Ulnokarpalt avstøtningssyndrom
- Fysiobasen
- 4. juli
- 5 min lesing
Ulnokarpalt avstøtningssyndrom (Ulnar Impaction Syndrome) er en degenerativ tilstand som rammer den ulnare siden av håndleddet og forårsaker smerte og funksjonsnedsettelse. Syndromet skyldes økt belastning mellom ulna og de ulnare karpalbenene – særlig lunatum og triquetrum – samt på den triangulære fibrocartilago-komplekset (TFCC). Over tid fører dette til degenerasjon av TFCC, chondromalasi i ulna og lunatum, og skade på ligamenter, spesielt det lunotriquetrale ligamentet¹–⁵.

Epidemiologi og etiologi
Den viktigste predisponerende faktoren for ulnokarpalt avstøtningssyndrom er positiv ulnar variasjon, det vil si at ulna stikker lenger distalt enn radius. Dette kan være medfødt eller ervervet, for eksempel etter frakturer, radiusforkortning, eller etter kirurgisk fjerning av caput radii. Positive ulnarvariasjoner øker kompresjonen på TFCC og de ulnare karpalstrukturene, spesielt ved pronasjon og kraftgrep² ³ ⁶ ⁷.
Selv ved nøytral eller negativ ulnar variance kan syndromet utvikles under dynamisk belastning – spesielt under pronasjon og grep – fordi ulna presses distalt og øker belastningen på TFCC og lunatum⁶ ⁸ ⁹.
Klinisk presentasjon

Tilstanden utvikler seg gradvis og symptomene kan være milde eller uttalte. Vanlige kliniske tegn og symptomer inkluderer:
Ulnar smerte i håndleddet, ofte diffus eller lokalisert distalt for ulnarhode
Ømhet dorsalt og volart for processus styloideus ulnae
Hevelse og redusert bevegelse i håndleddet, særlig ved ulnardeviering og pronasjon
Smerte ved kraftgrep og repetitive belastninger (f.eks. løfting, skrutrekkerbevegelser)
Pasienten kan også ha redusert underarmsrotasjon, nedsatt styrke og eventuelt klikkelyder. Symptomer forverres gjerne ved idrett eller manuelt arbeid.
Differensialdiagnoser
Flere tilstander gir liknende symptomer ved ulnarsidig håndleddssmerte og bør vurderes nøye:
Tilstand | Særtrekk / Tester |
TFCC-skade | Kompresjonstest, supinasjonsløftetest, piano key-tegn |
LTIL-skade | Ballottement, shear test, ulnar snuffbox test |
Pisotriquetral artrose | Palpasjon, grind test, ROM |
DRUJ-instabilitet | Smerte ved rotasjon, grind test |
ECU-patologi | Palpasjon av senen, smerte ved supinasjon og ulnardeviering |
Fraktur (ulna, triquetrum, hamatum) | Palpasjon, DRUJ-stabilitet, 5. fingers fleksjonstest |
Kienböcks sykdom | Kronisk dorsalt håndleddsmerte, redusert ROM |
Ulnarisnevropati | Parestesier i 4.–5. finger, Tinel’s ved Guyon’s kanal |
Ulnar arterietrombose | Kuldeintoleranse, nattlig smerte, positiv Allen test |
Dorsal ulnar kutan nevritt | Sensibilitetsendringer, Froment/Wartenberg-tegn |
Undersøkelse og tester
Palpasjon
Ømhet dorsalt for ulnarhode og volart for processus styloideus ulnae
Positiv ved aktiv pronasjon og ulnardeviering
Bevegelse
Redusert fleksjon, ekstensjon og deviasjon
Smertefull passiv ulnardeviering
Styrketester
Redusert grep målt med dynamometer
GRIT-test (Gripping Rotary Impaction Test): GRIT-ratio > 1 indikerer UIS⁶
Spesifikke tester
Ulnokarpal stresstest: Ulnardevier håndleddet → aksialt trykk → passiv pronasjon/supinasjon → smerte = positiv test¹⁵
Bildediagnostikk
Røntgen: PA med nøytral og pronert rotasjon; viser ulnarvariasjon, sklerose, cyster eller osteofytter¹ ⁸ ¹⁴
MR: Viser degenerasjon i TFCC, lunatum og bløtvevsskader⁸ ¹³ ¹⁶
Arthrografi: Tidligere gullstandard for TFCC, nå erstattet av MR pga. falske negative
CT: Ved mistanke om artrose eller DRUJ-instabilitet
Artroskopi: Gullstandard for bony lesions og TFCC-vurdering
Kriterier for ulnokarpalt avstøtningssyndrom
Smerte distalt for ulnarhode
Radiologisk: cystiske endringer i lunatum/ulna eller degenerasjon av TFCC (Palmer klasse 2)
Utfallsmål
DASH / QuickDASH
GRIT-ratio
Pasientens smerter og grepstyrke
Bevegelsesutslag og funksjonell status i ADL
Medisinsk behandling
Konservativ behandling bør alltid forsøkes først, og inkluderer:
Immobilisering i 6–12 uker med skinne eller gips
NSAIDs
Kortisoninjeksjoner
Reduksjon av provoserende aktiviteter som pronasjon, kraftgrep og ulnardeviasjon
Ved manglende effekt er kirurgi aktuelt¹ ⁶ ⁷.
