Thorakal hyperkyfose

Thorakal hyperkyfose defineres som en økt foroverkrumning av thorakalcolumna på over 40 grader¹. Tilstanden øker med alderen, men det finnes ingen enhetlig definisjon av hyperkyfose eller normal aldersrelatert krumning². Den er vanligere hos kvinner enn menn.

Normale thorakalkurver:

• 20–40 grader hos unge

• 48–50 grader hos eldre kvinner, 44 grader hos eldre menn².

  

Underkategorier

• Scheuermanns sykdom³: Juvenil form som skyldes vekstforstyrrelse i virvellegemene. Stopper ved vekstslutt.

• Postural kyfose³: Vanligste form, ingen virveldeformitet. Skyldes dårlig holdning, svak muskulatur og leddbånd.

• Medfødt kyfose³: Medfødt defekt. Øker uten behandling.

• Aldersrelatert hyperkyfose⁴⁵: Vanlig hos eldre. Mange har normal bentetthet. Forekomst hos personer over 50 år er estimert til 10–45 %. Hos personer over 65 år: 50 % menn, 65 % kvinner⁶.

Anatomi

Thorakalcolumna har naturlig kyfose på 20–40 grader¹⁷, sett i sagittalplanet. Ved hyperkyfose overstiger kurven 40 grader⁸. Ved stående stilling går tyngdelinjen ventralt for virvellegemene, noe som øker belastningen og kan forsterke kyfosen. Anatomiske endringer: stramme bakre ligamenter, kontraksjon av dype ryggmuskler og lange ryggstrekkere⁹.

Epidemiologi og årsaker

• Økende prevalens med alder, spesielt hos kvinner etter 50 års alder.

• Estimert prevalens: 20–40 % hos personer over 60 år⁶.

• Kyfosevinkelen øker ca. 9 grader per tiår⁶.

• Risikofaktorer: muskel- og skjelettsykdommer, nevromuskulære tilstander, sensoriske svekkelser, idiopatiske årsaker⁵¹¹¹².

• Psykososiale faktorer: depresjon, angst, usikkerhet, fortvilelse¹¹³.

Biomekaniske faktorer

• Økt ryggbelastning og muskelbruk ved oppreist stilling, akselererer degenerasjon og bidrar til smerte¹³.

• Dårlig holdning i hverdagen (framoverbøyd hode, nedsatt skulderbevegelighet) pga. uergonomisk sittestilling, tunge skolesekker⁴¹⁴.

Klinisk presentasjon

Thorakal hyperkyfose kan være postural (fleksibel) eller strukturell (fastlåst). Mange har en kombinasjon:

• Postural kyfose: Reversibel ved holdningskorreksjon⁷.

• Strukturell kyfose: Permanent deformitet (eks. Scheuermanns sykdom). Kyfose som starter posturalt, kan bli strukturell over tid⁷.

Vanlige funn:

• Synlig «rund rygg»⁵

• Gradvis utvikling⁵¹⁵¹⁶

• Thorakal ryggsmerter

• Redusert pustefunksjon⁹¹⁷

• Nedsatt bevegelighet

• Osteoporotiske brudd¹⁸

• Vansker med å reise seg, gå eller balansere

• Tretthet

• Tungpustethet (ved alvorlig deformitet)¹⁵

Differensialdiagnoser

• Scheuermanns sykdom

• Osteoporose

• Traumerelaterte ryggforandringer (f.eks. kompresjonsbrudd)

• Tumor

• Infeksjon

• Degenerativ skivesykdom⁵¹⁹

Diagnostiske prosedyrer

Radiologisk vurdering

Første steg i diagnostikken er konvensjonell røntgenundersøkelse. Både anteroposterior (AP) og lateral opptak er nødvendig²⁰²¹.

• AP-opptak: Godt egnet til vurdering av virvellegemene.

• Lateralopptak: Nyttig for å vurdere virvelhøyde, skivehøyde, uregelmessigheter i endeplatene, erosjoner og justering av kurvatur²⁰.

