Ryggsmerter hos ungdom

Fysiobasen
13. feb. 2025
31 min lesing

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) omfatter ungdom "unge mennesker i aldersgruppen 10–19 år"¹. Denne definisjonen deles videre inn i tidlig ungdom (10–14 år) og sen ungdom (15–19 år) av FNs befolkningsfond². Ryggsmerter hos ungdom er et utbredt fenomen, og forekomsten har vist seg å være like vanlig som hos voksne³,⁴,⁵. Flere faktorer er blitt knyttet til utviklingen av ryggsmerter hos ungdom, inkludert kjønn⁶, alder⁷, langvarig sitting⁸, arbeid ved datamaskiner⁹, skolepultens utforming¹⁰ og psykologiske faktorer ¹¹.

https://www.injurymap.com/free-human-anatomy-illustrations

Ungdomstiden er en periode med rask fysisk og psykisk utvikling, og ryggsmerter kan oppstå som følge av både fysiske og livsstilsrelaterte forhold. Langvarig sitting, spesielt i skole- eller arbeidsmiljøer, kan føre til unormale belastninger på ryggraden, noe som igjen kan bidra til smerteutvikling. Det er også påvist at ungdommer som sitter i lengre perioder, enten foran en skjerm eller på skolebenken, har en høyere risiko for å utvikle ryggsmerter⁸,⁹.

I tillegg kan psykologiske faktorer, som stress og angst, spille en viktig rolle i utviklingen av ryggsmerter hos ungdom. Studier har vist at ungdom med høyere nivåer av stress og negative emosjonelle tilstander ofte rapporterer flere muskel- og skjelettplager, inkludert ryggsmerter¹¹.

For å bedre forstå de spesifikke årsakene og tilnærmingene til behandling av ryggsmerter hos ungdom, er det nødvendig med videre forskning som tar hensyn til både de fysiske og psykiske aspektene av helse i denne aldersgruppen.

Epidemiologi av Ryggsmerter hos Ungdom

Flere epidemiologiske studier har vist en høy forekomst av lavryggsmerter (LBP) blant ungdom¹². Estimater for prevalensen av ryggsmerter i barn og ungdom varierer betydelig, med rapporterte tall som spenner fra 30 % til 70 %¹³,¹⁴. En studie av Jeffries et al. (2007) fant en livstids prevalens for spinal- eller ryggsmerter som varierte fra 4,7 % til 74,4 %, og for lavryggsmerter fra 7 % til 72 %⁷. Disse variasjonene avhenger i stor grad av deltakerens alder samt metodologiske forskjeller, spesielt hvordan ryggsmerter defineres³.

Den høye prevalensen er bekymringsfull, ettersom det er en sammenheng mellom lavryggsmerter hos ungdom og kroniske ryggsmerter i voksenlivet¹⁵. En tidligere historie med symptomer har vist seg å være den sterkeste prediktoren for fremtidige lavryggsmerter¹⁶, og et tidlig sykdomsdebut i livet er sterkt knyttet til kronisitet¹⁷,⁵. Forskning har også vist at forekomsten av ryggsmerter hos ungdom øker med alderen, særlig i de tidlige tenåringsårene⁷.

Vekst og utvikling hos både gutter og jenter er bemerkelsesverdig lik frem til cirka 10-årsalderen¹⁸. Etter denne alderen, som følge av puberteten, avviker vekstmønstrene til gutter og jenter betydelig¹⁸. Ved 18- eller 19-årsalderen er puberteten vanligvis over⁷. Med den potensielle påvirkningen pubertetsrelatert vekst kan ha på forekomsten av ryggsmerter hos ungdom¹⁹, er det viktig at studier tar hensyn til det brede spekteret av pubertale aldersgrupper i epidemiologiske undersøkelser⁷.

Årsaksfaktorer for Ryggsmerter hos Ungdom

Det finnes flere faktorer som kan bidra til ryggsmerter hos ungdom, og disse kan deles inn i fire hovedkategorier:

Antropometri – Høyde, Vekt og Kroppsmasseindeks (BMI)

Høyde, vekt og BMI spiller en viktig rolle i utviklingen av ryggsmerter. Unormal vekst, overvekt eller lav BMI kan påvirke belastningen på ryggraden og muskel- og skjelettsystemet generelt. Spesielt i ungdomsårene, når kroppen gjennomgår raske fysiske endringer, kan ubalanse mellom vekst og muskelstyrke føre til smerter³.

Livsstilsfaktorer – Fysisk Aktivitet vs. Sedatær Aktivitet

En stillesittende livsstil, hvor ungdommer tilbringer lange perioder foran skjerm eller i inaktive posisjoner, er en kjent risikofaktor for ryggsmerter. På den andre siden kan regelmessig fysisk aktivitet bidra til å styrke musklene og øke fleksibiliteten, noe som kan redusere risikoen for smerter i ryggen³.

Mekanisk Belastning – Tunge Skolebager

Tunge skolebager er en vanlig årsak til ryggsmerter hos ungdom, særlig når disse bæres på én skulder eller over en lengre periode. Overdreven belastning på ryggen kan føre til muskulær spenning og ubehag, og kan på sikt gi vedvarende smerter³.

Psykologiske, Sosiale og Atferdsmessige Faktorer

Psykologiske faktorer, som stress, angst og depresjon, er kjent for å påvirke muskel- og skjelettsystemet. Ungdom som opplever psykososialt stress, kan ha en høyere forekomst av ryggsmerter, da psykiske plager kan forsterke muskelspenninger og smerteopplevelse³.

Deltakelse i Idrett

Selv om idrett og fysisk aktivitet generelt er bra for helsen, kan intens fysisk aktivitet, spesielt i kontaktidretter eller aktiviteter med høy belastning, føre til skader og muskulær overbelastning som resulterer i ryggsmerter²⁰.

Differensialdiagnose for Ryggsmerter hos Ungdom

Ryggsmerter hos ungdom kan deles inn i tre hovedkategorier, som hver har sine karakteristiske trekk:

Muskulære Årsaker

Muskelrelaterte ryggsmerter er ofte forårsaket av overbelastning, dårlig holdning eller fysisk inaktivitet. De kjennetegnes ved diffuse smerter i muskulaturen som kan forverres ved bevegelse eller fysisk aktivitet. Dette er den vanligste typen ryggsmerte hos ungdom.

Benrelaterte Årsaker

Benrelaterte ryggsmerter kan være forårsaket av tilstander som spondylolistes (fremoverforskyvning av en ryggvirvel) eller stressfrakturer. Disse smertene er ofte lokalisert til ryggraden og kan være mer intense, spesielt ved belastning eller aktivitet.

Diskogene Årsaker

Diskogene smerter oppstår når en mellomvirvelskive blir skadet, noe som kan føre til trykk på nerver. Denne typen smerte kan være mer spesifikk og stråle ut til bena. Diskogene tilstander kan være mer komplekse og kreve videre diagnostikk for å bekrefte årsaken.

Hver kategori krever en grundig klinisk vurdering for å skille mellom de ulike årsakene til ryggsmerter og for å bestemme den mest hensiktsmessige behandlingen.

Beinrelaterte Ryggsmerter

Beinrelaterte ryggsmerter hos ungdom oppstår vanligvis i midten av ryggraden og forverres ofte ved ekstern rotasjon (bakoverbøyning)²¹. Denne typen smerte er gjerne mer lokalisert enn muskelrelaterte smerter, og det er ofte en økning i smerte ved bestemte bevegelser som innebærer belastning på ryggens beinstruktur. Imidlertid er ikke dette funnet spesifikt for beinrelaterte smerter, og det kan også være andre årsaker som forårsaker smerten.

Vanlige Årsaker til Beinrelaterte Ryggsmerter

Spondylolyse

Spondylolyse beskriver et ensidig eller bilateralt defekt i den vertebrale pars interarticularis, vanligvis i de nedre lumbale virvlene, særlig L5²⁹. Dette innebærer en separasjon i ryggvirvelens bue og kan føre til en svekkelse av vertebraens stabilitet.

Symptomer og Presentasjon

Spondylolyse oppstår vanligvis i tidlig ungdomstid og kan i starten være asymptomatisk. Når symptomene utvikler seg, manifesterer de seg som en verkende lav ryggsmerte som forverres ved hyperfleksjon (overdreven bakoverbøyning) av ryggraden. Smerten lindres vanligvis ved hvile³⁰. Dette kan føre til en gradvis forverring av tilstanden hvis det ikke behandles, og kan i noen tilfeller føre til utviklingen av spondylolistese (en tilstand der en ryggvirvel sklir ut av posisjon).

Prevalens og Risikofaktorer

Spondylolyse er vanlig blant ungdomsutøvere, spesielt de som opplever akutte lavryggsmerter. En ortopedisk studie rapporterte at spondylolyse sto for 47 % av tilfellene av akutte ryggsmerter hos unge atleter³¹. Risikofaktoren for å utvikle spondylolyse er høyere hos ungdom som driver med idretter som involverer repetitiv fleksjon/ekstensjon eller hyperekstensjon av ryggraden, for eksempel gymnastikk, fotball, cricket (særlig raske bowlere) og vektløfting²⁶.

