Aldersrelatert Hyperkyfose
- Fysiobasen
- 14. feb.
- 14 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Aldersrelatert hyperkyfose rammer mellom 20–40 % av eldre voksne og kjennetegnes som en overdrevet anterior kurvatur av thorakalcolumna, ofte forbundet med aldring.¹

Definisjon og norm
En viss anterior kurvatur i thorakalcolumna er normalt, på grunn av formen på virvellegemene og mellomvirvelskivene.
En kyfosevinkel som overstiger 40° defineres som hyperkyfose.¹
Årsaker til aldersrelatert hyperkyfose
Generelle årsaker inkluderer:
Dårlig holdning: Langvarig dårlig postural kontroll kan øke den kyfose vinkelen.
Dehydrering av mellomvirvelskivene: Redusert væskeinnhold i skivene fører til tap av høyde og støtte.
Redusert styrke i ryggstrekkerne: Svekkede ryggmuskler bidrar til ytterligere krumming av ryggraden.

Konsekvenser av hyperkyfose
Aldersrelatert hyperkyfose kan føre til en rekke problemer som påvirker fysisk, psykologisk og sosial helse:
Fysiske symptomer:
Ryggsmerter og ømhet.
Nakkesmerter.
Nummenhet i overekstremitetene eller seteregionen.
Psykiske konsekvenser:
Lavt psykososialt velvære, inkludert depresjon og lav selvfølelse.²
Funksjonelle begrensninger:
Mobilitetsproblemer i ribbensburet, som kan føre til pustevansker.
Økt biomekanisk stress på ryggraden, noe som kan øke risikoen for vertebrale kompresjonsfrakturer.
Fall- og frakturrisiko:
Dårlig gange og balanse kan øke risikoen for fall og skader.
Nedsatt fysisk funksjon:
Påvirker daglige aktiviteter og grunnleggende funksjoner, med redusert livskvalitet som resultat.³⁴
Mortalitet:
Hyperkyfose kan være en risikofaktor for for tidlig død. Studier viser at økende kyfosevinkel er assosiert med høyere mortalitetsrate, spesielt ved dødsfall relatert til pulmonale problemer.⁵
Hyperkyfose representerer en betydelig helserisiko for eldre voksne, både i form av direkte fysiske komplikasjoner og dens innvirkning på psykisk helse og livskvalitet. Forståelse av dens årsaker, symptomer og konsekvenser er avgjørende for å utvikle målrettede tiltak og behandling.
Klinisk relevant anatomi: Thorakalcolumna
Thorakalcolumna utgjør en viktig del av ryggraden og består av strukturer som gir både stabilitet og mobilitet. Dens anatomi spiller en nøkkelrolle i utviklingen og konsekvensene av aldersrelatert hyperkyfose.
Viktige strukturer i thorakalcolumna

Ben:
Thorakalcolumna består av 12 thorakale virvler (T1–T12).
Disse virvlene er koblet til ribbensburet, noe som gir ekstra stabilitet og beskyttelse.
Ledd:ribbensburet, noe som gir ekstra stabilitet og beskyttelse.
Ledd:
Thorakalcolumna inkluderer både intervertebralledd og
Thorakalcolumna inkluderer både intervertebralledd og
Thorakalcolumna inkluderer både intervertebralledd og costovertebralledd som muliggjør begrenset fleksjon, ekstensjon og rotasjon.
Nerver:
Thorakale spinalnerver forgrener seg fra ryggmargen gjennom intervertebrale foramen, og forsyner både trunkus og de interkostale musklene.
Ligamenter:
Sterke ligamenter, inkludert ligamentum flavum, ligamentum supraspinale og interspinale ligamenter, gir ekstra støtte og bidrar til begrenset bevegelse.
Intervertebrale skiver (IV-skiver):
Skivene i thorakalcolumna er tynnere og mer stive sammenlignet med andre områder av ryggraden, noe som gir mindre fleksibilitet.
Muskler:
Muskler som erector spinae, transversospinalis og interkostalmusklene bidrar til både stabilisering og bevegelse av thorakalcolumna.
