Cervikal fasettleddhypertrofi

Cervikal fasettleddhypertrofi oppstår når fasettleddene i nakken forstørres og gradvis degenereres over tid. Fasettleddene er små ledd som fungerer som hengsler mellom hver ryggvirvel i nakkesøylen. Hvert segment i den cervikale ryggsøylen har to fasettledd, ett på hver side, som støtter og styrer bevegelsen. Disse leddene er dekket av brusk, noe som sikrer jevne og smertefrie bevegelser.

Over tid kan aldring, fedme, traumer (for eksempel bilulykker), eller genetiske faktorer føre til nedbrytning av brusken som beskytter leddene. Dette kan resultere i at leddene forstørres (hypertrofi), noe som kan føre til kompresjon av nærliggende nerver i ryggsøylen. Denne kompresjonen kan forårsake smerte som ofte stråler ut til andre områder, som skuldre, armer eller øvre rygg.

Fasettleddene spiller en viktig rolle i å gi fleksibilitet, stabilitet og jevne bevegelser i ryggsøylen. Når disse leddene degenereres, kan det betydelig påvirke både funksjon og livskvalitet[1].

Epidemiologi

Forekomst ved kroniske nakkesmerter

Fasettleddene i nakken, også kjent som zygapofysialledd, er en primær kilde til smerte hos mellom 26 % og 70 % av pasienter med kroniske nakkesmerter. Hos personer med nakkesmerter etter piskesnertskader (whiplash) er fasettleddene ansvarlige for 54 % til 60 % av tilfellene. Klinisk er det oftest nivåene C2–3 og C5–6 som forårsaker nakkesmerter, mens radiologiske undersøkelser ofte identifiserer endringer på nivåene C2–3, C3–4, og C4–5[2][3].

Kjønnsforskjeller

Hypertrofiske forandringer i cervikale fasettledd forekommer oftere hos menn enn hos kvinner. Årsaken til denne forskjellen er ikke fullstendig forstått og krever videre forskning.

Vanlige anatomiske lokasjoner

Degenerative forandringer sees hyppigst i nivåene C3/4, C4/5, og C5/6. Dette skyldes sannsynligvis økt mekanisk belastning i disse områdene, som er spesielt utsatt for slitasje over tid.

Forholdet til smerte

Degenerasjon i cervikale fasettledd har en sterk sammenheng med nakkesmerter, noe som er bekreftet gjennom kliniske evalueringer og studier av nerverotsblokader. Dette understreker fasettleddenes betydning som en smertekilde hos pasienter med kroniske nakkesmerter.

Unilateral versus bilateral degenerasjon

I motsetning til lumbale fasettledd, som vanligvis gjennomgår bilateral degenerasjon, er degenerasjonen i cervikale fasettledd ofte ensidig (unilateral). Denne ulikheten har klinisk relevans for lokalisering og behandling av smerte[2][3].

Årsaker til cervikal fasettleddhypertrofi

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av cervikal fasettleddhypertrofi. Disse årsakene er ofte knyttet til skader, degenerative prosesser og biomekaniske belastninger.

Nakkesleng (Whiplash)

Skader påført ved piskesnertbevegelser i nakkesøylen, som ofte oppstår under bilulykker, kan føre til betennelse og slitasje i fasettleddene. Over tid kan dette bidra til hypertrofi i leddene.

Cervikal spondylolistese

Endringer i fasettleddstrukturen kan øke risikoen for cervikal degenerativ spondylolistese, der én ryggvirvel glir over en annen. Dette forårsaker ytterligere stress på fasettleddene, noe som kan akselerere hypertrofiske prosesser.

Artrose i fasettledd

Cervikal fasettartrose er en vanlig underliggende årsak til fasettleddhypertrofi. Faktorer som bidrar til artrose inkluderer:

1. Aldring:

   • Naturlig slitasje på brusk og ledd som akkumuleres over tid, øker risikoen for artrose.

2. Degenerativ skivesykdom:

   • Tap av høyde på mellomvirvelskivene legger ekstra belastning på fasettleddene, noe som fører til slitasje og hypertrofi.

3. Traumer eller skader:

   • Tidligere nakkeskader kan forårsake strukturelle endringer og betennelse i fasettleddene, som over tid kan utvikle seg til hypertrofi.

