Quadratus plantae

Quadratus plantae, også kjent som flexor accessorius, er en av de dype intrinsiske musklene under fotsålen. Sammen med lumbricalene utgjør den fotens andre muskel­lag plantart. Muskelen er avgjørende for normal gangfunksjon ved å støtte fleksor digitorum longus’ funksjon og opprettholde fotens mekaniske balanse.

Utspring og feste

Quadratus plantae er en tohodet muskel som springer ut fra ulike deler av calcaneus:

• Medialt hode: Utspringer fra den mediale flaten av calcaneus, like inferiort for sulcus calcanei (kanalen) hvor senen til flexor hallucis longus passerer. De mediale fibrene er tykkere og utgjør hoveddelen av muskelen.

• Lateralt hode: Et mindre, mer senet hode som har utspring fra den laterale prosessen av calcaneus’ tuberositet. Fibrene er flatere og mindre voluminøse enn de mediale fibrene.

De to hodene forløper fremover og smelter sammen i én flat, muskulær sene som fester seg på lateralsiden av flexor digitorum longus’ sene. Festet ligger typisk der hvor denne senen deler seg i fire separate grener til tærne 2–5. På denne måten påvirker quadratus plantae alle fire laterale tær, og kan dermed assistere i fleksjon av tærne i fotens midtre og fremre del.

Anatomiske varianter finnes, der enkelte individer kan mangle forbindelse til de laterale senene (f.eks. til 4. og 5. tå), noe som påvirker tåfleksjonskraft og tåstilling ved belastning.

Beliggenhet og anatomiske relasjoner

Quadratus plantae befinner seg dypt i fotens sentrale muskelgruppe.

• Superfisielt: Ligger muskelen under flexor digitorum brevis, som skjuler den fullstendig ved palpasjon fra undersiden av foten.

• Dypt: Quadratus plantae dekker den mer dyptliggende musculus adductor hallucis og fotens interosseøse muskler.

• Lateralt: Den laterale plantarnerve og arterie ligger tett over muskelens laterale overflate, og følger denne ut mot fotens laterale kant.

• Medialt: På muskelens mediale side passerer mediale plantararterie og nerve, men disse ligger mer separert fra muskelen enn de laterale strukturene.

Denne nære relasjonen mellom quadratus plantae og de plantare kar- og nervestrukturene gir muskelen klinisk relevans, spesielt ved symptomer relatert til plantar fot- eller hælsmerter.

Innervasjon

Quadratus plantae mottar sin nerveforsyning fra nervus plantaris lateralis (grenen fra nervus tibialis, røtter S1–S3).

• Motorisk: Denne innerveringen muliggjør presis muskelkontroll under gange, spesielt viktig i avsparksfasen når tærne aktivt flekteres.

• Sensorisk: Ingen direkte sensorisk forsyning av muskelen, men nærliggende vev er innervert av samme nerverot, noe som kan forklare utstrålende smerter ved skade eller irritasjon av nerven.

Blodforsyning

Quadratus plantae forsynes av et rikt nettverk fra flere arterier:

• Arteria plantaris lateralis: Hovedforsyning til laterale deler av muskelen.

• Arteria plantaris medialis: Forsyner mediale deler, spesielt det mediale muskelhodet.

• Arcus plantaris profundus: Den dype plantarbuen gir viktige forgreninger som supplerer blodtilførsel til den sentrale delen av muskelen.

Disse arteriene, grener fra arteria tibialis posterior, sikrer kontinuerlig og pålitelig blodtilførsel under aktivitet og hvile.

Funksjon og biomekanisk betydning

Quadratus plantae har en unik biomekanisk rolle:

• Ved kontraksjon trekker muskelen senen til flexor digitorum longus mer rett bakover mot calcaneus, og motvirker dermed skrå vinkling av senen under plantar fleksjon av foten. Uten denne muskelen ville tærne lettere bli skjeve under fleksjon, og redusere effektiviteten ved gange.

• Muskelen er spesielt viktig ved overgang fra ståfase til svingfase i gange. Når foten er i plantar fleksjon, vil flexor digitorum longus alene ha begrenset mulighet til å flektere tærne effektivt. Quadratus plantae hjelper ved å skape optimal biomekanisk posisjon og tillater en kraftigere og mer kontrollert tåfleksjon. Dermed bedres fotens avspark og stabilitet under gange.

