Functional Movement Screen (FMS)

Functional Movement Screen (FMS) ble utviklet for å hjelpe klinikere og helsepersonell med å identifisere personer som kan ha økt risiko for skade eller som viser dysfunksjonelle eller prestasjonsbegrensende bevegelsesmønstre¹². Senere ble også Selective Functional Movement Assessment (SFMA) utviklet som en del av det samme systemet³.

FMS ble først introdusert som et screeningsverktøy for idrettsutøvere. Etter hvert har konseptet blitt utvidet til å inkludere kurs, sertifiseringer, utstyr for testing, bøker, seminarer og undervisningsmateriell relatert til funksjonell bevegelsesanalyse⁴.

Formålet med FMS er å identifisere asymmetrier og bevegelsesbegrensninger som kan føre til funksjonelle bevegelsesproblemer. Testen vurderer samspillet mellom mobilitet og stabilitet gjennom en serie grunnleggende bevegelsesmønstre.

Hva FMS måler

FMS er utviklet for å identifisere ubalanser i mobilitet og stabilitet under grunnleggende bevegelsesmønstre. Testene plasserer individet i utfordrende eller ytterposisjoner der svakheter, kompensasjoner eller asymmetrier lettere blir synlige dersom tilstrekkelig mobilitet eller motorisk kontroll mangler.

Bevegelsesmønstrene representerer grunnleggende lokomotoriske, manipulative og stabiliserende bevegelser. Når slike begrensninger identifiseres gjennom screeningen, kan det utvikles et program med korrigerende øvelser med mål om å forbedre bevegelseskvalitet og redusere risikoen for muskel- og skjelettskader.

Testens oppbygning

FMS består av syv standardiserte bevegelsestester som krever både mobilitet og stabilitet.

Disse testene er:

• deep squat

• hurdle step

• in-line lunge

• active straight-leg raise

• trunk stability push-up

• rotary stability

• shoulder mobility

Hver test vurderes på en skala fra 0 til 3 poeng.

Poengsummene tolkes slik:

• 3 poeng – bevegelsen utføres korrekt uten kompensasjon

• 2 poeng – bevegelsen utføres, men med kompensasjon

• 1 poeng – personen klarer ikke å utføre bevegelsen

• 0 poeng – smerte oppstår under testen

Summen av testene gir en total score mellom 0 og 21 poeng.

Målgruppe

FMS er utviklet som et screeningsverktøy for å identifisere personer med funksjonelle bevegelsesbegrensninger som potensielt kan øke risikoen for skade.

Metoden er brukt i forskning og praksis i en rekke grupper, blant annet:

• unge aktive personer

• middelaldrende voksne

• eliteidrettsutøvere

• collegiatutøvere

• profesjonelle idrettsutøvere

• militært personell

• brannvesen

Studier viser også at lavere FMS-score kan være assosiert med høyere kroppsmasseindeks, økende alder og lavere aktivitetsnivå⁵.

Bruk og tolkning

En samlet FMS-score på 14 poeng eller lavere har ofte blitt brukt som grenseverdi for økt skaderisiko. Personer som scorer under denne grensen har i enkelte studier vist økt sannsynlighet for å pådra seg skader⁶.

Forskningen på området er imidlertid fortsatt begrenset, og det er ikke entydig avklart for hvilke idretter eller yrkesgrupper FMS er best egnet til å predikere skader. Det er heller ikke fullt avklart om grenseverdien på 14 poeng er gyldig i alle populasjoner⁷.

Reliabilitet

Flere studier har vist at FMS har god reliabilitet når testen utføres av ulike testere.

Forskning har vist:

• god inter-rater reliabilitet

• god intra-rater reliabilitet

En studie av Teyhen og kolleger viste at selv testere med begrenset opplæring (omtrent fire timers trening) kunne oppnå moderat til god reliabilitet ved bruk av FMS⁷.

Validitet

Selv om enkelte studier har vist en sammenheng mellom lav FMS-score og skaderisiko, er evidensen ikke entydig.

