«Dead Arm Syndrome»

“Dead Arm Syndrome” er preget av plutselig, skarp eller "lammende" smerte når skulderen beveges kraftig i ekstern rotasjon i elevasjon, eller når den utsettes for et direkte slag. Pasienten er ikke lenger i stand til å utføre en kastebevegelse med samme kontroll og hastighet som før skaden på grunn av smerte og nummenhet. Tilstanden er også kjent som tilbakevendende, forbigående subluksasjon av skulderen[1][2].

Det finnes to kategorier av Dead Arm Syndrome:

• Bevisst på subluksasjon: Pasienten er klar over at skulderen delvis har gått ut av ledd.

• Ubevisst på subluksasjon: Pasienten er ikke klar over at skulderen har vært i en delvis subluksert tilstand, men opplever fortsatt symptomer som smerte og nummenhet.

Denne tilstanden kan ofte oppstå ved aktiviteter som involverer kasting eller andre belastende bevegelser i skulderen, og kan føre til en betydelig nedsatt funksjon i idrett eller daglige aktiviteter.

Epidemiologi og Etiologi

Dead Arm Syndrome er vanligvis assosiert med anterior skulderinstabilitet og en skadet anterior labrum, sannsynligvis som følge av subluksasjon av humerushodet. Dette fører til en forbigående strekk av brachialplexuset under et hardt kast[3]. Fenomenet er en lidelse som kan ha flere forskjellige årsaker. Vanligvis er det et problem med rotatorcuffen eller labrum. Instabilitet i skulderen eller posterior kapselkontraktur kan være en årsak til utviklingen av Dead Arm Syndrome. I tillegg kan det også skyldes forkalkning i kule- og skålleddet, beinsporer i akromion, impingement av skulderligamentene, biceps tendinitt, mikroinstabilitet, intern impingement og SLAP-lesjoner. Psykologiske faktorer kan også bidra til utviklingen av denne tilstanden. Denne syndromet kan også oppstå under kasting, gjentatt kraftig serving i tennis eller ved arbeid med armen i en anspent posisjon over skulderhøyde[1][3]. Symptomene kan forverres ved tap av posterior rollback, noe som fører til anterior oversettelse og resulterer i økt intern impingement bak i skulderen[4].

Dead Arm Syndrome forekommer oftest hos unge idrettsutøvere (21-30 år) eller individer som har utsatt armen for kraftig hyperekstension i elevasjon og ekstern rotasjon av skulderen[1]. Det er vanlig blant personer som deltar i gjentakende kastesporter, fordi armen gjentatte ganger roteres bakover så langt som mulig (ekstern rotasjon) for å skape potensiell energi i oppstartsfasen før fremover akselerasjon. Det er antatt at smerten skyldes en overstrekking av den anterior kapselen i skulderen. På grunn av dette kan skulderkulen forskyve seg fremover, noe som skaper impingement av strukturer som ligger foran skulderleddet, noe som resulterer i smerte og manglende evne til å kaste.

Differensialdiagnose

Dead Arm Syndrome blir ofte feildiagnostisert som andre skulderpatologier eller cervikale lidelser. Det finnes imidlertid noen faktorer som skiller Dead Arm Syndrome fra andre årsaker til skulderfunksjonshemming. For det første oppstår det vanligvis hos unge, atletiske voksne (21-30 år). Det har også en karakteristisk historikk med kraftig overekstendensjon av skulderen, og en positiv apprehension-test med relokasjon[1].

Undersøkelse

En positiv apprehension-test er et kjennetegn på Dead Arm Syndrome. Denne testen kan utføres enten når pasienten står eller ligger. Skulderen blir passivt beveget til maksimal ekstern rotasjon og abduksjon. Deretter påføres fremovertrykk på den bakre delen av humerushodet. Terapeuten gir trykk mot caput humeri anterior. Testen er positiv når pasienten plutselig blir urolig, klager over smerte i skulderen og har følelsen av at skulderen er i ferd med å gå ut av ledd. Dersom apprehension-testen ikke er sterkt positiv, bør man mistenke at skulderfunksjonshemmingen skyldes noe annet enn en midlertidig subluksasjon[1].

Behandling og Intervensjoner

Behandlingen for Dead Arm Syndrome inkluderer fysioterapi, som ligner den som brukes for skulderinstabilitet og labrumskader. Kirurgi kan være nødvendig for å korrigere instabiliteten, samt for å reparere skader på glenoid-labrumet[3]. Når inflammasjonen og smerten har avtatt, kan pasienten begynne et program for å komme tilbake til kast, noe som tar omtrent 4 uker[1].

Full bevegelsesutslag (ROM) og fleksibilitet må gjenopprettes før styrketrening kan begynne. Styrkeøvelsene inkluderer motstandstrening for intern rotasjon, ekstern rotasjon og abduksjon av skulderen for å styrke rotator cuffens muskler, som stabiliserer humerushodet. Dette programmet, som bør gjennomføres i 3–4 måneder, kan redusere smerte og funksjonsnedsettelse[1][5][3]. Rehabilitering av idrettsutøvere med Dead Arm Syndrome må inkludere hele den kinetiske kjeden[1].

Noen ganger utvikler tilstanden seg til et fullt klinisk bilde av postero-superior impingement med utvikling av en SLAP-lesjon. Da vil kirurgisk behandling være nødvendig[6]. SLAP-lesjoner repareres gjennom artroskopi, og ulike typer SLAP-lesjoner krever forskjellige reparasjonsalternativer[7].

Kilder:

1.  CR Rowe and B Zarins, Recurrent transient subluxation of the shoulder, J Bone Joint Surg Am. 1981;63:863-872.à

2.  Burkhart SS, Morgan CD, Kibler WB. Shoulder injuries in overhead athletes: the “dead arm” revisited. Clinics in sports medicine. 2000 Jan 1;19(1):125-58.

3.  Richard B. Birrer,Bernard A.. Griesemer,Mary B. Cataletto, M.D.Pediatric sports medicine for primary care, 2002, p348

4.  Donald H. Johnson, M.D, Practical orthopaedic sports medicine & arthroscopy, 2007

5.  Ho CY, The effectiveness of manual therapy in the management of musculoskeletal disorders of the shoulder: a systematic review, Man Ther. 2009 Oct;14(5):463-74. doi: 10.1016/j.math.2009.03.008. Epub 2009 May 21.

6.  Kibler WB. The role of the scapula in athletic shoulder function. Am J Sports Med 1998;26:325-337

7.  OrthoInfo. SLAP Tears. Tilgjengelig http://orthoinfo.aaos.org/topic.cfm?topic=A00627