Albue undersøkelse

Albueskader er en betydelig årsak til smerte og funksjonsnedsettelser, både blant idrettsutøvere og i den generelle befolkningen. Albuen, som en kompleks leddstruktur, spiller en avgjørende rolle i bevegelser og funksjoner som er essensielle for dagliglivet, inkludert løfting, bæring og manipulasjon av gjenstander. Skader på albuen kan føre til betydelige begrensninger i arbeids- og fritidsaktiviteter, noe som har en stor økonomisk og sosial innvirkning.

Sammendrag

Denne teksten gir en omfattende gjennomgang av albueskader, inkludert vanlige årsaker som tennisalbue, golfalbue, cubitaltunnelsyndrom, frakturer og ligamentskader. Den beskriver klinisk vurdering gjennom subjektiv og objektiv undersøkelse, inkludert spesialtester og nevrologisk vurdering. Selvrapporteringsverktøy som DASH og PREE anbefales for å måle funksjon og symptomer. Praktiske anbefalinger for diagnostikk og behandling, inkludert relevante røde og gule flagg, nevnes for å optimalisere pasientens rehabilitering.

Vanlige Albueskader

Albueskader kan variere fra overbelastningssykdommer til akutte traumer. Noen av de mest vanlige skadene inkluderer:

1. Lateral Epicondylalgia (Tennisalbue):

   • En av de vanligste årsakene til albuesmerter, spesielt blant personer som utfører repetitivt arbeid eller sport som involverer grep[1].

2. Medial Epicondylalgia (Golfalbue):

   • Mindre vanlig enn lateral epicondylalgia, men påvirker ofte idrettsutøvere og yrkesutøvere med repetitive bevegelser som belaster mediale strukturer i albuen[2].

3. Cubital Tunnel Syndrome:

   • En kompresjon av ulnar nerve i cubital tunnelen, som ofte forårsaker prikking eller nummenhet i 4. og 5. finger samt smerte i albuen[3].

4. Frakturer og Dislokasjoner:

   • Akutte skader, ofte som følge av fall på utstrakt arm, kan resultere i brudd eller dislokasjoner i albueleddet[4].

5. Ligamentskader:

   • Vanlige hos kastidrettsutøvere og kan føre til ustabilitet i albuen. Den mediale kollaterale ligamenten (MCL) er spesielt utsatt[5].

   • 
     

Økonomiske og Samfunnsmessige Konsekvenser

Albueskader representerer en betydelig byrde for helsevesenet og samfunnet. En rapport fra helsemyndigheter anslår at muskel- og skjelettlidelser, inkludert albueskader, står for opptil 30 % av sykefraværet i arbeidslivet i Norge[6]. Albueskader kan føre til redusert arbeidsevne, langvarig rehabilitering og i noen tilfeller kirurgiske inngrep, som alle bidrar til høye samfunnskostnader.

• Behandlingskostnader:

  
  

  Studien viser at behandlingskostnadene for albueproblemer i primærhelsetjenesten alene kan utgjøre millioner av kroner årlig i Norge[7].

• Produktivitetstap:

  
  

  Langvarige plager som tennisalbue kan føre til redusert produktivitet, spesielt i yrker som krever manuell arbeidskraft.

  
  

Formål med Teksten

Denne teksten vil gi en helhetlig oversikt over vurdering og behandling av albueskader, med fokus på:

1. Klinisk presentasjon av albueskader.

2. Subjektiv og objektiv vurdering, inkludert spesialtester og nevrologisk undersøkelse.

3. Relevante selvrapporteringsverktøy og deres anvendelse.

4. Praktiske anbefalinger for undersøkelse og behandling.

Ved å forstå de vanlige årsakene, testene og behandlingsalternativene for albueskader, kan helsepersonell optimalisere sin tilnærming og bedre møte pasientenes behov.

Klinisk Presentasjon

Smerte og symptomer: Pasienter med smerte lokalisert i eller rundt albuen kan også oppleve nevrologiske symptomer, enten lokalt eller på avstand fra albuen. En grundig vurdering av symptomene gir innsikt i deres opprinnelse og bidrar til å målrette undersøkelse og behandling.

Subjektiv Historie

En nøye kartlegging av pasientens sykehistorie danner grunnlaget for å stille en presis diagnose.

Nøkkelspørsmål

1. Lokalisering av smerte:

   • Hvor nøyaktig er smerten lokalisert?