Adolescent Idiopathic Scoliosis (AIS)

Skoliose er en unormal lateralfleksjon av ryggraden. Denne tilstanden kan enten være idiopatisk, altså uten kjent årsak, eller den kan skyldes medfødte spinalanomalier, muskelspasmer eller lammelser, infeksjoner, svulster eller andre årsaker.

Adolescent Idiopathic Scoliosis (AIS) er den vanligste formen for idiopatisk skoliose, og står for 80–85 % av alle tilfellene³⁸. AIS er også den vanligste spinaldeformiteten som blir sett av fastleger, barneleger og ryggkirurger³⁹.

Prevalens og Kjønnsforskjeller

Prevalensen av skoliose hos ungdommer, definert ved en spinalkurvatur eller Cobb-vinkel ≥10º, er omtrent 3 %⁴⁰. Selv om AIS er vanlig hos både gutter og jenter, er risikoen for at kurven progredierer, og dermed behovet for behandling, 10 ganger høyere hos jenter³⁹. Denne økte risikoen for kurveprogresjon hos jenter kan relateres til pubertetens vekstspurt, som kan føre til at deformiteten utvikler seg raskere i denne perioden.

Behandling og Prognose

Til tross for den relativt høye prevalensen av AIS, trenger bare én av ti ungdommer med idiopatisk skoliose behandling⁴⁰. Behandlingen varierer avhengig av kurvens størrelse og progresjon, samt pasientens alder og vekstpotensial. I mange tilfeller kan observasjon være tilstrekkelig, men for mer alvorlige tilfeller kan korrigerende tiltak som korsetter eller kirurgi være nødvendige.

Scheuermann’s Disease / Juvenil Kyfose

Scheuermann’s sykdom, også kjent som juvenil kyfose, er en tilstand som karakteriseres ved unormal vekst av ryggraden, spesielt i den thorakolumbale regionen (midtre del av ryggen til korsryggen). Dette fører til en økning i spinal kurvatur. Tilstanden er en form for osteokondrose, der det skjer endringer i de vertebrale skivene eller endekroppene på ryggvirvlene⁴¹.

Forekomst og Symptomer

Scheuermann’s sykdom er den vanligste årsaken til strukturell kyfose hos ungdom, med en prevalens på mellom 1 og 8 %⁴². Tilstanden er ofte ledsaget av dårlig holdning og ryggsmerter. Den forårsaker en fremoverbøyd rygg (kyfose), og selv om den er mer utbredt hos ungdom, kan symptomene vedvare gjennom voksenlivet hvis de ikke håndteres riktig.

Relaterte Tilstander

Scheuermann’s sykdom kan også være assosiert med spondylose, en degenerativ tilstand som involverer slitasje på ryggvirvlene, og kan bidra til ytterligere ryggsmerter⁴¹.

Disc-Relatert Smerte

Disc-relaterte smerter oppstår når det er problemer med mellomvirvelskivene i ryggraden. Slike smerter er vanligvis forverret ved fleksjon (fremoverbøyning) og kan noen ganger stråle ut i andre deler av kroppen, som bena²¹. Omtrent 10 % av de vedvarende ryggsmertene hos ungdom er relatert til problemer med mellomvirvelskivene, som kan inkludere diskusprolaps eller diskdegenerasjon⁴³.

Andre Mulige Årsaker til Ryggsmerter hos Ungdom

Osteoid Osteom

Osteoid osteom er en godartet svulst som kan føre til ryggsmerter, selv om det er en sjelden årsak. Denne typen svulst kjennetegnes av nattlige smerter som lindres raskt ved bruk av NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler), selv om disse symptomene kan variere⁵⁰.

Prevalens og Lokalisering

Bare 10–20 % av osteoid osteomene er lokalisert til ryggraden⁵¹.

Diagnostikk

CT-undersøkelser brukes ofte for å identifisere osteoid osteom, da de gir detaljert bilde av beinvev og kan vise det karakteristiske mønsteret til svulsten.

Behandling

Behandlingen innebærer vanligvis kirurgisk fjerning av svulsten, som ofte gir rask og fullstendig lindring av smertene.

Infeksjoner

Infeksjon er en annen sjelden, men viktig årsak til ryggsmerter hos ungdom. Infeksjoner kan påvirke forskjellige deler av ryggsøylen og dens omkringliggende strukturer.

Eksempler på infeksjoner som kan føre til ryggsmerter inkluderer:

Vertebral osteomyelitt – En infeksjon i ryggvirvlene, som kan føre til betydelige smerter og potensielt føre til ryggdeformiteter.
Sacroiliac joint infection – Infeksjon i korsbensleddene kan også forårsake intense smerter.
Epidural abscess – En infeksjon i det epidurale rommet som kan gi ryggsmerter, feber og nevrologiske symptomer.

Inflammatorisk Artritt

Systemiske inflammatoriske sykdommer kan også påvirke ryggraden og føre til ryggsmerter.

Ankyloserende spondylitt – En kronisk inflammatorisk sykdom som hovedsakelig rammer sakroiliacale ledd og lumbalryggen.
Psoriasisartritt og reaktiv artritt – Begge disse tilstandene kan føre til betennelse i ryggraden og resultere i smerter.

Differensialdiagnose for Ryggsmerter hos Barn og Ungdom

Ryggsmerter hos barn og ungdom kan ha flere forskjellige årsaker, og en grundig vurdering er viktig for å stille en korrekt diagnose. Symptomene på ryggsmerter kan variere, og en systematisk tilnærming kan bidra til å skille mellom ulike tilstander. Tabellen nedenfor viser mulige diagnoser basert på de kliniske presentasjonene som kan oppstå ved ryggsmerter, samt tilknyttede symptomer som kan gi ytterligere veiledning for diagnostisering.

Presentasjon og Mulige Diagnoser

Presentasjon	Mulig diagnose	Tilknyttede symptomer
Nattlige smerter	Tumor, infeksjon	Feber, ubehag, vekttap
Smerter med feber eller andre generelle symptomer	Tumor, infeksjon	Nattlige smerter
Akutte smerter	Herniert disk, sklidd apofyse, spondylolyse, vertebral fraktur, muskelstrekk	Radikulære smerter, positivt straight leg raising-testresultat, andre skader, nevrologisk tap, muskelsårhet uten stråling
Kroniske smerter	Scheuermanns kyfose, inflammatoriske spondyloartrittsykdommer, psykologiske problemer	Rigid kyfose, morgenstivhet, ømhet i sakroiliakale ledd
Smerter ved spinal fleksjon (fremoverbøying)	Herniert disk, sklidd apofyse	Radikulære smerter, positivt straight leg raising-testresultat
Smerter ved spinal ekstensjon (bakoverbøying)	Spondylolyse, spondylolistese, lesjon eller skade på pedikelen eller lamina (bakre bue)	Hamstringstramming
Smerter med nylig skoliose	Tumor, infeksjon, herniert disk, syrinx, idiopatisk skoliose	Feber, ubehag, vekttap, positivt straight leg raising-testresultat, symptomer mest vanlig hos pasienter 15 år og eldre
Andre tilstander	Pyelonefritt, sigdcellekrise	Abnorme urinprøver, dysuri, feber, andre beinsmerter, historie med sigdcelleanemi

Diagnostisk Veiledning

Nattlige smerter som lindres med NSAIDs kan indikere en godartet tilstand som osteoid osteom, men kan også være et tegn på en mer alvorlig tilstand som en svulst eller infeksjon.
Feber og generaliserte symptomer sammen med ryggsmerter kan være forenlig med en systemisk infeksjon som vertebral osteomyelitt eller en inflammatorisk sykdom som ankyloserende spondylitt.
Akutte smerter uten systemiske symptomer kan være relatert til mekaniske skader som muskelstrekk eller skader på ryggsøylen (f.eks. spondylolyse, herniert disk).
Kroniske smerter som vedvarer over tid kan indikere tilstander som Scheuermanns sykdom, inflammatoriske sykdommer (f.eks. reaktiv artritt), eller psykiske faktorer som kan påvirke smerteopplevelsen.
Spinal fleksjon eller ekstensjon kan bidra til å identifisere spesifikke tilstander. Smerter ved fleksjon kan være relatert til herniert disk, mens smerter ved ekstensjon ofte er forbundet med spondylolyse eller spondylolistese.
Skoliose som utvikler seg nylig, kan være assosiert med mer alvorlige underliggende forhold som svulster eller infeksjoner, eller det kan være idiopatisk, spesielt hos ungdom.

Klinisk Vurdering og Videre Undersøkelser

For en mer presis diagnose er det viktig å vurdere historien til pasienten, inkludert tidlig debut av symptomer, skader, og eventuelle familiehistorier av ryggsmerter eller genetiske tilstander som sigdcelleanemi. Bildediagnostikk, som røntgen, MR eller CT, kan være nødvendig for å bekrefte eller avkrefte en spesifikk diagnose, spesielt hvis tilstanden er alvorlig eller vedvarende.

