Arteriesklerose

Aterosklerose, ofte omtalt som åreforkalkning, er en kronisk betennelsestilstand i kroppens arterier hvor det dannes plakk (fettavleiringer) på innsiden av blodåreveggen. Plakket består hovedsakelig av kolesterol, fettstoffer, avfallsprodukter fra celler, kalsium og fibrin (et protein som medvirker til blodproppdannelse)¹. Denne sykdommen utvikler seg gradvis gjennom livet og gir sjelden symptomer før blodårene er betydelig innsnevret eller blokkert. Aterosklerose regnes som den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom og ligger bak omtrent halvparten av alle dødsfall i vestlige samfunn¹.

Årsaker og etiologi

Aterosklerotisk karsykdom har sammensatt, multifaktoriell årsak, hvor både livsstil, miljø og genetikk spiller en rolle. De mest sentrale risikofaktorene er:

• Forhøyet kolesterolnivå i blodet, særlig LDL-kolesterol (lavtetthetslipoprotein)

• Høyt blodtrykk (hypertensjon)

• Diabetes

• Røyking

• Overvekt

• Lite fysisk aktivitet

• Usunt kosthold, spesielt høyt inntak av mettet fett og transfett

• Høy alder (menn over 45 år, kvinner over 55 år har økt risiko)

• Mannlig kjønn

• Arv – sterk familiehistorie (mannlig slektning <55 år, kvinnelig <65 år med tidlig sykdom)

• Enkelte genetiske sykdommer (blant annet familiær hyperkolesterolemi, hvor LDL-reseptorene er defekte og gir svært høyt kolesterol)²

Genetiske faktorer får stadig mer oppmerksomhet. Studier har vist at arvelighet kan forklare mellom 38 og 57 % av tilfeller med tidlig hjerteinfarkt². Genvarianter kan påvirke lipidnivåer i blodet, inflammatoriske prosesser og tilbøyelighet til kalkdannelser i blodårene. Feil i enkelte gener kan føre til betennelsesreaksjoner eller avleiring av kalk, som begge fremmer utvikling av aterosklerose.

Epidemiologi

Aterosklerose utvikler seg over mange år og gir ofte ingen symptomer før det har oppstått alvorlig innsnevring eller blokkering av blodårene. Det er hovedårsaken til de vanligste hjerte- og karsykdommene, som hjerteinfarkt, angina, hjerneslag og perifer karsykdom. Hjerte- og karsykdommer utgjør den hyppigste dødsårsaken i verden, hvor koronarsykdom (sykdom i hjertets kransarterier) og iskemisk hjerneslag er de vanligste manifestasjonene³.

Forekomsten av aterosklerose er økende med alderen, og sykdommen rammer flere menn enn kvinner, særlig i yngre og middelaldrende aldersgrupper. Fordi tilstanden ofte er uten symptomer, er det vanskelig å fastslå nøyaktig forekomst, men befolkningsstudier viser at svært mange har tegn til begynnende åreforkalkning allerede i 30–40-årene³.

Patofysiologi

Aterosklerose oppstår når fettstoffer, særlig LDL-kolesterol, avleires i det innerste laget (intima) av arterieveggen. Disse fettstoffene bindes av et støttevev (matrix, særlig proteoglykaner), og tiltrekker betennelsesceller som makrofager og T-lymfocytter. Inflammatoriske prosesser forsterker skade på åreveggen, noe som fører til videre avleiring, cellevekst og dannelse av et plakk.

Sykdomsprosessen utvikler seg i flere faser:

1. Fettstripen (fatty streak):

Dette første stadiet kan sees allerede hos barn. Gule striper av fett, hovedsakelig kolesterol og makrofager, dannes langs store blodårer som aorta og carotisarteriene. Denne fasen gir ingen symptomer, men er utgangspunktet for videre utvikling⁴.

2. Fibrøst plakk:

Med tiden vokser fettstrukturen, flere celler og bindevev trekkes inn, og det dannes et fast, fibret plakk i åreveggen. Plakket bygger seg ut i blodårelumen og gjør åren trangere. Dette kan redusere blodstrømmen, særlig ved økt belastning på hjertet⁴.

3. Komplisert lesjon:

Dersom det fibrøse plakket sprekker, eksponeres det underliggende vevet og fett for blodet. Kroppen reagerer som ved en skade: blodplater aktiveres og det dannes blodpropp (trombe) i det trange partiet. Dette kan gi total blokkering av blodåren og føre til akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag⁴.

Disse prosessene kan forekomme i alle store arterier, men rammer oftest kransarteriene (hjertet), carotisarteriene (nakke/hjerne) og aorta. Lokal betennelse og kalkdannelse gjør plakket mer sårbart for ruptur.

Behandling og medisinsk håndtering

Den viktigste behandlingen av aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (ASCVD, aterosklerotisk karsykdom) er å redusere risikofaktorene som driver sykdomsutviklingen. Det innebærer først og fremst å senke LDL-kolesterolet (det "dårlige" kolesterolet), kontrollere blodtrykket, optimalisere blodsukker ved diabetes, og endre levevaner¹.

Alle pasienter med eller i risiko for aterosklerose bør få grundig veiledning om:

• Fysisk aktivitet: Det anbefales minst 90–150 minutter med moderat til intensiv aktivitet per uke, tilpasset alder og funksjon¹.

• Kosthold: Dietten bør være rik på fiber, enumettede fettsyrer, fet fisk, grønnsaker og frukt. Inntak av mettet fett (særlig rødt og bearbeidet kjøtt, innmat), transfett (industrielt bakverk) og salt bør reduseres mest mulig. Saltinntaket bør være under 5 gram daglig.