  
  

Quadratus plantae spiller en avgjørende rolle som assisterende muskel for flexor digitorum longus. Selv om muskelen i seg selv ikke fester direkte på tærne, har den stor innflytelse på tærnes fleksjonsbevegelse gjennom sin innvirkning på senen til flexor digitorum longus.

Når flexor digitorum longus kontraherer alene, skapes en vinklet drakraft som fører til en tendens til skjevstilling av tærne (ofte medial avvikelse). Quadratus plantae motvirker dette ved å trekke senen rett bakover mot hælen, og korrigerer dermed vinkelen. Dette fører til en mer balansert, sterkere og mer effektiv fleksjon av tærne, særlig viktig når tærne brukes til aktivt grep mot underlaget.

Hvilke bevegelser bidrar muskelen til?

Tåfleksjon i metatarsofalangealleddene (MTP)

• Quadratus plantae støtter aktiv fleksjon av tærne 2–5 i MTP-leddene ved å opprettholde en rett linje i senen til flexor digitorum longus.

• Dette er spesielt viktig i siste del av gangsyklusens ståfase, når foten aktivt presser av mot bakken og tærne må flekteres kraftig og presist.

Kontrollert plantar fleksjon av tærne

• Under gange, løping og hopping sørger muskelen for kontrollert plantar fleksjon av tærne, noe som gir en jevn og stabil belastningsflate mot bakken.

• En god funksjon i quadratus plantae gir bedre utnyttelse av fotens naturlige elastiske egenskaper og bedre kraftoverføring til bakken.

Samspill med andre muskler

Quadratus plantae samarbeider tett med flere muskler for å optimalisere fotfunksjonen:

• Flexor digitorum brevis og flexor digitorum longus

  Quadratus plantae assisterer disse musklene i fleksjon av tærne og sørger for at belastningen fordeles jevnt. Uten quadratus plantae ville fleksorene alene føre til skjev tåstilling.

• Lumbricalene

  Lumbricalene oppstår fra senene til flexor digitorum longus. Quadratus plantaes justering av disse senene muliggjør optimal funksjon for lumbricalene, spesielt i samtidig fleksjon av MTP og ekstensjon i interfalangealleddene (IP-leddene). Dette samspillet bidrar til god kontroll og finmotorikk av tærne.

• Adductor hallucis og abductor hallucis

  Disse musklene stabiliserer stortåen og sikrer et godt grep ved gange, mens quadratus plantae stabiliserer de laterale tærne. Dette fører til en koordinert tåstilling og en balansert belastning av hele forfoten.

Stabiliserende versus mobiliserende funksjon

Quadratus plantae har en hovedsakelig stabiliserende rolle:

• Muskelen stabiliserer senen til flexor digitorum longus, noe som gir økt kontroll og bedre kraftoverføring til underlaget. Dette reduserer risikoen for skader som følge av overbelastning eller feilstilling.

• Under dynamiske aktiviteter, som løp og hopp, stabiliserer quadratus plantae fotens sentrale område og hindrer overdreven bevegelse i tærne, noe som beskytter tærnes ledd og ligamenter mot overbelastning.

Likevel har muskelen også en mobiliserende rolle gjennom assistering av aktiv fleksjon i tærne, noe som muliggjør viktige grep- og avsparksbevegelser.

Rolle under belastning og i daglig aktivitet

Quadratus plantaes funksjon er spesielt viktig i situasjoner med økt belastning:

• GangsyklusUnder ståfasens siste del (propulsjonsfasen) flekterer tærne aktivt mot bakken, noe som bidrar til å skape et effektivt avspark. Quadratus plantae sørger for at denne tåfleksjonen er rettet og effektiv, og at kraften utnyttes maksimalt.

• Løping og hoppingVed aktiviteter med høy intensitet er fotens evne til effektiv kraftoverføring essensiell. Quadratus plantae sikrer optimal posisjonering av tærne, økt grep mot underlaget, samt forbedret stabilitet og kraftoverføring.