4. Dårlig kroppsholdning:

   • Langvarig dårlig holdning, som fremoverbøyd nakke under bruk av mobiltelefoner eller datamaskiner, kan gi økt mekanisk belastning på leddene.

5. Familiær predisposisjon:

   • En genetisk tendens til degenerativ artrose kan øke sannsynligheten for at fasettleddene utvikler hypertrofiske endringer.

Disse faktorene virker ofte sammen og kan akselerere degenerasjonen av fasettleddene, noe som fører til smerte og nedsatt funksjon[4][5][6].

Klinisk presentasjon av cervikal fasettleddhypertrofi

Cervikal fasettleddhypertrofi kan presentere seg med en rekke symptomer som påvirker nakken og nærliggende strukturer. Disse symptomene er ofte relatert til betennelse, degenerasjon og mekanisk irritasjon av fasettleddene.

Nakkesmerte er det mest fremtredende symptomet og er vanligvis lokalisert til områdene rundt de berørte fasettleddene. Smertene kan variere i intensitet og forverres av visse bevegelser eller belastninger.

Vanlige symptomer

1. Stivhet og ubehag:

   • Stivhet i nakken, spesielt ved tilting av hodet bakover (ekstensjon), er vanlig. Dette skyldes økt trykk på fasettleddene under bevegelse.

2. Hevelse og ømhet:

   • Betennelse i fasettleddene kan føre til hevelse og lokal ømhet rundt de påvirkede områdene. Dette er ofte tydelig ved palpasjon.

3. Redusert bevegelighet:

   • Pasienter kan oppleve begrenset bevegelsesutslag i nakken, spesielt under aktiviteter som krever fleksjon, ekstensjon eller rotasjon.

4. Muskelspasmer eller svakhet:

   • Irritasjon av nærliggende muskler kan føre til spasmer eller svakhet, noe som forverrer symptomene.

5. Utstrålende smerte:

   • Nakkesmerter kan stråle til skuldrene eller øvre rygg. Smertene kan føles som en "omsluttende" smerte rundt nakken eller som en diffus smerte i toppen av skuldrene.

Disse symptomene kan variere i alvorlighetsgrad avhengig av graden av hypertrofi og påvirkning på nærliggende strukturer. Tidlig identifikasjon av disse symptomene er viktig for riktig diagnostisering og behandling av cervikal fasettleddhypertrofi.

Fasettledd og nervepåvirkning

Ved cervikal fasettleddsykdom oppstår vanligvis smerte lokalt i nakken, som følge av irritasjon eller betennelse i fasettleddene. Fasettleddene spiller en viktig rolle i nakkens bevegelse og stabilitet, men når de blir forstørret eller skadet, kan dette påvirke nærliggende strukturer, inkludert nerverøtter.

Lokal nakkesmerte

Cervikal fasettleddsykdom gir ofte smerte som er begrenset til området rundt de berørte fasettleddene. Denne smerten skyldes inflammasjon eller mekanisk slitasje i leddene. Pasienter beskriver ofte smerten som dyp, verkende og forverret av bevegelser som belaster fasettleddene, for eksempel nakkerekstensjon eller rotasjon.

Nerverotkompresjon og utstrålende smerte

Hvis fasettleddene blir betydelig forstørret (hypertrofi), kan de presse på nærliggende nerverøtter. Dette kan føre til:

1. Utstrålende smerte:

   • Smerten kan spre seg fra nakken til skuldrene, øvre rygg eller armene, avhengig av hvilken nerverot som er komprimert.

2. Nevrologiske symptomer:

   • Kompresjon av nerverøtter kan også føre til nummenhet, prikking eller svakhet i det området som forsynes av den påvirkede nerven.

3. Mekanisme:

   • Den radiære smerten skyldes trykket fra de forstørrede fasettleddene som irriterer eller klemmer nerven, noe som forårsaker overføring av smerte langs nervens utbredelsesområde.

Denne kombinasjonen av lokal nakkesmerte og nevrologiske symptomer gjør det viktig å identifisere graden av fasettleddhypertrofi og dens potensielle innvirkning på nærliggende nerverøtter for å planlegge riktig behandling[1].

