Atelektase

Atelektase er en tilstand der lungene kollapser, noe som fører til tap av volum i lungevevet, spesielt alveolene. Denne tilstanden kan føre til redusert oksygenutveksling mellom O2 og CO2 og er ofte reversibel, men det skjer vanligvis sekundært til en underliggende patologi. Det er viktig å identifisere og behandle atelektase tidlig for å hindre ytterligere komplikasjoner som kan oppstå ved langvarig eller alvorlig kollaps av lungevevet.

Kliniske implikasjoner

Atelektase kan føre til flere fysiologiske endringer og komplikasjoner i kroppen, inkludert:

• Redusert lungekompliance: Lungene blir mindre elastiske, noe som gjør det vanskeligere å puste.

• Hypoksemi: Nedsatt oksygeninnhold i blodet, som kan føre til ytterligere oksygenmangel i vev og organer.

• Økt pulmonal vaskulær motstand (PVR): Økt trykk i lungens blodkar kan føre til hjerte- og karsykdommer.

• Inflammasjon: Lokal biologisk respons i vevet kan forverre tilstanden.

• Lokal immunsvikt: Svekket immunforsvar i det berørte området kan gjøre vevet mer utsatt for infeksjon.

Forebygging

Atelektase kan forebygges ved å unngå generell anestesi når det er mulig. Når anestesi er uunngåelig, kan følgende tiltak være nyttige for å forhindre atelektase:

• Bruk av kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP).

• Lavt tidalvolum og den laveste mulige FiO2 under induksjon (for å begrense absorpsjonsatelektase).

• Positivt end-expiratorisk trykk (PEEP) og lunge-rekrutteringsmanøvrer.

• Tidlig mobilisering etter kirurgiske inngrep.

• Adekvate smertelindring for å unngå immobilisering og pusteproblemer.

• Minimere bruk av parenteral opioidmedisinering, da opioider kan hemme respirasjonen og forverre atelektase.

Behandling

Behandling av atelektase avhenger av tilstandens varighet og alvorlighetsgrad. Behandlingen kan gå fra ikke-invasive metoder som fysioterapi og farmakologiske midler til mer invasive inngrep som bronkoskopi, avhengig av pasientens helse. Atelektase kan føre til skade på alveolær-kapillærbarrieren, redusert væskeklarering i lungene, og økt permeabilitet for proteiner i lungene. Dette gjør pasienter med atelektase mer utsatt for infeksjoner og kan forårsake nedsatt penetrasjon av antibiotika til lungevevet.

Klinisk presentasjon

Symptomene på atelektase er ofte uspesifikke og kan inkludere:

• Brystsmerter: Forårsaket av kompresjon og betennelse i det kollapsede vevet.

• Kortpustethet: På grunn av redusert lungekapasitet og gassutveksling.

• Grunn pustemønster: For å minimere pusten på den berørte siden.

• Redusert brystekspansjon: Mangel på ekspansjon på den berørte siden av brystet.

• Økt respirasjonsfrekvens: For å kompensere for oksygenmangelen.

• Økt arbeidsinnsats for pusten: På grunn av nedsatt ventilasjon.

• Reduserte pustelyder på den ipsilaterale siden: Spesielt ved atelektase i øvre lunge, kan bronkiale lyder høres.

Diagnostikk

Diagnostikk av atelektase kan kreve flere bildediagnostiske tester, inkludert:

• Røntgen av brystet: For å visualisere omfanget av kollapsen[2][27].

• Bronkoskopi: For å inspisere luftveiene og fjerne eventuelle blokkeringer[28].

• CT-skanning: For å vurdere mer nøyaktig plasseringen og graden av kollaps[28].

• Ultralydundersøkelse: Kan også være nyttig for å visualisere atelektase i noen tilfeller[29][30][31].

Fysioterapeutisk behandling

Ulike fysioterapibehandlinger har vist seg å være effektive for å løse atelektase, og kan også brukes som en forebyggende eller profylaktisk tiltak før kirurgi¹.

Nedenfor er en tabell som viser ulike fysioterapeutiske behandlinger for pasienter med atelektase¹²³⁴⁵⁶⁷⁸⁹:

1. Luftveisklareringsteknikker

   • Suging av respiratoriske sekresjoner.

   • Perkusjon og vibrasjonsterapi.

   • Positivt ekspirasjonstrykk.

   • Aktiv pustesyklus teknikk.

   • Postural drenering.

   • Høyfrekvente oscillasjoner (CHFO) kan leveres via Metaneb-systemet.

   • Mekanisk insufflasjon og eksufflasjon.

   • Manuell lungehyperinflasjon.

2. Pusteøvelser

   • Insentiv spirometri.

   • Maksimal inspirasjon holdt.