Ved behov for videre utredning anbefales CT- eller MR-undersøkelse for en detaljert vurdering av spinalkurvatur og eventuell kyfose²¹.

Utfallsparametre

• Occiput-to-wall distance: Måler fremoverkrumning av rygg.

• VAS (Visuell Analog Skala): Måler smerteintensitet²².

• Quebec Back Pain Disability Scale: Selvadministrert skjema som vurderer funksjon ved ryggsmerter²³.

Undersøkelse

Vanlige tegn ved aldersrelatert hyperkyfose inkluderer:

• Smerter og dysfunksjon i rygg og skuldre¹³

• Redusert bevegelighet og økt stivhet

• Begrenset fysisk funksjon²⁴

• Pustevansker

• Økt risiko for osteoporotiske brudd²⁵

• Økt dødelighet hos eldre

Undersøkelsen starter med observasjon av gange og bevegelsesmønster (f.eks. når pasienten kler av seg)¹⁶. Vurdering av ryggkrumning gjøres stående i nøytral stilling, med ankel og tær i anatomisk posisjon, knær strake, armene avslappet og blikket horisontalt³¹⁶. Tragus-to-wall-testen kan brukes. Kyfosevinkel mellom 40–45 grader indikerer hyperkyfose.

Verktøy for måling av kyfose

• Modifisert Cobb-vinkel

• Pantograf

• Debrunner kyfometer: Plasseres på C7 og T12, vinkel avleses på gradskala.

• Flexicurve: Brukes til å måle ryggens form ved å følge konturen fra C7 til lumbosakralovergangen, tegnes deretter på millimeterpapir for analyse.

Medisinsk behandling

Fysisk behandling

Fysisk behandling bør vurderes som førstevalg ved thorakal hyperkyfose⁵.

Medikamentell behandling

Antiresorptive eller benoppbyggende medikamenter brukes hos pasienter med lav benmasse eller ved vertebrale brudd. Slike medisiner kan forhindre nye brudd, men har ikke vist effekt på selve hyperkyfosen⁵.

Kirurgisk behandling

Valg av kirurgisk teknikk avhenger av:

• Fleksibilitet: Røntgen benyttes for å vurdere om ryggen er fleksibel. Ved fleksibilitet brukes bakre tilgang, ellers fremre eller kombinert tilnærming. Dette innebærer fusjon med skruer og stag²⁶.

• Osteotomi: Benkirurgi for å rette opp kurvatur kan gi gode resultater hos enkelte.

• Osteoporose: Ved sammenfalt virvel benyttes kyphoplastikk for å gjenskape høyden med en ballong og sement.

• Vertebroplastikk/kyphoplastikk: Minimalt invasive teknikker med god dokumentasjon på reduksjon av kyfosevinkel, smertelindring, forbedret funksjon, oppretting av virvelhøyde (opp til 90 %) og korreksjon av kyfose med 8,5–14 grader²⁶. Dokumentasjonen er fortsatt begrenset²²⁶.

Ved mer omfattende inngrep er komplikasjonsrisikoen høy (33 %). Dette er reservert for pasienter med dokumentert progresjon, sterke smerter eller nevrologisk utfall⁵.'

Fysioterapeutisk behandling ved thorakal hyperkyfose

Thorakal hyperkyfose behandles primært med konservative tiltak, hvor fysioterapi har en nøkkelrolle. Tidlig oppstart med systematisk fysioterapi, inkludert manuellterapi, taping, ortosebruk og skreddersydde øvelsesprogrammer, kan redusere kurvaturen, bedre kroppsholdningen og forebygge progresjon. Målet er å forbedre både biomekanikk og funksjon for å redusere smerter, øke mobilitet og forebygge komplikasjoner som redusert pustekapasitet og balanseproblemer²⁷.

