Ege’s Test
- Fysiobasen
- 19. juni
- 4 min lesing
Ege’s Test, også kjent som vektbærende McMurray-test, er en klinisk test som brukes for å vurdere meniskskader i kneleddet. Testen simulerer belastning under funksjonelle bevegelser som knebøy, samtidig som den kombinerer fleksjon, ekstensjon og rotasjon. Dette gjør testen nyttig for å identifisere meniskskader i et vektbærende scenario, noe som kan gjenspeile idrettsrelaterte mekanismer bedre enn tester i liggende stilling.
Anatomisk sett består kneleddet av to menisker:
Medial menisk: C-formet, større, mindre mobil, og forbundet med lig. collaterale mediale.
Lateral menisk: O-formet, mer mobil, og har forbindelse med m. popliteus.
Formål
Formålet med Ege’s Test er å:
Identifisere skader på medial eller lateral menisk.
Skille mellom medial og lateral meniskskade basert på rotasjonsposisjon.
Simulere idrettsspesifikke belastningsforhold der meniskskader ofte oppstår.
Kliniske tegn
Smerte eller klikking langs leddlinjen ved belastning.
Ofte reproduksjon av pasientens kjente smerte.
Tidspunkt for symptomdebut kan indikere lokalisasjon (for eksempel fremre horn eller bakre horn).
Utførelse
Startposisjon:
Pasienten står med beina 30–40 cm fra hverandre og knærne i ekstensjon.
Ved testing av medial menisk roteres begge føtter utover (ekstern rotasjon).
Ved testing av lateral menisk roteres begge føtter innover (intern rotasjon).
Testbevegelse:
Medial menisk:
Pasienten gjennomfører en knebøy med maksimal utadrotasjon av knærne (genu varus).
Deretter reiser pasienten seg sakte opp igjen.
Lateral menisk:
Pasienten gjennomfører en knebøy med maksimal innadrotasjon av knærne (genu valgus).
Deretter reiser pasienten seg sakte opp igjen.
Observasjon:
Testen er positiv dersom pasienten kjenner smerte eller hører/føler et klikk i leddlinjen under knebøy eller ved oppreisning.
Symptomene oppstår ofte ved ca. 90° knefleksjon, men kan også fremkomme tidligere eller senere i bevegelsen.
Tolkning
Positiv test: Smerte/klikk i kneleddet ved relevant bevegelse tyder på meniskskade.
Negativ test: Ingen smerte/klikk ved belastet knebøy.
Anteriorhornskader gir ofte symptomer tidlig i fleksjonen, mens bakrehornskader gir symptomer nær maksimal fleksjon.
Klinisk relevans
Testen er svært funksjonell ettersom den utføres i vektbærende posisjon og dermed belaster menisken slik som i idrett eller daglig aktivitet.
Testen er godt egnet for å skille mellom medial og lateral meniskskade ved hjelp av rotasjonskomponentene.
Varus- og valgusstress belaster leddlinjen ytterligere og øker sjansen for å provosere frem kliniske tegn på meniskskade.
Evidens
Medial menisk:
Nøyaktighet: 0,71
Sensitivitet: 0,67
Spesifisitet: 0,81
Positiv likelihood ratio: 3,5
Negativ likelihood ratio: 0,4
Lateral menisk:
Nøyaktighet: 0,84
Sensitivitet: 0,64
Spesifisitet: 0,90
Positiv likelihood ratio: 5,3
Negativ likelihood ratio: 0,5
Testen har vist bedre diagnostisk verdi for laterale meniskskader enn for mediale. Ege’s test har også vist seg å være mer spesifikk enn sensitiv, noe som gjør den nyttig for å bekrefte meniskskade ved positiv test, men ikke tilstrekkelig for å utelukke skade ved negativ test.
I en studie ble degenerative mediale meniskskader oversett i 66 % av tilfellene (8 av 12), mens longitudinelle og bucket-handle-lesjoner ble bedre fanget opp med Ege’s Test enn med McMurray’s test.
Begrensninger
Testen krever at pasienten kan bære vekt på begge ben. Den er derfor ikke egnet for alle pasienter med akutte skader eller betydelig smerte.
Kan være vanskelig å utføre korrekt uten god pasientopplæring og tilstrekkelig stabilitet.
Resultatene kan påvirkes av pasientens balanse og toleranse for smerte.
Klinisk bruk
Brukes sammen med McMurray’s test og palpasjon av leddlinjen for å øke diagnostisk nøyaktighet.
En positiv Ege’s Test bør lede til videre vurdering med bildediagnostikk (MR) før eventuell kirurgisk vurdering.
Skal alltid tolkes i sammenheng med anamnese, aktivitetsnivå og klinisk undersøkelse.
Oppsummering
Ege’s Test er en funksjonell og dynamisk test for å diagnostisere meniskskader, med vekt på vektbærende aktivitet. Testen kombinerer knefleksjon, rotasjon og varus/valgus-stress og har vist seg å være mer spesifikk enn sensitiv. Den er spesielt nyttig i idrettsmedisin for å vurdere skader som oppstår i funksjonelle, dynamiske situasjoner.
Kilder:
Akseki D, Özcan Ö, Boya H, Pınar H. A new weight-bearing meniscal test and a comparison with McMurray’s test and joint line tenderness. Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery. 2004 Nov 1;20(9):951-8.
Richmond JC. Knee arthroscopy. McKeon BP, Bono JV, editors. New York: Springer; 2009 Apr 11.
Akseki D, Özcan Ö, Boya H, Pınar H. A new weight-bearing meniscal test and a comparison with McMurray’s test and joint line tenderness. Arthroscopy: The Journal of Arthroscopic & Related Surgery. 2004 Nov 1;20(9):951-8.
Hegedus EJ, Cook C, Hasselblad V, Goode A, Mccrory DC. Physical examination tests for assessing a torn meniscus in the knee: a systematic review with meta-analysis. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2007 Sep;37(9):541-50.
Hing W, White S, Reid D, Marshall R. Validity of the McMurray's test and modified versions of the test: a systematic literature review. Journal of Manual & Manipulative Therapy. 2009 Jan 1;17(1):22-35.
Manish Pruthi MS DNB, Ravi K Gupta MS DNB MNAMS FIMSA, Akshay Goel MS. Department of Orthopaedics, Government Medical College Hospital, Chandigarh, India. Current concepts in meniscal injuries.
Bossen D, Jurado M. The Accuracy of Physical Examination Techniques in Diagnosing Meniscus Lesions.
Dan Lorenz, MS, PT, ATC/L, CSCS, KPTA Research Committee Member. Literature Review: CLINICAL TESTS FOR MENISCUS LESIONS.
Hegedus EJ, Cook C, Hasselblad V, Goode A, Mccrory DC. Physical examination tests for assessing a torn meniscus in the knee: a systematic review with meta-analysis. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2007 Sep;37(9):541-50.
Blok BK, Cheung DS, Platts-Mills TF. First Aid for the Emergency Medicine Boards. McGraw Hill Education.; 2016.
