn	Mulig klinisk resonnering
Gradvis begynnelse	Typisk for PFPS
Overbelastning, f.eks. overdreven trappeklatring, langdistanse	Typisk for PFPS
Traumatisk hendelse	Lite sannsynlig å være PFPS

Smerteatferd

Foran smerte i kneet ved trappeklatring, smerte ved sittende med bøyd kne og smerte ved knebøy, kneling eller når du reiser deg fra knebøy implicerer PFPS[9].

Tabellen nedenfor gir en oversikt over strukturer som bør undersøkes avhengig av hvilket subjektivt funn som er identifisert[11][12][13].

Subjektive funn	Mulig klinisk resonnering
Smerte når du sitter med bøyd kne (kino-tegn)	Stram quadriceps (sitting komprimerer PFJ)
Smerte ved å sitte med bena krysset	Stram ITB (tight Glut max og TFL)
Smerte ved å gå nedoverbakke	Belaster PFJ
Smerte ved å gå oppoverbakke	Stramme leggmuskler
Skadet gluteal kontroll
Smerte når du bruker høye hæler	Øker belastningen på PFJ, øker distal ustabilitet
Smerte ved å gå ned trappene	PF leddflateproblemer, muskel lengdeproblemer
Smerte når du går opp trappene	Svekket gluteal kontroll
Smerte ved å gå ned i knebøy	Eccentrisk kvadricepsfunksjon, muskel lengde av quadriceps, gluteal kontroll
Smerte med stramme klær når du bøyer kneet (f.eks. skinny jeans)	Kompresjons krefter- PFPS
Smerte ved stramme klær som berører/gni mot huden	Mulig mer et kronisk smertemønster med sensibilisering (Allodyni)

Smertemønstre[12][13]

Subjektive funn	Mulig klinisk resonnering
Smerte kun under aktivitet	Tenk biomekanikk
Smerte kun etter aktivitet, spesielt senere eller neste dag	Tenk inflammatorisk
Smerte som forbedres med trening	Tenk sene/muskel lengde

Kliniske tegn

Cook et al. foreslår en positiv diagnose for patellofemoral smertesyndrom (PFPS) når[14]:

• Begge smerter ved muskelkontraksjon og smerter ved knebøy er til stede.

• 2 av 3 av følgende er til stede: smerte ved muskelkontraksjon og/eller smerte ved knebøy og/eller smerte ved palpasjon.

• 3 av 3 er til stede: smerte ved muskelkontraksjon, smerte ved knebøy og smerte ved kneling.

Objektiv undersøkelse

På grunn av den multifaktorielle etiologien til PFPS, er det mange faktorer som må vurderes, men nøkkelområder å se på inkluderer:

• Observasjon: Patellaposisjon (f.eks. tilt eller lateralisering), femoral posisjon, relativ muskelmasse, spesielt i gluteus, vasti og legger. Tilstedeværelse av effusjon og/eller Hoffa's fettputeødem, fotposisjon.

• Hypermobilitet: Vurdering av tibiofemorale og patellofemorale ledd.

• ROM: Spesielt tap av ekstensjon.

• Enkeltstående stilling: Pelvic, femoral, og fotkontroll. Overdreven bruk av vastus lateralis (VL).

• VMO: Evne til å aktivere, hastighet på aktivering, utholdenhet ved null, ti, tjue og tretti grader knefleksjon.

• Gluteus: Aktivering og utholdenhet som abduktor og ekstern rotator i ulike grader av hoftefleksjon.

• Muskel lengde: Modifisert Thomas-test for å vurdere hoftefleksorer, quadriceps og adduktorer i adduksjon for TFL. Hamstrings, gastrocnemius, soleus, gluteus maximus-insertering i ITB (adduksjon i hoftefleksjon).

• Trappevurdering: Vurdering av eksentrisk kontroll, er det overdrevet bruk av hofte eller ankel for å unngå knefleksjon? Kan smerten endres ved korrigering av patella/femoral/fotposisjon?

• Gange og/eller løping: Observer for tidlig hællyft, nivå av hofte- og femoral kontroll, skvising, steglengde, trunk fleksjon.

Medisinsk behandling

Henvisning videre til ortopedisk spesialist bør vurderes ved:

• Historie med patellaluksasjon.

• Direkte slag mot kneet og mistanke om patellafraktur eller osteokondrose dissecans (OCD), (smerte og/eller hevelse som ikke roer seg).

