Pneumothorax
- Fysiobasen

- 10. juli
- 5 min lesing
Pneumothorax er en tilstand der luft samler seg i pleurahulen (rommet mellom lunge og brystvegg), noe som fører til sammenfall (kollaps) av lungen. Dette skyldes en forstyrrelse av det normale trykkgradienten i brysthulen¹. Pneumothorax er en potensielt livstruende tilstand som kan gi alvorlig respirasjonssvikt og påvirke hjertefunksjonen, og rask diagnostikk og behandling er avgjørende for prognosen².

Årsaker og typer
Pneumothorax kan inndeles etter årsak og underliggende patologi:
Primær spontan pneumothorax:
Oppstår uten kjent underliggende lungesykdom. Rammer oftest unge voksne, særlig slanke, høye menn. Utløsende årsak er ofte ukjent, men risikofaktorer inkluderer røyking (tobakk eller cannabis), arvelighet og brist av små luftfylte blærer (bullae) i lungevevet³.
Sekundær spontan pneumothorax:
Skyldes underliggende lungesykdom, for eksempel KOLS, astma, cystisk fibrose, lungekreft eller tuberkulose. Hos disse pasientene er pneumothorax ofte mer alvorlig⁴.
Traumatisk pneumothorax:
Skyldes skade mot brystkassen, som stikk- eller skuddskade, ribbeinsbrudd, eller skade under medisinske prosedyrer (iatrogen pneumothorax). Luft kan også komme inn ved visse trykkforandringer, som dykking eller flygning⁵.
Tensjonspneumothorax:
En spesielt alvorlig variant hvor en ventilmekanisme gjør at luft kommer inn i pleurahulen, men ikke ut igjen. Trykket stiger raskt og kan klemme sammen lunge, hjerte og store blodårer. Dette kan føre til sirkulasjonssvikt og død uten akutt behandling⁵.
Risikofaktorer
De viktigste risikofaktorene for pneumothorax er:
Mannlig kjønn
Røyking (også cannabis)
Familiær opphopning
Underliggende lungesykdom (KOLS, astma, cystisk fibrose, lungekreft, tuberkulose)
Tidligere pneumothorax
Traume mot brystkassen
Medisinske inngrep i brystregionen
Brå trykkforandringer (for eksempel dykking eller flygning)³
Epidemiologi

Primær spontan pneumothorax rammer oftest personer mellom 18 og 40 år, mens sekundær spontan pneumothorax er vanligst hos eldre med kronisk lungesykdom. Tilstanden er sjelden hos barn, men kan være alvorlig hos nyfødte³. Insidensen er høyere hos menn enn hos kvinner.
Symptomer og klinisk bilde
Pneumothorax gir oftest:
Akutt, skarp brystsmerte (forverres gjerne ved innpust)
Plutselig oppstått kortpustethet (dyspné)
Hurtig pust og puls (takypné, takykardi)
Tørrhoste
Fatigue, uro og angst
Tegn på respirasjonssvikt: bruk av hjelpemuskulatur, nesevingespill
Ved stor eller spenningspneumothorax: hypotensjon, cyanose, nedsatt bevissthet, halsvenestuvning, subkutant emfysem og sirkulasjonssvikt⁷
Undersøkelse kan vise nedsatt pustelyd, hyperresonans ved perkusjon og eventuelt forskjøvet trakea (ved tensjonspneumothorax).
Patofysiologi
Normalt er trykket i pleurahulen lavere enn atmosfærisk trykk, slik at lungen holdes utspilt mot brystveggen. Når luft kommer inn i pleurahulen – enten fra lungen eller utenfra – oppheves denne trykkforskjellen, og lungen klapper sammen. Ved tensjonspneumothorax kan trykket bli så høyt at det forskyver hjerte og store blodårer, noe som raskt fører til sirkulasjonssvikt og kan være dødelig uten umiddelbar behandling⁷.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ved usikkerhet, eller for å vurdere omfang, benyttes røntgen thorax. Ved akutt respirasjonssvikt eller mistanke om tensjonspneumothorax skal behandling alltid igangsettes umiddelbart, uten å vente på bildeundersøkelse.