Diagnostiske prosedyrer for cervikal fasettleddsykdom

Diagnostisering av cervikal fasettleddsykdom krever en kombinasjon av bildediagnostikk og spesifikke diagnostiske tester for å bekrefte fasettleddene som smertekilden. Dette er spesielt viktig for å skille fasettleddsykdom fra andre tilstander med lignende symptomer, som skiveprolaps eller radikulopati.

Bildediagnostikk

1. Røntgen (X-ray):

   • Kan vise osteofytter (benpåleiringer) og innsnevring av leddrom.

   • Begrenset spesifisitet: Røntgenbilder gir lite informasjon om bløtvev eller graden av nervekompresjon.

   • Brukes ofte som et første trinn i diagnostikken for å utelukke brudd eller andre strukturelle abnormaliteter.

2. MRI (Magnetisk resonanstomografi):

   • Gir detaljerte bilder av bløtvev, inkludert ledddegenerasjon, nervetrykk og eventuelle diskusforandringer.

   • Nyttig for å identifisere graden av fasettleddhypertrofi og dens påvirkning på nerverøtter.

3. CT (Computertomografi):

   • Brukes for mer presise bilder av benstrukturer og ledd.

   • Effektiv for å visualisere benpåleiringer som kan føre til nervetrykk.

   • Ofte brukt når detaljerte anatomiske data er nødvendige før kirurgisk intervensjon.

Diagnostiske blokker

1. Lokalanestetisk injeksjon:

   • Injeksjon av lokalbedøvelse i fasettleddet eller i de mediale grenene av nerver som innerverer leddet.

   • En reduksjon i smerte på ≥50 % bekrefter at fasettleddet er kilden til smertene.

2. Dobbelt diagnostisk blokk:

   • Bruk av to forskjellige lokalanestetika med ulik varighet for å øke nøyaktigheten av diagnosen.

   • Ved positiv respons på begge blokker kan fasettleddene bekreftes som smertekilden.

Betydningen av en presis diagnose

Kombinasjonen av bildediagnostikk og diagnostiske blokker gir en omfattende vurdering av fasettleddenes tilstand og deres rolle i pasientens smerte. En korrekt diagnose er avgjørende for å veilede riktig behandling, enten det er konservativ terapi, injeksjonsbehandling eller kirurgisk intervensjon[7].

Behandling og intervensjoner for cervikal fasettleddsykdom

Behandlingen av cervikal fasettleddsykdom er avhengig av symptomets alvorlighetsgrad og årsak. I de fleste tilfeller starter man med konservative tiltak for å lindre smerte og forbedre funksjon før mer invasive prosedyrer vurderes.

Konservativ behandling

1. Fysioterapi

Fysioterapi er en hjørnestein i behandlingen av cervikal fasettleddsykdom og fokuserer på å forbedre holdning, muskelstyrke og fleksibilitet:

• Postural trening:

  • Lærer pasientene riktig holdning for å redusere unødvendig stress på fasettleddene.

• Tøyning og styrkeøvelser:

  • Bidrar til å opprettholde fleksibilitet og balanse i musklene rundt nakken.

  • Forebygger overbelastning av fasettleddene.

• Modaliteter for smertelindring:

  • Bruk av varme, ultralyd eller elektrisk stimulering kan bidra til å redusere smerte og muskelspenninger.

• Hjemmebaserte øvelsesprogram:

  • Pasientene oppfordres til å fortsette med øvelser hjemme for å opprettholde muskelbalanse og forhindre tilbakefall.

2. Medikamentell behandling

Medikamenter brukes ofte som en del av den konservative behandlingen for å lindre smerte og betennelse:

• NSAIDs: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler reduserer smerte og inflammasjon.

• Muskelavslappende midler: Brukes for å redusere muskelspasmer og stivhet.

• Kortikosteroider: Kan brukes ved alvorlig inflammasjon, men er vanligvis en kortvarig løsning.

3. Livsstilsendringer

Endringer i livsstil og aktivitetsmønstre kan bidra til å redusere belastningen på nakken:

• Ergonomiske tilpasninger:

  • Justeringer av arbeidsstasjoner, som høyde på dataskjermer eller stoler, for å sikre riktig holdning.

