Enfotsstående test

Single Leg Stance-testen, ofte forkortet SLS, er en enkel, men svært informativ test som brukes for å vurdere statisk balanse og postural kontroll hos voksne og eldre pasienter. Testen går ut på å stå på ett ben uten støtte, og måler hvor lenge personen klarer dette før balansen brytes – enten ved at foten settes ned eller hendene beveges bort fra hoften.

Dette er en av de mest brukte screeningtestene i klinisk praksis for å identifisere personer med forhøyet risiko for fall, spesielt i eldrepopulasjonen¹.

Fordeler og begrensninger ved testen

Fordelene med SLS-testen er flere: den krever minimalt med utstyr, er rask å gjennomføre, og har dokumentert evne til å predikere risiko for fall og funksjonsnedsettelse. Testen er særlig nyttig ved oppfølging av pasienter med nevrologiske eller muskel- og skjelettrelaterte tilstander.

Begrensningen ligger først og fremst i at testen isolert sett ikke gir et fullstendig bilde av balansefunksjonen. Den må derfor sees i sammenheng med andre vurderinger og tester. I tillegg har den lav sensitivitet for små endringer over tid, særlig hos eldre uten nevrologisk skade².

Slik gjennomføres testen

Testen gjøres med pasienten stående på ett ben, med øynene åpne og armene plassert i hoftehøyde. Tiden starter idet pasientens fot løftes fra bakken, og stoppes når foten kommer ned igjen eller hendene forlater hoften. Resultatet måles i sekunder og representerer varigheten av balanseopprettholdelsen under ensidig belastning.

Det anbefales at pasienten får én øvelse før måling starter, og at testen gjentas to ganger med høyeste verdi registrert.

Aldersjusterte grenseverdier og klinisk betydning

Studier viser at evnen til å stå på ett ben reduseres med alderen, men at det finnes klare terskelverdier som gir viktig klinisk informasjon.

• Eldre personer som ikke klarer minst 5 sekunder, har betydelig høyere risiko for skadelige fall³.

• Personer over 50 år som klarer minst 10 sekunder, har statistisk sett lavere dødelighet og bedre generell balansefunksjon⁴.

Disse tallene gjelder ved standardisert utførelse med åpne øyne. Testen har vist god reliabilitet i ulike pasientgrupper, men nøyaktigheten kan reduseres dersom den brukes som eneste vurderingsverktøy.

Kliniske grupper hvor testen er relevant

Single Leg Stance-testen brukes bredt innen fysioterapi og rehabilitering, og er spesielt nyttig for å vurdere og følge opp pasienter med:

• Kneartrose eller hofteartrose⁵

• Nevrologiske tilstander som Parkinsons sykdom, multippel sklerose, demens og post-stroke⁶

• Postoperativ rehabilitering etter kne- eller hofteprotese⁵

• Geriatriske pasienter med ustøhet eller tidligere fall

Evnen til å utføre en kontrollert ettbensstand avhenger av både sensoriske systemer, styrke i underekstremitetene og evnen til anticipatorisk postural kontroll (APA). Ved svikt i ett eller flere av disse systemene vil balansen bli svekket, og SLS gir da et godt mål på funksjonsnivå.

Tolkning i praksis

Tolkning bør ta hensyn til alder og diagnose. Et resultat under 5 sekunder bør sees på som rødt flagg i eldrepopulasjonen, og bør utløse tiltak som styrketrening, balansetrening og eventuell videre utredning. Resultater mellom 5 og 10 sekunder vurderes som «gråsone» og bør vurderes i sammenheng med annen klinisk informasjon. Over 10 sekunder regnes som normalt hos friske voksne og eldre.

Klinisk eksempel

En 74 år gammel kvinne med kjent kneartrose gjennomfører testen og klarer 4,6 sekunder før hun må støtte seg. Dette indikerer forhøyet risiko for fall, og tiltak som balanse- og styrketrening samt gjennomgang av hjemmemiljø bør iverksettes. Ved re-test etter 8 uker med målrettet tiltak klarer hun 9,2 sekunder – en forbedring som tilsvarer klinisk meningsfull endring (MCID) for denne gruppen⁷.

Oppsummering

SLS-testen er et verdifullt verktøy for rask og kostnadseffektiv vurdering av statisk balanse og fallrisiko. Den er enkel å administrere og tolke, og gir nyttig informasjon for både forebygging og behandling i klinisk praksis. Selv om den ikke fanger opp alle dimensjoner av balanse og mobilitet, er den et viktig supplement til den kliniske verktøykassen, spesielt for fysioterapeuter som arbeider med eldre, nevrologiske pasienter eller personer med muskel- og skjelettplager.

Kilder:

1. Springer BA, Marin RH, Cyhan T, Roberts H, Gill NW. Normative verdier for Unipedal Stance Test med åpne og lukkede øyne. Journal of Geriatric Physical Therapy. 2007;30(1):8–15. https://doi.org/10.1519/00139143-200704000-00003

2. Vellas BJ, Wayne SJ, Romero L, Baumgartner RN, Rubenstein LZ, Garry PJ. Ettbensbalanse som prediktor for fallskader hos eldre. Journal of the American Geriatrics Society. 1997 Jun;45(6):735–8.

3. Araujo CG, De Souza E Silva CG, Laukkanen JA, Singh MF, Kunutsor SK, Myers J, et al. 10 sekunders ettbensbalanse forutser overlevelse hos middelaldrende og eldre. British Journal of Sports Medicine. 2022 Jun;56(17):975–80.

4. Hunt MA, McManus FJ, Hinman RS, Bennell KL. Prediktorer for ettbensbalanse hos personer med medial artrose i kneet. Arthritis Care & Research. 2010 Apr;62(4):496–500. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/acr.20046

5. Zhang C, Talaber A, Truong M, Vargas BB. KD Balance: Objektivt mål på balanse i tandem og dobbelt benstilling. Digital Health. 2019 Oct;5:2055207619885573. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6831964/

6. Bonora G, Mancini M, Carpinella I, Chiari L, Ferrarin M, Nutt JG, Horak FB. Forberedende posturale justeringer ved ettbensstående hos personer med parkinsonisme. Frontiers in Neurology. 2017 Jul;8:361. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fneur.2017.00361/full

7. Sarac DC, Unver B, Karatosun V. Validitet og reliabilitet for balansetester ved total kneprotese. Knee Surgery & Related Research. 2022 Mar;34(1).

8. Choi YM, Dobson F, Martin J, Bennell KL, Hinman RS. Inter- og intrarater reliabilitet for balansetester hos personer med hofteartrose. Physical Therapy. 2014 May;94(5):696–704.

9. Goldberg A, Casby A, Wasielewski M. Minste målbare endring i ettbensståendetid hos eldre. Gait & Posture. 2011 Apr;33(4):737–9.