Diagnostiske Verktøy og Vurdering

Tidligere studier har antydet at barn og ungdom med lav ryggsmerte kan lide av alvorlige spinalpatologier, som infeksjoner og svulster⁵⁴,⁵⁵,⁵⁶. Disse studiene dannet grunnlaget for den omfattende diagnostiske utredningen av pediatrisk ryggsmerte som praktiseres i dag. Mange kliniske retningslinjer har derfor anbefalt en grundig vurdering av ryggsmerter hos barn og ungdom, som inkluderer både subjektiv anamnese og fysisk undersøkelse før det tas beslutning om bildediagnostikk.

Endringer i Epidemiologisk Forståelse

Nyere epidemiologisk forskning har vist at ryggsmerter hos barn og ungdom kan være langt mer utbredt enn tidligere antatt, og ofte har en mekanisk opprinnelse⁵⁷,⁵⁸. Dette har ført til en justering i tilnærmingen til diagnostikk, med økt vekt på klinisk vurdering og en mer selektiv bruk av bildediagnostikk. Spesielt understrekes viktigheten av å først gjennomføre en grundig subjektiv anamnese og fysisk undersøkelse, før man tar beslutning om videre diagnostiske tester som røntgen eller MR, som kan være kostbare og ikke alltid gi et klart svar⁵⁹,²².

Subjektiv Anamnese og Fysisk Undersøkelse

I dag legges det stor vekt på den kliniske vurderingen før man tar i bruk mer invasive eller dyre diagnostiske metoder. Subjektiv historie kan gi viktig informasjon om smertemønster, aktivitetens intensitet, tilknyttede risikofaktorer, samt pasientens psykososiale status.

En nøye gjennomgang av hvordan smerteutbruddet har utviklet seg, samt om pasienten har andre tilhørende symptomer som feber, vekttap eller nattlige smerter, kan gi indikasjoner på mer alvorlige tilstander som infeksjon eller tumor. På den annen side vil en grundig fysisk undersøkelse, inkludert tester for fleksibilitet, muskelstyrke, og eventuelle nevrologiske tegn, bidra til å vurdere om smertene er mekaniske eller om de skyldes en underliggende strukturell tilstand.

Bildebehandling og Diagnostiske Tester

Når det er mistanke om mer alvorlige tilstander, kan bildediagnostikk som røntgen, CT eller MR være nødvendig for å visualisere strukturelle endringer i ryggraden. Disse testene er imidlertid ofte dyrere og kan gi uklare resultater, spesielt i tilfeller av mekaniske ryggsmerter uten strukturelle forandringer.

Røntgen er ofte førstevalg i tilfeller der det er mistanke om skoliose, spondylolyse eller andre beinrelaterte patologier.
MR er mer egnet for å vurdere myke vevsskader som diskusprolaps, og det kan også påvise inflammatoriske eller infeksjonelle prosesser.
CT-skanning kan være nyttig for detaljerte bilder av knokkelstrukturer, men brukes vanligvis ikke rutinemessig med mindre MR ikke er tilgjengelig eller passende.

Viktigheten av Klinisk Vurdering Før Bildebehandling

Med den økende bevisstheten om at mange tilfeller av ryggsmerter hos barn og ungdom kan være mekaniske, og at alvorlige patologier er sjeldne, blir det derfor mer fokusert på klinisk vurdering i stedet for umiddelbart å ty til bildediagnostikk⁵⁷,⁵⁸.

Den kliniske vurderingen bør alltid inkludere:

Anamnese som kartlegger pasientens sykehistorie, familiebakgrunn og spesifikasjoner om smertemønster.
Fysisk undersøkelse for å vurdere bevegelsesutslag, muskelstyrke og nevrologisk funksjon.
En vurdering av risikofaktorer og psykososiale aspekter som kan påvirke smerteopplevelsen.

Ved å fokusere på en helhetlig klinisk vurdering kan unødvendig bruk av dyre og tidkrevende bildediagnostikk unngås, samtidig som man beholder høy presisjon i diagnostikken av ryggsmerter hos barn og ungdom.

Subjektiv Historie

En grundig subjektiv historie er avgjørende for å få en helhetlig forståelse av pasientens ryggsmerte og de potensielle årsakene. Den subjektive vurderingen skal inkludere en detaljert gjennomgang av symptomene, tidligere skader, samt familiens medisinske historie. Følgende punkter bør vurderes:

1. Beskrivelse av Smertekarakteristikker

Det er viktig å kartlegge flere aspekter ved smertene:

Plassering: Hvor smertefølelsen er lokalisert (f.eks. thorakalt, lumbalt, unilateralt eller bilateralt).
Type smerte: Er det en stikkende, dyp, brennende eller verkende smerte?
Innsettelse: Når startet smerten? Er det akutt eller har den utviklet seg gradvis over tid?
Varighet: Hvor lenge varer smertene? Er de konstante eller intermittente?
Endringer med aktivitet eller hvile: Forverres smerten med spesifikke aktiviteter (f.eks. trening, skolearbeid) eller forbedres den med hvile?
Aggraverende og lettende faktorer: Hva gjør smerten verre eller bedre (f.eks. spesifikke bevegelser, stillinger, medisiner)?
Døgnmønster: Er det en viss tid på dagen når smertene er mer intense, for eksempel om natten? Nattlige smerter kan være en indikasjon på alvorligere patologier.

2. Traumehistorikk

Undersøk om pasienten har hatt:

Akutt makrotraume: Har det vært en betydelig skade, som fall eller kollisjon?
Repeterende mikrotrauma: Har pasienten vært utsatt for gjentatte bevegelser eller belastninger (f.eks. i idrett)?
Idrettsaktiviteter: Hvilke idretter er pasienten involvert i? Spesifikke sportsaktiviteter kan være forbundet med bestemte skader.
Nylige eller tidligere traumer: Er det snakk om en nylig hendelse eller et eldre traume som kan ha ført til smerte?

3. Mekaniske Symptomer

Verre under eller etter aktivitet: Er smertene relatert til spesifikke aktiviteter eller bevegelser, som løping eller bøying? Mekaniske smerter er ofte relatert til overbelastning eller feilbevegelser.

4. Inflammatoriske Symptomer

Morgenstivhet: Pasienten kan oppleve stivhet om morgenen, som blir bedre med aktivitet. Dette kan være et tegn på inflammasjon eller sykdommer som spondyloartritt.
Varighet av stivhet: Hvor lenge varer stivheten? Blir den bedre etter å ha vært i bevegelse?

5. Systemiske Symptomer

Feber, nattesvette og vekttap: Disse symptomene kan indikere en alvorlig underliggende tilstand som infeksjon eller tumor.

6. Nevrologiske Symptomer

Radikulopati: Er det tegn på nerverotkompresjon, som utstrålende smerte til benet, nummenhet eller prikking?
Svakhet: Har pasienten opplevd nedsatt muskelstyrke, særlig i bena?
Bowel eller bladder dysfunksjon: Endringer i tarm- eller blærefunksjon kan være et tegn på alvorlig nevrologisk kompresjon.

7. Gangfunksjon

Fotdrop: Har pasienten problemer med å heve foten, noe som kan indikere nerveskade?
Unormale bevegelsesmønstre: Er det tegn på at pasienten kompenserer for smerte ved å endre gangmønsteret?

8. Nåværende Funksjonsnivå

Aktiviteter og hobbyer: Hva kan pasienten fortsatt gjøre? Hvordan påvirker smertene deres daglige aktiviteter?
Hva kan de fortsatt gjøre?: Dette gir en indikasjon på funksjonstap og hvordan smertene påvirker pasientens livskvalitet.

9. Psykososiale Faktorer

Livsstil og emosjonell betydning: Hvordan påvirker smerten pasientens livsstil? Finnes det tegn på emosjonelle problemer, som depresjon eller angst?
Skolegang og ryggsekkens vekt: Er det noen indikasjoner på at skolesekkens vekt forverrer smertene? Dette kan være en relevant faktor for tenåringer.

10. Tidligere Skader eller Behandling

Historie med tidligere skader eller kirurgi: Har pasienten hatt tidligere ryggskader, operasjoner eller behandlinger som kan ha betydning for nåværende smerter?
Behandling med immunsuppressive midler: Har pasienten fått behandling med medisiner som kan svekke immunforsvaret, som steroider?
Tidligere sykdommer: Tidligere diagnose av skoliose, osteoporose, malignitet, nevrologiske lidelser eller kroniske inflammatoriske sykdommer kan være relevante for den nåværende smerten.

11. Familiehistorie

Ortopediske, nevrologiske og reumatiske sykdommer: Har pasienten familiemedlemmer med ryggproblemer, ankyloserende spondylitt, reaktiv artritt, psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom eller andre relevante tilstander? Dette kan gi innsikt i genetiske predisposisjoner.
Historie med ryggsmerter i familien: En familiehistorie med kroniske ryggsmerter kan indikere en genetisk disposisjon for ryggproblemer.

