Cøliaki

Cøliaki (også kalt glutenindusert enteropati) er en autoimmun sykdom i tynntarmen der kroppens immunsystem reagerer unormalt på gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, bygg og rug. Når personer med cøliaki inntar gluten, fører det til betennelse og skade på tynntarmens slimhinne. Dette gir nedsatt opptak av næringsstoffer og kan føre til en rekke systemiske symptomer¹².

Tilstanden oppstår hos genetisk disponerte individer, og det finnes ingen kurativ behandling. Den eneste effektive behandlingen er livslang total eksklusjon av gluten fra kostholdet.

Fordelen med glutenfri diett er at den fjerner årsaken til sykdommen og lar tarmvevet normaliseres. Begrensningen er at dietten er krevende, kostbar og vanskelig å følge i sosiale sammenhenger. Den krever omfattende kostholdsveiledning og høy grad av årvåkenhet for skjult gluten.

Forekomst og risikofaktorer

Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 200 personer i den hvite befolkningen, men er svært sjelden blant personer med asiatisk eller afrikansk bakgrunn³. Personer med autoimmune sykdommer som type 1-diabetes har økt risiko, og det samme gjelder de som har nære slektninger med cøliaki (opp mot 1 av 10)⁴.

Miljøfaktorer som kan øke risikoen inkluderer:

• Tidlig og høy gluteneksponering i barnealder

• Økende bruk av glutenholdige ferdigprodukter

• Antibiotikabruk og påvirkning av tarmfloraen⁵

Symptomer og klinisk presentasjon

De vanligste symptomene ved cøliaki inkluderer:

Primære symptomer:

• Abdominalt oppblåsthet (særlig uttalt hos barn)

• Diaré eller kronisk diaré

• Magesmerter og kramper

• Dyspepsi og fordøyelsesplager

• Vekttap

• Nedsatt fertilitet hos både menn og kvinner

• Sår i mage-tarmsystemet²⁶

Sekundære symptomer (som følge av malabsorpsjon):

• Tretthet og slapphet

• Kvalme

• Muskelatrofi

• Osteopeni eller osteoporose

• Depresjon og redusert livskvalitet

• Leddsmerter og nattlig vannlating (nocturi)

• Hudsykdommen dermatitis herpetiformis⁷

Cøliaki ses ofte i sammenheng med andre tilstander som:

• Diabetes mellitus type 1

• Downs syndrom

• Turners syndrom

• Autoimmune leversykdommer

• Addison sykdom og autoimmune thyroiditter⁸

Komorbiditeter og følgetilstander

Pasienter med cøliaki har høyere risiko for en rekke følgetilstander:

• Dermatitis herpetiformis

• Pernisiøs anemi

• Dehydrering og hypotensjon

• Systemisk lupus erythematosus (SLE)

• Sclerodermi

• Lymfom og tarmkreft

• Mikroskopisk kolitt

• Osteopeni og osteoporose⁷²

Medikamentell behandling

Det finnes ingen medikamentell kur for cøliaki – behandlingen er 100 % kostholdsbasert. En glutenfri diett er ofte utfordrende, fordi:

• Gluten finnes i mange ferdigvarer og kan skjules under ulike betegnelser

• Det er høy risiko for krysskontaminering

• Glutenfrie alternativer mangler ofte viktige vitaminer og mineraler⁹

Mulige tilleggsbehandlinger:

• Kosttilskudd (f.eks. jern, vitamin D, B12 og folat)

• Hematinika for å øke hemoglobin ved jernmangelanemi

• Kortikosteroider kan vurderes ved vedvarende inflammasjon til tross for glutenfri diett²

Diagnostisering

Diagnosen stilles i samråd med lege og baseres på en kombinasjon av kliniske tester:

1. Gluten challenge: Pasienten inntar daglig 4 skiver brød (2 for barn) før testing. Det er viktig at pasienten ikke starter glutenfri diett før testen er gjennomført.

2. Blodprøver (serologi): Måler spesifikke antistoffer som er forhøyet ved ubehandlet cøliaki. Vanlige prøver inkluderer anti-TTG og EMA.

3. Biopsi: Flere små prøver fra tynntarmens slimhinne undersøkes mikroskopisk for villusatrofi, som er karakteristisk for cøliaki¹⁰.

4. Andre supplerende tester:

• Bariumrøntgen for å identifisere malabsorpsjon

• Avføringsprøve med fettanalyse – fettinnhold over 7 g/dag er unormalt (steatoré)²¹¹

Årsaker og patofysiologisk mekanisme

Selv om det ikke finnes én enkelt årsak til cøliaki, er sykdommen sterkt knyttet til genetiske faktorer. Omtrent 90–95 % av personer med cøliaki har genvariantene HLA-DQ2 eller HLA-DQ8⁶. Disse genene disponerer for en unormal immunrespons på gluten, særlig hos personer med førstegradsslektninger med sykdommen – da er risikoen 10–15 %¹².

Ved inntak av gluten hos disponerte individer, aktiveres glutensensitive T-celler i tynntarmens slimhinne. Disse setter i gang en immunmediert betennelsesreaksjon som fører til at tarmtottene (villi) brytes ned. Tarmtottene er avgjørende for næringsopptak, og deres atrofi gir systemisk malabsorpsjon og videre komplikasjoner⁷.

Systemisk involvering og komplikasjoner

Cøliaki er først og fremst en sykdom i tynntarmen, men konsekvensene er systemiske. Når næringsopptaket svekkes, kan dette påvirke hele kroppen.

