top of page

Crohns Sykdom

Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC) er begge inflammatoriske tarmsykdommer (IBD). Crohns sykdom kjennetegnes ved kronisk betennelse i mage-tarm-kanalen, der betennelsen strekker seg gjennom hele tarmveggen, fra slimhinne (mucosa) til ytre bindevev (serosa).

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en alvorlig, kronisk betennelsestilstand som kan være krevende å diagnostisere og håndtere. Sykdommen har et svingende forløp med perioder av forverring (attakker) og ro (remisjon). Gjentatte attakker kan føre til at sykdommen utvikler seg fra mild/moderat til alvorlig form, med gjennomgripende betennelse (fisteldannelse) eller arrdannelse (forsnevringer). Det finnes ingen kur, og de fleste pasienter opplever betydelig redusert livskvalitet¹.


Årsaker (etiologi)

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt

Årsaken til Crohns sykdom er ukjent, men både genetiske faktorer og miljøpåvirkning på immunsystemet har betydning.

Tarmfloraen hos personer med Crohns sykdom er endret, men det er uklart om dette skyldes betennelsen eller er en del av årsaksbildet.

Kosthold med mye bearbeidet mat, sukkerholdige drikker og hurtigmat kan muligens øke risikoen. Crohns sykdom er ikke smittsom².


Epidemiologi

Crohns sykdom forekommer hyppigst i vestlige industriland, særlig i Nord-Amerika, Nord-Europa og New Zealand.

Sykdommen har en såkalt bimodal fordeling:Debut skjer oftest i alderen 15–30 år og 40–60 år.Den er mer utbredt i urbane strøk enn på landsbygda¹.


Symptomer og klinisk bilde

Crohns sykdom har ofte et vekslende forløp med perioder av forverring (flarer) og symptomfrie perioder (remisjon)³.

Vanlige symptomer under oppbluss (flarer):

  • Magesmerter, særlig nederst til høyre i magen

  • Oppblåsthet, luftplager

  • Diaré, ofte med slim og blod

  • Feber

  • Vekttap

  • Blodmangel (anemi)

  • Ved akutt sykdom: perianal abscess, perianal Crohn, fistler og sår ved endetarmen¹

Omtrent 50 % av pasientene har milde symptomer, mens resten kan oppleve mer alvorlige plager med tilbakevendende smerter og betennelsestilstander. Perioder uten symptomer kan vare måneder til år, men de fleste opplever at sykdommen blusser opp igjen etter hvert³.


Typer og lokalisering av Crohns sykdom

Crohns sykdom kan ramme ulike deler av fordøyelseskanalen, og deles inn etter lokalisasjon og sykdomsmønster⁵:

  • Gastroduodenal Crohn: Sjelden, rammer magesekk og tolvfingertarm (ca. 5 %)

  • Jejunoileitt: Betennelse i jejunum (midtre del av tynntarmen), sjelden

  • Ileitt: Betennelse i ileum (siste del av tynntarmen), forekommer hos 30 %

  • Ileokolitt: Betennelse i ileum og colon (tykktarm), hyppigst (50 %)

  • Crohn kolitt: Betennelse utelukkende i tykktarmen, forekommer hos ca. 20 %. Gir ofte ekstra tarmplager og perianale komplikasjoner.

  • Perianal Crohn: Rammer ca. 1/3, med fistler, sprekker, abscesser eller hudfliker rundt endetarmen⁶


Komplikasjoner

Chrons

Crohns sykdom er en systemisk sykdom og kan gi en rekke både lokale og generelle komplikasjoner:

  • Forsnevring (striktur), fistler og abscesser i tarmveggen

  • Tykk- og endetarmskreft (kolorektal karsinom)

  • Ankyloserende spondylitt (inflammatorisk leddsykdom i rygg og bekken)

  • Hudsykdommer som erythema nodosum og pyoderma gangrenosum

  • Nyre- og gallestein

  • Anemi (blodmangel)

  • Økt tendens til blodpropp (hyperkoagulasjon)

  • Osteoporose (beinskjørhet)

  • Øyebetennelser (for eksempel uveitt)¹


Diagnostikk

Diagnosen Crohns sykdom stilles etter utelukkelse av andre mulige årsaker. Utredningen omfatter:

  • Blodprøver

  • Test for blod i avføring

  • Koloskopi eller fleksibel sigmoidoskopi

  • Røntgen med bariumenema eller bildeundersøkelser av tynntarmen

  • CT av mage/tarm

  • Kapselendoskopi⁶

Mange med Crohns utvikler komplikasjoner som kan kreve kirurgi, ofte flere ganger i løpet av livet. Etter operasjon anbefales regelmessig kontroll med endoskopi etter 6–12 måneder. Hvis ingen tegn til tilbakefall, bør det gjentas etter 1–3 år¹.


Behandling og oppfølging

Behandlingen deles inn etter alvorlighetsgrad:

  • Mild til moderat sykdom:Behandles med medisiner som mesalazin (5-ASA), immunmodulerende midler, metotreksat og steroider.