• Ståfunksjon og balanseUnder statisk belastning, som langvarig ståing, bidrar quadratus plantae sammen med øvrige plantare muskler til fotens stabilitet og riktig vektfordeling. Dette reduserer risikoen for fotutmattelse og smerter i fotsålen, samt forebygger utvikling av feilstillinger som hallux valgus eller hammertå.

Kompenserende mekanismer ved svakhet

Ved svakhet eller skade i quadratus plantae vil andre strukturer i foten kompensere, ofte på bekostning av optimal biomekanikk:

• Økt belastning på lumbricaler og flexor digitorum brevis, som kan føre til muskeltretthet, tendinopatier og smerter.

• Redusert fleksjonskraft og kontroll under avspark, som igjen øker risikoen for plantar fasciitt og metatarsalgi.

• Økt belastning på sener og ligamenter i midt- og forfot, med økt risiko for skader som plantar plate-rupturer eller stressfrakturer i metatarsene.

Klinisk relevans

Quadratus plantae kan påvirkes av en rekke patologiske forhold:

• Hæl- og fotsmerter: Irritasjon av nervus plantaris lateralis mellom muskelens hoder kan gi typiske plantare hælsmerter.

• Kontrakturer etter skade: Ved calcaneusfraktur kan muskelen forkortes og gi kloaktige deformiteter av tærne.

• Diabetisk fot: Ubehandlede abscesser eller infeksjoner kan føre til muskelnekrose, med varige deformiteter og endret gangmønster.

• Biomekaniske feilbelastninger: Svekkelse eller dysfunksjon av muskelen kan føre til redusert stabilitet under gange, med økt belastning på mer superficielle muskler og sener, samt økt risiko for plantar fasciitt.

Kliniske funn og typiske symptomer ved dysfunksjon

Quadratus plantae-dysfunksjon opptrer ofte i forbindelse med generell overbelastning av foten, traumer eller underliggende patologiske forhold. De vanligste symptomene inkluderer:

• Hælsmerter: Ofte skyldes dette irritasjon av den laterale plantar­nerven, som kan klemmes mellom muskelens to hoder. Pasienten opplever ofte smerter som beskrives som dype, verkende og diffuse under hælen eller langs den laterale delen av fotsålen.

• Plantar smerter under gange: Pasienter med svekkelse av quadratus plantae kan oppleve redusert evne til å flektere tærne effektivt under avsparkfasen, noe som gir smerter eller ubehag i forfotens såleområde. Denne smerten er særlig fremtredende etter lengre tids gange eller ståing.

• Tretthet og redusert utholdenhet: Ved kronisk overbelastning kan muskelen bli trett og smertefull, noe som gir redusert utholdenhet under langvarig belastning som ståing eller løping.

• Tå-deformiteter: Svekkelse eller kontraktur av quadratus plantae kan føre til typiske deformiteter som klo- eller hammertær, da fleksjonsbalansen i tærne blir forstyrret.

Klinisk undersøkelse og palpasjon

Klinisk vurdering av quadratus plantae inkluderer både palpasjon og funksjonelle tester:

• Palpasjon: Pasienten ligger på magen eller ryggen med foten avslappet. Quadratus plantae palperes dypt sentralt i plantarfoten, fra like foran calcaneus og fremover mot midten av foten. Muskelen aktiveres ved motstand mot fleksjon av tærne. Spenning eller smerter ved palpasjon tyder på muskelirritasjon.

• Styrketesting: Isolert muskeltesting kan gjøres ved aktiv tåfleksjon mot terapeutens motstand. Redusert kraft eller smerter under testen kan indikere svekkelse eller irritasjon.

• Gangvurdering: Vurder pasientens gange for redusert evne til effektivt avspark, overdreven pronasjon og redusert tåfleksjon under gangfasens avspark. Typisk vil pasienten vise redusert evne til å gripe eller presse effektivt fra bakken med tærne.

Relevans for idrett, rehabilitering og fysioterapi

Quadratus plantae spiller en sentral rolle innen idrett og rehabilitering, særlig for løpere, dansere og andre med høy plantar belastning:

• Forebygging av skader:Optimal funksjon av quadratus plantae er viktig for å forhindre plantar fasciitt, tendinopatier og stressfrakturer. Spesifikke treningsprogrammer som styrker fotens intrinsiske muskulatur, inkludert quadratus plantae, er viktig skadeforebyggende arbeid.