Vanlige systemiske symptomer:

• Diaré (både akutt og kronisk)

• Steatoré (fett i avføring)

• Abdominal distensjon og kramper

• Kvalme og dyspepsi

• Nocturi (hyppig vannlating om natten)⁷

Kardiovaskulære og hematologiske effekter:

• Hypotensjon (lavt blodtrykk) og svimmelhet

• Anemi (jernmangel eller vitamin B12-mangel)

• Fatigue – både sentralt og perifert

• I noen tilfeller er hypertensjon rapportert¹³

Nevrologiske og dermatologiske manifestasjoner:

• Redusert kognitiv funksjon og konsentrasjonsvansker

• Polynevropati

• Hudutslettet Dermatitis herpetiformis, ofte lokalisert til sete, albuer og knær⁷

• Psoriasis og vaskulitt som mulig sekundærrespons

Andre systemiske følgetilstander:

• Dilatativ kardiomyopati

• Osteoporose/osteopeni

• Immunsvikt og endringer i hormonbalansen⁷

Behandling og oppfølging

Kosthold: Livslang glutenfri diett er selve grunnpilaren i behandlingen. Denne må overvåkes tett av lege og klinisk ernæringsfysiolog med spesialkompetanse i cøliaki²⁸¹². Dietten må være komplett, konsekvent og uten krysskontaminasjon.

Kosttilskudd: Det er vanlig å supplere med jern, kalsium, vitamin D, folat og eventuelt B12, avhengig av individuelle mangler.

Medikamentell støtte: Ved alvorlig inflammasjon kan kortikosteroider vurderes midlertidig for å dempe immunresponsen².

Fysioterapiens rolle i håndteringen

Fysioterapi er ikke en del av grunnbehandlingen, men har stor verdi i oppfølgingen av følgetilstander. Mange pasienter opplever redusert fysisk funksjon, og fysioterapeuten kan bidra med målrettede tiltak.

Relevante intervensjoner:

• Behandling av leddsmerter, ødem og muskelatrofi

• Vektbærende øvelser ved lav bentetthet og osteoporose¹⁴

• Trening for styrke, balanse og generell utholdenhet

• Nevromuskulær stimulering ved perifer nevropati

• Energiøkonomisering og opplæring i aktivitetsplanlegging

• Rådgivning om fysisk aktivitet og hvile

• Pasientundervisning i livsstilsvalg, ernæring og ressurser

Fysioterapeuten kan også bidra i tverrfaglig team, spesielt ved langvarig sykdom, komplekse symptomer eller sviktende rehabiliteringseffekt.

Differensialdiagnoser

Cøliaki kan forveksles med andre tilstander i mage-tarm-systemet. Viktige differensialdiagnoser inkluderer⁴:

• Bakteriell eller viral gastroenteritt

• Crohns sykdom

• Irritabel tarm-syndrom (IBS)

• Giardiasis (parasittinfeksjon)

• Andre former for malabsorpsjon

Kilder:

1. Parzanese I, Qehajaj D, Patrinicola F, Aralica M, Chiriva-Internati M, Stifter S, Elli L, Grizzi F. Celiac disease: From pathophysiology to treatment. World Journal of Gastrointestinal Pathophysiology. 2017 15. mai;8(2):27.

2. Ruiz, Atenodoro R. Jr. Celiac Sprue. Merck Manual for Healthcare Professionals. http://www.merck.com/mmpe/sec02/ch017/ch017d.html?qt=celiac%20disease&alt=sh (sist åpnet 05.07.2025)

3. Radiopaedia. Celiac Disease. Tilgjengelig fra: https://radiopaedia.org/articles/coeliac-disease-1 (sist åpnet 05.07.2025)

4. Posner EB, Haseeb M. Celiac disease. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK441900/ (sist åpnet 05.07.2025)

5. Makharia GK, Chauhan A, Singh P, Ahuja V. Epidemiology of coeliac disease. Aliment Pharmacol Ther. 2022;56(Suppl. 1):3–17.

6. Mayo Clinic. Celiac Disease. http://www.mayoclinic.com/health/celiac-disease/DS00319 (sist åpnet 05.07.2025)

7. Goodman CC, Fuller KS. Pathology: Implications for the Physical Therapist. 3. utg. St. Louis: Saunders Elsevier; 2009. s. 848–851.

8. Fasano A, Catassi C. Current Approaches to Diagnosis and Treatment of Celiac Disease: An Evolving Spectrum. Gastroenterology. 2001;120:636–651. Tilgjengelig fra: http://medschool.umaryland.edu/celiac/documents/celiacgastro.pdf (sist åpnet 05.07.2025)

9. Makharia GK. Current and emerging therapy for celiac disease. Front Med (Lausanne). 2014 24. mar;1:6. doi: 10.3389/fmed.2014.00006. PMID: 25705619; PMCID: PMC4335393.

10. Coeliac Disease Diagnosis. Tilgjengelig fra: https://www.coeliac.org.au/s/coeliac-disease/diagnosis (sist åpnet 05.07.2025)

11. Johnson LE. Vitamin B12. Merck Manual for Healthcare Professionals. http://www.merck.com/mmpe/sec01/ch004/ch004i.html#sec01-ch004-ch004j-395 (sist åpnet 05.07.2025)

12. Rubin JE, Crowe SE. Celiac Disease. Ann Intern Med. 2020 7. jan;172(1):ITC1–ITC16. doi: 10.7326/AITC202001070. PMID: 31905394; PMCID: PMC7707153.

13. Zamani F, et al. Celiac disease as a potential cause of idiopathic portal hypertension: a case report. Journal of Medical Case Reports. 2009;3:68. http://jmedicalcasereports.com/content/3/1/68 (sist åpnet 05.07.2025)

14. Fuchs V, Kurppa K, Huhtala H, Collin P, Mäki M, Kaukinen K. Factors associated with long diagnostic delay in celiac disease. Scandinavian Journal of Gastroenterology. 2014;1–7.