2. Symptomforløp:

   • Når er symptomene mest intense? Oppstår de ved spesifikke aktiviteter eller tidspunkter?

3. Skademekanisme:

   • Ved traumer: Hvordan skjedde skaden? For eksempel, nummenhet eller prikking i femte finger kan indikere ulnar nevropati[1].

4. Nevrologiske Symptomer:

   • Er det rapportert nummenhet eller prikking?

5. Medisiner og Tidligere Sykehistorie:

   • Bruker pasienten medisiner? Finnes det tidligere relevant medisinsk historie?

6. Diagnostisk Testing:

   • Har pasienten gjennomgått bildediagnostikk eller andre tester?

Region-Spesifikke Spørsmål

Disse spørsmålene hjelper til med å målrette vurderingen og kan avdekke sammenhenger mellom albuesymptomene og andre kroppsdeler eller aktiviteter[2].

• Endrer symptomene seg ved bevegelser i nakken eller skulderen?

• Føles albuen noen ganger ustabil eller som om den "glir ut"?

• Blir smertene verre ved grepaktiviteter?

• Opplever du nummenhet eller prikking i hånden?

• Var albuen hyperekstendert ved skadeøyeblikket?

• Kan symptomene relateres til kasteaktiviteter?

Miljø- og Personlige Faktorer

Ved første undersøkelse er det viktig å kartlegge miljømessige og personlige faktorer som kan påvirke helingsprosessen og funksjonsgjenopprettingen etter en albueskade. Disse faktorene kan enten forsinke eller komplisere rehabiliteringen.

Tabell 1: Faktorer som kan påvirke heling og funksjonsgjenoppretting etter albueskade

Faktorer	Eksempler
Diabetes	Påvirker blodsirkulasjon og sårheling.
Immunosuppresjon	Redusert evne til å bekjempe infeksjoner.
Infeksjon	Kan forsinke helingsprosessen.
Skader på flere steder	Kompleks rehabilitering ved flere involverte strukturer.
Tobakksbruk	Redusert blodtilførsel og helingspotensial.
Overdrevent alkoholinntak	Påvirker generell helse og immunsystem.
Komplikasjoner	Stivhet i ledd, ossifikasjon, infeksjoner, eller instabilitet.

Self-Report Outcome Measures

Selvrapporteringsverktøy spiller en viktig rolle i vurderingen av pasientens funksjon og symptomer relatert til albuepatologi. Disse måler pasientens egen opplevelse av smerte, funksjon og livskvalitet.

Anbefalte Verktøy

1. DASH (Disabilities of the Arm, Shoulder, and Hand) og Quick DASH:

   • Mål på fysisk funksjon og symptomer relatert til øvre ekstremiteter. Quick DASH er en forkortet versjon for raskere evaluering.

2. Patient-Specific Functional Scale:

   • Lar pasienten identifisere aktiviteter som er vanskelig å utføre og gir mulighet til å måle fremgang over tid.

3. PREE og ASES:

   • Patient-Rated Elbow Evaluation (PREE): Måler smerte og funksjonsnedsettelse spesifikt relatert til albuepatologi[1].

   • American Shoulder and Elbow Society Evaluation (ASES): Likner PREE, men har små konseptuelle forskjeller. Korrelationen mellom de to skalaene overstiger vanligvis 0,90[1].

4. P4 (4-item Pain Intensity Measure):

   • Pasienten vurderer smerte i morgen, ettermiddag, kveld og under aktivitet de siste to dagene. Dette er særlig nyttig da albuen ofte påvirkes av både bevegelse og tid på dagen[1].

5. SF-36 (Short Form-36):

   • En generell helseundersøkelse som måler bredere områder av helse. Ikke spesifikt for albueforstyrrelser og mindre egnet for å vurdere endringer i klinikken. Kan også være tidkrevende og vanskelig å bruke[1].

Spesielle Spørsmål

Røde Flag

Røde flagg indikerer potensielt alvorlige tilstander som krever henvisning til annen helsetjeneste:

• Infeksjon eller Betennelse

• Malignitet

• Fraktur/Dislokasjon

  • Positiv Elbow Extension Test kan indikere fraktur.

• Inflammatoriske Artrittsykdommer

• Unormale Vitalia

• Unormale Vaskulære eller Nevrologiske Funksjonsfunn

• Heterotopisk Ossifikasjon

  • Særlig relevant etter kirurgiske inngrep.

