Clinical Frailty Scale
- Fysiobasen
- 10. juli
- 3 min lesing
Clinical Frailty Scale (CFS) er et enkelt, raskt og pålitelig verktøy for vurdering av skrøpelighet hos eldre pasienter. Skalaen gir helsepersonell en strukturert måte å identifisere og graduere graden av skrøpelighet fra 1 (svært sprek) til 9 (terminalt syk), basert på daglig funksjon, mobilitet, bruk av hjelpemidler og evne til å utføre praktiske oppgaver selvstendig¹. Fordelene inkluderer rask administrasjon, lav brukerterskel og solid validitet og reliabilitet for aldersgruppen over 65 år. Begrensninger er at skalaen krever klinisk skjønn, og tolkningen kan variere noe mellom ulike undersøkerer². Særlig uerfarne klinikere kan vurdere funksjonsnivå ulikt. I tillegg er skalaen ikke validert for yngre med varig funksjonstap eller medfødte tilstander.
Bakgrunn og utvikling
CFS ble utviklet for å gi en rask og helhetlig vurdering av funksjonsnivå og skrøpelighet hos eldre. Målet er å oppdage skrøpelige pasienter tidlig, slik at man kan optimalisere behandling, igangsette forebyggende tiltak og forbedre livskvalitet. Skalaen er særlig nyttig i akuttmottak, primærhelsetjeneste, geriatrisk vurdering og ved planlegging av tverrfaglig behandling³. Den anbefales rutinemessig brukt hos alle over 65 år. Personer med score 5 eller høyere bør vurderes for grundigere geriatrisk utredning og henvises til spesialist ved behov¹.
Metode og bruk
Klinikeren innhenter informasjon ved å observere pasientens bevegelighet og funksjon, og gjennom samtale om vanlige daglige aktiviteter: bading, påkledning, husarbeid, bruk av trapper, gå utendørs alene, handling, håndtering av medisiner og økonomi. Poengsettingen baseres primært på faktisk funksjonsnivå siste to uker, og ikke bare bildene som følger hvert nivå. En enkel innledning kan være: «Jeg ønsker å høre hvordan du fungerer i det daglige». Det anbefales å spørre om aktivitetsnivå, evne til å gå ut, hvilken hjelp som eventuelt gis og hvilke faste medisiner pasienten bruker⁴.
Nivåbeskrivelser
Nivå 1 – Svært sprek: Robust, svært aktiv, trener jevnlig og har høy fysisk kapasitet. Blant de sprekeste i sin aldersgruppe.
Nivå 2 – Sprek: Ingen alvorlig sykdom, men mindre aktiv enn nivå 1. Kan være sesongmessig aktiv.
Nivå 3 – Håndterer hverdagen godt: God kontroll på sykdommer, men er ikke fysisk aktiv utover vanlig gange.
Nivå 4 – Svært mild skrøpelighet: Selvstendig i dagliglivet, men plages av tretthet eller redusert tempo. Begrenset i enkelte aktiviteter.
Nivå 5 – Mild skrøpelighet: Har begynnende funksjonstap i mer avanserte daglige aktiviteter (som handling, transport, medisiner). Klarer seg hjemme, men trenger hjelp til mer krevende oppgaver.
Nivå 6 – Moderat skrøpelighet: Trenger hjelp til de fleste utendørsaktiviteter og i husarbeid. Kan trenge støtte til trappegang, bading og påkledning.
Nivå 7 – Alvorlig skrøpelighet: Avhengig av daglig personlig hjelp, men kan fortsatt være mobil hjemme. Ofte progresjon mot sengeliggende.
Nivå 8 – Svært alvorlig skrøpelighet: Helt avhengig av hjelp, nær livets slutt. Klarer ikke å komme seg opp fra sengen eller stolen alene.
Nivå 9 – Terminalt syk: Forventet levetid under 6 måneder, men ikke nødvendigvis skrøpelig i utgangspunktet.
Tolkning og oppfølning
Poengsum fra 1 til 9 avgjøres ut fra beskrivelse som passer best. Dersom pasienten passer like godt til to nivåer, skal det mest hjelpetrengende (høyeste) nivået velges². En score på 5 eller høyere indikerer behov for utvidet geriatrisk vurdering og ofte oppfølging av spesialist. Skalaen gir grunnlag for å sette inn skreddersydde tiltak og veilede videre behandling⁵.
Klinisk betydning
CFS kan forutsi risiko for sykehusinnleggelse, institusjonalisering og død hos eldre pasienter. Den brukes mye i akuttmedisin, geriatrisk medisin, kardiologi, kirurgi og intensivmedisin, samt ved vurdering av prioritering til behandling under for eksempel COVID-19-pandemien³.
Validitet og reliabilitet
CFS er godt validert og pålitelig for eldre over 65 år, men kan ha interrater-variasjon, spesielt hos uerfarne brukere¹. Verktøyet anses som svært nyttig for systematisk vurdering av skrøpelighet, både i rutine og ved akutte situasjoner.
Kilder:
Mendiratta P, Latif R. Clinical Frailty Scale. StatPearls [Internett]. 2020; sist oppdatert 22. juni.
Introduction to Frailty.
Church S, Rogers E, Rockwood K, Theou O. En scoping review av Clinical Frailty Scale. BMC Geriatrics. 2020;20(1):1–8.
Rockwood K, Theou O. Bruk av Clinical Frailty Scale ved tildeling av begrensede helseressurser. Canadian Geriatrics Journal. 2020;23(3):210.
Kaeppeli T, Rueegg M, Dreher-Hummel T, mfl. Validering av Clinical Frailty Scale for prediksjon av 30-dagers mortalitet på akuttmottak. Annals of Emergency Medicine. 2020;76(3):291–300.
Frailty Scale Classification Tree. Physiospot [Internett]; tilgjengelig fra: https://www.physiospot.com/research/frailty-scale-classification-tree/ [sitert 05.07.2025].
Stille K, Temmel N, Hepp J, Herget-Rosenthal S. Validering av Clinical Frailty Scale for retrospektiv bruk i akuttmottak. European Geriatric Medicine. 2020;11(6):1009–15.
Ko RE, Moon SM, Kang D, mfl. Oversettelse og validering av koreansk versjon av Clinical Frailty Scale. BMC Geriatrics. 2021;21(1):1–8.