Fysisk Undersøkelse

Den fysiske undersøkelsen er en viktig del av vurderingen av ryggsmerter hos barn og ungdom. Den gir verdifull informasjon om mulig mekanisme for smerten, funksjonsnivå, og hvilke strukturer som kan være involvert. Undersøkelsen bør gjennomføres systematisk, og den skal inkludere flere deler for å få en helhetlig vurdering. Følgende bør vurderes:

1. Observasjon

En grundig visuell undersøkelse av pasienten kan gi tidlige indikasjoner på strukturelle problemer. Dette inkluderer:

Holdning: Vurder pasientens kroppsholdning, inkludert spinalkurvatur og eventuelle unormale kurver (som for eksempel skoliose eller kyfose).
Beinlengde og justering: Vurder eventuelle forskjeller i beinlengde, samt hvordan bena er justert i forhold til kroppen (f.eks. om det er tegn på intern eller ekstern rotasjon av hofteleddene).
Fotbuene: Undersøk pasientens fotbuer for tegn på flate føtter (pes planus) eller høye buer (pes cavus), som kan påvirke gangmønster og ryggsmerter.
Hudsymptomer: Vær oppmerksom på eventuelle hudforandringer, som merker, arr eller føflekker, som kan indikere tidligere traumer eller sykdommer.

2. Beinlengde og Justering

Lårbenlengde og beinjustering kan vurderes i enten en liggende eller sittende posisjon for å identifisere eventuelle asymmetrier som kan påvirke kroppsholdningen og potensielt bidra til ryggsmerter.

3. Bevegelsesutslag (Range of Motion)

Test av bevegelsesutslag i ryggen er viktig for å identifisere begrensninger i bevegelse og eventuelle smertefulle bevegelser:

Aktive bevegelser: Test fleksjon, ekstensjon, lateral fleksjon og rotasjon i stående stilling.
Passive fysiologiske intervertebrale bevegelser (PPIVM’s): Vurder mobiliteten i individuelle ryggsegmenter.
Passive accessoriske intervertebrale bevegelser (PAIVM’s): Mobilisering av ryggen ved å påføre trykk på enkelte ryggsegmenter i supine eller prona posisjon.

Palpasjon og Nevrologisk Undersøkelse

Palpasjon og en grundig nevrologisk undersøkelse er viktige elementer i den fysiske vurderingen av ryggsmerter, spesielt for å identifisere strukturelle eller nevrologiske problemer. Under undersøkelsen er det viktig å være systematisk for å lokalisere smerteområder og vurdere mulige nevrologiske tegn som kan være tilknyttet rygg- og nervesystemet.

1. Palpasjon

Palpasjon brukes for å vurdere hvor smerten er lokalisert og for å få informasjon om hvilke strukturer som er involvert, enten det er ben, muskler eller ledd. Det er viktig å knytte punktene av ømhet til underliggende ben eller bløtvev for å bestemme mulige årsaker til smerte. De viktigste områdene for palpasjon er:

Ryggens strukturer:

Spinalprosesser (spinous processes): Palper forsiktig for eventuelle ømheter eller uregelmessigheter som kan indikere betennelse eller skade.
Fasettledd: Palper de små fasettleddene langs ryggsøylen for ømhet som kan indikere artrose eller irritasjon.
Paraspinale muskler: Musklene som ligger på siden av ryggraden kan være stramme eller ømme ved muskelspenning eller overbelastning.
Sacroiliac-leddene (SI-ledd): Ømhet her kan tyde på irritasjon i leddene som forbinder ryggraden med bekkenet.
Glutealmuskulatur: Ømhet i gluteus-muskulaturen kan relateres til overbelastning eller nerveirritasjon.
Posterior superior iliac spines (PSIS) og posterior iliac crest: Disse strukturene kan vise tegn på inflammasjon eller biomekaniske problemer.
Ischial tuberosities: Palper disse punktene for å sjekke etter tegn på skade eller betennelse.
Greater trochanter: Ømhet her kan være relatert til problemer med hoften eller hofteleddsbursitt.

2. Scanning av Perifere Ledd

For å utelukke eventuell samtidig patologi i perifere ledd, bør de følgende leddene raskt skannes. Dersom det oppdages noen avvik fra det normale, bør en mer detaljert undersøkelse av leddene gjennomføres:

Sacroiliac-ledd: Undersøk om det er smerte eller bevegelsesbegrensninger i sacroiliac-leddet som kan bidra til ryggsmertene.
Hofteleddet: Palper hoften og vurder for tegn på betennelse eller restriksjon i bevegelse som kan påvirke ryggen.
Kneleddet: Undersøk knærne for tegn på skader eller mekaniske problemer som kan påvirke gangfunksjon eller bidra til ryggsmerter.
Ankel: Vurder ankelleddet for eventuell hevelse, ømhet eller restriksjon som kan ha innvirkning på stående eller gangfunksjon.

3. Nevrologisk Undersøkelse

Dersom pasientens historie antyder potensielt nevrologisk involvering, bør en nevrologisk undersøkelse utføres. Denne undersøkelsen kan bidra til å avdekke nevropatiske symptomer og bidra til diagnostisering av mulige nerveskader. Følgende tester bør gjennomføres:

Dermatomer

Dermatomer er områder på huden som er forbundet med spesifikke ryggmargsnivåer. Ved å vurdere følsomheten i disse områdene kan man få en indikasjon på eventuelle nevrologiske problemer:

L2: Hoftefleksjon
L3: Kneekstensjon
L4: Ankel dorsifleksjon
L5: Stortå-ekstensjon
S1: Ankelplantarfleksjon / eversjon
S2: Kneekstensjon

Myotomer

Myotomer refererer til muskelgrupper som kontrolleres av spesifikke ryggmargsnivåer. Å teste for svakhet i disse muskelgruppene kan gi ledetråder til hvilke nivåer i ryggmargen som kan være involvert.

Reflekser

Dype sene reflekser bør testes for å evaluere nevrologisk funksjon:

Patellar refleks (L2, L3, L4)
Achilles refleks (S1)

Disse reflekstestene kan gi informasjon om hvorvidt det er noen nevrologisk dysfunksjon.

Patologiske Reflekser

Babinski-test: Denne testen utføres ved å stryke langs fotsålen, og en unormal respons (stor tå som peker oppover) kan indikere nevrologisk dysfunksjon relatert til sentralnervesystemet.

Spesialtester for Ryggsmerter

Spesialtester er et viktig supplement til den generelle fysiske undersøkelsen og kan bidra til å bekrefte en spesifikk diagnose eller avsløre underliggende patologi. Det er viktig å forstå at disse testene ikke bør brukes isolert, men som en del av en omfattende vurdering av pasientens symptomer og kliniske historie.

1. Slump Test

Slump-testen er en nevrologisk test som benyttes for å vurdere kompresjon av nervene i lumbosakralområdet. Testen involverer en serie bevegelser i sittende stilling, der pasienten først må bøye hodet fremover mens benet strekkes. Hvis testpersonen opplever smerter eller symptomer som stråler ned i beinet (radikulopati), kan det indikere nervekompresjon, for eksempel i tilfelle av prolaps eller nervetoksisitet.

2. Straight Leg Raise (SLR)

Straight Leg Raise (SLR) er en test som brukes for å vurdere isjias eller nerveirritasjon i lumbosakralområdet. Pasienten ligger på ryggen, og undersøkeren løfter benet til 90 grader eller til smerten oppstår. En positiv SLR kan indikere radikulopati.

3. Stork Test

Stork-testen vurderer spondylolistese eller spondylolyse. Pasienten står på ett ben og bøyer seg bakover (ekstensjon). Smerten ved denne posisjonen kan indikere en spinal fraktur eller svakhet i ryggvirvlene.

4. Trendelenburg Test

Trendelenburg-testen vurderer hoftens muskelstyrke og stabilitet. En positiv test indikerer svakhet i gluteus medius, som kan ha påvirkning på bekkens stabilitet og føre til ryggsmerter.

5. Adams Test

Adams test brukes for å vurdere tilstedeværelse av skoliose. Pasienten bøyer seg fremover, og eventuelle asymmetrier i spinal kurvatur kan indikere skoliose.

6. Schober og Modifisert Schober Test

Schober-testen måler bevegelsesområdet i ryggen, særlig i forbindelse med inflammatoriske sykdommer som ankyloserende spondylitt.

7. FABER (Patrick's) Test

FABER-testen brukes for å vurdere hoftens og korsryggens funksjon, særlig ved mistanke om sacroiliac- eller hofteleddsproblemer.

Red Flags ved Ryggsmerter hos Barn og Ungdom

"Red flags" refererer til spesifikke symptomer og tegn som kan indikere alvorlige underliggende tilstander som krever rask diagnose og behandling. Å identifisere en rød flagg i både pasientens historikk og ved den fysiske undersøkelsen er avgjørende for å sikre at farlige tilstander ikke blir oversett.

Disse tilstandene kan inkludere infeksjoner, tumorer, nevrologiske lidelser eller andre alvorlige patologier som kan ha langvarige konsekvenser.