• Røyking: Røykere bør tilbys røykeslutt med støtte eller kurs.

• Overvekt: Vektreduksjon anbefales ved overvekt/fedme, i kombinasjon med økt aktivitet og sunt kosthold¹.

• Moderat alkoholinntak og stressmestring inngår også som viktige tiltak.

Blodtrykksbehandling, kolesterolsenkende medisiner (statiner eller andre), og god blodsukkerkontroll er sentrale medikamentelle tiltak. Ved uttalt innsnevring i kransarterier eller store kar kan kirurgisk behandling være aktuelt (for eksempel PCI – utblokking/stenting – eller bypass-operasjon).

Komplikasjoner

Aterosklerotisk sykdom kan gi mange alvorlige komplikasjoner, avhengig av hvilke blodårer som rammes. De vanligste er:

• Koronarsykdom (CAD, sykdom i hjertets kransårer) – gir hjertekrampe (angina) og hjerteinfarkt

• Cerebrovaskulær sykdom (CVD, hjerneslag/TIA) – både iskemisk slag og transitorisk iskemisk anfall

• Perifer karsykdom (PAD, åreforkalkning i bena) – gir smerter ved gange, sår og i verste fall vevsdød

• Abdominalt aortaaneurisme (utposning på hovedpulsåren)

• Nyrearteriestenose (innsnevring i blodårene til nyrene)

Alle disse tilstandene kan føre til alvorlig funksjonstap eller død, og tidlig behandling og forebygging er avgjørende¹.

Fysioterapi

Fysioterapeuter har en sentral rolle i både primær og sekundær forebygging ved aterosklerose. Arbeidet omfatter:

• Pasientopplæring: Informasjon om hjertesunt kosthold, fysisk aktivitet, vektregulering, stressmestring, røykeslutt og hvordan ulike faktorer påvirker sykdomsutviklingen.

• Individuell treningsveiledning: Tilpasning av fysisk aktivitet, herunder kondisjonstrening, styrketrening og aktivitetsråd basert på funksjon, risikoprofil og eventuelle komplikasjoner. Fysioterapeuten kan gi spesifikke treningsopplegg og følge opp progresjon og sikkerhet.

• Motivasjon og mestring: Støtte til å gjennomføre varige livsstilsendringer, samt håndtere eventuelle utfordringer knyttet til smerter, engstelse eller funksjonstap.

• Rehabilitering: Deltakelse i hjerterehabilitering etter hjerteinfarkt eller større inngrep, hvor målet er å bedre kondisjon, styrke og livskvalitet samt forebygge tilbakefall².

Livsstilsfaktorer og nyere perspektiver

Selv ved god kontroll av tradisjonelle risikofaktorer, vil det fortsatt være en rest-risiko for sykdom. Nyere forskning peker på at andre livsstilsfaktorer har betydning for både utvikling og forløp av aterosklerose:

• Kronisk stress, søvnforstyrrelser, miljøfaktorer (f.eks. luftforurensning og støy), og tarmens bakteriesammensetning (mikrobiomet) påvirker betennelsesnivået og kan fremme eller hemme sykdomsutviklingen¹.

• Fysisk form (kondisjon), og spesielt styrke og funksjon i muskulatur, har stor betydning. Høy fysisk kapasitet reduserer risiko, også hos dem med overvekt eller andre risikofaktorer.

• Vedlikehold av muskelmasse, særlig gjennom styrketrening, demper aldringsrelatert inflammasjon og gir et gunstigere betennelsesmiljø i kroppen.

Kosthold:

Sterk dokumentasjon viser at redusert inntak av tilsatt sukker og raffinerte kornprodukter, samt industrielt transfett, bør kombineres med økt andel av hel plante- og animalsk mat for optimal hjertehelse. Fiber og sunne fettsyrer fra fisk, nøtter og oljer er gunstig.

Tarmflora og betennelse:

Forstyrrelser i tarmens bakterieflora (dysbiose) kan øke tarmens gjennomtrengelighet og gi en lavgradig betennelsestilstand i kroppen. Dette øker risikoen for aterosklerose og andre ikke-smittsomme sykdommer, og blir stadig viktigere innen forebygging og behandling¹.

Kilder:

1. Lechner K, von Schacky C, McKenzie AL, Worm N, Nixdorff U, Lechner B, mfl. Lifestyle factors and high-risk atherosclerosis: Pathways and mechanisms beyond traditional risk factors. Eur J Prev Cardiol. 2020;27(4):394–406. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31408370/ [sist brukt: 05.07.2025]

2. Pahwa R, Jialal I. Atherosclerosis. I: StatPearls [Internett]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK507799/ [sist brukt: 05.07.2025]

3. Biros E, Karan M, Golledge J. Genetic variation and atherosclerosis. Curr Genomics. 2008;9(1):29–42. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2674308/ [sist brukt: 05.07.2025]

4. Dr. Matt og Dr. Mike. Atherosclerosis in 2 minutes. YouTube. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=VmWj-Rl4-7w [sist brukt: 05.07.2025]

5. Dr. Matt og Dr. Mike. Atherosclerosis – Pathogenesis, risk factors and complications. YouTube. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=jwL4lkSlvSA [sist brukt: 05.07.2025]

6. Study.com. Atherosclerosis: Stages & Prognosis. Tilgjengelig fra: https://study.com/academy/lesson/atherosclerosis-stages-prognosis.html [sist brukt: 05.07.2025]