Mål for behandlingen

• Redusere overdreven thorakal kyfosevinkel

• Forbedre postural kontroll og kroppsholdning

• Øke leddmobilitet og mykvevselastisitet i thorakalcolumna

• Forebygge progresjon av deformitet og følgeplager

• Lindre smerter i rygg og skuldre

• Styrke stabiliserende muskulatur i rygg og kjerne

• Bedre lungekapasitet og pustemekanikk

• Fremme deltakelse i daglige aktiviteter og livskvalitet⁵

Manuellterapi

Thorakal leddmobilisering

Redusert mobilitet i thorakalcolumna er vanlig hos pasienter med hyperkyfose. Terapeuten benytter:

• Mobiliseringsteknikker med fokus på facettleddene i thorakalcolumna for å fremme fleksibilitet og redusere stivhet.

• Myofascielle teknikker for å løsne stram muskulatur og bindevev⁵.

• Skapulær mobilisering for å normalisere skulderfunksjon, som ofte er påvirket ved hyperkyfose.

Selvmobilisering

• Diafragmatisk pust liggende på foam roller for å fremme ekspansjon av thoraks og forbedre pustemekanikk.

• Individuelle hjemmeøvelser instrueres grundig, slik at pasienten selv kan opprettholde mobilitet⁵.

Tøyningsøvelser

Målrettet tøyning

Tøyning reduserer tonus i stramme muskler som bidrar til hyperkyfosen:

• Brystmuskelstrekk på foam roller (pectoralis major og minor)

• Hoftefleksortøyning i mageleie (iliopsoas og rectus femoris)

• Hamstringstrekk med hofte 90 grader fleksjon i ryggleie²⁸.

Korrigerende øvelser

Postural trening

• Skapulær stabilisering: Styrker ryggmuskler og forbedrer holdning.

• Spinal ekstensortrening: Øker evnen til å motvirke overdreven kyfose.

• Målet er å forbedre stillingskontroll, redusere stivhet og fremme strukturell tilpasning²⁹³⁰.

Smertebehandling

Modaliteter

• Varme, kulde og TENS kan brukes som tillegg for smertelindring, spesielt ved akutte smerter⁵.

Styrketrening

Eksempler på øvelser

• Mageleie trunkløft til nøytral: Styrker ryggstrekkere og trapezius.

• Trunkløft med vektsekk på rygg: Øker belastning på ryggmuskulatur.

• Firepunktstående diagonal løft: Forbedrer stabilitet og reduserer fremoverspenning⁵.

Pusteøvelser

Diafragmatisk pust

Fremmer bedre oksygentilførsel og toleranse for fysisk aktivitet. Øker ribbensbevegelighet og reduserer pustevansker.

Balanse- og gangtrening

Fallforebygging

Balanseøvelser og gangtrening er viktig for å redusere fallrisiko, som ofte er økt hos pasienter med hyperkyfose. Dette kan integreres i treningsprogrammer, for eksempel i Pilates eller tilpassede stabiliseringsøvelser.

Yoga

Tilleggsbehandling

Yoga kan inkluderes som en trygg og skånsom metode for å kombinere styrke, bevegelighet, pust og avspenning²⁹³¹³².

Ortosebehandling

Indikasjon

Anbefales ved stiv hyperkyfose eller manglende effekt av øvelser. Må kombineres med fysioterapi, da ortose alene har begrenset effekt²⁷⁵¹⁶.

Vanlige ortoser

• Milwaukee-ortose: Bakre puter presser frem kyfosen. Bæres 23 timer daglig i 1–2 år¹⁶.

• Lyon Antikyphosis Brace: God effekt hos mange pasienter²⁷.

• Kyphologic Brace: Moderne design med dokumentert korreksjon³³.

• Gschwend-ortose: Ofte brukt i Tyskland²⁸.

Taping

Teknikk

Taping fra AC-ledd foran, over trapezius og diagonalt til T6 kan redusere kyfose. Mer forskning er nødvendig for å bekrefte effekt⁵.

Spinalortose

SpinoMed-ortose

• Brukes 2 timer daglig i 6 måneder.

• Kan redusere kyfosevinkel, øke ståhøyde, styrke ryggstrekkere og redusere ustabilitet⁵.