Røde flagg

Spinal Red Flags	Mulige Årsaker
Varighet > 6 uker	Tumor, infeksjon, reumatologiske sykdommer
Alder < 18 år	Medfødt defekt, tumor, infeksjon, spondylolyse, spondylolistese
Stort traume	Fraktur
Kreftsykdom	Tumor
Feber, kulderystelser, nattsvette	Tumor, infeksjon
Vekttap	Tumor, infeksjon
Rusmiddelbruk	Infeksjon
Nattlig smerte	Tumor, infeksjon
Uopphørlig smerte, også når pasienten ligger flatt	Tumor, infeksjon, abdominalt aortaaneurisme, nyresteiner
Smerte forverret ved hoste eller sittende stilling	Herniert disk
Smerte som stråler ned under kneet	Herniert disk, nerveirritasjon under L3-nivå
Avførings- og urininkontinens, seksuell dysfunksjon	Cauda equina-syndrom, ryggmargskomprimering
Saddle anestesi	Cauda equina-syndrom, ryggmargskomprimering
Alvorlig eller raskt progredierende nevrologisk underskudd	Cauda equina-syndrom, ryggmargskomprimering

Røde flagg for ungdommer med Ryggsmerter

Hos ungdom, spesielt de under 20 år, er det en økt risiko for alvorlige årsaker til ryggsmerter. Dersom ungdom opplever noen av de følgende symptomene, bør det være en høy grad av mistanke for en underliggende alvorlig tilstand:

Alder < 20 år (spesielt prepubertal): Ryggsmerter hos ungdom kan skyldes medfødte defekter eller alvorlige patologier som tumorer eller infeksjoner.
Plutselig oppstart av alvorlige ryggsmerter: Akutt smerte uten en kjent mekanisk årsak bør føre til ytterligere undersøkelser.
Varighet > 4 uker: Langvarige smerter uten bedring over tid krever nærmere vurdering.
Thorakal smerte: Smerte i øvre del av ryggen, spesielt ensidig eller uten respons på konservativ behandling, kan være alvorlig.
Nattlig smerte eller smerter som vekker pasienten fra søvn: Kan indikere tumor eller infeksjon.
Uopphørlig smerte, selv i liggende stilling: Potensielt tegn på alvorlig patologi som tumor eller infeksjon.
Feber, kulderystelser, nattsvette: Tegn på infeksjon eller tumor.
Uforklarlig vekttap: Kan indikere en systemisk tilstand som kreft eller infeksjon.
Immunosuppresjon eller HIV: Økt risiko for infeksjoner eller tumorutvikling.
Tidligere malignitet: Øker risikoen for tilbakefall i form av tumor i ryggraden.
Bruk av kortikosteroider: Langvarig steroidbruk kan føre til osteoporose og økt risiko for frakturer.
Nyere traume: Kan indikere fraktur eller annen alvorlig skade.
Progressivt nevrologisk underskudd: Svakhet, tap av følelse eller funksjon kan indikere nervekompresjon eller ryggmargsskader.
Blære- eller tarmdysfunksjon: Tydelig tegn på cauda equina-syndrom, som krever akutt behandling.
Saddle anestesi: Tap av følelse rundt anus og kjønnsorganer, et annet tegn på cauda equina-syndrom.
Forstyrret gange eller halting: Kan indikere alvorlige nevrologiske problemer som påvirker gangfunksjonen.
Vertebral ømhet eller deformitet: Kan indikere infeksjon, tumor eller medfødte spinaldefekter.

Betydningen av Tidlig Identifikasjon

Tidlig identifikasjon av "red flags" i en pasients sykehistorie og ved fysisk undersøkelse er avgjørende for å hindre alvorlige komplikasjoner. Når noen av de nevnte symptomene observeres, bør videre diagnostiske undersøkelser som MR, CT-skanning eller laboratorietester vurderes for å utelukke livstruende tilstander som tumor, infeksjon eller cauda equina-syndrom.

Red flags er avgjørende for å identifisere potensielt alvorlige ryggsmerter som krever rask oppfølging og behandling. Hos barn og ungdom er det spesielt viktig å ha et høyt mistankebilde for alvorlige tilstander, ettersom de kan presentere seg på en annen måte enn voksne. Kunnskap om og overvåkning av disse signalene kan bidra til å sikre rask og effektiv intervensjon, og dermed forhindre langtidsproblemer for pasienten.

Gule flagg ved Ryggsmerter hos Ungdom

"Yellow flags" refererer til psykologiske, sosiale og atferdsmessige faktorer som kan bidra til eller forverre ryggsmerter, og som kan påvirke prognosen for både utvikling og langvarighet av tilstanden. Identifikasjon av disse faktorene er viktig for å kunne implementere tidlige og målrettede intervensjoner for å redusere risikoen for kroniske smerter.

Psykosociale Faktorer og Deres Sammenheng med Ryggsmerter

Forskning viser en sammenheng mellom ryggsmerter hos ungdom og flere psykosociale faktorer som kan bidra til utviklingen og vedvarende naturen av tilstanden:

Depressive symptomer og opplevd stress: Ungdom med ryggsmerter rapporterer ofte depresjon og høyt stressnivå, noe som kan forsterke smerten og redusere mestringsevnen²⁸.
Dårlig velvære: Lav fysisk og psykisk helse kan føre til langvarige ryggsmerter, hvor smerte reduserer livskvaliteten og forverrer den emosjonelle tilstanden⁶⁵.
Negative affekter: Følelser av tristhet, angst og frustrasjon kan intensivere opplevelsen av smerte, noe som øker risikoen for kroniske smerter⁶⁶.
Hyperaktivitet: Ungdom med hyperaktivitet kan ha økt risiko for ryggsmerter på grunn av uvaner i kroppsholdning eller belastning fra overaktivitet⁶⁷.
Emosjonelle og atferdsmessige problemer: Impulsivitet og sinneproblemer er assosiert med høyere risiko for vedvarende smerter⁶⁷,⁶⁸.

Tidligere Stressende Erfaringer og Langvarige Ryggsmerter

Stressende livserfaringer i barndommen, som traumer, mishandling eller familieproblemer, kan øke risikoen for å utvikle kroniske ryggsmerter i ungdomsårene og voksenlivet.

Kognitiv Atferd: Katastrofisering og Familiehistorie

Katastrofisering: Tendens til å overdrive eller forvente det verste utfallet kan føre til høyere angst og depresjon, noe som forverrer smertens påvirkning på livskvaliteten⁷⁰.
Familiehistorie av kroniske smerter: Ungdom med foreldre eller søsken med langvarige ryggsmerter har økt risiko for å utvikle lignende problemer, sannsynligvis grunnet både genetiske og miljømessige faktorer.

Betydningen av Tidlig Identifikasjon og Behandling

Tidlig identifikasjon av "yellow flags" hos ungdom med ryggsmerter er viktig for å kunne tilby psykologisk støtte og intervensjoner som kognitiv atferdsterapi, stressmestring og sosial støtte. Dette kan redusere risikoen for kroniske smerter og forbedre livskvaliteten.

Videre Undersøkelser ved Ryggsmerter hos Ungdom

Når en grundig subjektiv historikk og fysisk undersøkelse ikke er tilstrekkelig for å utelukke en organisk årsak til ryggsmerter, kan bildediagnostikk være nødvendig for å få en mer presis vurdering. Til tross for flere studier som har undersøkt diagnostisk nøyaktighet ved bruk av ulike bildeundersøkelser som magnetisk resonansavbildning (MRI), enkel foton-emisjon datatomografi (SPECT) og røntgen, er det fortsatt begrenset evidens for hvilken av disse bildeteknikkene som bør benyttes som et førstevalg for å evaluere ryggsmerter hos ungdom⁵⁹,²².

Bildediagnostikk ved Ryggsmerter

Røntgen

Når de kliniske funnene ikke er tilstrekkelige for å utelukke en organisk årsak til ryggsmerter hos barn og ungdom, er røntgenundersøkelse av lumbalcolumna (med antero-posterior, lateral og skråbilder) den vanligste diagnostiske testen⁷²,⁷³,⁵⁹,²².

Røntgen kan bidra til å avdekke:

Strukturelle abnormiteter som frakturer og spondylolistese.
Medfødte misdannelser i ryggsøylen.
Slitasje eller skader på beinvevet, men har begrenset evne til å fange opp bløtvevsproblemer (muskler, sener og nerver).

Ben-scintigrafi (Bone Scan)

Ben-scintigrafi brukes for å identifisere områder med økt osteoblastaktivitet, noe som kan indikere:

Betennelse
Infeksjon
Skjulte beinlesjoner

Denne teknikken kan være spesielt nyttig ved mistanke om stressfraktur eller andre problemer som ikke er synlige på røntgen⁵⁹,²².

SPECT (Single Photon Emission Computed Tomography)

SPECT anbefales spesielt når:

Røntgenbilder er negative
Det ikke finnes nevrologiske funn

SPECT er særlig nyttig for å diagnostisere:

Stressfrakturer
Spondylolyse (spesielt i lumbalcolumna)⁷¹,⁷³,⁷⁵

Denne teknikken gir detaljerte bilder av bein og bløtvev, og kan avsløre skader som røntgenbilder ikke kan oppdage.