• Gjentatt patellaluksasjon som ikke responderer på fysioterapi (kan indikere dysplastisk PFJ).

Henvisning videre til smertespesialist bør vurderes ved:

• Sentral sensitisering som ikke responderer på pacing/kardiovaskulær trening.

  
  

Fysioterapibehandling for Patellofemoralt Smertesyndrom (PFPS)

Vanlige intervensjoner for behandling av PFPS er oppført nedenfor:

• Manuell terapi

• Åpne vs. lukkede kjedeøvelser

• Quadricepsstyrking

• Patellataping

• Ortopediske innlegg

• Proksimale muskelstyrking

• Modaliteter

• Utdanning [15]

Det finnes et stort evidensgrunnlag som støtter bruken av øvelsesterapi for å forbedre smerte og funksjon på kort, mellomlang og lang sikt. Internasjonal enighet anbefaler kombinasjonen av hofte- og kneøvelser som å foretrekke fremfor kun kneøvelser. [16][17][18][19][20][21]

Internasjonale eksperter foreslår bruk av fotinnlegg, patellataping eller manuell terapi som tillegg til øvelsesterapi. [21]

Gange- eller løperetrekning kan vurderes for PFPS, men nåværende evidens er blandet. [21]

Leddmobilisering og elektrofysiske midler anbefales ikke for behandling av PFPS. [21]

Det er en økende anerkjennelse av psykosociale smerteprosesser i PFPS. [22][23][24] Kliniske kan vurdere strategier som adresserer psykosociale problemer når de behandler PFPS.

Ingen signifikant forskjell ble notert mellom åpne og lukkede kjedeøvelser med hensyn til funksjonelle resultater. [25]

Øvelsesterapi for Patellofemoralt Smertesyndrom (PFPS)

Styrking av quadriceps er en viktig del av rehabiliteringsprogrammet for PFPS[26].

Smertfrie øvelser er svært viktige når man behandler PFPS. Isometriske øvelser mens kneet er fullt utstrakt (patella er uten kontakt med femurkondylene) kan brukes i starten av behandlingen, da det minimerer stress på patellofemorale leddet samtidig som quadriceps styrkes. Eksempler på slike øvelser er:

1. Straight-leg exercise: Pasienten ligger på ryggen, ett kne bøyd i ca. 90° (hvis det berørte kneet er påvirket av PFPS bør det være smertefritt) og foten flatt på gulvet. Det andre kneet er helt utstrakt. Pasienten hever det utstrakte beinet og holder det i 10 sekunder før de slapper av (konsentrisk og/eller eksentrisk kontraksjon kan også gjøres, som gjør øvelsen dynamisk). Det er viktig å sikre at pasienten holder en normal lumbal lordose og ikke kompensere med bekkenet.

2. Pillow squeeze exercise: Pasienten sitter komfortabelt med kroppen støttet. Begge knærne er utstrakte. Plasser en pute (eller håndkle) under ett kne (kneet kan være litt bøyd). Pasienten prøver å presse puten/håndkleet ned mot bordet ved å strekke ut kneet (quadriceps kontraksjon).

Lukkede kinetiske kjedeøvelser (CKC) vs. åpne kinetiske kjedeøvelser (OKC) [27][28]

CKC øvelser er mer funksjonelle enn OKC øvelser, og de fremkaller lavere stress på patellofemorale leddet, spesielt i terminalbevegelsene av full utstrakt kne (0° til maks 40° knefleksjon). Derfor bør øvelsene utføres innenfor dette området og være smertefrie. Eksempler på øvelser inkluderer:

• Knebøy: Pass på at pasientens kne ikke går forbi tærne. Når kneet passerer tærne, blir stresset på patellofemorale leddet for høyt og kan provosere smerte.

Hvis pasienten ikke kan tolerere CKC øvelser, kan OKC øvelser være et alternativ, fordi belastningen kan kontrolleres bedre enn i CKC, så lenge øvelsene er smertefrie! Ved bruk av OKC øvelser bør pasienten holde seg innenfor et smertefritt bevegelsesområde (ROM) mellom 40° til 90° knefleksjon.

