Babinski Tegn

Babinski-tegnet har vært et av de mest sentrale funnene i nevrologisk undersøkelse siden det ble beskrevet av Joseph François Félix Babinski i 1896. Han kalte det opprinnelig phénomène des orteils – tåfenomenet – og beskrev det som en ufrivillig ekstensjon av stortåen ved plantar stimulering hos pasienter med skade i pyramidebanen¹.

Det vi i dag kaller Babinski-refleksen, er et klassisk eksempel på hvordan kortikospinale baner påvirker segmentale spinalreflekser. Det er også et eksempel på hvordan høyere hjernefunksjon holder primitiv nevrologisk aktivitet i sjakk – inntil disse kontrollmekanismene svikter.

Nevrofysiologisk grunnlag

Hos friske voksne gir smertefull stimulering av fotsålen en fleksjonsrefleks, hvor tærne bøyes nedover. Dette er en ryggmargsrefleks som dempes eller moduleres av signaler fra hjernen.

Ved skade i kortikospinale fibre – f.eks. ved hjerneslag, MS eller hjernetumor – oppstår det en patologisk rekruttering av m. extensor hallucis longus, som overstyrer tåfleksorene. Resultatet er en ekstensjon av stortåen, noen ganger med spredning (fanning) av de andre tærne².

Det patologiske svaret skyldes altså at den normale «territorielle kontrollen» over refleksfeltet svikter: signalene fra fotsålen, som normalt gir fleksjon, begynner å utløse ekstensjon. Dette fenomenet kan derfor ses som et uttrykk for tap av øvre motornevrons kontroll³.

Utførelse av testen

Pasientposisjon:

Pasienten ligger i ryggleie, avslappet.

Undersøkers håndtering:

Undersøkeren stabiliserer foten ved å holde rundt ankelleddet eller mediale fotrand. Bruk motsatt hånd av den foten som testes (venstre hånd for pasientens venstre fot).

Stimulering:

En butt gjenstand (f.eks. skaftet på en reflekshammer) føres i en bue fra hæl til forfot, langs laterale fotsåle og deretter skrått medialt under tåballene. Bevegelsen skal være rolig og bestemt (5–6 sekunder). Ikke trykk hardt – det skal være ubehagelig, men ikke smertefullt.

Nevrologisk undersøkelse - 5 i 1 Pakke

Kjøp nå

Tolkning av funn

Normalt svar:

Plantarfleksjon av tærne (nedoverbøyning), eller ingen bevegelse.

Patologisk svar (positivt Babinski):

Dorsalfleksjon (ekstensjon) av stortåen, eventuelt med spredning av de andre tærne. Responsen skal være reproduserbar og skje synkront med refleksaktivitet i resten av benet.

OBS: Enkelte bevegelser kan feiltolkes som positivt funn:

• Passiv tåheving ved tibialis anterior-aktivering (uten ext. hallucis longus)

• Isolert tåspredning, som kan forekomme hos friske

• Voluntære bevegelser (f.eks. tåkribling ved forventning)

• Synsbedrag, der de små tærne bøyes og stortåen forblir nøytral

For at Babinski skal være ekte positiv, må det være en aktiv kontraksjon av m. extensor hallucis longus.

Klinisk betydning

Et positivt Babinski-tegn er et sterkt tegn på skade i pyramidebanen – det vil si de nedstigende kortikospinale fibrene fra motorisk cortex til ryggmargen⁴. Tegnet kan sees ved:

• Hjerneslag

• Multippel sklerose

• Hjerneblødning eller -svulst

• Ryggmargsskader

• Metabolske tilstander: hypoglykemi, hypoksi, anestesi, postiktal fase

Det er også normalt hos spedbarn under 1 år, grunnet umodenhet i kortikospinal kontroll.

Falske positive funn

Et ekstensorsvar kan forekomme uten pyramidebaneskade:

• Dyp søvn

• Generell anestesi

• Alkohol- eller medikamentforgiftning (f.eks. barbiturater, skopolamin)

• Hypoglykemi

• Postiktal fase etter epileptisk anfall

• Ekstrem fysisk utmattelse

• I koma eller under elektro­konvulsiv behandling⁵

Tilleggsprøver

For å bekrefte kortikospinal dysfunksjon kan følgende prøver brukes sammen med Babinski:

• Chaddock-refleks: stimulering av laterale malleol

• Gordon-refleks: klem på leggmuskulaturen

• Oppenheim-refleks: gnidning av tibia

• Alle disse gir stortåekstensjon ved pyramidebaneskade.

Oppsummering

Babinski-tegnet er en sentral nevrologisk refleks som gir tydelig klinisk informasjon om øvre motornevronskade. Selv om det finnes flere falske positive og negative funn, er en reproduserbar aktiv ekstensjon av stortåen ved plantart stimulering et av de mest pålitelige tegnene på dysfunksjon i pyramidebanen. Det bør alltid inngå i en grundig nevrologisk undersøkelse.

Kilder:

1. Kumar SP, Ramasubramanian D. The Babinski sign – a reappraisal. Neurology India. 2000 Oct 1;48(4):314.

2. Walker HK. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK397/ In Clinical Methods: The History, Physical, and Laboratory Examinations. 3rd edition. Butterworths; 1990.

3. Landau WM. Clinical definition of the extensor plantar reflex. The New England Journal of Medicine. 1971 Nov;285(20):1149.

4. Babinski J. Sur le reflexe cutane plantaire dans certaines affections du systeme nerveux central. Comptes rendus des Seances et Memoires de la Societe de Biologie. 1896:207–208.

5. Van Gijn J. Equivocal plantar responses: a clinical and electromyographic study. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 1976 Mar 1;39(3):275–282.

6. Morrow JM, Reilly MM. The Babinski sign. British Journal of Hospital Medicine. 2011 Oct;72(Sup10):M157–M159.