Magnetisk Resonansavbildning (MRI)

MRI er den mest brukte bildeteknikken for å evaluere ryggsmerter med nevrologiske funn. Den gir bedre kontrast for myke vev og gjør det mulig å visualisere:

Ryggmargen og omkringliggende strukturer
Skiveprolaps og nervetrykk
Betennelse eller infeksjon

MRI er spesielt nyttig for å vurdere graden av kompresjon på nerveroten, noe som er viktig for behandlingsplanlegging⁷⁴,⁷⁶,²².

Blodprøver og Andre Undersøkelser

Laboratorietester kan være nødvendige ved mistanke om:

Infeksjon
Systemiske sykdommer

Blodprøver kan inkludere:

HLA-B27 og revmatoid faktor – nyttige for å diagnostisere inflammatoriske tilstander som ankyloserende spondylitt.
Blodkulturer og leddkulturer – for å påvise bakterielle infeksjoner²².

Bevis

En retrospektiv kohortstudie av Auerbach et al. (2008)⁵⁹ undersøkte diagnostisk nøyaktighet hos 100 barn (gjennomsnittsalder = 13,5 år). Alle deltakerne fikk røntgen, MR og SPECT. Resultatene viste:

Bildebehandling	NPV	Sensitivitet
Røntgen	0.68	0.38
SPECT	0.75	0.56
MR	0.79	0.65
Røntgen + SPECT + redusert hamstringslengde	0.87	0.90
Røntgen + MR + redusert hamstringslengde	0.90	0.90
Røntgen + SPECT + smerte ved hyperekstensjon	0.98	0.98
Røntgen + MR + smerte ved hyperekstensjon	1.00	1.00

MR viste den høyeste NPV og sensitivitet, spesielt når kombinert med røntgen og smerte ved hyperekstensjon.

For symptomer i mindre enn 6 uker var SPECT 100 % prediktiv for mekanisk ryggsmerte.For symptomer i mer enn 6 uker var MR mest effektiv dersom hyperekstensjonstesten var positiv.

Utfallsmål

Det finnes ulike målemetoder for å vurdere pasientens tilstand før, under og etter behandling. Disse kan gi verdifull informasjon om progresjon og behandlingsbehov.

Eksempler:

Smerte
- Visuell analog skala (VAS)
- Painometer (app-basert måling)
Funksjonshemning
- Modifisert Oswestry Disability Questionnaire
- Roland & Morris Disability Questionnaire
Fleksibilitet
- Back-saver sit and reach
Utholdenhet
- Antall sit-ups eller squats før tretthet
Mental helse
- Beck Youth Inventories (depresjon, angst, selvfølelse)
Livskvalitet
- Child Health Questionnaire, Child Form 87
Funksjon
- Evaluering av daglige aktiviteter
Selvforståelse (Self-efficacy)
- Pasientens tro på egen evne til å håndtere smerte
Tilbakekomst til sport
- Evaluering av pasientens evne til å gjenoppta fysisk aktivitet
Tilbakekomst til skole/arbeid
- Tid til normalisering av skole- eller arbeidsaktiviteter

Forebygging av Lumbale Ryggsmerter (LBP)

Forebygging av ryggsmerter har vært et viktig forskningsfelt de siste 30 årene. Tiltak inkluderer:

Fysioterapiøvelser
Korrekt kroppsholdning
Fremming av fysisk aktivitet

Tidlig Oppdagelse er Nøkkelen

Den beste metoden for å forhindre ryggsmerter er tidlig identifikasjon av risikofaktorer og symptomer⁸².

Forebyggende Tiltak

Riktig teknikk:
- Spesielt ved løfting i sport for å redusere belastningen på ryggen.
Begrense overdrevet lumbal lordose:
- Overdreven svai i korsryggen kan føre til smerte og bør unngås under fysisk aktivitet.
Kjernestyrkende øvelser:
- Bidrar til økt stabilitet i ryggen og reduserer risikoen for smerter.
Strekkøvelser for stramme hamstrings og hoftebøyere:
- Øker fleksibiliteten og reduserer risikoen for ryggsmerter⁸³.

Skolesekker og LBP

En annen relevant faktor for ungdom er bruken av skolesekker. Litteratur antyder at tungt belastede sekker, eller feil belastning på ryggen, kan føre til ryggsmerter hos skolebarn.

En randomisert kontrollert studie (RCT) har kommet med noen anbefalinger for å forebygge LBP relatert til skolesekker⁸⁴:

Last med minimum vekt: Skolesekken bør ikke veie mer enn nødvendig for å unngå unødvendig belastning på ryggen.
Bruk sekken på begge skuldre: Dette fordeler vekten jevnt på ryggen, noe som reduserer risikoen for feilbelastning.
Korriger oppfatningen om at sekkevekt ikke påvirker ryggen: Mange tror at skolesekken ikke har noen betydelig effekt på ryggen, men studier viser at dette ikke stemmer.
Bruk skap på skolen: Dette kan bidra til å redusere behovet for å bære tunge sekker hele dagen.

Studien fant at barn kunne lære sunne vaner i forhold til bruk av ryggsekk, men det er viktig å merke seg at denne studien ble utført på barn i barneskolealder, ikke ungdomsskoleelever. Derfor kan resultatene være mindre relevante for den eldre aldersgruppen⁸⁴.

Det er derfor viktig å tilpasse forebyggende tiltak for ungdom, spesielt med tanke på utvikling, vekst og de spesifikke belastningene de møter i løpet av skoleåret og i fritidsaktiviteter.

Behandlingstiltak for Lumbale Ryggsmerter (LBP) hos Ungdom

Fysioterapi har vist seg å være effektivt for behandling av ungdom med ryggsmerter (LBP), og det finnes flere behandlingstiltak som kan være nyttige for å redusere smerte og forbedre funksjon. Forskning, inkludert studier av Ickmans et al., har vist at rehabiliteringsprogrammer kan ha langvarige effekter på personer med kroniske smerter⁷⁷,⁸⁵.

Back Education (Ryggradsopplæring)

En viktig del av behandlingen er ryggopplæring, som kan være både teoretisk og praktisk. Dette innebærer:

Ervervelse av kunnskap: Informasjon om ryggsmerter og hvordan disse kan forebygges og håndteres.
Trening av kroppsholdning: Opplæring i hvordan man opprettholder en god og ergonomisk kroppsholdning for å redusere belastningen på ryggen.
Kroppskontroll og bevissthet: Økt bevissthet om kroppens bevegelser og hvordan ulike aktiviteter påvirker ryggen.

Øvelser

Fysioterapiøvelser er en sentral del av behandlingen for LBP. Øvelsene kan inkludere ulike typer aktiviteter for å styrke ryggen og forbedre bevegelighet. Noen av de anbefalte øvelsene inkluderer:

Strekking: For å forbedre fleksibiliteten, for eksempel kne-til-bryst-stretch for å løsne opp i ryggen og hoftebøyere.
Styrketrening: Fokus på å styrke kjernemuskulaturen for å gi bedre stabilitet til ryggen.
Pusteteknikker: Øvelser for å fremme avspenning og redusere stress i kroppen.
Korreksjon av kroppsholdning: Øvelser som bidrar til å rette opp dårlig holdning og redusere overbelastning på ryggen.
Balansetrening: Forbedring av kroppens evne til å opprettholde balanse, noe som også kan bidra til å redusere risikoen for nye skader.
Funksjonelle øvelser: Øvelser som etterligner dagligdagse bevegelser, for eksempel kneling eller bøying, for å øke kroppens funksjonelle kapasitet.
Avspenning: Øvelser som fremmer avslapning og lindrer muskelspenninger.
Koordinasjon: Øvelser som forbedrer samspillet mellom muskler og ledd for bedre motorisk kontroll.
Stabilisering (Core Stability): Øvelser som fokuserer på de dype musklene i ryggraden (som transversus abdominis og multifidus) for å stabilisere korsryggen. Øvelsene begynner på et lavt nivå og integreres gradvis i mer funksjonelle aktiviteter⁸⁶.

Studie på Effektivitet av Øvelsesprogrammer

En studie som evaluerte effekten av et øvelsesprogram for tilbakevendende, uspesifik ryggsmerte hos ungdom, fant at øvelsene var en effektiv kortsiktig behandling⁸⁷. De inkluderte:

Kne-til-bryst-stretch: For å forbedre fleksibiliteten i ryggen.
Smertelindrende øvelser: Øvelser som oppmuntrer til bevegelse i korsryggen for å redusere leddstivhet, som «cat stretch».
Rekondisjoneringsøvelser: Øvelser for å forbedre muskelutholdenhet, særlig for stabilisatorene i korsryggen.
Progressive øvelser: Øvelser som utfordrer stabilisatorene i ryggen mer, for eksempel horisontal sideplanke på føttene.

Manuell Terapi

Manuell terapi kan også være en effektiv behandlingsmetode for å redusere smerte og forbedre bevegelighet i ryggen. Behandlingen kan inkludere:

Sentral PA-mobilisering av korsryggen: Mobilisering av ryggsøylen for å forbedre bevegelsen og redusere smerte.
Mobilisering: Manuelle teknikker for å øke bevegeligheten i ryggleddene.
Manipulasjon: Mer intensive teknikker for å justere ryggraden og lindre smerte.
Massasje: Massasje for å redusere muskelspenninger og forbedre blodgjennomstrømningen i det berørte området.