Vastus Medialis Obliquus (VMO) [29]

Trening av VMO-muskelen er hensiktsmessig for noen PFPS-pasienter, men ikke alle. Vurdering av VMO bør omfatte aktivering, muskelmasse, utholdenhetsevne og evnen til å aktivere muskelen på forskjellige knevinkler, og brukes funksjonelt. For mye fokus på selektiv aktivering av VMO bør unngås, da det ikke er bevis for at det kan isoleres. Det er imidlertid svært viktig for å guide patella inn i trochlea, og derfor, selv om det er aktivt gjennom bevegelsesområdet, er hovedrollen mellom 0° og 30° fleksjon. Behovet for bedre VMO-funksjon øker ved trochleadysplasi, patella alta, ruptur av medial patellofemorale ligament eller når en stor TTTG er tilstede.

VMO er spesielt negativt påvirket av hevelse og/eller smerte. 10 ml væske vil hemme VMO, men 40 ml vil hemme VL. På samme måte forårsaker smerte forsinkelse av VMO, og jo mer smerte, desto større er forsinkelsen. Dette hjelper til å forklare hvorfor pasienter etter traumer og/eller kirurgi ofte har et leddeffusjon og deretter utvikler PFPS. Det forklarer også hvorfor oppløsning av effusjonen er et primært mål, og reduksjon og unngåelse av smerte er også avgjørende. Smertete øvelser er bortkastet tid.

VMO-trening, selv om det ikke er isolert til VMO, bør rettes mot 0-30 grader, inkludere utholdenhetsøvelser og foreskrives med en tonisk bias for å representere muskelens posturale funksjon.

Nyere forskning viser at VMO-type øvelser kan endre VMO-fibrene vinkel, (i forhold til femoralaksen). Fiber-vinkelen kan endre seg fra vertikale 40 grader til en mye mer medialiserende 70 grader. [30]

Hoftemuskeltrening [31]

Rehabiliteringsprogrammet for PFPS bør også inkludere styrking av hofteabduktorer og laterale rotatorer. Det har vist seg at smerte under daglige aktiviteter var lavere og funksjonaliteten større når knestyrkeøvelser kombineres med hofteøvelser. (Tabell 1 og 2 + figur 2 viser hvilke øvelser som ble brukt i forskningen og viste seg å være effektive. Øvelsene ble utført i løpet av 4 uker.)

En annen forskningsstudie fant at PFPS-pasienter hadde redusert eksentrisk hofteabduksjon sammenlignet med friske mennesker. Derfor anbefales det å bruke eksentrisk hofteabduksjonsstyrking. [27]

Proprioseptiv trening [32][33]

Det har vist seg at propriosepsjonskvaliteten i kneet hos pasienter med PFPS er redusert. Selv med unilateral PFPS, er propriosepsjonen nedsatt i begge knærne (det patologiske og det ikke-patologiske kneet)! Derfor bør proprioseptiv trening (smertefrie øvelser!) av kneet være en del av rehabiliteringsprogrammet.

Elektroterapi for Patellofemoralt Smertesyndrom (PFPS)

Noen pasienter med PFPS kan lide av en (neuromuskulær) ubalanse mellom VMO (Vastus Medialis Obliquus) og VL (Vastus Lateralis). Den viktigste årsaken er muskelatrofi i VMO og overdreven/unormal lateral glidning av patella, på grunn av den resterende kraften fra VL. Ved neuromuskulær ubalanse mellom VMO og VL, bør elektrisk stimulering av VMO vurderes for å komplementere konservativ (øvelsesbasert) terapi, fordi det er selektivt og ikke belaster patellofemorale leddet.

Et eksempel på hvordan stimuleringen kan utføres[34]:

• Pasientens posisjon: Pasienten sitter med overkroppen støttet, bena utstrakte med lett knefleksjon og nedre lemmer fullstendig avslappet.

• Brukte parametere i forskningen (isometrisk kontraksjon av VMO):

  • Elektrodeplassering: 1 på motorpunktet og den andre ved siden av det.

  • Asymmetrisk bipolar strøm

  • Pulsbredde: 0,5 millisekunder

  • Pulsfrekvens: 50 Hz

  • Intensitet: Maksimum som pasienten kan tåle uten smerte

  • Tid: 7 minutter => 6 repetisjoner, på i 6 sekunder og av i 12 sekunder, og progresjon til 30 minutter, 11 repetisjoner, på i 10 sekunder og av i 12 sekunder.

Denne behandlingen kan bidra til å forbedre muskelbalansen mellom VMO og VL, og dermed redusere stress på patellofemorale leddet og forbedre pasientens symptomer på PFPS.