   • Intermitterende positivt trykkpust.

3. Posisjonering

   • Kinetisk terapi: Dette innebærer kontinuerlig rotering av pasienten langs den longitudinale aksen til ≥ 40° på hver side, ved bruk av en spesialisert seng.

   • Vend pasienten fra side til side.

   • Prone posisjonering (liggende på magen).

4. Tidlig mobilisering

   • Sitte på sengekanten.

   • Stå opp fra sengen på den første postoperative dagen.

   • Gå korte avstander i rommet eller gangen på den andre postoperative dagen.

Ikke-konservativ behandling

Fleksibel bronkoskopi kan brukes både til diagnose og behandling av pasienter med atelektase. Det er en sikker behandlingsmetode for lungekollaps, og kan brukes i følgende tilfeller:

• Når det er sekresjoner med luftbronkogrammønster i segmentale bronkier som fører til lobær atelektase.

• Når standard brystfysioterapi ikke har gitt et positivt resultat.

• Livstruende delvis eller fullstendig lungeatelektase.

• Når energisk brystterapi ikke er gunstig for pasienten eller er kontraindisert (f.eks. ved brysttrauma, ustabile vertebrale brudd, omfattende forbrenninger, røykinhalasjon, nevromuskulære sykdommer, osv.).

• Når det er tvil om diagnosen.

Klinisk vurdering

Atelektase er en patologi som ofte oppstår sekundært til en underliggende tilstand eller som en postoperative komplikasjon, og kan være betydelig sykdomsframkallende eller dødelig. Det er enighet i litteraturen om hvorvidt det alltid kan forhindres, men det finnes både konservative og ikke-konservative tilnærminger som har vist seg å være effektive i behandling og forebygging av atelektase¹.

Kilder:

1. Peroni DG, Boner AL. Atelectasis: mechanisms, diagnosis and management. Paediatr Respir Rev. 2000;1:274-8.

2. Grott K, Dunlap JD. Atelectasis. StatPearls [Internet]. 2020 Aug 10 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK545316/#!po=10.0000

3. Hedenstierna G, Tokics L, Reinius H, Rothen HU, Östberg E, Öhrvik J. Higher age and obesity limit atelectasis formation during anaesthesia: an analysis of computed tomography data in 243 subjects. British journal of anaesthesia. 2020 Mar 1;124(3):336-44.

4. Reber A, Engberg G, Sporre B, Kviele L, Rothen HU, Wegenius G, Nylund U, Hedenstierna G. Volumetric analysis of aeration in the lungs during general anaesthesia. British journal of anaesthesia. 1996 Jun 1;76(6):760-6.

5. Hedenstierna G, Tokics L, Reinius H, Rothen HU, Östberg E, Öhrvik J. Higher age and obesity limit atelectasis formation during anaesthesia: an analysis of computed tomography data in 243 subjects. British journal of anaesthesia : BJA. 2020;124(3):336–44.

6. Stark P. Atelectasis: Types and pathogenesis in adults [Internet]. 2020.

7. Raman TS, Mathew S, Garcha PS. Atelectasis in children. Indian pediatrics. 1998 May;35(5):429-35.

8. Culiner MM. The right middle lobe syndrome, a non-obstructive complex. Diseases of the Chest. 1966; 50(1):57-66.

9. Sutnick AI, Soloff LA. Atelectasis with pneumonia: a pathophysiologic study. Annals of internal medicine. 1964;60:39-46.

10. Magnusson L, Spahn DR. "New concepts of atelectasis during general anaesthesia." BR J Anaesth. 2003;91.1: 61-72.

11. Woodring J H, & Reed JC . Types and mechanisms of pulmonary atelectasis. J Thorac Imag 1996;11:92-108.

12. Nazir A Lone, MD, MBBS, MPH, FACP, FCCP. Pulmonary Atelectasis Clinical Presentation: History, Physical, Causes [Internet]. Medscape.com. Medscape; 2020

13. Duggan M, Kavanagh Brian P, Warltier David C. Pulmonary Atelectasis. Anesthesiology [Internet]. 2005 Apr 1;102(4):838–54.

14. Priftis KN, Rubin B. Atelectasis, Middle Lobe Syndrome and Plastic Bronchitis. Paediatric Bronchoscopy [Internet]. 2010;149–55.

15. Ray K, Bodenham A, Paramasivam E. Pulmonary atelectasis in anaesthesia and critical care. Continuing Education in Anaesthesia Critical Care & Pain [Internet]. 2014 Oct ;14(5):236–45.

16. Domino KB. Pre-emergence Oxygenation and Postoperative Atelectasis. Anesthesiology [Internet]. 2019 Oct 1 [cited 2021 Nov 20];131(4):771–3.