Thorakalcolumna: Stivhet og funksjon
Thorakalcolumna er relativt stiv sammenlignet med cervical- og lumbalcolumna, hovedsakelig på grunn av:
Ribbenes forbindelse til thorakalvirvlene.
Stramme ligamenter som begrenser overdreven bevegelse.
Tynne, rigide intervertebrale skiver.⁶⁷
Klinisk betydning
Den unike anatomien i thorakalcolumna gjør denne regionen sårbar for problemer som aldersrelatert hyperkyfose. Skivens stivhet og ribbenenes innflytelse bidrar til redusert mobilitet, som kan forsterke effekten av dårlig holdning og muskulær svekkelse over tid. Forståelsen av disse strukturene er avgjørende for diagnostikk og behandling av tilstander som hyperkyfose.
Epidemiologi og etiologi for aldersrelatert hyperkyfose
Epidemiologi
Variasjon i thorakal kyfose:
Gjennom livet varierer kyfosevinkelen normalt mellom 20–29 grader.
Forekomst:
20–40 % av både menn og kvinner har hyperkyfose.³
Aldersrelatert økning:
Etter 40-årsalderen øker kyfosevinkelen, vanligvis raskere hos kvinner enn menn.
Hos kvinner:
Gjennomsnittsvinkel varierer mellom 43–52 grader ved alderen 55–60 år.
Øker til 52 grader mellom 76–80 år.
Etiologi

Hyperkyfose er en overdrevet thorakal kurvatur som kan oppstå som følge av flere underliggende forhold og faktorer:
Medisinske tilstander:
Osteoporose og vertebrale frakturer:
Vanlige årsaker til hyperkyfose, men bare en tredjedel av de med alvorlig kyfose har radiografisk bekreftede frakturer.⁵
Psykososiale faktorer:
Depresjon, usikkerhet, nedstemthet og angst kan bidra til dårlig holdning og økt kyfose.⁸⁹
Forandringer i bindevev:
Gradvis reduksjon i elastisitet og mobilitet i bindevev påvirker kroppens evne til å motstå gravitasjon, noe som fører til fremoverlent holdning.¹⁰³
Muskelsvakhet:
Svake ryggstrekkere (spinal ekstensorer) reduserer evnen til å opprettholde oppreist holdning.¹⁰
Sensoriske systemer:
Tap av funksjon i somatosensoriske, visuelle og vestibulære systemer påvirker postural kontroll.
Nedsatt propriosepsjon og vibrasjonssans fra ledd i underekstremitetene kan svekke evnen til å oppfatte vertikal justering.³
Hyperkyfose er en kompleks tilstand med flere bidragende faktorer som kan påvirke både fysisk og psykososial helse. Forståelsen av epidemiologi og etiologi er avgjørende for tidlig intervensjon, forebygging og behandling for å redusere de funksjonelle konsekvensene og forbedre livskvaliteten hos pasienter med hyperkyfose.
Karakteristikker og klinisk presentasjon av thorakal hyperkyfose
Thorakal hyperkyfose er en tilstand preget av økt anterior kurvatur i thorakalcolumna, og kan utvikle seg gradvis over tid. Tilstanden kan ofte være uoppdaget av pasienten selv, men kan bli lagt merke til av venner, familie eller helsepersonell. Hvis det oppstår en plutselig økning i rundrygg, bør lege oppsøkes for en vurdering, da dette kan være relatert til andre helseproblemer.
Hovedsymptomer på thorakal hyperkyfose
Økt anterior kurvatur av thorakalcolumna:
En gradvis utvikling av rundrygg som kan bli mer fremtredende over tid. Dette kan være subtile endringer som pasienten ikke selv merker, men som blir synlige for andre.
Vansker med å reise seg fra en stol:
Pasienter med hyperkyfose kan oppleve problemer med å reise seg uten å bruke armene som støtte. Dette skyldes ofte redusert styrke og fleksibilitet i ryggstrekkere og omkringliggende muskulatur.