  • Moderat til alvorlig sykdom:Kombinasjon av immunmodulerende legemidler og/eller biologiske legemidler.

Andre viktige tiltak:

  • Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog for individuell kostveiledning og kosttilskudd før og under behandling.

  • Aktiv sykdom under graviditet gir økt risiko for komplikasjoner, og sykdomsutbrudd må behandles raskt og effektivt⁷.

  • Psykisk støtte og veiledning for håndtering av depresjon og stress.

  • Pasientopplæring om sykdommen og livsstilsråd:

    • Unngå NSAIDs (kan forverre sykdommen)

    • Håndtere mild diaré med stoppende midler etter behov

    • Unngå røyking

    • Følg kostråd fra klinisk ernæringsfysiolog¹


Fysioterapi

Fysioterapeuter har en viktig rolle, spesielt ved komplikasjoner som ledd- og ryggplager, redusert beintetthet og redusert fysisk kapasitet:

  • Crohns sykdom kan gi leddbetennelse, særlig i korsrygg og sakroiliakaledd. Leddplager er vanlig, også blant unge.

  • Fysioterapeuten må alltid undersøke for bakenforliggende årsaker ved rygg-, hofte- eller bekkensmerter, og kartlegge eventuell inflammatorisk tarmsykdom.

  • Sykdommen kan redusere opptak av viktige næringsstoffer (f.eks. vitamin D og kalsium), noe som gir risiko for osteoporose og brudd i ryggvirvler. Fysioterapeuten bør undervise pasienten om benskjørhet og risikofaktorer.

  • Dehydrering kan forekomme under trening; fysioterapeuten må være oppmerksom på symptomer som hodepine, tørre lepper og forvirring.

  • Fysisk aktivitet styrker immunforsvaret, reduserer depresjon, bedrer selvbilde og gir bedre mestring. Fysioterapeuten bør tilrettelegge treningsprogram, mestringsstrategier og teknikker for å takle sykdommens uforutsigbarhet⁹.


Kartlegging og oppfølging

Crohn’s Disease Activity Index (CDAI) brukes for å følge utvikling eller bedring over tid. Score under 150 indikerer lav sykdomsaktivitet, høyere score gir dårligere prognose¹⁰.


Kosthold

Kostholdsråd bør gis av klinisk ernæringsfysiolog, da behovene varierer. Det finnes mye usikkerhet og motstridende informasjon, og individuelle råd er avgjørende².


Differensialdiagnoser

Symptomer ved Crohns sykdom kan ligne mange andre tilstander:

  • Amøbeinfeksjon

  • Behçets sykdom

  • Cøliaki

  • Intestinalt carcinoid (svulst)

  • Tuberkulose i tarm

  • Mesenterisk iskemi

  • Ulcerøs kolitt


Kilder

  1. Ranasinghe IR, Hsu R. Crohn disease. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK436021/ (lest 1.10.2022)

  2. Crohn's and Colitis Australia. About Crohn’s Disease. Tilgjengelig fra: https://crohnsandcolitis.org.au/about-crohns-colitis/crohns-disease/about-crohns-disease/ (lest 1.10.2022)

  3. Crohn’s and Colitis Foundation of America. About Crohn’s Disease. Tilgjengelig fra: http://ccfa.org/info/about/crohns (lest 4.3.2010)

  4. Craig T. A Frank discussion on Crohn's Disease. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=Npda8xr2G-Y (lest 5.4.2010)

  5. John Hopkins Medicine. Crohn’s Disease: Introduction. Tilgjengelig fra: http://www.hopkins-gi.org/GDL_Disease.aspx?CurrentUDV=31&GDL_Disease_ID=291F2209-F8A9-4011-8094-11EC9BF3100E&GDL_DC_ID=D03119D7-57A3-4890-A717-CF1E7426C8BA (lest 5.4.2010)

  6. Cheifetz A, Moss A, Peppercorn M. Crohn’s Disease. Knol Beta. Tilgjengelig fra: http://knol.google.com/k/crohn-s-disease# (lest 5.4.2010)

  7. Kalla R, Ventham NT, Satsangi J, Arnott ID. Crohn’s disease. BMJ. 2014;349. Tilgjengelig fra: https://www.bmj.com/content/349/bmj.g6670 (lest 1.10.2022)

  8. Enzine Articles. The Link Between Crohn's Disease And Lower Back Pain. Tilgjengelig fra: https://ezinearticles.com/?The-Link-Between-Crohns-Disease-And-Lower-Back-Pain&id=7654760 (lest 1.10.2022)

  9. Goodman CC, Fuller KS. Pathophysiology: Implications for the Physical Therapist. 3. utg. St. Louis, MO: Saunders-Elsevier; 2009.

  10. Crohn’s Disease Activity Index (CDAI). CDAI Online Calculator. Tilgjengelig fra: http://www.ibdjohn.com/cdai/ (lest 4.3.2010)

Spør ChatGPT

Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

129 kr

129

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysiobasen-AI

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

Fysionytt+

Quizer

50 % rabatt på frakt

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page