Aorta-Klaffesykdom

Aorta-klaffesykdom kan forårsakes av aortastenose, aortainsuffisiens (aortaregurgitasjon), eller en kombinasjon av begge[1]. Patologien kan utvikles over mange år, og symptomer kan ikke vises før tilstanden er alvorlig. På dette tidspunktet er sykelighet og dødelighet ved aorta-klaffesykdom veldig høy[2].

Aortastenose er den vanligste valvulopatien og beskriver en innsnevring av åpningen i aortaklaffen mellom aorta og venstre ventrikkel[3].Aortainsuffisiens, også kjent som aortaklaffinsuffisiens eller aortaklaffinkompetanse, er en valvulopati som beskriver lekkasje av aortaklaffen under diastole, som fører til at blod strømmer i motsatt retning fra aorta og inn i venstre ventrikkel[4].

Struktur og funksjon av aortaklaffen

Hjerteklaffer er strukturer som fungerer som enveisklaffer. De tillater blod å strømme fra ett kammer eller kar til et annet, og lukker deretter for å hindre at blodet strømmer bakover. Aortaklaffen består av tre halvmåneformede lommer av delikat vev, referert til som cusps. Når aortaklaffen er lukket, er cuspsene perfekt tilpasset og separerer det store pumpekammeret i hjertet (venstre ventrikkel) fra den store arterien (aorta) som forsyner blod til kroppen. Under systolen, når venstre ventrikkel trekker seg sammen og pumper blodet, åpner aortaklaffen seg bredt, og blodet strømmer fritt fra venstre ventrikkel til aorta. Når venstre ventrikkel deretter slapper av (diastole), lukker aortaklaffen seg fullstendig slik at blodet forblir i aorta. Under diastolen strømmer blod inn i venstre ventrikkel fra lungene gjennom venstre atrium, over mitralklaffen, og fyller ventrikkelen for neste sammentrekning[1].

Etiologi

Det finnes to vanlige årsaker til aortastenose (AS): kalkifisert (aldersrelatert) aortastenose og medfødt bicuspid aortaklaff. Sjeldent kan aortastenose og/eller aortaregurgitasjon være et resultat av reumatisk hjerte sykdom.

Kalkifisert aortastenose er den vanligste årsaken og antas å oppstå gjennom progressiv endotelial skade over mange år. Årsakene til kronisk aortaregurgitasjon inkluderer de samme patologiene som oftest forårsaker aortastenose[2].

Epidemiologi

• Aortastenose er den vanligste valvulopatien. Tilstanden har en mannlig overvekt på 4:1, og forekomsten av degenerativ aortaklaffsykdom, den vanligste årsaken til aortastenose, øker[3]. Den er mer utbredt i eldre befolkning (femte til åttende tiår). Ifølge en prospektiv populasjonsbasert studie var forekomsten av aortastenose 0,2 % i femte tiår, 1,3 % i sjette, 3,9 % i syvende og 9,8 % i åttende tiår[2].

• Aortaregurgitasjon forekommer litt oftere hos menn, og forekomsten øker gradvis etter 50 års alder[4]. Estimert prevalens på 4,9 %, økende med alder til det sjette tiåret, der forekomsten begynner å minke[2].

Tegn og symptomer

Hovedsymptomet på hjerteklappesykdom er en uvanlig hjerterytme, kjent som hjertelyd. Hjerteklappesykdom forverres ofte over tid, så tegn og symptomer kan komme år etter at en hjertelyd først høres. Mange mennesker som har hjerteklappesykdom, har ikke symptomer før de er middelaldrende eller eldre[5].

Kronisk aortaregurgitasjon og sene sykdomsstadier av aortastenose fører vanligvis til to hovedkategorier av symptomer: hjertesvikt og redusert koronarforsyning og systemisk perfusjon. Etter hvert som trykket i venstre ventrikkel øker, utvikler pasientene kongestiv hjertesvikt, og kan klage på ødem i føttene, kortpustethet, ortopné, paroksysmal nocturnal dyspné og anstrengelsesdyspné. Pasienter kan si at de trenger ekstra puter om natten for å sove, fordi det å ligge flatt får dem til å bli kortpustet. I tillegg kan pasientene klage over redusert treningstoleranse, og de kan føle seg svimmel etter å ha gått noen byblokker. I alvorlige tilfeller kan pasienter presentere med synkope eller klage på anginale symptomer[2].

