Slik påvirker stress kroppen din fysisk
- Fysiobasen
- 11. mai
- 5 min lesing
Stress er noe alle mennesker opplever i større eller mindre grad gjennom livet. Det kan komme i form av arbeidspress, familiesituasjon, økonomiske bekymringer, eller sykdom. Men stress er ikke bare en psykisk belastning – det er også en svært konkret fysisk prosess som påvirker nesten hvert eneste system i kroppen¹. Når stresset vedvarer over tid, kan det gi alvorlige helsekonsekvenser.
La oss nå gå grundig gjennom hvordan stress faktisk påvirker kroppen din fysisk, hva som skjer på innsiden, og hva forskningen sier om langsiktige konsekvenser.
Hva er stress – og hvordan aktiveres kroppen?
Stress starter i hjernen. Når du opplever noe som hjernen oppfatter som en trussel eller utfordring, aktiveres det som kalles hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen)². Dette er kroppens alarmsystem.
Hypotalamus sender signaler til hypofysen, som igjen stimulerer binyrene til å skille ut hormoner som kortisol, også kjent som stresshormonet, og adrenalin, som gjør deg mer våken og skjerpet³.
Denne reaksjonen har vært avgjørende for menneskets overlevelse i møte med fare. Kortisol hjelper til med å mobilisere energi, øke blodsukkeret, og gjøre deg klar til handling⁴. Problemet oppstår når denne akutte stressreaksjonen blir kronisk.
Hjerte- og karsystemet under stress
Stress får hjertet til å pumpe raskere, og blodtrykket stiger som følge av økt utskillelse av adrenalin og noradrenalin⁵. På kort sikt er dette gunstig – det gir deg økt beredskap og mer oksygen til musklene. På lang sikt derimot, har forskning vist at kronisk stress er forbundet med høyere risiko for hypertensjon (høyt blodtrykk), hjerteinfarkt og slag⁶.
En stor metaanalyse publisert i Lancet fant at langvarig psykologisk stress øker risikoen for hjerte-kar-sykdom med opptil 50 %⁷. Stress fører også til økt inflammasjon i blodårene, som bidrar til utvikling av aterosklerose, eller åreforkalkning⁸.
Immunsystemet svekkes
Ironisk nok, selv om stressreaksjonen er ment å hjelpe oss med å håndtere trusler, gjør langvarig stress oss mer sårbare for sykdom. Forskning viser at høye nivåer av kortisol over tid undertrykker immunsystemet, noe som gjør at kroppen blir dårligere til å forsvare seg mot virus og bakterier⁹.
En studie publisert i PNAS viste at personer med kronisk stress hadde markant høyere risiko for å utvikle forkjølelse etter eksponering for forkjølelsesvirus¹⁰. Stress svekker også kroppens evne til å produsere antistoffer etter vaksinasjon¹¹.
Muskel- og skjelettsystemet – stramme muskler og smerter
Når du er stresset, spenner musklene seg som en naturlig reaksjon for å beskytte kroppen. Men ved vedvarende stress kan denne spenningen bli kronisk, og gi opphav til muskelsmerter, særlig i nakke, skuldre og rygg¹².
Muskelspenninger kan igjen føre til hodepine og migrene. En gjennomgang i Headache: The Journal of Head and Face Pain viser at stress er en av de mest rapporterte triggerne for spenningshodepine¹³.
Fordøyelsessystemet – når stress setter seg i magen
Mange kjenner det på kroppen: stress kan føre til urolig mage, kvalme eller endringer i avføringsmønsteret. Dette skyldes at stresshormoner påvirker tarmens bevegelsesmønstre og balansen i tarmfloraen¹⁴.
Studier viser at stress kan forverre symptomer på irritabel tarmsyndrom (IBS), og bidra til fordøyelsesplager som oppblåsthet, diare og magesmerter¹⁵.
Kortisol påvirker også appetitten: hos noen reduseres matlysten, mens andre opplever sterk økning i appetitten, spesielt etter energirik og sukkerholdig mat, som kroppen instinktivt søker for å "lagre energi" i en stressende situasjon¹⁶.
Huden – speil av kroppens indre stress
Huden er kroppens største organ, og den påvirkes direkte av stresshormoner. Forskning viser at stress kan utløse eller forverre hudtilstander som akne, eksem og psoriasis¹⁷.
Kortisol øker produksjonen av talg (olje) i huden, noe som kan tette porene og føre til akneutbrudd¹⁸. I tillegg svekker stress hudens immunforsvar, noe som gjør den mer mottakelig for infeksjoner og forsinker sårheling¹⁹.
Søvnforstyrrelser – den onde sirkelen
Stress og søvn er nært knyttet sammen. Stress kan gjøre det vanskelig å sovne eller føre til at du våkner gjentatte ganger i løpet av natten²⁰. Dårlig søvn reduserer samtidig kroppens evne til å håndtere stress neste dag, noe som skaper en ond sirkel.