• Aktivitetsmodifikasjoner:

  • Unngå langvarige aktiviteter som legger belastning på nakken, som å se ned på telefonen eller bære tunge gjenstander.

Betydningen av konservativ behandling

Konservative tiltak adresserer de underliggende mekanismene som forårsaker smerte og degenerasjon, samtidig som de gir smertelindring uten behov for invasive prosedyrer. Denne tilnærmingen fremmer også pasientens egen deltagelse i behandlingen gjennom livsstilsendringer og hjemmeøvelser.

Intervensjons- og kirurgisk behandling for cervikal fasettleddsykdom

Ved vedvarende symptomer som ikke responderer på konservative tiltak, kan intervensjonelle prosedyrer eller kirurgi vurderes. Disse metodene fokuserer på å lindre smerte, redusere nervekompresjon og forbedre funksjonen hos pasienter med alvorlige eller kroniske plager.

Intervensjonell behandling

1. Medialgrenblokader

• Beskrivelse:

  • Injeksjon av lokalbedøvelse, med eller uten kortikosteroider, rettet mot de mediale grenene av nerver som innerverer fasettleddene.

  • Reduserer smerte midlertidig og kan også brukes diagnostisk for å bekrefte fasettleddene som smertekilde.

• Varighet av lindring:

  • Gir vanligvis kortvarig smertelindring, men kan være nyttig for å forbedre pasientens funksjon og deltakelse i fysioterapi.

2. Radiofrekvensablasjon (RFA)

• Beskrivelse:

  • En prosedyre som bruker varme generert av radiofrekvens for å ødelegge nerver som fører smerteimpulser fra fasettleddene.

  • Målrettet behandling for pasienter med kronisk smerte som er bekreftet gjennom diagnostiske blokker.

• Effektivitet og varighet:

  • Gir vanligvis langvarig smertelindring i 6 til 12 måneder, og kan gjentas ved behov.

• Fordeler:

  • Minimalt invasiv med lav risiko for komplikasjoner.

Kirurgisk behandling

Indikasjoner:

Kirurgi vurderes kun for pasienter med alvorlige symptomer som ikke responderer på konservative eller intervensjonelle behandlinger, inkludert:

• Vedvarende smerte som påvirker livskvaliteten.

• Progredierende nevrologiske underskudd.

• Tegn på nervekompresjon eller ustabilitet i leddene.

Vanlige kirurgiske prosedyrer:

1. Cervikal fusjon:

   • Fuserer ryggvirvler for å stabilisere leddene og eliminere smerte fra fasettleddene.

   • Brukes ofte ved betydelig degenerasjon eller ustabilitet.

2. Dekompresjonskirurgi:

   • Fjerner bein eller annet vev som komprimerer nerverøtter, for eksempel osteofytter eller hypertrofiske fasettledd.

   • Effektiv for å lindre nevrologiske symptomer som radikulopati.

Valg av behandling

Behandlingsmetoden avhenger av symptomets alvorlighetsgrad, pasientens generelle helse og responsen på tidligere behandling. Intervensjonelle metoder som RFA gir vanligvis god lindring uten behov for kirurgi, men i alvorlige tilfeller kan kirurgiske inngrep være nødvendige for å løse underliggende strukturelle problemer[8].

Differensialdiagnoser for cervikal fasettleddsykdom

Ved vurdering av cervikal fasettleddsykdom er det avgjørende å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Differensialdiagnosen bør inkludere følgende mulige årsaker til nakkesmerte og relaterte symptomer:

1. Radikulopati

• Beskrivelse:

  • En tilstand der en nerverot blir komprimert eller irritert, noe som fører til smerte som stråler fra nakken til armen.

• Kliniske tegn:

  • Nummenhet, prikking eller muskelsvakhet i armen eller hånden, ofte i et dermatomspesifikt mønster.

• Årsak:

  • Kan skyldes diskusprolaps, beinpåleiringer eller andre degenerative endringer.

2. Cervikal skiveprolaps (herniasjon)

• Beskrivelse:

  • Når en mellomvirvelskive i nakkesøylen sprekker eller buker ut, kan det føre til kompresjon av nerverøtter.