• Manglende Fremgang etter Behandling eller Kirurgi

Gule Flag

Gule flagg peker på psykologiske og sosiale faktorer som kan påvirke rehabiliteringsprosessen:

• Psykososiale Faktorer:

  • Stress, angst, depresjon eller andre mentale helsefaktorer.

• Passiv Mestring:

  • Avhengighet av passiv behandling i stedet for aktiv deltakelse.

• Frykt-Unngåelse:

  • Pasientens frykt for smerte eller skade som fører til unngåelse av bevegelser og aktiviteter.

Undersøkelse

Radiologiske Betraktninger

Radiologisk avbildning av albuen, når tilgjengelig, bør korreleres med informasjon fra pasientens sykehistorie[1]. Dette gir en bedre forståelse av underliggende strukturelle avvik eller skader. Normale albueartikulasjoner kan vurderes ved hjelp av laterale og anteroposteriore radiografiske bilder.

Objektiv Undersøkelse

Observasjon

Ved observasjon skal man vurdere både lokale og proksimale faktorer som kan bidra til pasientens albueplager:

1. Generell holdning i øvre kvadrant:

   • Proksimale faktorer, som holdning i thorakal- og cervicalcolumna (f.eks. kyfose eller fremoverlent hode), kan predisponere pasienten for albueproblemer.

2. Scapulær stilling:

   • Evaluer skulderbladets posisjon og dynamikk.

3. Carrying Angle:

   • Gjennomsnittlig 10° for menn og 13° for kvinner. Variabilitet i vinkelen oppstår frem til 14–15 års alder[4].

4. Tegn på patologier:

   • Hevelse, ekkymose, deformiteter eller muskelatrofi.

5. Triangle Sign:

   • Evaluer symmetrien mellom laterale og mediale epikondyler og olecranon i både fleksjon og ekstensjon av albuen.

Funksjonelle Tester

Formålet med funksjonelle tester er å identifisere et asterisk-tegn (spesifikke bevegelser eller aktiviteter som forverrer symptomene). Disse testene gir et grunnlag for evaluering før og etter intervensjoner.

1. Bestemmelse av Asterisk-Tegn:

   • Identifiser aktiviteter som utløser symptomer.

2. Pain-Free Grip Strength:

   • Mål grepstyrke uten smerte for å evaluere funksjonell kapasitet.

3. Push-Off Test:

   • Evaluer pasientens evne til å bære vekt gjennom øvre ekstremitet. Testen kan brukes for å identifisere funksjonelle eller arbeidsrelaterte begrensninger (ICC = 0,31–0,97)[1].

4. FIT-HaNSA (Functional Impairment Test-Hand, Neck, Shoulder Arm):

   • En standardisert test som vurderer overekstremitetens funksjon. Selv om den ikke er fullt validert for albueforhold, kan den brukes til generell funksjonell vurdering[1].

Palpasjon

Palpasjon er en viktig del av undersøkelsen og gir informasjon om strukturelle og bløtvevsrelaterte årsaker til symptomer.

1. Benete strukturer:

   • Mediale og laterale epikondyler.

   • Olecranon og olecranon fossa.

   • Radialhodet.

2. Ligamenter:

   • Ulnar Collateral Ligament (UCL) for tegn på smerte eller ustabilitet.

3. Bløtvev:

   • Undersøk bløtvev i overarm, underarm og håndledd for smerte, varme eller hevelse som kan indikere inflammasjon eller muskelskader.

Nevrologisk Undersøkelse

Nevrologisk vurdering er en kritisk del av undersøkelsen for albueplager, særlig når det er mistanke om nevrologiske komponenter eller radiating symptomer i øvre ekstremitet.

Reflekser

Reflekser tester spinalnivåets integritet og nerveledningsfunksjon:

Refleks	Spinalnivå	Beskrivelse
Biceps	C5	Tester muskulokutanus nervens funksjon og spinalnivå C5.
Brachioradialis	C6	Tester radialnerven og spinalnivå C6.
Triceps	C7	Tester radialnerven og spinalnivå C7.