Behandling

Det finnes ingen medisinsk behandling som kan forsinke progresjonen av asymptomatisk aorta-klappesykdom. Behandlingen fokuserer på å optimalisere andre kardiovaskulære komorbiditeter (f.eks. hypertensjon, koronarsykdom, venstre ventrikkeldysfunksjon, atrieflimmer) og nøye overvåking for å oppdage symptomutvikling og sykdomsprogresjon.

Behandling av pasienter med aorta-klappesykdom krever et tverrfaglig team, inkludert klinikere/spesialister, helsepersonell med spesialkompetanse, spesialtrente sykepleiere og farmasøyter, som samarbeider på tvers av disipliner for å oppnå optimale pasientresultater[2].

Livsstilsendringer og medisiner kan ofte behandle symptomer vellykket og forsinke problemer i mange år. Til slutt kan imidlertid kirurgi være nødvendig for å reparere eller erstatte en defekt hjerteklapp.

Målene for behandling av hjerteklappesykdom kan inkludere:

• Medisiner

• Reparasjon eller erstatning av defekte klapper

• Hjertevennlige livsstilsendringer for å behandle andre relaterte hjerteproblemer.

• 
  

Klaffesykdom og klaffekirurgi

Beslutningen om å reparere eller erstatte hjerteklaffer avhenger av flere faktorer, inkludert:

• Alvorlighetsgraden av klaffesykdommen.

• Om pasienten trenger hjertekirurgi for andre tilstander, for eksempel bypasskirurgi for å behandle koronarsykdom. Bypasskirurgi og klaffekirurgi kan utføres samtidig.

• Alder og generell helse.

Når det er mulig, foretrekkes hjerteklaffereparasjon fremfor hjerteklaffereplace. Klaffereparasjon bevarer styrken og funksjonen til hjertemuskelen. Personer som har fått klaffereparasjon har også lavere risiko for infektiv endokarditt etter operasjonen, og de trenger ikke å ta blodfortynnende medisiner for resten av livet.

Imidlertid er hjerteklaffereparasjon kirurgisk vanskeligere enn klaffereplace. Aortaklaffer må ofte byttes ut[5].

Prognose

Prognosen er i stor grad bestemt av tidspunktet for symptomdebut. Asymptomatiske pasienter som ikke utvikler symptomer har lengre forventet levetid. Prognosen for pasienter med alvorlig symptomatisk aorta-klaffesykdom som ikke gjennomgår klaffereplacement er svært dårlig, med overlevelse på 3 år som varierer fra omtrent 40 til 60 %, mens de som gjennomgikk klaffereplacement hadde en overlevelse på 80 til 90 %[2].

Komplikasjoner

• Kongestiv hjertesvikt

• Plutselig hjertedød på grunn av arytmi

• Kalkifiserte cerebrale embolier

• Heyde syndrom[3]

Fysioterapi

Et tverrfaglig rehabiliteringsprogram bør derfor være tilgjengelig for alle pasienter som gjennomgår klaffekirurgi for å starte et treningsprogram mens de er på sykehuset. Rehabiliteringsspesialister som jobber i akuttbehandling må samarbeide med andre medlemmer av det medisinske teamet for å utforske risiko vs. nytte ved fysioterapiintervensjon, for å bistå med utvikling av institusjonens retningslinjer, prosedyrer og/eller protokoller for kliniske beslutningsprosesser for å avgjøre aggressiviteten i fysioterapiintervensjonen akutt etter kirurgi.

Utfallsmål:

Det er avgjørende at fysioterapeuten gjennomfører en omfattende undersøkelse når det er mulig, ved hjelp av de mest passende testene og målene, for eksempel 30-sekunders stolrise, FIM-skårer, 10MWT [6].

Kilder:

1. Nishimura RA. Aortic valve disease. Circulation. 2002 Aug 13;106(7):770-2.: https://www.ahajournals.org/doi/full/10.1161/01.cir.0000027621.26167.5e

2. Wenn P, Zeltser R. Aortic Valve Disease. StatPearls [Internet]. 2020 Mar 24.: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK542205/

3. Radiopedia AV stenosis : https://radiopaedia.org/articles/aortic-valve-stenosis?lang=gb

4. Radiopedia AV regurgitation : https://radiopaedia.org/articles/aortic-valve-regurgitation?lang=gb

5. NIH heart valve disease : https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/heart-valve-disease

6. Fernandez N, Blackwood J. Acute care physical therapy management of a 69-year-old female following re-operative aortic valve replacement and tricuspid valve repair: A case report.:https://www.oatext.com/acute-care-physical-therapy-management-of-a-69-year-old-female-following-re-operative-aortic-valve-replacement-and-tricuspid-valve-repair-a-case-report.php