Terapeutisk Fysisk Kondisjonering for Ungdom med Ryggsmerter

En tenåring som liker å holde seg aktiv har mange fordeler, både fysisk og mentalt. Terapeutisk fysisk kondisjonering er en effektiv behandling som inkluderer generell kondisjonstrening, som:

Gåing
Løping
Svømming
Sykling

Disse aktivitetene bidrar til å forbedre kardiovaskulær helse, muskelstyrke og fleksibilitet, noe som er viktig for å forebygge og redusere ryggsmerter.

Bevisgrunnlag

En meta-analyse fra 2013⁷⁷ undersøkte den differensierte effektiviteten av fysioterapibehandling for LBP hos barn og ungdom. Analysen viste at alle undersøkte behandlingsmetoder førte til klinisk relevante forbedringer i symptomene.

Den mest effektive kombinasjonen av behandlinger var terapeutisk fysisk kondisjonering og manuell terapi.

Imidlertid hadde studien noen begrensninger:

Lavt antall relevante studier
Mangel på kontrollgrupper
Lav metodologisk kvalitet
Mangel på informasjon om varighet av effekt

Konklusjon

De fleste foreslåtte fysioterapibehandlinger for ungdom med ryggsmerter ligner de som brukes for voksne. Forskning tyder på at en kombinasjon av generell fysisk trening og manuell terapi er de mest effektive fysioterapibehandlingene for ungdom med ryggsmerter⁷⁷.

På grunn av mangelen på høy kvalitet på forskning, er det et stort behov for videre studier av høy metodologisk kvalitet⁸¹.

Kilder:

Who.int. WHO | Adolescent health [Internet]. 2015 [cited 9 January 2015]. Available from: http://www.who.int/topics/adolescent_health/en/
Unfpa.org. UNFPA - United Nations Population Fund | State of World Population 2003 [Internet]. 2003 [cited 12 January 2015]. Available from: http://www.unfpa.org/publications/state-world-population-2003
Jones G, Macfarlane G. Epidemiology of low back pain in children and adolescents. Archives of Disease in Childhood. 2005;90(3):312-316.
Burton A, Clarke R, McClune T, Tillotson K. The Natural History of Low Back Pain in Adolescents. Spine. 1996;21(20):2323-2328.
Harreby M, Neergaard K, HesselsÃ´e G, Kjer J. Are Radiologic Changes in the Thoracic and Lumbar Spine of Adolescents Risk Factors for Low Back Pain in Adults?. Spine. 1995;20(21):2298-2302.
Grimmer K, Nyland L, Milanese S. Longitudinal investigation of low back pain in Australian adolescents: a five-year study. Physiother Res Int. 2006;11(3):161-172.
Jeffries L, Milanese S, Grimmer-Somers K. Epidemiology of Adolescent Spinal Pain. Spine. 2007;32(23):2630-2637.
Grimmer K, Williams M. Gender-age environmental associates of adolescent low back pain. Applied Ergonomics. 2000;31(4):343-360.
Hakala P, Rimpela A, Saarni L, Salminen J. Frequent computer-related activities increase the risk of neck-shoulder and low back pain in adolescents. The European Journal of Public Health. 2005;16(5):536-541.
Troussiere B, Tesniere C, Fauconnier J, Grison J, Juvin R, Phelip X. Comparative study of two different kinds of school furniture among children. Ergonomics. 1999;42(3):516-526.
Astfalck R, O'Sullivan P, Straker L, Smith A. A detailed characterisation of pain, disability, physical and psychological features of a small group of adolescents with non-specific chronic low back pain. Manual Therapy. 2010;15(3):240-247.
Pellisé F, Balagué F, Rajmil L, Cedraschi C, Aguirre M, Fontecha C et al. Prevalence of Low Back Pain and Its Effect on Health-Related Quality of Life in Adolescents. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine. 2009;163(1):65.
Balagué F, Troussier B, Salminen J. Non-specific low back pain in children and adolescents: risk factors. European Spine Journal. 1999;8(6):429-438.
Wedderkopp N, Leboeuf-Yde C, Andersen L, Froberg K, Hansen H. Back Pain Reporting Pattern in a Danish Population-Based Sample of Children and Adolescents. Spine. 2001;26(17):1879-1883.
Hestbaek L, Leboeuf-Yde C, Kyvik K, Manniche C. The Course of Low Back Pain From Adolescence to Adulthood. Spine. 2006;31(4):468-472.
Papageorgiou A, Croft P, Thomas E, Ferry S, Jayson M, Silman A. Influence of previous pain experience on the episode incidence of low back pain: results from the South Manchester Back Pain Study. Pain. 1996;66(2-3):181-185.
Brattberg G. The incidence of back pain and headache among Swedish school children. Qual Life Res. 1994;3(S1):S27-S31.
Brundtland G, Liestol K, Walloe L. Height and weight of school children and adolescent girls and boys in Oslo 1970. Acta Paediatrica. 1975;64(4):565-573.
Feldman D. Risk Factors for the Development of Low Back Pain in Adolescence. American Journal of Epidemiology. 2001;154(1):30-36.
Fritz JM, Clifford SN. Low back pain in adolescents: a comparison of clinical outcomes in sports participants and nonparticipants. Journal of athletic training. 2010 Jan;45(1):61-6.
Metzl J. Adolescent Health Update. Back pain in the adolescent. A user-friendly guide. 2nd ed. 2005.
Houghton K. Review for the generalist: evaluation of low back pain in children and adolescents. Pediatric Rheumatology. 2010;8(1):28.
Kim H, Green D. Adolescent back pain. Current Opinion in Pediatrics. 2008;20(1):37-45.
Macias B, Murthy G, Chambers H, Hargens A. Asymmetric Loads and Pain Associated With Backpack Carrying by Children. Journal of Pediatric Orthopaedics. 2008;28(5):512-517.
Rodriguez-Oviedo P, Ruano-Ravina A, Perez-Rios M, Garcia F, Gomez-Fernandez D, Fernandez-Alonso A et al. School children's backpacks, back pain and back pathologies. Archives of Disease in Childhood. 2012;97(8):730-732.
Baker R, Patel D. Lower Back Pain in the Athlete: Common Conditions and Treatment. Primary Care: Clinics in Office Practice. 2005;32(1):201-229.
COMBS J, CASKEY P. Back Pain in Children and Adolescents. Southern Medical Journal. 1997;90(8):789-792.
Diepenmaat A. Neck/Shoulder, Low Back, and Arm Pain in Relation to Computer Use, Physical Activity, Stress, and Depression Among Dutch Adolescents. PEDIATRICS. 2006;117(2):412-416.
Standaert C. Spondylolysis: a critical review. British Journal of Sports Medicine. 2000;34(6):415-422.
Kim H, Green D. Adolescent back pain. Current Opinion in Pediatrics. 2008;20(1):37-45.
Micheli LJ, Wood, R. Back pain in young athletes. Significant differences from adults in causes and patterns. Arch Pediatr Adolesc Med. 1995 Jan;149(1):15-8
Orthoinfo.aaos.org. Adult Spondylolisthesis in the Low Back-OrthoInfo - AAOS [Internet]. 2015 [cited 15 January 2015]. Available from: http://orthoinfo.aaos.org/topic.cfm?topic=A00588
Beutler W, Fredrickson B, Murtland A, Sweeney C, Grant W, Baker D. The Natural History of Spondylolysis and Spondylolisthesis. Spine. 2003;28(10):1027-1035.
Lonstein J. Spondylolisthesis in Children. Spine. 1999;24(24):2640.
Motley G, Nyland J, Jacobs J, Caborn D. The Pars Interarticularis Stress Reaction, Spondylolysis, and Spondylolisthesis Progression. Journal of Athletic Training. 1998;33:351-358.
MORITA T, IKATA T, KATOH S, MIYAKE R. Lumbar Spondylolysis in children and Adolescents. Bone and Joint Surgery. 1995;77:620-625.
SEITSALO S, STERMAN K, HYVRINEN H, TALLROTH K, SCHLENZKA D, POUSSA M. Progression of Spondylolisthesis in Children and Adolescents. Spine. 1991;16(4):417-421.
0. Negrini S, Aulisa A, Aulisa L, Circo A, de Mauroy J, Durmala J et al. 2011 SOSORT guidelines: Orthopaedic and Rehabilitation treatment of idiopathic scoliosis during growth. Scoliosis. 2012;7(1):3.
11. Altaf F, Gibson A, Dannawi Z, Noordeen H. Adolescent idiopathic scoliosis. BMJ. 2013;346(apr30 1):f2508-f2508.
Miller N. CAUSE AND NATURAL HISTORY OF ADOLESCENT IDIOPATHIC SCOLIOSIS. Orthopedic Clinics of North America. 1999;30(3):343-352.
↑ 13. OGILVIE J, SHERMAN J. Spondylolysis in Scheuermannʼs Disease. Spine. 1987;12(3):251-253.
Lowe T. Scheuermann's Kyphosis. Neurosurgery Clinics of North America. 2007;18(2):305-315.
Micheli L. Back Pain in Young Athletes. Archives of Pediatrics; Adolescent Medicine. 1995;149(1):15.
Frymoyer JW, Pope MH, Clements JH, Wilder DG, MacPherson B, Ashikaga T. Risk factors in low-back pain. An epidemiological survey. J Bone Joint Surg Am. 1983;65:213–218
Kumar R, Kumar V, Das N, Behari S, Mahapatra A. Adolescent lumbar disc disease: findings and outcome. Childs Nerv Syst. 2007;23(11):1295-1299.
Dang L, Liu Z. A review of current treatment for lumbar disc herniation in children and adolescents. European Spine Journal. 2009;19(2):205-214.
18. Haidar R, Ghanem I, Saad S, Uthman I. Lumbar disc herniation in young children. Acta Paediatrica. 2009;.
DePalma M, Bhargava A. Nonspondylolytic Etiologies of Lumbar Pain in the Young Athlete. Current Sports Medicine Reports. 2006;5(1):44-49.
Spine-health. Potential Causes of Back Pain in Children and Teens [Internet]. 2015 . Available from: http://www.spine-health.com/conditions/lower-back-pain/potential-causes-back-pain-children-and-teens
Greenspan A, Jundt G, Remagen W, Greenspan A. Differential diagnosis in orthopaedic oncology. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins; 2007.
Cohen M, Harrington T, Ginsburg W. Osteoid osteoma: 95 cases and a review of the literature. Seminars in Arthritis and Rheumatism. 1983;12(3):265-281.
Knott D. Ankylosing Spondylitis AS. Inflamed spine information. Patient | Patient.co.uk [Internet]. Patient.co.uk. 2015 [cited 17 January 2015]. Available from: http://www.patient.co.uk/doctor/ankylosing-spondylitis
Bernstein RM, Cozen H. Evaluation of back pain in children and adolescents. Children. 2007 Dec 1;100(5):10-1.
Turner P, Green J, Galasko C. Back Pain in Childhood. Spine. 1989;14:812-814.
Weinstein S. The Pediatric Spine: Principles and Practice. 2nd ed. Philadelphia: Lippincott, Williams and Wilkins; 2001.
Bradford D, Hensinger R. The Paediatric Spine. New York: Thieme Publishing Group; 1985.
Calvo-Muñoz I, Gómez-Conesa A, Sánchez-Meca J. Prevalence of low back pain in children and adolescents: a meta-analysis. BMC Pediatrics. 2013;13(1):14.
Smith D, Leggat P. Back Pain in the Young: A Review of Studies Conducted Among School Children and University Students. CPR. 2007;3(1):69-77.
Auerbach J, Ahn J, Zgonis M, Reddy S, Ecker M, Flynn J. Streamlining the Evaluation of Low Back Pain in Children. Clin Orthop Relat Res. 2008;466(8):1971-1977.
Magee D. Orthopedic physical assessment. St. Louis, Mo.: Saunders Elsevier; 2006.
Chou R. Diagnosis and Treatment of Low Back Pain: A Joint Clinical Practice Guideline from the American College of Physicians and the American Pain Society. Annals of Internal Medicine. 2007;147(7):478.
Downie A, Williams C, Henschke N, Hancock M, Ostelo R, de Vet H et al. Red flags to screen for malignancy and fracture in patients with low back pain: systematic review. BMJ. 2013;347(dec11 1):f7095-f7095.
Greenhalgh S, Selfe J. A qualitative investigation of Red Flags for serious spinal pathology. Physiotherapy. 2009;95(3):223-226.
Jakes AD, Phillips R, Scales M. Teenagers with back pain. Bmj. 2015 Apr 2;350:h1275.
Sjolie N. Psychosocial correlates of low-back pain in adolescents. European Spine Journal. 2002;11(6):582-588.
Staes F, Stappaerts K, Lesaffre E, Vertommen H. Low back pain in Flemish adolescents and the role of perceived social support and effect on the perception of back pain. Acta Paediatrica. 2003;92(4):444-451.
Jones G, Watson K, Silman A, Symmons D, Macfarlane G. Predictors of Low Back Pain in British Schoolchildren: A Population-Based Prospective Cohort Study. PEDIATRICS. 2003;111(4):822-828.
Watson K, Papageorgiou A, Jones G, Taylor S, Symmons D, Silman A et al. Low back pain in schoolchildren: the role of mechanical and psychosocial factors. Archives of Disease in Childhood. 2003;88(1):12-17.
Kopec J, Sayre E. Stressful Experiences in Childhood and Chronic Back Pain in the General Population. The Clinical Journal of Pain. 2005;21(6):478-483.
Lynch A, Kashikar-Zuck S, Goldschneider K, Jones B. Psychosocial Risks for Disability in Children With Chronic Back Pain. The Journal of Pain. 2006;7(4):244-251.
Ralston S, Weir M. Suspecting Lumbar Spondylolysis in Adolescent Low Back Pain. Clinical Pediatrics. 1998;37(5):287-293.
Roberts F, Kishore P, Cunningham M. Routine oblique radiography of the pediatric lumbar spine: is it necessary?. American Journal of Roentgenology. 1978;131(2):297-298.
Ryan P, Evans P, Gibson T, Fogelman I. Chronic low back pain: comparison of bone SPECT with radiography and CT. Radiology. 1992;182(3):849-854.
Cohen E, Stuecker R. Magnetic resonance imaging in diagnosis and follow-up of impending spondylolysis in children and adolescents: early treatment may prevent pars defects. Journal of Pediatric Orthopaedics B. 2005;14(2):63-67.
Feldman D, Hedden D, Wright J. The Use of Bone Scan to Investigate Back Pain in Children and Adolescents. Journal of Pediatric Orthopaedics. 2000;20(6):790-795.
Goda Y, Sakai T, Sakamaki T, Takata Y, Higashino K, Sairyo K. Analysis of MRI signal changes in the adjacent pedicle of adolescent patients with fresh lumbar spondylolysis. European Spine Journal. 2014;23(9):1892-1895.
Calvo-Muñoz I, Gómez-Conesa A, Sánchez-Meca J. Physical therapy treatments for low back pain in children and adolescents: a meta-analysis. BMC Musculoskeletal Disorders. 2013;14(1):55. (LoE: 1A)
Heymans M, van Tulder M, Esmail R, Bombardier C, Koes B. Back Schools for Nonspecific Low Back Pain. Spine. 2005;30(19):2153-2163. (LoE: 1A)
Aure O, Hoel Nilsen J, Vasseljen O. Manual Therapy and Exercise Therapy in Patients With Chronic Low Back Pain. Spine. 2003;28(6):525-531. (LoE:1B)
De Luigi A. Low Back Pain in the Adolescent Athlete. Physical Medicine and Rehabilitation Clinics of North America. 2014;25(4):763-788. (LoE:A)
Michaleff Z, Kamper S, Maher C, Evans R, Broderick C, Henschke N. Low back pain in children and adolescents: a systematic review and meta-analysis evaluating the effectiveness of conservative interventions. European Spine Journal. 2014;23(10):2046-2058. (LoE:1A)
Curtis C, d’ Hemecourt P. Diagnosis and management of back pain in adolescents. Adolesc Med State Art Rev. 2007 May;18(1):140–64, x. (LoE: 5)
Purcell L, Micheli L. Low Back Pain in Young Athletes. Sports Health: A Multidisciplinary Approach. 2009;1(3):212-222. (LoE:B)
Vidal J, Borràs P, Ponseti F, Cantallops J, Ortega F, Palou P. Effects of a postural education program on school backpack habits related to low back pain in children. European Spine Journal. 2012;22(4):782-787. (LoE: 1B)
Ickmans K, Voogt L, Nijs J. Rehabilitation Succeeds Where Technology and Pharmacology Failed: Effective Treatment of Persistent Pain across the Lifespan.
Kordi R, Rostami M. Low back pain in children and adolescents: an algorithmic clinical approach. Iranian journal of pediatrics. 2011 Sep;21(3):259.
Jones M, Stratton G, Reilly T, Unnithan V. Recurrent non-specific low-back pain in adolescents: the role of exercise. Ergonomics. 2007;50(10):1680-1688. (LoE: 1B)
Cardon G, de Clercq D, Geldhof E, Verstraete S, de Bourdeaudhuij I. Back education in elementary schoolchildren: the effects of adding a physical activity promotion program to a back care program. European Spine Journal. 2006;16(1):125-133. (LoE: 2B)
Ahlqwist A, Hagman M, Kjellby-Wendt G, Beckung E. Physical Therapy Treatment of Back Complaints on Children and Adolescents. Spine. 2008;33(20):E721-E727. (LoE: 1B)
Fritz J, Clifford S. Low Back Pain in Adolescents: A Comparison of Clinical Outcomes in Sports Participants and Nonparticipants. Journal of Athletic Training. 2010;45(1):61-66. (LoE: 3B)