17. Kavanagh BP. Perioperative atelectasis. Minerva anestesiologica [Internet]. 2021 [74(6).

18. Restrepo RD, Braverman J. Current challenges in the recognition, prevention and treatment of perioperative pulmonary atelectasis. Expert Review of Respiratory Medicine [Internet]. 2014 Dec 26 [cited 2021 Nov 19];9(1):97–107.

19. Johnston C, Carvalho WB de. Atelectasias em pediatria: mecanismos, diagnóstico e tratamento. Revista da Associação Médica Brasileira [Internet]. 2008 Oct

20. Atağ E. Etiology, diagnosis and treatment in childhood atelectasis. Haydarpasa Numune Training and Research Hospital Medical Journal [Internet]. 2020 ; : https://jag.journalagent.com/hnhjournal/pdfs/HNHJ_61_2_139_144.pdf

21. Navas-Blanco JR, Dudaryk R. Management of Respiratory Distress Syndrome due to COVID-19 infection. BMC Anesthesiology [Internet]. 2020 Jul 20

22. WRIGHT WR. Atelectasis. Canadian Medical Association journal [Internet]. 2021

23. Kilde gjennomgått og trukket

24. Kilde gjennomgått og trukket

25. Zeng C, Lagier D, Lee J-W, Vidal Melo MF. Perioperative Pulmonary Atelectasis: Part I. Biology and Mechanisms. Anesthesiology [Internet]. 2021 Sep 8 [cited 2021 Nov 19];

26. Duggan M, Kavanagh BP. Atelectasis in the perioperative patient. Curr Opin Anaesthesiol. 2007;20:37-42.

27. Khan AN, Al-Jahdali H, AL-Ghanem S, Gouda A. Reading chest radiographs in the critically ill (Part II): Radiography of lung pathologies common in the ICU patient. Annals of Thoracic Medicine [Internet]. 2009;4(3):149–57.

28. Woodring J. Determining the cause of pulmonary atelectasis: a comparison of plain radiography and CT. American Journal of Roentgenology. 1988 Apr;150(4):757–63.

29. Lichtenstein D, Meziere G. Ultrasound diagnosis of atelectasis [Internet]. ResearchGate. unknown; 2005 [cited 2021 Nov 20].

30. Liu J, Chen S-W, Liu F, Li Q-P, Kong X-Y, Feng Z-C. The Diagnosis of Neonatal Pulmonary Atelectasis Using Lung Ultrasonography. Chest [Internet]. 2015 Apr [cited 2021 Nov 20];147(4):1013–9.

31. Acosta CM, Maidana GA, Jacovitti D, Belaunzarán A, Cereceda S, Rae E, et al. Accuracy of Transthoracic Lung Ultrasound for Diagnosing Anesthesia-induced Atelectasis in Children. Anesthesiology [Internet]. 2014 Jun 1

32. Kilde gjennomgått og trukket

33. 3.1 Stiller K, Geake T, Taylor J, Grant R, Hall B. Acute lobar atelectasis: a comparison of two chest physiotherapy regimens. Chest. 1990 Dec 1;98(6):1336-40.

34. Possa SS, Amador CB, Costa AM, Sakamoto ET, Kondo CS, Vasconcellos AM, et al. Implementation of a guideline for physical therapy in the postoperative period of upper abdominal surgery reduces the incidence of atelectasis and length of hospital stay. Rev Port Neumol 2014;20(2): 69-77.

35. Moradian ST, Najafloo M, Mahmoudi H, Ghiasi MS. Early mobilization reduces the atelectasis and pleural effusion in patients undergoing coronary artery bypass graft surgery: A randomized clinical trial. J Vasc Nurs 2017;35(3):141–145. 

36. Westerdahl, Elisabeth, et al. “Deep-Breathing Exercises Reduce Atelectasis and Improve Pulmonary Function after Coronary Artery Bypass Surgery.” Chest, vol. 128, no. 5, Nov. 2005, pp. 3482–3488, 10.1378/chest.128.5.3482.

37. Ciesla, Nancy D. “Chest Physical Therapy for Patients in the Intensive Care Unit.” Physical Therapy, vol. 76, no. 6, 1 June 1996, pp. 609–625, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8650276/, 10.1093/ptj/76.6.609.

38. França EÉ;Ferrari F;Fernandes P;Cavalcanti R;Duarte A;Martinez BP;Aquim EE;Damasceno MC. “Physical Therapy in Critically Ill Adult Patients: Recommendations from the Brazilian Association of Intensive Care Medicine Department of Physical Therapy.” Revista Brasileira de Terapia Intensiva, vol. 24, no. 1, 2012, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23917708/. .