Kirurgiske alternativer

Ulnar forkortningsosteotomi
2–3 mm av ulnaskaftet fjernes, og benet fikseres med plate
Indikasjon: positiv ulnar variance, smerte ved pronasjon og ulnardeviasjon, positiv stresstest
Kontraindikasjon: avansert artrose i distale radioulnarledd (DRUJ)
Resultater:
Betydelig forbedring i modifiserte Gartland & Werley-score⁶
Reduksjon av subluksasjon og cyster
100 % benheling etter 6–8 uker rapportert i flere studier
Artroskopisk wafer-prosedyre
Fjerning av opptil 2,3 mm fra distale ulna
Kombineres ofte med TFCC-debridement
Indikasjon: TFCC-degenerasjon, liten ulnar variance (<4 mm)
Gode resultater (85–100 % smertereduksjon), men redusert grepsevne ved tidligere radiusfraktur⁹
Andre kirurgiske inngrep
Bowers-prosedyre: Fjerning av ulnarleddflate, brukes hvis TFCC er intakt
Darrach-prosedyre: Eksisjon av ulnahodet, dersom TFCC ikke kan rekonstrueres
Sauvé-Kapandji: Reseksjon av distale ulna og artrodesering mot radius, for å opprettholde rotasjon
Komplikasjoner
Arrdannelse og infeksjon
Skade på dorsale sensoriske grener av n. ulnaris
Nummenhet, refleksdystrofi, senebetennelse (ECU)
Forsinket eller manglende benheling
Røyking forsinker heling etter osteotomi
Postoperativ behandling og oppfølging
0–2 uker: immobilisering med sugar-tong-splint eller gips, fokus på smerte- og ødemkontroll
2–6 uker: over i avtakbar skinne, gradvis ROM-øvelser for albue, håndledd og fingre. Unngå belastet rotasjon
6–8 uker: start med isometrisk styrke, fullt bevegelsesutslag uten belastning
12–16 uker: progressiv styrketrening og manuell mobilisering – dersom leddene er stabile
Ved ulnar forkortning forventes full benheling innen 3 måneder, og retur til aktivitet innen 6 måneder. Etter wafer-prosedyre kan pasienten være tilbake etter 8–12 uker.
Fysioterapi etter kirurgi
Fysioterapeutens rolle er å:
Redusere postoperative smerter og hevelse
Gjenopprette ROM i albue, underarm og håndledd
Gjenoppbygge styrke og funksjon
Forbedre propriosepsjon og leddkontroll
Spesielt viktig ved:
TFCC-svikt
DRUJ-instabilitet
Immobiliseringsrelatert stivhet
Eksempler på tiltak:
Lavbelastningsøvelser med høy repetisjon
Aktiv/passiv bevegelse i nærliggende ledd tidlig
Isometrisk trening
Mykvevsbehandling og arrmobilisering
Leddmobilisering ved behov og stabil leddstatus
Klinisk oppsummering
Ulnokarpalt avstøtningssyndrom er en viktig differensialdiagnose ved ulnarsidige håndleddsmerter. Det krever nøyaktig klinisk vurdering og billeddiagnostikk for sikker diagnose. Dersom konservativ behandling ikke gir effekt, er kirurgiske alternativer effektive – forutsatt korrekt indikasjon. Tverrfaglig oppfølging og målrettet fysioterapi er avgjørende for å gjenvinne funksjon i overekstremiteten.
Kilder:
Sammer DM, Rizzo M. Ulnar impaction. Hand Clin. 2010; 26: 549-557.