• Rehabilitering av fot- og ankelskader:Etter calcaneusfraktur, plantar fasciitt eller plantar plate-skader må quadratus plantae trenes opp målrettet. Dette forbedrer fotens biomekanikk og reduserer risikoen for tilbakefall.

• Optimalisering av ytelse:Ved idretter som sprint, langdistanseløp og hopping spiller effektiv fotfunksjon en viktig rolle. Styrke- og stabiliseringstrening av quadratus plantae kan øke effektiviteten og kraftoverføringen under avspark, noe som forbedrer ytelse og reduserer tretthet.

Postural funksjon

Quadratus plantae er også viktig for å opprettholde korrekt postural kontroll i stående:

• Den bidrar til å balansere vektfordelingen over fotens tverr- og lengdebue, noe som reduserer risikoen for overbelastning av enkeltstrukturer.

• Ved svekkelse kan økt pronasjon eller supinasjon oppstå, med potensielt økt belastning på ankel-, kne- og hofteledd.

Kompensasjonsmønstre og feilbelastning

Ved skade eller svekkelse av quadratus plantae oppstår typiske kompensasjonsstrategier:

• Overbelastning av flexor digitorum brevis: Denne muskelen må ta over større del av fleksjonsarbeidet og blir raskt trett eller irritert.

• Økt belastning på plantar fascia: Redusert støtte fra quadratus plantae øker belastningen på plantar fascia, noe som kan føre til kronisk plantar fasciitt.

• Endret gangmønster: Pasienten kan endre steglengde eller belastning for å unngå smerter, noe som igjen kan føre til sekundære problemer i knær, hofter eller rygg.

Terapeutiske tiltak

• Styrketrening av fotens intrinsiske muskler: Spesifikke øvelser (short-foot exercise, toe-spreading) for å bygge styrke og utholdenhet i quadratus plantae og tilstøtende muskler.

• Myofascial frigjøring: Massasje, triggerpunktbehandling eller dry needling for å redusere muskelspenninger og smerter.

• Fotbue-støtte og ortoser: Ved mer alvorlig skade eller kroniske problemer kan midlertidig støtte med fotinnlegg bidra til å redusere belastningen på muskelen.

• Biomekanisk ganganalyse og trening: Retrening av gangmønster og funksjonell trening av fotens muskulatur hjelper med å korrigere feilstillinger og kompensasjoner.

Øvelser for Quadratus plantae

Quadratus plantae er viktig for optimal fotfunksjon, gangavvikling og forebygging av fotrelaterte plager. Her følger en detaljert oversikt over utvalgte øvelser, basert på forskning og klinisk erfaring, som effektivt styrker og rehabiliterer quadratus plantae.

1. Short-foot exercise («kortfotøvelse»)

Hva den trener:

Short-foot exercise aktiverer og styrker quadratus plantae og øvrige intrinsiske fotmuskler, og forbedrer fotens biomekanikk og stabilitet.

Utførelse:

1. Sitt eller stå barbent med foten godt plantet på gulvet.

2. Hold tærne avslappet uten å krølle dem inn under foten.

3. Trekk forfoten lett bakover mot hælen, slik at fotbuen heves («kortfot»-posisjon).

4. Hold spenningen i 5–10 sekunder, slipp rolig og gjenta.

Dosering:

3 sett med 10–15 repetisjoner, daglig.

Effekt (evidens):

Forskning viser at short-foot exercise gir signifikant økt aktivering av quadratus plantae og intrinsiske fotmuskler, noe som reduserer fotplager og forbedrer balanse og funksjonell stabilitet (McKeon et al., 2015).

Rehabilitering og forebygging:

Passer for alle funksjonsnivåer. Ideell for rehabilitering etter plantar fasciitt, calcaneusfraktur, samt forebyggende hos idrettsutøvere.

2. Toe-spreading (tåspredning)

Hva den trener:

Toe-spreading aktiverer quadratus plantae og øvrige intrinsiske fotmuskler, og bedrer tåfleksjonskraft og motorisk kontroll i foten.