• Kliniske tegn:

  • Skarp eller brennende smerte i nakken som kan stråle til armen eller øvre rygg.

  • Nevrologiske underskudd som muskelsvakhet eller redusert følelse.

• Diagnostikk:

  • Bekreftes vanligvis ved MR.

3. Spondylose/Spondylolistese

• Beskrivelse:

  • Spondylose: Degenerative endringer i nakkesøylen som involverer bein, skiver og ledd.

  • Spondylolistese: Når én ryggvirvel glir fremover over den nedenfor.

• Kliniske tegn:

  • Kronisk nakkesmerte, stivhet og noen ganger radikulære symptomer.

  • Ofte assosiert med mekanisk stress på fasettleddene.

4. Svulster (tumorer)

• Beskrivelse:

  • Primære eller metastatiske svulster kan involvere ryggmargen, nerverøtter eller beinstrukturer i nakken.

• Kliniske tegn:

  • Vedvarende smerte som ikke lindres av hvile, vekttap og andre systemiske symptomer.

• Diagnostikk:

  • Bildediagnostikk som MR eller CT brukes for å identifisere svulster.

5. Infeksjoner

• Beskrivelse:

  • Infeksjoner som osteomyelitt eller discitt kan påvirke benstrukturer eller mellomvirvelskiver i nakken.

• Kliniske tegn:

  • Feber, frysninger og smerte som ikke forbedres med konservativ behandling.

• Diagnostikk:

  • Bekreftes med laboratorietester (forhøyet CRP/ESR) og bildediagnostikk.

6. Inflammatoriske artropatier

• Beskrivelse:

  • Tilstander som revmatoid artritt eller ankyloserende spondylitt kan påvirke fasettledd og andre strukturer i nakken.

• Kliniske tegn:

  • Kronisk stivhet og smerte, ofte assosiert med systemiske inflammatoriske symptomer.

Viktigheten av differensialdiagnostikk

For å stille en nøyaktig diagnose og utvikle en målrettet behandlingsplan, er det nødvendig å vurdere alle mulige differensialdiagnoser. Kombinasjonen av pasientens sykehistorie, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk gir grunnlag for å skille mellom cervikal fasettleddsykdom og andre potensielle årsaker til nakkesmerter[7].

Kilder:

1. Cervical Facet Hypertrophy, Panoramaortho.com. Available at: https://www.panoramaortho.com/wp-content/uploads/2015/03/Dr._Knight-Cervical_Facet_Hypertrophy.pdf (Accessed: December 1, 2024).

2. Hurley RW, Adams MC, Barad M, Bhaskar A, Bhatia A, Chadwick A, Deer TR, Hah J, Hooten WM, Kissoon NR, Lee DW. Consensus practice guidelines on interventions for cervical spine (facet) joint pain from a multispecialty international working group. Pain Medicine. 2021 Nov 1;22(11):2443-524.

3. Morishita K, Kasai Y, Uchida A. Hypertrophic change of facet joint in the cervical spine. Medical Science Monitor. 2008 Jan 29;14(2):CR62-4.

4. An SJ, Hong SJ, Kim YU, Lee YK. Best cut-off point of the cervical facet joint area as a new morphological measurement tool to predict cervical foraminal stenosis. Journal of Pain Research. 2019 Apr 24:1325-30.

5. Czervionke LF. FACET OSTEOARTHRITIS AND SYNOvITIS—CERvICAL. Imaging Painful Spine Disorders E-Book. 2011 Apr 28:252.

6. Seabright, J. (2022) Facet hypertrophy, Rheumatology Advisor. Available at: https://www.rheumatologyadvisor.com/ddi/facet-hypertrophy/ (Accessed: December 1, 2024).

7. Patel C. Facet Joint Pain. InA Case-Based Approach to Neck Pain: A Pocket Guide to Pathology, Diagnosis and Management 2022 Dec 14 (pp. 25-35). Cham: Springer International Publishing.

8. Van Eerd M, Patijn J, Lataster A, Rosenquist RW, Van Kleef M, Mekhail N, Van Zundert J. Cervical facet pain. Evidence‐Based Interventional Pain Medicine: According to Clinical Diagnoses. 2011 Dec 2:31-9.