Myotomer

Myotomer vurderer muskelstyrken som er kontrollert av spesifikke nerverøtter i cervikal- og thorakalregionen:

Myotom	Spinalnivå	Muskelaktivitet
C5	Skulderabduksjon (m. deltoideus)
C6	Albuefleksjon (m. biceps brachii) og håndleddsekstensjon
C7	Albueekstensjon (m. triceps brachii) og håndleddsfleksjon
C8	Fingerfleksjon (m. flexor digitorum profundus/superficialis)
T1	Fingerabduksjon/adduksjon (m. interossei)

Dermatomer

Dermatomer kartlegger de sensoriske områdene som innerveres av spesifikke nerverøtter:

Dermatom	Spinalnivå	Hudområde
C5	Lateral skulder
C6	Lateralt underarm og tommel
C7	Midtre del av hånden og langfinger
C8	Medialt underarm og lillefinger
T1	Medialt albueområde og overarm

Active Range of Motion (AROM) og Passive Range of Motion (PROM)

Bevegelsestester med eller uten overtrykk evaluerer funksjonell mobilitet og smerteutløsende bevegelser i ulike ledd.

Albue

• Fleksjon

• Ekstensjon

  • En positiv Elbow Extension Test kan indikere fraktur og krever henvisning.

• Pronasjon/Supinasjon

Håndledd

• Fleksjon

• Ekstensjon

Cervikal, Skulder og Albue ROM

• Vurder bevegelsesutslag med eller uten overtrykk.

• Utfør posterior-anterior glideevaluering i cervical- og thorakalcolumna for å se om dette reproduserer distale symptomer.

Resistiv Testing

Test motstandsdyktige bevegelser for å vurdere styrke og smerte:

• Albue: Fleksjon/Ekstensjon

• Underarm: Pronasjon/Supinasjon

• Håndledd: Fleksjon/Ekstensjon

• Grepsstyrke uten smerte

• Tommel og fingre

Aksessorisk Bevegelsestesting

Evaluer glidning og traksjon for å identifisere leddmobilitetsproblemer:

• Humeroulnar traksjon

• Humeroradial traksjon

• Proksimal og distal radioulnar glidning:

  • Fremre/Bakre (Anterior/Posterior)

  • Bakre/Fremre (Posterior/Anterior)

Spesielle tester

Tester for Cubital Tunnel Syndrome

1. Elbow Flexion Test:

   • Evaluer symptomer ved å holde albuen i maksimal fleksjon i 60 sekunder.

2. Tinel's Sign:

   • Reproduser symptomer ved å perkutere ulnar nerve i cubital tunnelen.

3. Ulnar Nerve Compression Test:

   • Påfør trykk over ulnar nerve for å evaluere irritasjon.

Tester for Lateral Epicondylalgia

1. Mill's Test:

   • Passive bevegelser: Albueekstensjon, pronasjon og håndleddsfleksjon.

2. Cozen's Test:

   • Motstandsdyktig håndleddekstensjon med radiell deviasjon.

3. Maudley's Test:

   • Motstandsdyktig ekstensjon av langfingeren.

Ligament Tester

1. Varus Stress Test:

   • Evaluer lateral kollateral ligament (LCL).

2. Valgus Stress Test:

   • Evaluer medial kollateral ligament (MCL).

3. Moving Valgus Stress Test:

   • Tester dynamisk stress på MCL gjennom bevegelse.

Nevrodynamiske Tester

1. Median nerve bias (Upper Limb Neurodynamic Test 1):

   • Test mobiliteten og irritasjonen av median nerve.

2. Radial nerve bias (Upper Limb Neurodynamic Test 2b):

   • Evaluer mobilitet og irritasjon av radial nerve.

3. Ulnar nerve bias (Upper Limb Neurodynamic Test 3):

   • Identifiser problemer relatert til ulnar nerve.

Kilder:

1. MacDermid JC, Michlovitz SL. Examination of the elbow: linking diagnosis, prognosis, and outcomes as a framework for maximizing therapy interventions. J Hand Ther. 2006; 19(2):82-97.

2.  Flynn TW, Cleland JA, Whitman JM. User’s Guide to the Musculoskeletal Examination: Fundamentals for the Evidence Based Clinician. Evidence in Motion, 2008.

3. King GJ, Richards RR, Zuckerman JD, et al. A standardized method for assessment of elbow function. Research Commitee, American Shoulder and Elbow Surgeons. J Shoulder Elbow Surg. 1999; 8:351–4.

4. Colman WW, Strauch RJ. Physical examination of the elbow. Orthop Clin North Am. 1999; 30(1):15-20.