Adsons test

Adson’s test er en provokasjonstest som brukes ved mistanke om thoracic outlet syndrome (TOS) – en tilstand hvor strukturer i scalenerregionen komprimerer plexus brachialis eller arteria subclavia¹. Spesielt retter testen seg mot vurdering av vaskulær affeksjon, der pulsendringer i arteria radialis brukes som indirekte mål på kompresjon.

Utførelse

Formål med testen:

Å identifisere mulig kompresjon av arteria subclavia mellom scalenusmuskulaturen og første ribbe, som ved skalenus syndrom eller ved tilstedeværelse av cervikal ribbe¹.

Slik utføres testen:

1. Pasienten står eller sitter oppreist med armen i nøytral posisjon og albuen helt utstrakt.

2. Undersøkeren palperer pasientens radiale puls.

3. Armen abduceres cirka 30 grader, ekstenderes maksimalt i skulderleddet og holdes i denne posisjonen.

4. Pasienten instrueres til å:

   • Ekstendere nakken.

   • Rotere hodet mot den testede siden.

   • Ta et dypt innpust og holde pusten.

5. Samtidig overvåker undersøkeren kvaliteten og styrken på den radiale pulsen sammenlignet med utgangsposisjon (armen ned langs siden).

Modifisert variant:

I enkelte versjoner av testen roterer pasienten hodet bort fra testet side i stedet for mot den, for å endre belastningsforholdene i thoracic outlet².

Tolkning

• Positiv test: Markant reduksjon eller bortfall av radial puls, eventuelt ledsaget av parestesier eller andre symptomer i overekstremiteten³.

• Resultatet må alltid sammenlignes med den kontralaterale siden for å kontrollere pasientens normale pulsforhold.

• Et positivt funn antyder vaskulær kompresjon, men bør alltid tolkes i sammenheng med øvrige tester og symptomer.

Tolkning må vurderes kritisk:

Mange asymptomatiske personer kan få redusert puls under testen. Reprodusering av symptomer (nummenhet, prikking) gir høyere spesifisitet enn kun pulsendring⁷.

Hva som testes

• Arteria subclavia: Ved trykk fra for eksempel m. scalenus anterior og medius, første ribbe eller cervikal ribbe.

• Plexus brachialis: Sekundært, dersom nerverøtter samtidig blir affisert.

• Indirekte vurderes thoracic outlet som anatomisk passasje.

Vanlige feil

• Manglende sammenligning med motsatt side.

• Ustabil armposisjon eller utilstrekkelig ekstensjon i skulderen.

• Unøyaktig palpasjon av puls.

• Pasienten klarer ikke holde pusten eller utfører ikke rotasjonen korrekt².

Evidens og validitet

• Sensitivitet: 32–94 % (store variasjoner mellom studier)³⁴⁵

• Spesifisitet: 18–87 % (lav hvis kun pulsendring brukes som kriterium)³⁴⁵

• Positiv prediktiv verdi: Opp mot 85 % i enkelte studier⁶

• Falsk positiv-rate: 2–53 % avhengig av kriterium og studiepopulasjon⁷⁸⁹

Adson’s test har lav interrater-reliabilitet og høy risiko for falske positive ved bruk alene. Derfor anbefales det å bruke testen som del av et testbatteri.

Kombinasjon med andre tester

Studier viser at diagnostisk verdi øker betraktelig når Adson’s test brukes sammen med:

• Roos test

• Wright test (hyperabduksjon)

• Eden’s test (costoclaviculær manøver)

• Tinel’s test over nerverøttene

• Direkte trykk over plexus brachialis (kompresjonstest)

Wainner et al. (2003) og Rayan (1998) viste at sensitivitet øker til 94 % når flere tester kombineres, og falsk positiv-rate reduseres ved minst to sammenfallende positive funn⁹.

Kritikk og klinisk relevans

Til tross for hyppig bruk, har nyere systematiske oversikter stilt spørsmål ved bruken av Adson’s test som enkeltstående diagnostisk verktøy for TOS¹¹. Dette skyldes både lav spesifisitet, høy grad av falske positive, og svak metodologisk kvalitet i forskningen. Bruken av puls alene som markør er særlig kritisert.

Testen bør derfor ikke brukes isolert til å diagnostisere TOS, men vurderes i klinisk sammenheng og gjerne i kombinasjon med andre tester og bildediagnostikk.

Kilder:

1. Brotzman SB, Manske RC. Clinical Orthopaedic Rehabilitation: An Evidence-Based Approach. 3. utg. Philadelphia: Elsevier Health Sciences; 2011.

2. Borenstein DG, Wiesel SW, Boden SD. Low Back and Neck Pain: Comprehensive Diagnosis and Management. 3. utg. Philadelphia: Elsevier Health Sciences; 2004.

3. Waldman SD. Pain Management: Expert Consult. 2. utg. Philadelphia: Elsevier Health Sciences; 9. juni 2011.

4. Malanga GA, Landes P, Nadler SF. Provocative tests in cervical spine examination: historical basis and scientific analyses. Pain Physician. 2003 apr;6(2):199–205.

5. Malanga GA, Nadler S. Musculoskeletal Physical Examination: An Evidence-Based Approach. Philadelphia: Elsevier Health Sciences; 2006.

6. Gillard J, Perez-Cousin M, Hachulla E, et al. Diagnosing thoracic outlet syndrome: Contribution of provocation tests, ultrasonography, electrophysiology, and helical computed tomography in 48 patients. Joint Bone Spine. 2001;68:416–424.

7. Rayan GM. Thoracic outlet syndrome. J Shoulder Elbow Surg. 1998;7(4):440–451.

8. Donaghy M, Matkovic Z, Morris P. Surgery for suspected neurogenic thoracic outlet syndromes: A follow-up study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 1999 nov;67(5):602–606.

9. Rayan GM, Jensen C. Thoracic outlet syndrome: Provocative examination maneuvers in a typical population. J Shoulder Elbow Surg. 1995;4:113–117.

10. Plewa MC, Delinger M. The false positive rate of thoracic outlet syndrome shoulder maneuvers in healthy individuals. Acad Emerg Med. 1998;5:337–342.

11. Hixson KM, Horris HB, Valovich McLeod TC, Welch Bacon CE. The diagnostic accuracy of clinical diagnostic tests for thoracic outlet syndrome. J Sport Rehabil. 2017 sep;26(5):459–465. doi: 10.1123/jsr.2016-0051.

12.