Behandling
Behandling avhenger av type og alvorlighetsgrad:
Primær spontan pneumothorax: Små, symptomfrie pneumothorax kan observeres og ofte gå tilbake av seg selv. Større eller symptomgivende krever drenasje via kanyle eller dren.
Sekundær spontan pneumothorax: Ofte behov for raskere drenasje og tettere oppfølging på grunn av dårligere lungefunksjon.
Tensjonspneumothorax: Akutt nødbehandling med nåledekompresjon (stor kanyle i brystveggen for å slippe ut luft) etterfulgt av innlegging av dren.
Traumatisk/iatrogen pneumothorax: Behandles tilsvarende med drenasje og overvåkning.
Alle pasienter skal overvåkes med tanke på respirasjon, sirkulasjon og utvikling av komplikasjoner. Røyking frarådes på det sterkeste, og videre eksponering for risiko (for eksempel dykking) bør diskuteres med lege.
Komplikasjoner
Alvorlige komplikasjoner ved pneumothorax inkluderer:
Respiratorisk og sirkulatorisk kollaps (ved tensjonspneumothorax)
Gjentatte episoder (residiv)
Infeksjon eller empyem
Arrdannelse eller nedsatt lungefunksjon, særlig etter flere episoder eller hos pasienter med underliggende sykdom³
Fysioterapi
Fysioterapi spiller en viktig rolle i rehabilitering og oppfølging etter pneumothorax, særlig etter behandling og ved risiko for komplikasjoner. Hovedmålene er å forbedre lungeventilasjon, fjerne sekret, redusere pustearbeid og gjenvinne fysisk kapasitet. Alle tiltak må tilpasses pasientens tilstand, og det er alltid et tett samarbeid med lege ved usikkerhet.

Indikasjoner for fysioterapi
Fysioterapi vurderes ved følgende:
Lungekollaps med nedsatt ventilasjon¹⁸
Retensjon av sekret i luftveiene¹⁹
Ventilasjon/perfusjonsmismatch (V/Q-forstyrrelse)²⁰
Økt pustearbeid og redusert oksygenering
Unormale blodgassverdier (hypoksemi, hyperkapni)
Behov for postoperativ intensivoppfølging
Mål for fysioterapi
Bedre ventilasjon og øke oksygennivå (PaO₂):
Fysisk aktivitet: Trappegang, gåturer, gradvis økt aktivitet så snart pasienten tåler det.
Pusteøvelser: Active Cycle of Breathing Technique (ACBT), dyp diafragmatisk pust, bruk av PEP-fløyte eller andre motstandsenheter.
Incentive spirometri: Stimulerer til dype innpust og økt lungeekspansjon.
Non-invasiv ventilasjon (NIV): Kan vurderes ved behov for ekstra ventilasjonsstøtte.
Hjelpe til med sekretmobilisering og fjerning:
Postural drenasje: Tilpassede stillinger for å utnytte tyngdekraften, hvis tillatt av medisinsk team.
Manuelle teknikker: Perkusjon, vibrasjon og shaking utføres varsomt for å løsne sekret. Kontraindikasjoner må vurderes.
Hosteteknikk og huffing: Veiledning i effektiv hoste og bruk av huffe-teknikker for å mobilisere og fjerne slim.
Fysisk aktivitet og bevegelse: Tidlig mobilisering bidrar til bedre lungefunksjon og sekretmobilisering.
Sugebehandling: Ved behov og etter retningslinjer.
Redusere arbeid med å puste:
Optimal kroppsstilling: Oppreist eller lett fremoverbøyd stilling kan lette pusten.
Pustekontroll: Rolige, dype pust og avslapningsteknikker for å redusere bruk av hjelpemuskulatur og unngå unødvendig pustearbeid.
Avspenning: Veiledning i avspenning og energisparende teknikker.
Øke fysisk kapasitet og toleranse:
Tidlig mobilisering: Raskest mulig oppstart av aktivitet tilpasset pasientens nivå.
Graderte treningsprogram: Skånsom, gradvis økning av utholdenhet og styrke.
Pusteøvelser integrert i aktivitet.