En omfattende studie publisert i Sleep viser at søvnforstyrrelser som følge av stress øker risikoen for psykisk sykdom, metabolsk sykdom og hjerte-kar-sykdom²¹.
Vektendringer og metabolsk helse
Langvarig stress er også koblet til endringer i stoffskiftet og vektøkning. Økte nivåer av kortisol fremmer fettlagring, særlig rundt magen²². Dette viscerale fettet er ekstra problematisk fordi det er knyttet til høyere risiko for metabolsk syndrom og type 2-diabetes²³.
Stress kan også føre til endret matinntak og mindre motivasjon for fysisk aktivitet, som sammen bidrar til vektøkning og redusert metabolsk helse²⁴.
Oppsummering
Stress er ikke bare noe som skjer i hodet – det er en helhetlig, fysisk respons som påvirker nesten alle systemer i kroppen. Fra hjertehelse til immunforsvar, fra muskelspenninger til fordøyelse, fra søvnkvalitet til hudens helse – stress etterlater tydelige spor.
Det er derfor avgjørende å erkjenne betydningen av stressmestring i hverdagen. Strategier som fysisk aktivitet, gode søvnvaner, mindfulness og sosial støtte har vist seg å være svært effektive for å redusere stressnivåene og beskytte kroppen²⁵.
Å forstå hvordan stress virker på kroppen, gir deg ikke bare innsikt – det gir deg også motivasjon til å ta aktive grep for å ivareta din fysiske og mentale helse.
Kilder:
McEwen, B. S. (2007). Physiology and neurobiology of stress and adaptation: central role of the brain. Physiological Reviews.
Lupien, S. J., et al. (2009). Effects of stress throughout the lifespan on the brain, behaviour and cognition. Nature Reviews Neuroscience.
Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology.
Sapolsky, R. M. (2004). Why zebras don’t get ulcers. Holt Paperbacks.
Steptoe, A., & Kivimäki, M. (2012). Stress and cardiovascular disease. Nature Reviews Cardiology.
Cohen, S., Janicki-Deverts, D., & Miller, G. E. (2007). Psychological stress and disease. JAMA.
Kivimäki, M., & Steptoe, A. (2018). Effects of stress on the development and progression of cardiovascular disease. Nature Reviews Cardiology.
Black, P. H., & Garbutt, L. D. (2002). Stress, inflammation and cardiovascular disease. Journal of Psychosomatic Research.
Glaser, R., & Kiecolt-Glaser, J. K. (2005). Stress-induced immune dysfunction: implications for health. Nature Reviews Immunology.
Cohen, S., et al. (1991). Psychological stress and susceptibility to the common cold. New England Journal of Medicine.
Segerstrom, S. C., & Miller, G. E. (2004). Psychological stress and the human immune system: a meta-analytic study of 30 years of inquiry. Psychological Bulletin.
Nilsen, V., et al. (2019). Work-related psychosocial and mechanical risk factors for low back pain. Occupational and Environmental Medicine.
Bendtsen, L. (2000). Central sensitization in tension-type headache–possible pathophysiological mechanisms. Cephalalgia.
Moloney, R. D., et al. (2016). Stress and the microbiota–gut–brain axis in visceral pain. Progress in Neurobiology.
Konturek, P. C., et al. (2011). Stress and the gut: pathophysiology, clinical consequences, diagnostic approach and treatment options. Journal of Physiology and Pharmacology.
Torres, S. J., & Nowson, C. A. (2007). Relationship between stress, eating behavior, and obesity. Nutrition.
Arck, P. C., et al. (2006). Stress and immune modulation in skin. Progress in Neurobiology.
Chen, Y., Lyga, J. (2014). Brain-skin connection: stress, inflammation and skin aging. Inflammation & Allergy Drug Targets.
Dhabhar, F. S. (2014). Effects of stress on immune function: the good, the bad, and the beautiful. Immunologic Research.
Morin, C. M., et al. (2003). The role of stress in insomnia. Sleep Medicine Reviews.
Baglioni, C., et al. (2011). Sleep and mental disorders: a meta-analysis of polysomnographic research. Psychological Bulletin.
Epel, E. S., et al. (2000). Stress and body shape: stress-induced cortisol secretion is consistently greater among women with central fat. Psychosomatic Medicine.
Rosmond, R., et al. (1998). Stress, abdominal obesity and metabolic syndrome: a focus on cortisol. Hormone and Metabolic Research.
Sinha, R., et al. (2011). Chronic stress, drug use, and vulnerability to addiction. Annals of the New York Academy of Sciences.
Chiesa, A., & Serretti, A. (2009). Mindfulness-based stress reduction for stress management in healthy people: a review and meta-analysis. Journal of Alternative and Complementary Medicine.
