Sopp
- Fysiobasen
- 19. juni
- 3 min lesing
Sopp er encellede eller flercellede eukaryote organismer som finnes overalt i naturen. Fra store makroskopiske arter som sopp og muggsopper, til mikroskopiske gjærsopper, utviser sopp en imponerende morfologisk variasjon. Mens de fleste sopper er harmløse for mennesker, kan noen forårsake sykdom under spesifikke forhold.
Folkehelse og betydning
Soppinfeksjoner dreper mer enn 1,5 millioner mennesker årlig og påvirker over en milliard globalt[1][2]. Likevel er de fortsatt et neglisjert folkehelseproblem, til tross for at de fleste dødsfallene kunne vært unngått med tilgjengelig behandling. Alvorlige soppinfeksjoner oppstår ofte som komplikasjoner til underliggende sykdommer som astma, AIDS, kreft, organtransplantasjon og immunsuppressiv behandling.
Smitteveier og patogenese
Sopp formerer seg ved hjelp av sporer som kan spres via direkte kontakt eller innånding.
Infeksjon oppstår oftest i hud, negler eller lunger, men sopp kan også penetrere hudbarrieren, angripe organer og gi systemiske infeksjoner[3].
Mange soppinfeksjoner er kroniske og vanskelige å behandle, og invasive mykoser krever ofte langvarig behandling (måneder til år).
Unikt ved soppinfeksjoner
De er ofte kroniske og dødelige dersom ubehandlet.
De er lite smittsomme sammenlignet med bakterie- og virusinfeksjoner, noe som har ført til manglende fokus fra folkehelsemyndigheter[4].
Eksempler som kromoblastomykose og eumycetom (subkutane infeksjoner) kan gi alvorlige deformiteter, sosial isolasjon og funksjonstap[5].
Epidemiologi
Globalt ser man betydelig sykdomsbyrde:
Kronisk pulmonal aspergillose: 3 millioner tilfeller årlig.
Cryptokokk-meningitt (komplikasjon til HIV/AIDS): 223 100 tilfeller og 181 000 dødsfall årlig, spesielt i Afrika sør for Sahara.
Invasiv candidiasis: 700 000 tilfeller.
Invasiv aspergillose: 250 000 tilfeller.
Histoplasmose: 100 000 tilfeller.
Soppastma: 10 millioner tilfeller globalt[1].
Pneumocystis pneumoni: >400 000 dødsfall årlig uten tilgang til behandling.
Nye trusler og medisinsk kontekst
Systemiske soppinfeksjoner var sjeldne før 1950-tallet. Moderne medisin har imidlertid gitt sopp muligheten til å utnytte sårbare pasienter:
Antibiotikabruk, intensivavdelinger, immunsuppressiv behandling og kreftterapi.
Mortalitet ved invasive soppinfeksjoner er høy (30-90 %), avhengig av patogen og pasientgruppe[6].
Superficielle og invasive infeksjoner
Superficielle: Vanligst og inkluderer hud-, hår- og negleinfeksjoner (1 milliard rammet).
Mukosale: Candida-infeksjoner (vaginalt, oralt).
Kroniske subkutane: Mycetom og kromoblastomykose (neglected tropical diseases).
Kroniske lungesoppinfeksjoner: Komplikasjon til tuberkulose og andre lungesykdommer.
Soppallergier: Bidrar til forverring av astma, cystisk fibrose og kronisk sinusitt.
Invasive infeksjoner: Krever rask diagnose og målrettet behandling. Høy dødelighet.
Vanlige soppinfeksjoner hos mennesker
Aspergillose: Alvorlige lungeinfeksjoner hos immunsvekkede.
Blastomykose: Primært lungeinfeksjon, men kan spre seg til hud og skjelett.
Candida albicans: Orale, vaginale og systemiske infeksjoner.
Chromoblastomykose: Kronisk hud- og subkutan infeksjon, tropisk/subtropisk.
Coccidioidomykose: Lungeinfeksjon, feber og utslett. USA/Mexico.
Cryptokokkose: Lunge- og CNS-infeksjon hos AIDS-pasienter.
Fotsopp (Tinea pedis): Vanlig overfladisk infeksjon.
Histoplasmose: Akutt (influensalignende), kronisk (fatal lungeinfeksjon).
Mucormykose: Aggressiv opportunistisk infeksjon.
Onychomykose: Neglesopp, hyppig hos eldre og personer med diabetes.
Paracoccidioidomykose: Endemisk i Sør- og Mellom-Amerika.
Pneumocystis pneumoni: AIDS-relatert, høy dødelighet uten behandling.
Sporotrichose: Kronisk hudinfeksjon (rosehåndsykdom).
Tinea versicolor/cruris: Hudinfeksjon, ofte i tropisk klima[7][8].
Konklusjon
Soppsykdommer representerer en betydelig, men ofte undervurdert global helseutfordring. Deres kroniske natur, komplekse patogenese og høye dødelighet ved invasive infeksjoner krever økt oppmerksomhet fra folkehelsemyndigheter. Effektiv behandling, vaksinasjon (der det er mulig) og utvikling av bedre diagnostiske verktøy er nødvendig for å redusere sykdomsbyrden.
Kilder:
Bongomin F, Gago S, Oladele RO, Denning DW. Global and multi-national prevalence of fungal diseases—estimate precision. Journal of fungi. 2017 Dec;3(4):57.;https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5753159/
McKeny PT, Zito PM. Antifungal Antibiotics.2020 :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK538168/
Healthline Fungal Infections :https://www.healthline.com/health/fungal-infection#types
Casadevall A. Fungal diseases in the 21st century: the near and far horizons. Pathogens & immunity. 2018;3(2):183.:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6241320/
Rodrigues ML, Nosanchuk JD. Fungal diseases as neglected pathogens: A wake-up call to public health officials. PLoS neglected tropical diseases. 2020 Feb 20;14(2):e0007964 :.https://journals.plos.org/plosntds/article?id=10.1371/journal.pntd.0007964
Fisher MC, Gurr SJ, Cuomo CA, Blehert DS, Jin H, Stukenbrock EH, Stajich JE, Kahmann R, Boone C, Denning DW, Gow NA. Threats posed by the Fungal Kingdom to humans, wildlife, and agriculture. mBio. 2020 Jun 30;11(3).:https://mbio.asm.org/content/11/3/e00449-20#sec-2
Gupta AK, Ricci MJ. Diagnosing onychomycosis. Dermatol Clin. 2006;24(3):365–9.
The free dictionary Available from:https://medical-dictionary.thefreedictionary.com/sporotrichosis