Konklusjon

Internasjonale studier viser at konservativ behandling, med systematisk fysioterapi, tøyning, styrketrening, manuellterapi, balanseøvelser, pustetrening, ortosebruk og tilpasset aktivitet, er effektiv ved thorakal hyperkyfose²⁸. Et individuelt tilpasset behandlingsopplegg gir best resultater.

Kilder:

1. Fon GT, Pitt MJ, Thies Jr AC. Thoracic kyphosis: range in normal subjects. American Journal of Roentgenology. 1980 May 1;134(5):979-83.

2. Kado DM, Prenovost K, Crandall C. Narrative review: hyperkyphosis in older persons. Annals of internal medicine. 2007 Sep 4;147(5):330-8.

3. de Mauroy JC. Kyphosis physiotherapy from childhood to old age. InPhysical Therapy Perspectives in the 21st Century-Challenges and Possibilities 2012 Apr 5. IntechOpen.

4. Perriman DM, Scarvell JM, Hughes AR, Lueck CJ, Dear KB, Smith PN. Thoracic hyperkyphosis: a survey of Australian physiotherapists. Physiotherapy Research International. 2012 Sep;17(3):167-78.

5. Katzman WB, Wanek L, Shepherd JA, Sellmeyer DE. Age-related hyperkyphosis: its causes, consequences, and management. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2010 Jun;40(6):352-60.

6. Bartynski WS, Heller MT, Grahovac SZ, Rothfus WE, Kurs-Lasky M. Severe thoracic kyphosis in the older patient in the absence of vertebral fracture: association of extreme curve with age. American journal of neuroradiology. 2005 Sep 1;26(8):2077-85.

7. Sahrmann S. Movement system impairment syndromes of the extremities, cervical and thoracic spines-e-book. Elsevier Health Sciences; 2010 Nov 19.

8. Ackland TR, Elliott B, Bloomfield J. Applied anatomy and biomechanics in sport. Human Kinetics; 2009.

9. Edmondston SJ, Singer KP. Thoracic spine: anatomical and biomechanical considerations for manual therapy. Manual therapy. 1997 Aug 1;2(3):132-43.

10. Nishiwaki Y, Kikuchi Y, Araya K, Okamoto M, Miyaguchi S, Yoshioka N, Shimada N, Nakashima H, Uemura T, Omae K, Takebayashi T. Association of thoracic kyphosis with subjective poor health, functional activity and blood pressure in the community-dwelling elderly. Environmental health and preventive medicine. 2007;12(6):246-50.

11. ↑ Negrini S, Aulisa AG, Aulisa L, Circo AB, de Mauroy JC, Durmala J, Grivas TB, Knott P, Kotwicki T, Maruyama T, Minozzi S. 2011 SOSORT guidelines: orthopaedic and rehabilitation treatment of idiopathic scoliosis during growth. Scoliosis. 2012 Dec;7(1):3.

12. Ashton-Miller JA. Thoracic hyperkyphosis in the young athlete: a review of the biomechanical issues. Current sports medicine reports. 2004 Jan 1;3(1):47-52.

13. Lewis JS, Valentine RE. Clinical measurement of the thoracic kyphosis. A study of the intra-rater reliability in subjects with and without shoulder pain. BMC musculoskeletal disorders. 2010 Dec;11(1):39.

14. Britnell SJ, Cole JV, Isherwood L, Stan MM, Britnell N, Burgi S, Candido G, Watson L. Postural health in women: the role of physiotherapy. Journal of obstetrics and gynaecology Canada. 2005 May 1;27(5):493-500.

15. Zane MK. Physical Therapist’s Guide to Hyperkyphosis (Humpback) in Adults. American Physical Therapy Association. 2014;188.

16. Zaina F, Atanasio S, Ferraro C, Fusco C, Negrini A, Romano M, Negrini S. Review of rehabilitation and orthopedic conservative approach to sagittal plane diseases during growth: hyperkyphosis, junctional kyphosis, and Scheuermann disease. Eur J Phys Rehabil Med. 2009 Dec 1;45(4):595-603.