Evaluering av effekt
Effekten av fysioterapi vurderes fortløpende gjennom:
Endringer i respirasjonsfrekvens og oksygenmetning
Bedring av blodgassverdier
Endret behov for oksygenbehandling
Auskultasjon av lunger (pustelyder)
Røntgen thorax (bedømming av lungeekspansjon)
Funksjonsnivå og mobilitet
Viktige hensyn
Alle tiltak må vurderes opp mot risiko for ny pneumothorax eller forverring. Ved pågående luftlekkasje, ustabil tilstand eller uavklart lungestatus skal man alltid rådføre seg med behandlende lege før oppstart av manuelle teknikker eller kraftige pusteøvelser. For tidlig og for aggressiv sekretmobilisering kan være skadelig.
Oppsummering
Fysioterapi etter pneumothorax fokuserer på å støtte lungefunksjonen, fjerne slim, fremme tidlig mobilisering og gradvis tilbakevending til daglig aktivitet. Målet er å forhindre komplikasjoner og tilbakefall, og styrke pasientens livskvalitet.
Kilder:
Medicinenet.com. Pneumothorax. Tilgjengelig fra: http://medicinenet.com/pneumothorax/page2.htm [sist brukt: 05.07.2025]
Oxford Concise Medical Dictionary. Pneumothorax. 6. utg. Oxford: Oxford University Press; 2002. s. 544
Sahota RJ, Sayad E. Tension Pneumothorax. [Oppdatert 30. jan 2024]. I: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK559090/ [sist brukt: 05.07.2025]
Gupta D, Hansell A, Nichols T, et al. Epidemiology of pneumothorax in England. Thorax. 2000;55:666–71
Bascom R. Pneumothorax. eMedicine. Tilgjengelig fra: http://emedicine.medscape.com/article/424547-overview [sist brukt: 05.07.2025]
Baumann MH, Noppen M. Pneumothorax. Respirology. 2004;9:157–64
Bintcliffe O, Maskell N. Spontaneous pneumothorax. BMJ. 2014;348:g2928
Roberts DJ, et al. Clinical Presentation of Patients With Tension Pneumothorax. Ann Surg. 2015;261(6):1068–78
Medicosis Perfectionalis. Pneumothorax | Lung Physiology | Pulmonary Medicine. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=ZYMcyyNMYrQ [sist brukt: 05.07.2025]
Rankine JJ, Thomas AN, Fluechter D. Diagnosis of pneumothorax in critically ill adults. Postgrad Med J. 2000;76:399–404
Wu D, Shen Y, Yang J, et al. Diagnosis of Pneumothorax by Radiography and Ultrasonography: A Meta-analysis. Chest. 2011;140(4):859–66
Zarogoulidis P, Kioumis I, Pitsiou G, et al. Pneumothorax: from definition to diagnosis and treatment. J Thorac Dis. 2014;6(Suppl 4):S372–6
Simon GA, et al. Conservative versus Interventional Treatment for Spontaneous Pneumothorax. N Engl J Med. 2020;382:405–15
Brims FJH, Maskell NA. Ambulatory treatment in the management of pneumothorax: a systematic review. Thorax. 2013;68:664–9
Tschopp JM, Rami-Porta R, Noppen M, Astoul P. Management of spontaneous pneumothorax: state of the art. Eur Respir J. 2006;28(3):637–50
Almoosa KF, et al. Management of Pneumothorax in Lymphangioleiomyomatosis. Chest. 2006;129(5):1274–81
FlippedEM. Treating a tension pneumothorax. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=ubBYHfVGzJg [sist brukt: 05.07.2025]
Weill D, Benden C, Corris PA, et al. A consensus document for the selection of lung transplant candidates. J Heart Lung Transplant. 2015;34(1):1–15
Pryor JA, Prasad SA. Physiotherapy for Respiratory and Cardiac Problems. 3. utg. New York: Churchill Livingstone; 2006. s. 389
Selsby DS. Chest physiotherapy. BMJ. 1989;298(6673):541–2
Torre C, Silva A. Physiotherapy Intervention after Surgical Treatment of Pneumothorax – Case Study. Eur J Public Health. 2019;29(Suppl_1)