Katz DI, Seiler JG, Bond TC. The treatment of ulnar impaction syndrome: A systematic review of the literature. J of Surg Orth Adv. 2010; 19(4): 218-222.
Baek G, Chung M, Lee Y, Gong H, Lee S, Kim H. Ulnar shortening osteotomy in idiopathic ulnar impaction syndrome. Surgical technique. Journal Of Bone & Joint Surgery, American Volume September 2, 2006;88A:212-220.
Harvey WW. Overview of wrist and hand injuries, pathologies, and disorders; part 2. Home Health Care Mgmt & Prac. 2011; 23(2): 146-148
Masahiro T, Nakamura R, Horii E, Nakao E, Inagaki H. Ulnocarpal impaction syndrome restricts even midcarpal range of motion. Hand Surg Jul 2005 10(1): 23-27.
LaStayo P, Weiss S. The GRIT: A qualitative measure of ulnar impaction syndrome. J Hand Ther. 2001; 14(3): 173-179.
Sachar K. Ulnar-sided wrist pain: Evaluation and treatment of triangular fibrocartilage complex tears, ulnocarpal impaction syndrome, and lunotriquetral ligament tears. J Hand Surg. 2008; 33A: 1669-1679.
Webb B, Rettig L. Gymnastic wrist injuries. Current Sports Medicine Reports. September 2008;7(5):289-295.
Tomaino M, Elfar J. Ulnar impaction syndrome. Hand Clinics [serial online]. November 2005;21(4):567-575.
Lichtman D, Joshi A. Ulnar-sided wrist pain. Medscape Reference. : http://emedicine.medscape.com/article/1245322-overview#a2.
Forman T, Forman S, Rose N. A clinical approach to diagnosing wrist pain. American Family Physician. November 2005;72(9):1753-1758. : American Academy of Family Physicians.
Guardia III C, Berman S, Azevedo, C. Ulnar neuropathy clinical presentation. Medscape Reference. http://emedicine/medscape.com/article/1141515-clinical. .
Vezeridis PS, Yoshioka H, Han R, Blazar P. Ulnar-sided wrist pain. Part 1: anatomy and physical examination. Skeletal Radiol. 2010; 39:733-745.
Tatebe M, Nakamura R, Horii E, Nakao E, Inagaki H. Ulnocarpal impaction syndrome restricts even midcarpal range of motion. J Hand Surgery. July 2005;10(1):23-27.
Nakamura R, Horii E, Imaeda T, Nakao E, Kato H, Watanabe K, The ulnocarpal stress test in the diagnosis of ulnar-sided wrist pain, J Hand Surg. 1997; 22B:719–723.
Watanabe A, Souza F, Vezeridis PS, Blazar P, Yoshioka H. Ulnar-sided wrist pn II. Clinical imaging and treatment. Skeletal Radiol. 2010; 39: 837-857.
Shin AY, Deitch MA, Sachar D, Boyer MI. Ulnar-Sided Wrist Pain: Diagnosis and Treatment. J Bone Joint Surg. July 2004;86A(7):1560-1574.
Chun S, Palmer AK. The ulnar impaction syndrome: follow-up of ulnar shortening osteotomy. J Hand Surg. 1993; 24: 316-20.
Meftah M, Keefer EP, Panagopoulos G, Yang SS. Arthroscopic wafer resection for ulnar impaction syndrome: Prediction of outcomes. J Hand Surg. 2010; 15(2): 89-93.
Feldon P, Terrono AL, Belsky MR, The “wafer” procedure, partial distal ulnar resection, Clin Orthop 275: 124-129, 1992.
Duke Orthopaedics: Wheeless’ Textbook of Orthopaedics Website. : http://www.whellessonline.com/ortho/.
Belcher HJ. Ulnar Osteotomy.: http://www.pncl.co.uk/~belcher/information/Ulnar%20osteotomy.pdf.
Chen F, Osterman AL, Mahony K. Smoking and bony union after ulna-shortening osteotomy. Am J Orthop. 2001; 30:486-9/
Ulnocarpal Impaction Syndrome. Available at: http://eorif.com/WristHand/UlnocarpalImpaction.html. Accessed November 18, 2011.
Ozer K, Scheker LR. Distal radioulnar joint and treatment options. Orthopedics. 2006; 29(1): 38-49.
Marti RK, van Heerwaarden RJ. Osteotomies for posttraumatic deformities. Thieme; 2008: 221-22.