Onkologi

Onkologi er den medisinske spesialiteten som omhandler utredning, behandling og oppfølging av kreft. Faget dekker tre hovedområder:

– Medisinsk onkologi: bruk av legemidler som cellegift, immunterapi og hormonbehandling

– Stråleonkologi: bruk av strålebehandling

– Kirurgisk onkologi: fjerning av svulster og andre kirurgiske inngrep¹

Kreft er den nest vanligste dødsårsaken på verdensbasis. I 2018 var sykdommen ansvarlig for anslagsvis 9,6 millioner dødsfall. Omtrent én av seks dødsfall globalt skyldes kreft². Tallene er høyest i lav- og mellominntektsland, der 70 % av kreftrelaterte dødsfall forekommer.

Omtrent én tredjedel av alle kreftdødsfall kan knyttes til fem livsstilsfaktorer: høy kroppsmasseindeks, lavt inntak av frukt og grønnsaker, fysisk inaktivitet, tobakksbruk og alkohol².

Fysioterapeuter spiller en viktig rolle i tverrfaglig kreftbehandling, fra diagnostisering til livets sluttfase. De bidrar til:

– Å kartlegge og følge opp pasientens funksjon, smerte og livskvalitet

– Å fremme fysisk aktivitet og redusere tap av funksjonsevne

– Å støtte pårørende og bidra til bedre mestring av sykdomsforløpet³

Fravær av fysioterapi kan føre til betydelig redusert livskvalitet, redusert funksjon og dårligere håndtering av behandlingsrelaterte bivirkninger³.

Slik utvikles kreft – patofysiologi og celleendringer

Kreft oppstår når kroppens normale cellevekst kommer ut av kontroll. Dette skjer som følge av genetiske forandringer som fører til ukontrollert celledeling og svulstdannelse. En svulst kan være:

– Benign (godartet): vokser lokalt, men sprer seg ikke

– Malign (ondartet): vokser inn i omkringliggende vev og kan spre seg til andre deler av kroppen via blod eller lymfe – dette kalles metastase

Genetiske forandringer kan oppstå som følge av:

– Tap eller gevinst av kromosomer ved celledeling (mitose)– Mutasjoner i DNA-sekvensen

Disse endringene kan være arvelige, men i de fleste tilfeller skyldes de ytre påvirkninger.

Hva forårsaker kreft? Kjente risikofaktorer

Omtrent 90–95 % av alle krefttilfeller skyldes miljø- og livsstilsfaktorer, mens 5–10 % skyldes arvelige genetiske disposisjoner⁵.

Tobakk: Hovedårsaken til kreft globalt. Årlig dør over 7 millioner mennesker av tobakksbruk, og ytterligere 890 000 dør som følge av passiv røyking⁶. Redusert røyking har ført til lavere dødelighet ved lungekreft i mange land⁷.

Stråling: Både høye og lave doser stråling (for eksempel fra røntgen) er forbundet med økt kreftrisiko⁸⁹.

Luftforurensning: Øker både risiko for kreft og reduserer prognosen¹⁰.

Kosthold, fysisk aktivitet og fedme: Overvekt øker risiko for flere krefttyper, både når det gjelder utvikling og dødelighet¹¹. Trening og sunn kost reduserer risikoen betydelig: fysisk aktive kvinner har opptil 40 % lavere risiko for brystkreft¹². I tillegg kan fysisk aktivitet forbedre prognosen etter at kreft er diagnostisert¹³.

Infeksjoner: Anslagsvis 18 % av alle krefttilfeller i 2002 kunne knyttes til infeksjoner¹⁴.

Stress: Kronisk stress svekker immunforsvaret og kan bidra til utvikling og progresjon av kreft¹⁵.

Vanlige krefttyper og onkologiske tilstander

Onkologi dekker et stort spekter av kreftformer og relaterte tilstander. Blant de vanligste er:

– Brystkreft

– Lungekreft

– Prostatakreft

– Kolorektal kreft

– Leukemier (ALL, AML)

– Lymfomer (Hodgkin, Non-Hodgkin)

– Hjernekreft (glioblastom)

– Beinkreft (osteosarkom, Ewing’s sarkom)

– Kreft med spredning (metastaser), f.eks. skjelettmetastaser

– Paraneoplastiske syndromer

Kreftens kompleksitet krever presis diagnostikk, ofte gjennom biopsier, bildediagnostikk og genetiske analyser. Mange pasienter har flere diagnoser samtidig eller utvikler behandlingsrelaterte følgetilstander.

Fysioterapi i kreftbehandling: vurdering og intervensjon

Fysioterapeutens rolle i onkologien inkluderer:

– Funksjonsvurdering, smertekartlegging og bevegelsesanalyse

– Oppfølging av bivirkninger fra stråle- og cellegiftbehandling

– Treningsterapi (styrke, utholdenhet, bevegelighet)

– Lungefysioterapi ved redusert ventilasjon eller sekretstagnasjon

– Lymfødembehandling

– Palliativ rehabilitering og tilpasning til livets sluttfase

Typiske bivirkninger ved behandling som fysioterapeuter adresserer:

– Fatigue

– Nevropati

– Atrofi og svakhet

– Leddstivhet

– Redusert balanse og fallrisiko

– Kognitiv svikt (såkalt «chemo brain»)

Utfalls- og kartleggingsverktøy

For å vurdere effekt av tiltak benyttes blant annet:

– Visual Analogue Scale (VAS) for smerte– Quality of Life Questionnaire (QoL)– EORTC QLQ-C30: Kreftspesifikt livskvalitetsskjema¹⁶– FACT-G: Generelt funksjonsmål for kreftpasienter¹⁷

Oppsummering

Onkologi er et bredt og komplekst fagfelt som krever tverrfaglig tilnærming. Fysioterapeuter spiller en sentral rolle både i akuttbehandling, rehabilitering og palliativ fase. Fysisk aktivitet, symptomlindring og funksjonsbevarende tiltak kan forbedre både prognose og livskvalitet, og bør integreres i behandlingsforløpet fra start til slutt.

Kilder:

1. NCI. Cancer. Tilgjengelig fra: https://www.cancer.gov/publications/dictionaries/cancer-terms/def/oncology (sist åpnet 05.07.2025)

2. WHO. Cancer. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/cancer (sist åpnet 05.07.2025)

3. The Role of Physiotherapy for People with Cancer – CSP Position Statement. The Chartered Society of Physiotherapy, juli 2003. Tilgjengelig fra: http://www.csp.org.uk/uploads/documents/csp_statement_physioandcancer.pdf (sist åpnet 05.07.2025)

4. CTCA. What is cancer. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=SGaQ0WwZ_0I (sist åpnet 05.07.2025)

5. Anand P, Kunnumakara AB, Sundaram C, Harikumar KB, Tharakan ST, Lai OS, Sung B, Aggarwal BB. Cancer is a preventable disease that requires major lifestyle changes. Pharmaceutical Research. 2008 1. sep;25(9):2097–116.

6. World Health Organization. Tobacco [Internett]. Genève: World Health Organization; mars 2018 [sitert 05.07.2025]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tobacco

7. Islami F, Torre LA, Jemal A. Global trends of lung cancer mortality and smoking prevalence. Translational Lung Cancer Research. 2015 aug;4(4):327.

8. Ron E. Ionizing Radiation and Cancer Risk: Evidence from Epidemiology. Radiation Research. 1998;150(5).

9. Kleinerman RA. Cancer risks following diagnostic and therapeutic radiation exposure in children. Pediatric Radiology. 2006 1. sep;36(2):121–5.

10. Vineis P, Husgafvel-Pursiainen K. Air pollution and cancer: biomarker studies in human populations. Carcinogenesis. 2005;26(11):1846–55. doi:10.1093/carcin/bgi216

11. Ligibel JA, Alfano CM, Courneya KS, Demark-Wahnefried W, Burger RA, Chlebowski RT, Fabian CJ, Gucalp A, Hershman DL, Hudson MM, Jones LW. American Society of Clinical Oncology position statement on obesity and cancer. Journal of Clinical Oncology. 2014 1. nov;32(31):3568.

12. Bianchini F, Kaaks R, Vainio H. Weight control and physical activity in cancer prevention. Obes Rev. 2002;3:5–8.

13. Holmes MD, Chen WY, Feskanich D, Kroenke CH, Colditz GA. Physical activity and survival after breast cancer diagnosis. JAMA. 2005 25. mai;293(20):2479–86.

14. Parkin DM. The global health burden of infection-associated cancers in the year 2002. Int J Cancer. 2006;118:3030–44.

15. Reiche EMV, Nunes SOV, Morimoto HK. Stress, depression, the immune system, and cancer. The Lancet Oncology. 2004;5(10):617–25. doi:10.1016/s1470-2045(04)01597-9

16. Aaronson NK, Ahmedzai S, Bergman B, et al. The European Organization for Research and Treatment of Cancer QLQ-C30: a quality-of-life instrument for use in international clinical trials in oncology. J Natl Cancer Inst. 1993;85:365–76.

17. Cella DF, Tulsky DS, Gray G, et al. The Functional Assessment of Cancer Therapy scale: development and validation of the general measure. J Clin Oncol. 1993;11:570–9.