Valgusstress på ulnar kollateralligament

Ulnar kollateralligamentet (UCL) i albueleddet er en sentral stabiliserende struktur på medialsiden av albuen. Ligamentet består av tre distinkte deler: den fremre skrå bunten (anterior oblique ligament, AOL), den bakre skrå bunten (posterior oblique ligament, POL) og det transversale ligamentet, som forbinder AOL og POL¹,². Blant disse er AOL den mest robuste og biomekanisk betydningsfulle delen, da den utgjør den primære motstanden mot valgusstress, særlig når albuen er flektert mellom 30 og 120 grader¹,².

UCL fester proksimalt på den fremre-nedre delen av mediale epikondyl på humerus og distalt på den såkalte sublime tubercle på ulna¹. Den stabiliserer albueleddet gjennom å generere en varusstyrke som motvirker valguskrefter, spesielt under kastets akselerasjons- og deselerasjonsfaser¹. Proksimale delen av ligamentet er godt vaskularisert via grener fra den rekurrente fleksor- eller pronatorarterien, mens den distale delen har redusert blodtilførsel og er derfor mer utsatt for degenerasjon³.

Skademekanisme og patofysiologi

De fleste UCL-skader oppstår over tid som følge av kronisk belastning og gjentatte submaksimale valgusbelastninger, snarere enn ved akutt traume²,³. Mikrotraumer som overstiger vevets toleranse kan gi svekkelse og til slutt ruptur av AOL¹. Akutte rupturer sees oftest i forbindelse med albueleddsluksasjoner og kan forekomme med samtidig fraktur av leddnære strukturer⁴.

Typiske risikogrupper inkluderer kastidretter som spydkast, baseball, softball og amerikansk fotball, der store valguskrefter påvirker albueleddet gjentatte ganger⁵. En komplett ruptur av AOL reduserer evnen til å motvirke valgusstress, noe som gjør kraftfulle kast umulig uten kompenserende strategier eller kirurgisk inngrep¹.

Klinisk presentasjon

Ved akutt eller subakutt skade rapporterer pasienten ofte:

• Medial albuesmerte³,⁵

• Ømhet ved palpasjon over UCL²,³

• Medial hevelse²

• Et hørbart eller følbart «knepp» under skadeøyeblikket³

• Sensoriske symptomer relatert til ulnarissnerven³

• Ingen tydelig bevegelsesinnskrenkning i tidlig fase²

Ved kroniske forløp kan man se:

• Gradvis medial albuesmerte ved belastning³

• Redusert presisjon og kraft i kastebevegelser³

• Tegn på overbelastning eller irritasjon av ulnarissnerven

Diagnostiske undersøkelser

Billeddiagnostikk:

• Stress-røntgen: Sammenligning av leddsperre mellom syk og frisk side kan avdekke medial åpning ved valgusstress³

• Ultralyd: Egnet for dynamisk vurdering av ligamentets tykkelse og funksjon under belastning²,³, men avhengig av brukerens erfaring

• MR: Gullstandard for å skille mellom partielle og komplette rupturer²,³. Klassifikasjonssystemet til Ramkumar et al. kan benyttes for videre behandlingsplanlegging³

Spesifikke tester:

• Moving valgus stress test²

• Valgus stress test ved 30, 60 og 90 grader fleksjon²

• Modified milking maneuver²

• Valgus extension overload test²

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan etterligne symptombildet ved UCL-skade og må vurderes nøye:

• Ulnar nevropati eller cubital tunnel-syndrom³

• Strekk i fleksor-pronator muskulatur³

• Snapping medial triceps³

• Osteokondrale lesjoner³

• Medial epikondyle apofysitt (hos ungdom)³

• Olecranon stressfraktur³

• Cervikal radikulopati³

• Medial epikondylavulsjon³

• Albueartrose³

Konservativ fysioterapibehandling

Ved partielle UCL-rupturer foretrekkes konservativ behandling, spesielt når skaden sitter proksimalt³. Ulnarbaserte rupturer responderer ofte dårligere på konservativ behandling. Javelinutøvere har lavere sannsynlighet for retur til idrett grunnet høyere medial belastning¹. Smucny et al. (2017) foreslår et tre-faset rehabiliteringsprogram:

Fase 1 (1–2 uker):

• Smertelindring og reduksjon av hevelse

• Unngå valgusstress og utvendig rotasjon

• Vedlikehold og gradvis bedring av bevegelighet

• Styrking av håndledd, underarm, albue og skulder

Fase 2 (ca. 4 uker):

• Gjenopprette styrke og funksjon

• Proprioseptiv trening

• Styrking av underarm og håndledd

• Forberedelse til retur til idrett

Fase 3 (ca. 6 uker):

• Gradvis innføring av kastetrening

• Fortsatt styrke og kontroll

• Observasjon av smerte og symptomutvikling

Dersom smerte vedvarer eller return-to-throw-programmet mislykkes, bør pasienten henvises for vurdering av kirurgi¹.

Kirurgisk behandling

Ved komplette rupturer eller manglende effekt av konservativ behandling, vurderes kirurgisk rekonstruksjon. De vanligste teknikkene er:

• Docking-teknikk

• Åpen reparasjon med suturforankringer

• Ligamentrekonstruksjon med graft

Reparasjon utføres primært hos unge pasienter uten degenerative forandringer, særlig ved avulsjonsskader¹. Forventet retur til idrett etter reparasjon er 6–7 måneder. Rekonstruksjon innebærer ofte lengre rehabiliteringstid og benyttes ved omfattende skader⁴.

Kilder:

1. Zaremski JL, Vincent KR, Vincent HK. Elbow ulnar collateral ligament: injury, treatment options, and recovery in overhead throwing athletes. Current Sports Medicine Reports. 2019 Sep 1;18(9):338-45.

2. Biz C, Crimi A, Belluzzi E, Maschio N, Baracco R, Volpin A, Ruggieri P. Conservative versus surgical management of elbow medial ulnar collateral ligament injury: a systematic review. Orthopaedic Surgery. 2019 Dec;11(6):974-84.

3. Gehrman MD, Grandizio LC. Elbow ulnar collateral ligament injuries in throwing athletes: diagnosis and management. The Journal of Hand Surgery. 2022 Mar 1;47(3):266-73.

4. Biz C, Crimi A, Belluzzi E, Maschio N, Baracco R, Volpin A, Ruggieri P. Conservative versus surgical management of elbow medial ulnar collateral ligament injury: a systematic review. Orthopaedic Surgery. 2019 Dec;11(6):974-84.

5. Sutterer BJ, Boettcher BJ, Payne JM, Camp CL, Sellon JL. The Role of Ultrasound in the Evaluation of Elbow Medial Ulnar Collateral Ligament Injuries in Throwing Athletes. Current Reviews in Musculoskeletal Medicine. 2022 Nov 12:1-2.

6. Adam Farber. Ulnar Collateral Ligament Injuries & Treatment Explained by a Phoenix Orthopedic (480)219-3342.