Evaluering av Elektrostimulering for PFPS

Du kan bruke EMG-feedback for å registrere EMG-aktiviteten til VMO (Vastus Medialis Obliquus) og VL (Vastus Lateralis) før og etter terapien. Når pasienten utfører en funksjonell test, som trappetrinn med den berørte lemmen ved PFPS, begynner pasienten i stående stilling og bøyer beinet med PFPS, plasserer det på det første trinnet, og deretter strekker det ut i ensidig stilling. I en kontinuerlig bevegelse plasserer han eller hun det ikke-berørte beinet på det andre trinnet og fullfører trappebevegelsen med full kneforlengelse[31].

Vær oppmerksom på at det å gå på trappetrinn kan være veldig smertefullt for pasienter med PFPS. Bruk derfor denne evalueringsteknikken først når pasienten kan utføre testen uten smerte. Start med et veldig lavt trinn for å minimere kompresjonen mellom patella og femur.

De viktigste forskjellene du bør finne er økt energiforbruk i VMO-muskelen for å utføre testen. Dette indikerer en endring i muskelens evne til å generere kraft, samt raskere (og mer nøyaktig) aktivering av VMO-muskelen etter behandlingen.

Fotortoser i Behandling av PFPS

Det er noen kliniske prediktorer som kan hjelpe til med å avgjøre om en pasient er mer sannsynlig å dra nytte av fotortoser:

• Individer med PFPS som bruker mindre støttende fottøy

• Pasienter som rapporterer lavere nivåer av smerte

• Pasienter som viser mindre dorsalfleksjon i ankelen

• Pasienter som rapporterer en umiddelbar reduksjon i smerte med fotortoser når de utfører en ettbens knebøy.

Hva slags ortoser? I forskning ble prefabrikkerte ortoser brukt, laget av etylen-vinylacetat med middels tetthet (Shore A 55), som inneholder innebygde buestøtter og 4-varus bakfot-skråninger. Prefabrikkerte fotortoser forbedret den funksjonelle prestasjonen betydelig hos individer med PFPS etter 12 uker, og disse forbedringene var større enn de som ble observert umiddelbart etter at fotortosene ble brukt. Disse forbedringene kan være viktige for langtidsperspektivet og forebygging av utvikling av artrose for noen individer med PFPS (videre forskning er nødvendig).

Kilder:

1. Nascimento LR, Teixeira-Salmela LF, Souza RB, Resende RA. Hip and Knee Strengthening Is More Effective Than Knee Strengthening Alone for Reducing Pain and Improving Activity in Individuals With Patellofemoral Pain: A Systematic Review With Meta-analysis. J Orthop Sports Phys Ther. 2018;48(1):19-31.

2. Shi W, Li Y, Xiong B, Du M. Diagnosis of Patellofemoral Pain Syndrome Based on a Multi-Input Convolutional Neural Network With Data Augmentation. Frontiers in Public Health. 2021 Feb 11;9:643191.

3. Willy, R.W., Hoglund, L.T., Barton, C.J., Bolgla, L.A., Scalzitti, D.A., Logerstedt, D.S., Lynch, A.D., Snyder-Mackler, L., McDonough, C.M., Altman, R. and Beattie, P., 2019. Patellofemoral pain: clinical practice guidelines linked to the international classification of functioning, disability and health from the academy of orthopaedic physical therapy of the American physical therapy association. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 49(9), pp.CPG1-CPG95.

4. Winters M, Holden S, Lura CB, Welton NJ, Caldwell DM, Vicenzino BT, Weir A, Rathleff MS. Comparative effectiveness of treatments for patellofemoral pain: a living systematic review with network meta-analysis. British journal of sports medicine. 2021 Apr 1;55(7):369-77.

5. Wiles P, Andrews PS, Devas MB. Chondromalacia of the patella. Bone & Joint Journal. 1956 Feb 1;38(1):95-113.

6. Blazer K. Diagnosis and treatment of patellofemoral pain syndrome in the female adolescent. Physician Assistant. 2003 Sep 1;27(9):23-30.

7. Fernández-Cuadros ME, Albaladejo-Florín MJ, Algarra-López R, Pérez-Moro OS. Efficiency of Platelet-rich Plasma (PRP) Compared to Ozone Infiltrations on Patellofemoral Pain Syndrome and Chondromalacia: A Non-Randomized Parallel Controlled Trial. Diversity & Equality in Health and Care. 2017 Aug 4;14(4).