39. Raoof, Suhail, et al. “Effect of Combined Kinetic Therapy and Percussion Therapy on the Resolution of Atelectasis in Critically Ill Patients.” Chest, vol. 115, no. 6, June 1999, pp. 1658–1666, 10.1378/chest.115.6.1658.

40. Siriwat, Rasintra, et al. “Mechanical Insufflation-Exsufflation versus Conventional Chest Physiotherapy in Children with Cerebral Palsy.” Respiratory Care, vol. 63, no. 2, 24 Oct. 2017, pp. 187–193, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29066586/, 10.4187/respcare.05663.

41. Wu, Meng-Fang, et al. “The Effects of Mechanical Insufflation-Exsufflation on Lung Function and Complications in Cardiac Surgery Patients: A Pilot Study.” Journal of Cardiothoracic Surgery, vol. 16, no. 1, Dec. 2021, cardiothoracicsurgery.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13019-021-01738-x, 10.1186/s13019-021-01738-x.

42. Ferreira de Camillis, Márcio Luiz, et al. “Effects of Mechanical Insufflation-Exsufflation on Airway Mucus Clearance among Mechanically Ventilated ICU Subjects.” Respiratory Care, vol. 63, no. 12, 17 July 2018, pp. 1471–1477, rc.rcjournal.com/content/63/12/1471, 10.4187/respcare.06253.

43. Toor, Harjyot, et al. “Efficacy of Incentive Spirometer in Increasing Maximum Inspiratory Volume in an Out-Patient Setting.” Cureus, 4 Oct. 2021, www.cureus.com/articles/64625-efficacy-of-incentive-spirometer-in-increasing-maximum-inspiratory-volume-in-an-out-patient-setting, 10.7759/cureus.18483. 2.

44. Mendes LP, Teixeira LS, da Cruz LJ, Vieira DS, Parreira VF. Sustained maximal inspiration has similar effects compared to incentive spirometers. Respiratory physiology & neurobiology. 2019 Mar 1;261:67-74.

45. Tan AK. Incentive spirometry for tracheostomy and laryngectomy patients. The Journal of otolaryngology. 1995 Oct;24(5):292-4.

46. Denehy, L. “The Use of Manual Hyperinflation in Airway Clearance.” European Respiratory Journal, vol. 14, no. 4, Oct. 1999, p. 958, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10573249/, 10.1034/j.1399-3003.1999.14d38.x.

47. Paulus, Frederique, et al. “Benefits and Risks of Manual Hyperinflation in Intubated and Mechanically Ventilated Intensive Care Unit Patients: A Systematic Review.” Critical Care, vol. 16, no. 4, 2012, p. R145, ccforum.biomedcentral.com/articles/10.1186/cc11457#:~:text=Manual%20hyperinflation%20(MH)%2C%20a,prevent%20plugging%20of%20the%20airways., 10.1186/cc11457.

48. Schechter MS. “Airway Clearance Applications in Infants and Children.” Respiratory Care, vol. 52, no. 10, 2015, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17894905/.

49. BALTIERI, Letícia, et al. “Use of Positive Pressure in the Bariatric Surgery and Effects on Pulmonary Function and Prevalence of Atelectasis: Randomized and Blinded Clinical Trial.” ABCD. Arquivos Brasileiros de Cirurgia Digestiva (São Paulo), vol. 27, no. suppl 1, 2014, pp. 26–30, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25409961/, 10.1590/s0102-6720201400s100007.

50. Bilan, Nemat, and Bita Poorshiri. “The Role of Chest Physiotherapy in Prevention of Postextubation Atelectasis in Pediatric Patients with Neuromuscular Diseases.” Iranian Journal of Child Neurology, vol. 7, no. 1, 2013, pp. 21–4, www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3943081/. Accessed 28 Jan. 2022.

51. MORRAN, C.G., et al. “RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL of PHYSIOTHERAPY for POSTOPERATIVE PULMONARY COMPLICATIONS.” British Journal of Anaesthesia, vol. 55, no. 11, Nov. 1983, pp. 1113–1117, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6357256/, 10.1093/bja/55.11.1113.

52. Ortiz-Pujols, Shiara, et al. “Chest High-Frequency Oscillatory Treatment for Severe Atelectasis in a Patient with Toxic Epidermal Necrolysis.” Journal of Burn Care & Research, vol. 34, no. 2, 2013, pp. e112–e115, www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3606286/, 10.1097/bcr.0b013e318257d83e.

53. Schindler MB. Treatment of atelectasis: where is the evidence?. Critical Care. 2005 Aug;9(4):341.

54. Kilde gjennomgått og trukket

55. Kilde gjennomgått og trukkett

56. Raoof, Suhail M.D. Is Bronchoscopy Indicated in the Management of Atelectasis?, Journal of Bronchology: January 2002 - Volume 9 - Issue 1 - p 52-58