Dårlig balanse:
Mange pasienter føler en vedvarende usikkerhet om balansen og opplever ofte en følelse av at de kan falle. Dette kan relateres til nedsatt propriosepsjon og sensorisk input.
Langsommere gange:
Gange kan bli merkbart tregere, med redusert steglengde og hastighet. Dette kan være et forsøk på å kompensere for svekket balanse.
Bredere støtteflate ved gange og stående stilling:
For å redusere risikoen for fall, tar pasienter ofte en bredere base med føttene, noe som kan påvirke både holdning og gangmønster.
Redusert trappeklatringshastighet:
Trappeklatring blir mer utfordrende og langsommere, ofte som følge av nedsatt styrke og balanse.
Pustevansker (alvorlige tilfeller):
I alvorlige tilfeller kan hyperkyfose føre til pustevansker på grunn av redusert vital kapasitet i lungene. Dette skyldes begrensninger i thorakal mobilitet, som påvirker lungenes evne til å ekspandere.³
Klinisk betydning
Disse symptomene har en direkte innvirkning på pasientens funksjonelle evner og livskvalitet. De fysiske begrensningene kan også føre til sekundære helseproblemer, som redusert mobilitet, sosial isolasjon og redusert selvstendighet i daglige aktiviteter. En nøyaktig vurdering av symptomer og funksjonelle begrensninger er avgjørende for å utforme effektive behandlingsplaner.
Differensialdiagnoser for thorakal hyperkyfose
Thorakal hyperkyfose kan ha mange underliggende årsaker, og en nøyaktig diagnose krever en vurdering av potensielle differensialdiagnoser. Disse tilstandene kan ha liknende presentasjoner, men skiller seg i årsak, symptomer og behandlingsstrategier.
1. Osteoporose
Beskrivelse:
En systemisk tilstand preget av redusert bentetthet og økt risiko for frakturer, spesielt i thorakalcolumna.
Relevans:
Osteoporotiske kompresjonsfrakturer kan føre til en gradvis økning i kyfosevinkelen.
Diagnostikk:
DXA-skanning for å måle bentetthet.
Radiografi kan avdekke frakturer eller redusert høyde på virvellegemer.
2. Vertebrale frakturer
Beskrivelse:
Kompresjonsfrakturer i thorakalcolumna kan oppstå på grunn av traumer, osteoporose eller patologisk svakhet i benstrukturen.
Relevans:
Frakturer kan gi akutt smerte og forårsake en merkbar endring i ryggens kurvatur.
Diagnostikk:
Radiografiske bilder som viser kollaps eller kileformede virvler.
3. Muskelubalanse forårsaket av nevromuskulære sykdommer
Beskrivelse:
Tilstander som påvirker muskelstyrke og kontroll, som cerebral parese eller muskeldystrofi, kan føre til en ubalanse mellom musklene som stabiliserer og beveger ryggraden.
Relevans:
Ujevn muskelspenning kan føre til økt thorakal kurvatur over tid.
Diagnostikk:
Klinisk vurdering av nevromuskulær funksjon og styrke.
Elektromyografi (EMG) for å evaluere muskelfunksjon.
4. Ankyloserende spondylitt
Beskrivelse:
En inflammatorisk tilstand som primært påvirker ryggraden og kan føre til stivhet og kyfotisk deformitet.
Relevans:
Kronisk betennelse kan resultere i en progressiv fusjon av ryggraden og økt kyfose.
Diagnostikk:
Radiografi som viser "bambusrygg"-utseende.
HLAB27-genotyping kan støtte diagnosen.
5. Scheuermanns kyfose
Beskrivelse:
En strukturell deformitet av thorakalcolumna, vanligvis diagnostisert i ungdomsårene.
Relevans:
Karakterisert ved kileformede virvler i thorakalområdet, noe som resulterer i en fast hyperkyfose.
Diagnostikk:
Radiografiske funn som viser tre eller flere kileformede virvler med minst 5° vinkling.