8.  Yang JS, Fredericson M, Choi JH. The effect of patellofemoral pain syndrome on patellofemoral joint kinematics under upright weight-bearing conditions. Plos one. 2020 Sep 30;15(9):e0239907.

9.  Chad Cook, Eric Hegedus,and Doug Wyland. Diagnostic Accuracy and Association to Disability of Clinical Test Findings Associated with Patellofemoral Pain Syndrome. Physiotherapy Canada, 2010, 62(1): 17-24

10. Willy RW, Hoglund LT, Barton CJ, Bolgla LA, Scalzitti DA, Logerstedt DS, Lynch AD, Snyder-Mackler L, McDonough CM, Altman R, Beattie P. Patellofemoral pain: clinical practice guidelines linked to the international classification of functioning, disability and health from the academy of orthopaedic physical therapy of the American physical therapy association. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2019 Sep;49(9):CPG1-95.

11. Ferrari D, Briani RV, de Oliveira Silva D, Pazzinatto MF, Ferreira AS, Alves N, de Azevedo FM. Higher pain level and lower functional capacity are associated with the number of altered kinematics in women with patellofemoral pain. Gait & posture. 2018 Feb 1;60:268-72.

12. Claire Robertson. Knee Subjective Examination Course Slides. Plus2019

13. Powers CM, Witvrouw E, Davis IS, Crossley KM. Evidence-based framework for a pathomechanical model of patellofemoral pain: 2017 patellofemoral pain consensus statement from the 4th International Patellofemoral Pain Research Retreat, Manchester, UK: part 3. Br J Sports Med. 2017 Dec 1;51(24):1713-23

14. Cook, C., Hegedus, E., Hawkins, R., Scovell, F., & Wyland, D. (2010). Diagnostic Accuracy and Association to Disability of Clinical Test Findings Associated with Patellofemoral Pain Syndrome. Physiotherapy Canada, 62(1), 17–24. doi:10.3138/physio.62.1.17 

15. Winters M, Holden S, Lura CB, Welton NJ, Caldwell DM, Vicenzino BT et al. Comparative effectiveness of treatments for patellofemoral pain: a living systematic review with network meta-analysis. Br J Sports Med. 2020 Oct 26:bjsports-2020-102819. Epub ahead of print. PMID: 33106251.

16. Alba-Martín P, Gallego-Izquierdo T, Plaza-Manzano G, Romero-Franco N, Núñez-Nagy S, Pecos-Martín D. Effectiveness of therapeutic physical exercise in the treatment of patellofemoral pain syndrome: a systematic review. Journal of physical therapy science. 2015;27(7):2387-90.

17. Santos TR, Oliveira BA, Ocarino JM, Holt KG, Fonseca ST. Effectiveness of hip muscle strengthening in patellofemoral pain syndrome patients: a systematic review. Brazilian journal of physical therapy. 2015 May;19:167-76.

18. Santos TR, Oliveira BA, Ocarino JM, Holt KG, Fonseca ST. Effectiveness of hip muscle strengthening in patellofemoral pain syndrome patients: a systematic review. Brazilian journal of physical therapy. 2015 May;19:167-76.

19. Esculier JF, Bouyer LJ, Dubois B, Fremont P, Moore L, McFadyen B, Roy JS. Is combining gait retraining or an exercise programme with education better than education alone in treating runners with patellofemoral pain? A randomised clinical trial. British journal of sports medicine. 2018 May 1;52(10):659-66.

20. Şahin M, Ayhan FF, Borman P, Atasoy H. The effect of hip and knee exercises on pain, function, and strength in patientswith patellofemoral pain syndrome: a randomized controlled trial. Turkish journal of medical sciences. 2016 Feb 17;46(2):265-77.

21. Collins NJ, Barton CJ, Van Middelkoop M, Callaghan MJ, Rathleff MS, Vicenzino BT, Davis IS, Powers CM, Macri EM, Hart HF, de Oliveira Silva D. 2018 Consensus statement on exercise therapy and physical interventions (orthoses, taping and manual therapy) to treat patellofemoral pain: recommendations from the 5th International Patellofemoral Pain Research Retreat, Gold Coast, Australia, 2017. British journal of sports medicine. 2018 Sep 1;52(18):1170-8.

22. Maclachlan LR, Matthews M, Hodges PW, Collins NJ, Vicenzino B. The psychological features of patellofemoral pain: a cross-sectional study. Scandinavian journal of pain. 2018 Apr 1;18(2):261-71.