17. Culham EG, Jimenez HA, King CE. Thoracic kyphosis, rib mobility, and lung volumes in normal women and women with osteoporosis. Spine. 1994 Jun;19(11):1250-5.

18. Greendale GA, Nili NS, Huang MH, Seeger L, Karlamangla AS. The reliability and validity of three non-radiological measures of thoracic kyphosis and their relations to the standing radiological Cobb angle. Osteoporosis international. 2011 Jun 1;22(6):1897-905.

19. D'Antoni AV, Terzulli SL. Federico di Montefeltro's hyperkyphosis: a visual-historical case report. Journal of medical case reports. 2008 Dec;2(1):11.

20. El-Khoury GY, Whitten CG. Trauma to the upper thoracic spine: anatomy, biomechanics, and unique imaging features. AJR. American journal of roentgenology. 1993 Jan;160(1):95-102.

21. Naidich TP, Castillo M, Cha S, Raybaud C, Smirniotopoulos JG, Kollias S. Imaging of the Spine: Expert Radiology Series, Expert Consult-Online and Print. Elsevier Health Sciences; 2010 Aug 27.

22. Jensen MP, Chen C, Brugger AM. Interpretation of visual analog scale ratings and change scores: a reanalysis of two clinical trials of postoperative pain. The Journal of pain. 2003 Sep 1;4(7):407-14.

23. Kopec JA, Esdaile JM, Abrahamowicz M, Abenhaim L, Wood-Dauphinee S, Lamping DL, Williams JI. The Quebec Back Pain Disability Scale. Measurement properties. Spine. 1995 Feb;20(3):341-52.

24. Kado DM, Huang MH, Barrett-Connor E, Greendale GA. Hyperkyphotic posture and poor physical functional ability in older community-dwelling men and women: the Rancho Bernardo study. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences. 2005 May 1;60(5):633-7.

25. Huang MH, Barrett‐Connor E, Greendale GA, Kado DM. Hyperkyphotic posture and risk of future osteoporotic fractures: the Rancho Bernardo study. Journal of Bone and Mineral Research. 2006 Mar;21(3):419-23.

26. Lundine K, Turner P, Johnson M. Thoracic hyperkyphosis: assessment of the distal fusion level. Global spine journal. 2012 Jun;2(02):065-70.

27. de Mauroy JC, Vallèse P, Fender P, Lecante C. Historical Lyonaise brace treatment for adolescent hyperkyphosis. Results of 272 cases reviewed 2 years minimum after removal of the brace. Scoliosis. 2010 Sep;5(1):O69.

28. Weiss H, Turnbull D. Kyphosis (Physical and technical rehabilitation of patients with Scheuermann's disease and kyphosis). International encyclopedia of rehabilitation. 2010.

29. Jang HJ, Kim MJ, Kim SY. Effect of thorax correction exercises on flexed posture and chest function in older women with age-related hyperkyphosis. Journal of physical therapy science. 2015;27(4):1161-4.

30. Wang MY, Greendale GA, Kazadi L, Salem GJ. Yoga improves upper-extremity function and scapular posturing in persons with hyperkyphosis. Journal of yoga & physical therapy. 2012 Jun 1;2(3):117.

31. Greendale GA, Huang MH, Karlamangla AS, Seeger L, Crawford S. Yoga decreases kyphosis in senior women and men with adult‐onset hyperkyphosis: results of a randomized controlled trial. Journal of the American Geriatrics Society. 2009 Sep;57(9):1569-79.

32. Kuo YL, Tully EA, Galea MP. Sagittal spinal posture after Pilates-based exercise in healthy older adults. Spine. 2009 May 1;34(10):1046-51.

33. Weiss HR, Werkmann M, Bohr S. In-brace corrections in patients with kyphosis using the kyphologic® brace. Scoliosis. 2009 Dec 1;4(S2):O61.