Diagnostiske prosedyrer for måling av thorakal

hyperkyfose

Effektiv diagnostisering av hyperkyfose krever presise og pålitelige måleverktøy. Flere validerte metoder brukes i klinisk praksis for å vurdere thorakal kyfose, både invasive og ikke-invasive teknikker.
1. Radiologisk måling av Cobb's vinkel (gullstandard)
Beskrivelse:
Radiografiske bilder av thorakalcolumna i stående lateralposisjon brukes til å måle Cobb's vinkel.
Denne metoden regnes som gullstandarden for kvantifisering av thorakal kyfose.
Utførelse:
Vinkelen beregnes mellom de øvre endene av T1–T2 og de nedre endene av T11–T12.
Fordeler:
Meget nøyaktig og valid for diagnostisering.
Begrensninger:
Krever eksponering for røntgenstråler.⁵
2. Ikke-invasive metoder
Flere metoder som ikke involverer stråling, brukes i kliniske settinger for å måle kyfose:
a) Debrunner’s kyfometer
Beskrivelse:
Et instrument med to armer som plasseres ved de øvre og nedre punktene av thorakal kurvaturen (T2/T3 og T11/T12).
Funksjon:
Måler vinkelen av kyfose ved hjelp av en matematisk formel som korrelerer sterkt med Cobb's vinkel målt radiologisk.
Fordeler:
Ikke-invasiv og enkel å bruke i kliniske settinger.
Pålitelig korrelasjon med radiografiske målinger.¹¹
b) Flexicurve ruler

Beskrivelse:
En fleksibel linjal som formes etter ryggradens kurvatur fra C7 til L5–S1.
Kyfoseindeks:
Beregnes som bredden dividert med lengden av den thorakale kurvaturen, multiplisert med 100.
En verdi over 13 indikerer hyperkyfose.¹²
Fordeler:
Enkel, kostnadseffektiv og kan brukes i ulike kliniske miljøer.
c) Spinal Mouse®
Beskrivelse:
Et datastøttet instrument som vurderer ryggradens kurvatur uten bruk av stråling.
Funksjon:
Måler thorakal kyfose gjennom direkte kontakt med huden og overfører data til en PC for analyse.
Fordeler:
Ikke-invasiv og sikker for gjentatte målinger.
Ulemper:
Krever spesialisert utstyr og opplæring.¹³
3. Sammenligning mellom metoder
Det finnes en rimelig korrelasjon (ICC = 0.68) mellom radiologiske målinger og stående kliniske målinger av kyfose.¹⁴
Ikke-invasive metoder som kyfometeret og Spinal Mouse er praktiske alternativer, men kan være mindre nøyaktige sammenlignet med radiografiske bilder.
Outcome-mål for hyperkyfose: Evaluering av funksjon og helse
Måling av behandlingsutfall for pasienter med hyperkyfose er avgjørende for å vurdere funksjonelle begrensninger, smerte, og livskvalitet. Flere validerte outcome-mål brukes til dette formålet, med spesifikke målinger som fokuserer på både fysiske og psykologiske aspekter.
1. Scoliosis Research Society Outcomes Instrument (SRS-22)
Beskrivelse:
Et omfattende instrument som evaluerer fem nøkkelområder:
Funksjon.
Smerte.
Selvbilde.
Mental helse.
Tilfredshet med behandlingen.
Relevans for hyperkyfose:
Forskning viser en sammenheng mellom hyperkyfose og:
Økt smerte.
Lavere selvbilde.
Redusert generell funksjon og aktivitet.
R-verdier for kyfose (0.40–0.66) er betydelig høyere enn for skoliosemagnituder versus SRS-score (0.16–0.26), noe som antyder at SRS-22 kan være bedre egnet for vurdering av hyperkyfose.¹⁵
2. Occiput to Wall Distance
Beskrivelse:
Måler avstanden mellom bakhodet (occiput) og veggen når pasienten står oppreist med hælene mot veggen.
Relevans:
En økt avstand indikerer en økning i thorakal kyfose.
En enkel og rask test som gir en indikasjon på holdningsendringer.
3. Tragus to Wall Distance
Beskrivelse:
Måler avstanden fra tragus (ytre øre) til veggen mens pasienten står oppreist.
Relevans:
Brukes som et mål for fremoverlent holdning, som er vanlig hos pasienter med hyperkyfose.
4. Neck Pain and Disability Scale (NPAD)
Beskrivelse:
En skala som vurderer graden av nakkesmerte og funksjonsbegrensninger i daglige aktiviteter.
Relevans:
Hos pasienter med hyperkyfose er nakkesmerte ofte en sekundær konsekvens av postural dysfunksjon.
5. Timed Up and Go (TUG)
Beskrivelse:
En funksjonell test der pasienten reiser seg fra en stol, går tre meter, snur seg og setter seg igjen.
Relevans:
Måler ganghastighet, balanse og funksjonell mobilitet.
Nyttig for å evaluere risiko for fall, som er en vanlig konsekvens av hyperkyfose.
Bruken av outcome-mål som SRS-22, målinger av avstand (occiput til vegg og tragus til vegg), NPAD og TUG-testen gir en helhetlig vurdering av både fysiske og psykologiske konsekvenser av hyperkyfose. Disse verktøyene bidrar til å identifisere områder som trenger intervensjon og overvåke pasientens fremgang under behandlingen. Valget av instrument bør tilpasses pasientens behov og klinisk setting.
Klinisk undersøkelse av hyperkyfose
Hyperkyfotisk holdning kan vurderes klinisk gjennom visuelle og manuelle metoder utført av terapeuten. Selv om ingen studier har sammenlignet disse metodene direkte med radiografi (gullstandarden), gir de nyttig informasjon om postural endringer og funksjonelle begrensninger.
1. Visuell vurdering
Kvalitativ evaluering:
Terapeuten vurderer den anterior kurvaturen i thorakalcolumna.
Endringer i thorakal kurvatur kan være sekundære til posturale kompensasjoner i andre regioner, som for eksempel lumbalcolumna.
2. Standardiserte tester
Tragus til vegg-test:
Måler avstanden fra tragus (ytre øre) til veggen mens pasienten står oppreist.
Hensikt:
Vurdering av fremoverbøyd holdning og grad av kyfose.
Occiput til vegg-test:
Måler avstanden mellom bakhodet (occiput) og veggen når pasienten står med hælene mot veggen.
En økt avstand indikerer en mer markant thorakal kyfose.
3. Måling av hodehøyde-støtte
1,5 cm-blokker:
Måling av antall blokker (hver 1,5 cm) som kreves for å støtte hodet i liggende stilling.
Hensikt:
Gir en kvantifisering av hodeets posisjon og støttebehov på grunn av kyfotisk kurvatur.
Selv om disse kliniske metodene ikke kan erstatte radiografi for nøyaktig måling av kyfosevinkler, gir de en rask, ikke-invasiv vurdering som kan bidra til å identifisere hyperkyfose og dens innvirkning på pasientens holdning og funksjon. Disse testene er spesielt nyttige i settinger der radiografi ikke er tilgjengelig eller ønskelig.
Medisinsk behandling av aldersrelatert hyperkyfose
Behandling av aldersrelatert hyperkyfose inkluderer både farmakologiske og kirurgiske tilnærminger, avhengig av underliggende årsaker som lav bentetthet eller vertebrale frakturer. Målet med behandlingen er å redusere smerte, forbedre funksjon og minimere progresjon av tilstanden.
1. Farmakologisk behandling
Mål:
Styrke benstrukturen for å forebygge ytterligere skader og frakturer.
Medikamentgrupper:
Anti-resorptive midler:
Reduserer benresorpsjon forbundet med osteoporose.
Eksempler: Bisfosfonater som alendronat og zoledronsyre.
Benedannende medisiner:
Stimulerer ny benvekst.
Eksempler: Teriparatid (PTH-analog) og romosozumab (sclerostinhemmer).³
2. Kirurgisk behandling
For pasienter med alvorlige symptomer som ikke responderer på konservativ behandling, kan kirurgiske prosedyrer vurderes. De vanligste alternativene inkluderer:
a) Kyfoplastikk
Beskrivelse:
En prosedyre der en ballongkateter settes inn i den komprimerte virvelen, som deretter blåses opp for å gjenopprette høyden. Deretter fylles området med akrylbencement for stabilisering.
Fordeler:
Reduserer smerte.
Korrigerer ryggdeformasjon.
Kan redusere kyfosevinkelen.¹⁷¹⁸
Risikoer:
Lekkasjer av sement kan skade omkringliggende strukturer, inkludert ryggmargen.
b) Vertebroplastikk
Beskrivelse:
Akrylbencement injiseres direkte inn i den komprimerte virvelen for å stabilisere bruddet.
Fordeler:
Reduserer smerte og fysisk funksjonshemming.
Forhindrer ytterligere kollaps av virvelen.¹⁸¹⁹
Risikoer:
Samme som ved kyfoplastikk, inkludert risiko for lekkasje av sement.
Fysioterapeutisk behandling

Fysioterapi er en viktig del av behandlingen for pasienter med aldersrelatert hyperkyfose, og fokuserer på å redusere symptomene, forbedre funksjon og forebygge videre progresjon. Selv om forskning viser at effekten av øvelser på hyperkyfose er moderat (reduksjon på 1,67°–3,74° i kyfosevinkel), er fysioterapi essensielt for å forbedre pasientens livskvalitet.⁴
Mål med fysioterapi
Øke styrken i ryggstrekkermusklene.
Forbedre mobiliteten i thorakalcolumna.
Øke postural bevissthet.
Forebygge vertebrale kompresjonsfrakturer.
Opprettholde eller gjenopprette fysisk funksjon og forhindre videre forverring.³
Behandlingsstrategier
Fysioterapi bør tilpasses hver enkelt pasients behov og kapasitet, med veiledning fra en kvalifisert fysioterapeut. Følgende strategier kan inngå i behandlingsplanen:
1. Posturalkorrigering
Trening:
Stretching- og styrkeøvelser rettet mot å redusere hyperkyfotisk kurvatur.
Fokus på thorakal ekstensjon og aktivering av ryggstrekkermuskler.
Eksempel: Øvelser som thoracic extension.
Bruk av spesialtilpassede korsetter eller terapeutisk taping:
Kan midlertidig redusere kurvaturvinkelen og gi støtte.
2. Pusteteknikker
Formål:
Forbedre fysisk toleranse ved å øke lungekapasitet.
Eksempler:
Diaphragmatisk pustetrening for å styrke respiratoriske muskler og forbedre ventilasjon.
3. Smertelindring
Modaliteter:
Bruk av varme eller is for å redusere ubehag.
TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) for smertelindring.
4. Myofascial og bløtvevsterapi
Manuelle teknikker:
Myofascial behandling og skuldermobilisering for å forbedre spinal fleksibilitet og redusere muskulære spenninger.
5. Utdanning
Formål:
Øke pasientens forståelse av god holdning, aktivitetsjusteringer og ergonomi for dagliglivet.
Fokusområder:
Riktig utførelse av daglige aktiviteter for å redusere belastning på ryggraden.
6. Balanse og gangtrening
Formål:
Redusere risikoen for fall og forbedre generell kondisjon.
Øvelser:
Statiske og dynamiske balanseøvelser.
Gangtrening med fokus på holdning og steglengde.
Klinisk betydning
Fysioterapi spiller en nøkkelrolle i håndteringen av aldersrelatert hyperkyfose. Selv om øvelser alene gir en moderat reduksjon i kurvaturen, kan en kombinasjon av posturalkorrigering, styrketrening, pusteteknikker og utdanning bidra til å forbedre pasientens funksjonelle kapasitet og livskvalitet. Langsiktig oppfølging og tilpasset trening er avgjørende for å oppnå varige resultater.
Treningsmetoder for behandling av hyperkyfose

Effektiv behandling av hyperkyfose inkluderer en kombinasjon av manuelle mobiliseringer, styrketrening, mobiliseringsøvelser og posturalkorrigering. Disse modalitetene er støttet av randomiserte kontrollerte studier (evidensnivå: 1B) og fokuserer på å redusere kyfosevinkelen, forbedre funksjon og øke livskvaliteten.
1. Hatha Yoga
Modifisert for hyperkyfose:
Yogastillinger bør inkludere:
Pusteteknikker: For å forbedre lungekapasitet og fremme avslapning.
Stretching av stramme muskelgrupper: For eksempel brystmusklene og latissimus dorsi.
Styrking av svake muskelgrupper: Spesielt rhomboider og andre scapulære stabilisatorer.²¹
2. Manuelle mobiliseringer
Utførelse:
Mobiliseringer utføres i henhold til Maitland Joint Mobilization Grading Scale.
Fokus på thorakalcolumna for å forbedre fleksibilitet og redusere stivhet.²²²³
3. Aktive mobiliseringer og tøyninger
Fokusområder:
Mobilisering av pectoralområdet, skuldre og latissimus dorsi.
Økt bevegelsesomfang og mykhet i stramme muskler.²²²³²⁴

4. Styrketrening
Målrettede muskelgrupper:
Thorakal ekstensjon: Aktivering av paraspinale muskler.
Skapulære adduktorer: Forbedrer scapulær stabilitet.
Abdominale muskler: For støtte og postural kontroll.
Skulderbevegelser: Fleksjon, adduksjon, abduksjon.
Stående albuefleksjon/ekstensjon.²²²⁵²⁶²⁷
5. Posturalkorrigering og bevissthetstrening
Metoder:
Visuell tilbakemelding: Speil eller bilder.
Auditiv tilbakemelding: Verbale påminnelser fra terapeut.
Taktile tilbakemeldinger: Taping eller terapeutiske berøringer.²²²³²⁵
Trinn for posturalkorrigering:
Forklar problemet:
Informer pasienten om hva som forårsaker den unormale holdningen.
Demonstrer riktig holdning:
Hver bevegelse forklares nøye:
Trekk navlen inn og ned med en lett kontraksjon.
Ha knærne litt bøyd.
Skulderbladene trekkes sammen (skapulær retraksjon).
Løft brystet opp.
Hold haken litt inntrukket.
Øv med pasienten:
Start med detaljerte instruksjoner, og gjenta til pasienten klarer riktig holdning uten veiledning.
Bruk hjelpemidler:
Taping og tidtakere kan brukes for å sikre korrekt holdning gjennom dagen.

Avsluttende bemerkninger
Hyperkyfose er vanlig blant eldre, og øker risikoen for frakturer, redusert fysisk ytelse, nedsatt helse og redusert livskvalitet. Tidlig screening og implementering av enkle, kostnadseffektive intervensjoner som fysioterapi, trening, bruk av korsetter og taping kan:
Redusere hyperkyfose.
Forbedre livskvaliteten.
Redusere risikoen for fremtidige frakturer hos både menn og kvinner.²⁸⁵
Kilder:
Jang et al., H. (2015). Effect of thorax correction exercises on flexed posture and chest function in older women wih age-related hyperkyphosis. J. Phys. Ther. Sci. , 27, 1161-1164.
Jang, H.-J., Hughes, L. C., Oh, D.-W., & Kim, S.-Y. (2019). Effects of Corrective Exercise for Thoracic Hyperkyphosis on Posture, Balance, and Well-Being in Older Women: A Double-Blind, Group-Matched Design. Journal of Geriatric Physical Therapy, 42(3), E17–E27. https://doi.org/10.1519/JPT.0000000000000146
Katzman et al., W. B. (2010). Age-related hyperkyphosis: its causes, management, and consequences. J Orthop Sports Phys Ther , 40, 352-360.
Bansal et al., S. (2014). Exercise for Improving Age-Related Hyperkyphotic Posture: A systematic Review. Arch Phys Med Rehabil , 95 (1), 129-140.
Roghani T, Zavieh MK, Manshadi FD, King N, Katzman W. Age-related hyperkyphosis: update of its potential causes and clinical impacts—narrative review. Aging clinical and experimental research. 2017 Aug;29(4):567-77.Available from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5316378/
http://www.spineuniverse.com/conditions/kyphosis/anatomy-kyphosis
Mulligan et al., B. (2015). The Mulligan Concept of Manual Therapy: Textbook of Techniques. Chatswood, NSW, Australia: Elsevier.
Fon et al., G. (1980). Thoracic kyphosis: range in normal subjects. AJR Am J Roentgenol , 134 (5), 979-83.
Lewis et al., J. (2010). Clinical measurement of the thoracic kyphosis. A study of the intra-rater reliability in subjects with and without shoulder pain. BMC Musculoskeletal Disorders , 1 (11), 39.
Hinman et al., M. (2004). Comparison of thoracic kyphosis and postural stiffness in younger and older women. Spine J , 4 (4), 413-7.
Korovessis et al. (2001). Prediction of thoracic kyphosis using the Debrunner kyphometer. J Spinal Disord , 67-72.
Teixeira et al. (2007). Reliability and validity of thoracic kyphosis measurements using the flexicurve method. Brazilian Journal of Physical Therapy , 199-204.
Bowtech Spinal Mouse Available from:https://spinalmouse.ro/en (last accessed 18.4.2020)
Kado et al. (2006). Comparing a supine radiologic versus standing clinical measurement of kyphosis in older women: the Fracture Intervention Trial. Spine , 463-467.
Petcharaporn et al. (2007). The Relationship Between Thoracic Hyperkyphosis and the Scoliosis Research Society Outcomes Instrument. Spine , 226-231.
Kado DM. (2009). The rehabilitation of hyperkyphotic posture in the elderly. Eur J Phys Rehabil Med , 583-93
Goh et al. (2000). A comparison of three methods for measuring thoracic kyphosis: implications for clinical studies. Rheumatology , 310-315.
Pradhan et al., B. (2006). Kyphoplasty reduction of osteoporotic vertebral compression fractures: correction of local kyphosis versus overall sagittal alignment. Spine , 15 (31(4)), 435-41.
Wardlaw et al., D. (2009). Efficacy and safety of balloon kyphoplasty compared with non-surgical care for vertebral compression fracture (FREE): a randomised controlled trial. Lancet , 373 (9668), 1016-24.
http://www.moveforwardpt.com/SymptomsConditionsDetail.aspx?cid=a26d7f6b-85dd-4461-9685-be7a8e5d5725
Greendale et al., G. (2009). Yoga decreases kyphosis in senior women and men with adult-onset hyperkyphosis: results of a randomized controlled trial. J Am Geriatr Soc , 57, 1569-79.
Bautmans et al., I. (2010). Rehabilitation using manual mobilization for thoracic kyphosis in elderly postmenopausal patients with osteoporosis. J Rehabil Med. , 42, 129-135.
Bennell et al., K. (2010). Effects of an exercise and manual therapy program on physical impairments, function and quality-of-life in people with osteoporotic vertebral fracture: a randomised, single-blind controlled pilot trial. BMC Musculoskelet Disord , 11-36.
Abreu et al., D. (2012). The effect of physical exercise on thoracic hyperkyphosis in elderly postmenopausal patients with osteoporosis. Osteoporosis Int. , 23, 120.
Benedetti et al., M. (2008). Effects of an adapted physical activity program in a group of elderly subjects wtih flexed posture: clinical and strumental assessment. J Neuroeng Rehabil , 5, 32.
Itoi et al., E. (1994). Effects of back-strengthening exercise on posture in healthy women 49 to 65 years of age. Mayo Clin Proc , 69, 1054-9.
Katzman WB, Wanek L, Shepherd JA, Sellmeyer DE. Age-related hyperkyphosis: its causes, consequences, and management. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2010 Jun;40(6):352-60. Available from:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2907357/