Tidligere forskning har blant annet vist at profesjonelle amerikanske fotballspillere med en score på 14 eller lavere hadde økt sannsynlighet for å få en skade som medførte fravær fra spill⁶.

Samtidig peker nyere systematiske oversikter på at sammenhengen mellom FMS-score og fremtidig skaderisiko er relativt svak¹⁰¹¹. Enkelte forskere har derfor argumentert for at FMS ikke bør brukes alene som et verktøy for å forutsi skader.

Andre studier tyder også på at smerte under testing kan være en sterkere indikator på skaderisiko enn selve totalscoren på testen¹³.

Forskjellen mellom FMS og SFMA

Functional Movement Screen og Selective Functional Movement Assessment blir ofte forvekslet.

Begge verktøyene er en del av Functional Movement System utviklet av Gray Cook og kolleger, men de har ulike formål.

FMS er utviklet som et screeningsverktøy for å identifisere bevegelsesbegrensninger og asymmetrier hos personer uten smerter.

SFMA er derimot utviklet som et diagnostisk verktøy for klinikere. Det brukes til å analysere og identifisere muskel- og skjelettdysfunksjon hos personer som allerede opplever smerte eller skade.

Dermed fungerer FMS primært som et forebyggende screeningverktøy, mens SFMA brukes i en klinisk diagnostisk sammenheng.

Referanser

1. Cook G, Burton L, Fields K, Kiesel K. The Functional Movement Screen. Danville, VA: Athletic Testing Services Inc; 1998.

2. Cook G, Burton L, Hoogenboom BJ, Voight M. Functional movement screening: the use of fundamental movements as an assessment of function. International Journal of Sports Physical Therapy. 2014;9(4):549–563.

3. Cook G. Movement: Functional Movement Systems – Screening, Assessment and Corrective Strategies. Santa Cruz, CA: On Target Publications; 2010.

4. Beardsley C, Contreras B. The functional movement screen: a review. Strength and Conditioning Journal. 2014;36(5):72–80.

5. Mitchell UH, Johnson AW, Vehrs PR, Feland JB, Hilton SC. Performance on the Functional Movement Screen in older active adults. Journal of Sport and Health Science. 2016;5(1):119–125.

6. Kiesel K, Plisky PJ, Voight ML. Can serious injury in professional football be predicted by a preseason functional movement screen? North American Journal of Sports Physical Therapy. 2007;2:147–158.

7. Teyhen DS, Shaffer SW, Lorenson CL, Halfpap JP, Donofry DF, Walker MJ, Dugan JL, Childs JD. The functional movement screen: a reliability study. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2012;42:530–540.

8. Schneiders AG, Davidsson A, Horman E, Sullivan SJ. Functional movement screen normative values in a young active population. International Journal of Sports Physical Therapy. 2011;6:75–82.

9. Parenteau GE, Gaudreault N, Chambers S, Boisvert C, Grenier A, Gagne G, Balg F. Functional movement screen test: a reliable screening test for young elite ice hockey players. Physical Therapy in Sport. 2013.

10. Bonazza NA, Smuin D, Onks CA, Silvis ML, Dhawan A. Reliability, validity and injury predictive value of the functional movement screen. American Journal of Sports Medicine. 2017;45(3):725–732.

11. Dorrel B, Long T, Shaffer S, Myer GD. The functional movement screen as a predictor of injury in collegiate athletes. Journal of Athletic Training. 2018;53(1):29–34.

12. Moran RW, Schneiders AG, Mason J, Sullivan SJ. Do Functional Movement Screen composite scores predict injury? British Journal of Sports Medicine. 2017;51(23):1661–1669.

13. Alemany JA, Bushman TT, Grier T, Anderson MK, Canham-Chervak M, North WJ, Jones BH. Functional Movement Screen: pain versus composite score and injury risk. Journal of Science and Medicine in Sport. 2017;20:S40–S44.