23. Maclachlan LR, Collins NJ, Matthews ML, Hodges PW, Vicenzino B. The psychological features of patellofemoral pain: a systematic review. British journal of sports medicine. 2017 May 1;51(9):732-42.

24. Crossley KM, van Middelkoop M, Barton CJ, Culvenor AG. Rethinking patellofemoral pain: prevention, management and long-term consequences. Best Practice & Research Clinical Rheumatology. 2019 Feb 1;33(1):48-65.

25. Witvrouw E, Danneels L, Van Tiggelen D, Willems TM, Cambier D. Open versus closed kinetic chain exercises in patellofemoral pain: a 5-year prospective randomized study. The American journal of sports medicine. 2004 Jul;32(5):1122-30.

26. Lori Bolgla and Terry Malone. Research Review: Exercise Prescription and Patellofemoral Pain: Evidence for Rehabilitation.

27. Simon F.T. Tang, MD, Chih-Kuang Chen, MD, Robert Hsu, MD, Shih-Wei Chou, MD, PhD,Wei-Hsien Hong, MS, Henry L. Lew, MD, PhD. Vastus Medialis Obliquus and Vastus Lateralis Activity in Open and Closed Kinetic Chain Exercises in Patients With Patellofemoral Pain Syndrome: An Electromyographic Study.

28. Irish, SE; Millward, AJ; Wride, J; Haas, BM; Shum, GLK. The effect of closed-kinetic chain exercises and open-kinetic chain exercises on the muscle activity of the vastus medialis oblique and vastus lateralis.

29. Simon F.T. Tang, Chih-Kuang Chen, Robert Hsu, MD, Shih-Wei Chou,Wei-Hsien Hong, MS, Henry L. Lew. Vastus Medialis Obliquus and Vastus Lateralis Activity in Open and Closed Kinetic Chain Exercises in Patients With Patellofemoral Pain Syndrome: An Electromyographic Study. Archives of Physical Medicine and RehabilitationfckLRVolume 82, Issue 10 , Pages 1441-1445, October 2001.

30. Benjafield A.J., Killingback A.,Robertson C.J. Adds P.J. investigation into the architecture of the vastus medialis oblique muscle in athletic and sedentary individuals: An in vivo ultrasound study Clinical Anatomy. Article first published online: 22 SEP 2014 | DOI: 10.1002/ca.22457. .

31. Nakagawa TH, Muniz TB, Baldon Rde M, Dias Maciel C, de Menezes Reiff RB, Serrão FV. The Effect of additional strengthening of hip abductor and lateral rotator muscles in patellofemoral pain syndrome: a randomized controlled pilot study. Clin Rehabil. 2008 Dec;22(12):1051-60. doi: 10.1177/0269215508095357.

32. Akseki D, Akkaya G, Erduran M, Pinar H.Proprioception of the knee joint in patellofemoral pain syndrome. Acta Orthop Traumatol Turc. 2008 Nov-Dec;42(5):316-21.

33. D I Clark, N Downing, J Mitchell, L Coulson, E P Syzpryt, M Doherty. Physiotherapy for anterior knee pain: a randomised controlled trial. Ann Rheum Dis 2000;59:700–704.

34. Garcia FR, Azevedo FM, Alves N, Carvalho AC, Padovani CR, Negrão Filho RF. Effects of electrical stimulation of vastus medialis obliquus muscle in patients with patellofemoral pain syndrome: an electromyographic analysis. Rev Bras Fisioter, 2010 Nov-Dec;14(6):477-82.

35. Barton CJ, Menz HB, Crossley KM. Clinical predictors of foot orthoses efficacy in individuals with patellofemoral pain. Med Sci Sports Exerc. 2011 Sep;43(9):1603-10. doi: 10.1249/MSS.0b013e318211c45d.

36. Barton CJ, Menz HB, Crossley KM. The immediate effects of foot orthoses on functional performance in individuals with patellofemoral pain syndrome. Br J Sports Med. 2011 Mar;45(3):193-7. doi: 10.1136/bjsm.2009.069203. Epub 2010 Jul 20.

37. Barton CJ, Menz HB, Crossley KM. Effects of prefabricated foot orthoses on pain and function in individuals with patellofemoral pain syndrome: a cohort study. Phys Ther Sport. 2011 May;12(2):70-5. doi: 10.1016/j.ptsp.2010.09.002. Epub 2010 Oct 14.