Utførelse:

1. Sitt med foten avslappet og tærne flatt mot underlaget.

2. Spre tærne aktivt så langt du klarer, uten å løfte dem opp.

3. Hold posisjonen i 5 sekunder, før du samler tærne igjen.

4. Gjenta øvelsen langsomt og kontrollert.

Dosering:

3 sett med 15–20 repetisjoner, 1–2 ganger daglig.

Effekt (evidens):

Øvelsen øker selektiv aktivering av quadratus plantae og nærliggende intrinsiske fotmuskler, og forbedrer dermed gangfunksjon, stabilitet og forebygger tådeformiteter som hammertå (Ridge et al., 2019).

Rehabilitering og forebygging:

Egnet for alle funksjonsnivåer. Viktig rehabiliteringsøvelse etter fot- og ankelskader, og anbefales som forebyggende tiltak hos løpere og andre idrettsutøvere.

3. Tåfleksjon med motstand (strikkøvelse)

Hva den trener:

Denne øvelsen styrker quadratus plantae direkte ved å belaste tåfleksjonen mot en ytre motstand.

Utførelse:

1. Sitt med foten plassert på gulvet, en elastisk strikk festet rundt tærnes midtfalanger.

2. Dra tærne nedover mot gulvet, samtidig som du holder hælen i ro.

3. Hold den maksimale fleksjonsposisjonen i 3–5 sekunder, slipp sakte opp igjen.

4. Utfør repetisjoner med kontrollert tempo.

Dosering:

3 sett med 12–15 repetisjoner, 3–5 ganger i uken.

Effekt (evidens):

Motstandsøvelser øker effektivt quadratus plantae-styrken, og forskning har vist signifikant reduksjon i smerter og økt gangfunksjon hos pasienter med kroniske plantar fotplager (Lynn et al., 2012).

Rehabilitering og forebygging:

Øvelsen er spesielt nyttig ved rehabilitering etter plantar fasciitt og fottraumer, og egner seg godt for aktive personer som ønsker sterkere og mer stabile føtter.

4. Toe curls med håndkle

Hva den trener:

Toe curls fokuserer direkte på quadratus plantae, flexor digitorum longus og flexor digitorum brevis, og bidrar til bedre gripestyrke i tærne.

Utførelse:

1. Sitt på en stol med et håndkle under foten.

2. Bruk tærne til å krølle håndkleet mot deg uten å løfte hælen fra gulvet.

3. Fullfør 10–15 «grep», før håndkleet strekkes ut igjen og øvelsen gjentas.

Dosering:3–4 serier med 10–15 repetisjoner daglig.

Effekt (evidens):

Forskning viser at denne øvelsen gir økt muskelstyrke og kontroll, samt reduserer symptomer ved plantar fasciitt og quadratus plantae-relaterte smerter (Jung et al., 2011).

Rehabilitering og forebygging:

Passer godt ved rehabilitering etter plantar fasciitt, fotskader eller for generell fotstyrke og funksjonell bedring hos aktive utøvere.

5. Balansetrening på ustabilt underlag

Hva den trener:

Aktivering av quadratus plantae som stabilisator, i samspill med øvrige plantare muskler, for å bedre dynamisk stabilitet og balanse.

Utførelse:

1. Stå på én fot på balansepute eller balansebrett.

2. Oppretthold balansen i 30–60 sekunder.

3. Hold fokus på aktivt grep med tærne mot underlaget, uten å krølle tærne overdrevent.

4. Utfør 3–5 repetisjoner på hver fot.

Dosering:

3 sett, 2–3 ganger i uken.

Effekt (evidens):

Balansetrening stimulerer quadratus plantae og intrinsiske muskler effektivt, forbedrer propriosepsjon og balanse, og reduserer risiko for overbelastningsskader og fall (Latey et al., 2018).

Rehabilitering og forebygging:

Anbefales sterkt som forebyggende tiltak hos idrettsutøvere, eldre og rehabiliterende pasienter etter fot- og ankelskader.

Kilder:

• Moore, K. L., Dalley, A. F., & Agur, A. M. R. (2014). Clinically Oriented Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins.

• Netter, F. (2019). Atlas of Human Anatomy (7th ed.). Philadelphia, PA: Saunders.

• Palastanga, N., & Soames, R. (2012). Anatomy and human movement: structure and function (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Standring, S. (2016). Gray's Anatomy (41st ed.). Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone.