Ansiktssmerteskalaen (Faces Pain Scale)

Faces Pain Scale er en selvrapporteringsmetode utviklet for å kartlegge barnets egen opplevelse av smerte. Den mest brukte varianten er Wong-Baker Faces Pain Scale, som består av seks ansikter med økende grad av smerteuttrykk – fra et smilende ansikt (0) til et gråtende ansikt (10)¹.

Formålet med skalaen er å tilby en enkel og intuitiv måte for barn å uttrykke smerteintensitet på, uten behov for avansert språklig eller numerisk forståelse. Den er spesielt utviklet for barn fra 3 år og oppover, hvor verbal beskrivelse av smerte kan være utfordrende².

Bruk og målgruppe

Skalaen er tilpasset barn fra 3-årsalder og oppover. Barn i denne alderen er normalt i stand til å gjenkjenne ansiktsuttrykk, og de kan relatere egne følelser til illustrerte emosjoner³.

Bruksprosedyre:

• Barnet får se en serie ansikter med ulike uttrykk (fra smilende til gråtende)

• Det blir bedt om å peke på det ansiktet som best viser hvor vondt det har

• Ansiktet barnet velger tilsvarer et tall på en skala fra 0 til 10, med intervaller på 2 (0–2–4–6–8–10)

• Ingen ytterligere forklaring skal være nødvendig fra voksen⁴

Bruken krever lite instruksjon og kan administreres av helsepersonell, foreldre eller eldre søsken. Skalaen er særlig nyttig ved akutt smerte, postoperativ overvåkning eller som del av daglig smertekartlegging i pediatriske avdelinger.

Fordeler

• Non-verbal: Egner seg godt for barn med språk- eller kommunikasjonsvansker

• Intuitiv: Bruk av ansiktsuttrykk reduserer kognitiv belastning

• Tidsbesparende: Kan gjennomføres raskt – nyttig i akuttmottak eller prehospitalt arbeid

• Fleksibel: Kan brukes både av klinikere og omsorgspersoner

I tillegg er det dokumentert at barn ofte foretrekker ansiktsbaserte skalaer fremfor tall eller ord, og de viser god konsistens i sine valg når de relaterer ansikt til egen smerteopplevelse¹.

Begrensninger og utfordringer

Selv om skalaen er enkel å bruke, finnes det flere utfordringer:

• Barn under 10 år kan ha vansker med å skille mellom følelser som frykt, uro og faktisk smerte⁵

• Studien av Garra et al. (2013) viser at flere barn valgte "gråtende ansikt" etter operasjon selv om de rapporterte lav smerte – tolkningen kan påvirkes av emosjonelle reaksjoner som ikke nødvendigvis representerer smerte²

• Noen barn har vist preferanse for å velge "smilende ansikt" selv ved betydelig ubehag – noe som tyder på misforståelse eller ønske om å "ikke klage"²

• Foreldre og helsepersonell tolker ofte barnas valg feil. I en studie rapporterte omsorgspersoner og barn ulike nivåer av smerte når samme skala ble brukt parallelt⁵

Dette understreker viktigheten av at skalaen skal brukes som barnets egen rapport, og ikke tolkes eller overstyres av voksne.

Scoringssystem

• 0: Ingen smerte (smilende ansikt)

• 2–4–6–8: Økende grader av smerteintensitet, med mer tydelig ubehag i ansiktsuttrykket

• 10: Verst tenkelige smerte (gråtende ansikt med tårer)⁴

Dette gir et enkelt og repeterbart system som er intuitivt for barn å forholde seg til. Skalaen regnes som et ordinalt måleverktøy, og skal ikke tolkes som lineær eller metrisk⁴.

Validitet og klinisk nytte

Faces Pain Scale er validert for bruk hos barn både ved akutt og kronisk smerte¹. Flere studier har vist høy korrelasjon mellom Faces-skala og Visual Analogue Scale (VAS) hos barn over 5 år³.

• Den har vist god konsistens i bruk over tid

• Den har høy brukervennlighet i travle kliniske settinger

• Den tilrettelegger for tidlig smertelindring, ved å gi barnet en stemme i vurderingen

Det er også vist at skalaen er sensitiv for endringer i smerte over tid, og kan derfor benyttes som måleverktøy før og etter behandling.

Kritiske vurderinger og kliniske anbefalinger

• Ikke bruk skalaen hos barn med alvorlig kognitiv svikt – vurder i stedet observerbare skalaer som FLACC

• Ikke tolk barnets valg som "sosialt uttrykk" – alltid spør hva barnet mener ansiktet viser

• Ikke bruk foreldre eller søsken som mellomledd i rapportering – skalaen er laget for barnets egen rapportering

Ved tvil anbefales å kombinere Faces-skala med observasjon av atferd og kroppslige uttrykk. Dette kan styrke tolkningen og bidra til mer presis smertelindring.

Oppsummering

• Wong-Baker Faces Pain Scale er en enkel, intuitiv og valid metode for selvrapportert smerte hos barn ned til 3-årsalder¹

• Den reduserer kognitiv belastning og fremmer barns medvirkning i egen behandling²

• Tolkning må skje med forsiktighet – skalaen må brukes slik den er ment: som barnets egen vurdering, ikke voksenfortolkning⁵

Brukt riktig, er skalaen et effektivt verktøy i smertevurdering hos pediatriske pasienter – både i akutt, postoperativ og kronisk sammenheng.

Kilder:

1. Bieri Daiva, Reeve Robert A, Champion G. David, Addicoat Louise, Ziegler John B. The Faces Pain Scale for the self-assessment of the severity of pain experienced by children: development, initial Validation, and preliminary investigation for ratio scale properties. Pain. 1990:41:139-150.

2. Garra Gregory, Singer Adam J, Domingo Anna, Thode Henry C. The Wong-Baker Pain FACES Scale Measures Pain, Not Fear. Pediatric Emergency Care. 2013:29(1):17-20.

3. Garra Gergory, Singer Adam J, Taira Breena R, Chohan Jasmin, Cardoz Hiran, Chisena Ernest, Thode Henry C. Validation of the Wong-Baker FACES Pain Rating Scale in Pediatric Emergency Department Patients. Academic Emergency Medicine. 2010:17(1):50-54.

4. Zielinski Jakub, Morawska-Kochman Monika, Zatonski Tomasz. Pain assessment and management in children in the postoperative period: A review of the most commonly used postoperative pain assessment tools, new diagnostic methods and the latest guidelines for postoperative pain therapy in children. Advances in Clinical and Experimental Medicine. 2020:29(3):1-10.

5. Lawson Simone L, Hogg Melanie M, Moore Charity G, Anderson William E, Osipoff Paul S, Runyon Michael S, Reynolds Stacy L. Pediatric Pain Assessment in the Emergency Department: Patient and Caregiver Agreement Using the Wong-Baker FACES and the Faces Pain Scale–Revised. Pediatric Emergency Care. 2021:37(12):e950-e954.