top of page

Epilepsi

Epilepsi er en kronisk nevrologisk tilstand kjennetegnet av tilbakevendende, uprovoserte anfall. Det er ikke én enkelt sykdom, men et spekter av tilstander med felles kjennetegn: forstyrret og ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, som midlertidig bryter med normal funksjon³.

Epilepsi

Diagnosen stilles vanligvis etter to uprovoserte anfall, eller ett anfall med høy sannsynlighet for tilbakefall, forutsatt at det ikke skyldes en reversibel medisinsk tilstand som alkoholabstinens eller hypoglykemi³.

Et anfall er definert som en unormal, uregulert elektrisk utladning i hjernens kortikale grå substans. Det kan føre til endret bevissthet, sensoriske symptomer, fokale motoriske bevegelser eller generaliserte kramper⁴.

Epilepsi er en av verdens vanligste nevrologiske sykdommer, særlig hos barn. Når anfall er begrenset til én del av hjernen, kan de være milde eller gå ubemerket. Når større deler av hjernen er involvert, kan anfall presentere seg som de klassiske tonisk-kloniske anfallene, med bevissthetstap, stivhet og rytmiske rykninger i hele kroppen¹.

Historisk ble epilepsi misforstått som overnaturlig eller guddommelig besettelse, noe som bidro til mange kulturelle stigma².


Årsaker og risikogrupper

Epilepsi fysiologisk visning

Årsakene til epilepsi varierer med alder⁴:

  • Før 2 år: Feberkramper, arvelige nevrologiske lidelser, fødselskomplikasjoner, metabolske sykdommer

  • 2–14 år: Idiopatiske epilepsiformer

  • Voksne: Traumer, hjerneslag, svulster, alkoholabstinens eller ukjent årsak

  • Eldre: Hjerneslag og tumorer er de vanligste årsakene

Det er fortsatt mye man ikke forstår ved epilepsiens patofysiologi, men sentrale mekanismer knyttet til plastisitet og nettverksregulering i sentralnervesystemet kan i visse tilfeller også øke risikoen for anfall².


Klassifikasjon og anfallstyper

I 2017 utviklet International League Against Epilepsy (ILAE) en ny inndeling for epileptiske anfall. Første klassifisering skjer etter startpunkt:

  • Generaliserte anfall – begynner samtidig i begge hemisfærer

  • Fokale anfall – starter i ett område og gir symptomer i kroppsdeler knyttet til dette

  • Ukjent start – benyttes ved usikkerhet

Videre kan anfall klassifiseres som:

  • Motoriske anfall – for eksempel tonisk, klonisk, myoklonisk eller tonisk-klonisk

  • Ikke-motoriske anfall – som bevissthetspåvirkning eller affektive forstyrrelser


Epilepsi hos barn og cerebral parese

Hos barn med cerebral parese opplever rundt 35 % epileptiske anfall. Typen anfall varierer:

  • Absensanfall: Stirring og små bevegelser som blunking eller leppeslikking

  • Atoniske anfall: Plutselig muskelslapphet – barnet faller rett ned

  • Kloniske anfall: Rykninger i ansikt, armer eller nakke

  • Myokloniske anfall: Korte, raske rykninger i armer og ben

  • Tonisk-kloniske anfall: De mest alvorlige – kroppen stivner, etterfulgt av rytmiske kramper og bevisstløshet⁵


Diagnostikk av epilepsi

hjerne epilepsi fremstilling

Å diagnostisere epilepsi og korrekt anfallstype krever informasjon fra flere kilder. Nøyaktig klassifisering er avgjørende for effektiv behandling.

Diagnostiske elementer inkluderer³:

  • Detaljert medisinsk anamnese

  • Beskrivelse av anfallene (fra pasient og vitner)

  • Blodprøver og laboratorieanalyser

  • EEG – kartlegger elektrisk aktivitet i hjernen og er nøkkelverktøy ved epilepsidiagnose⁶

  • Bildediagnostikk – CT og MR brukes for å identifisere underliggende strukturelle årsaker

Overflate-EEG gir best oversikt over epileptisk aktivitet og kan hjelpe til å lokalisere det epileptogene området.


Behandling og fysioterapi ved epilepsi

Behandlingstilnærming

Å si at en person har epilepsi, er like generelt som å si at noen er syke – det finnes mange årsaker og typer. Epilepsi kan være et resultat av hodeskade, genetiske faktorer eller andre tilstander som påvirker hjernen. I noen tilfeller er epilepsi forbundet med nevrologiske tilleggsvansker og utviklingshemming, men de fleste lever helt normalt mellom anfall¹.

Behandlingen tilpasses individuelt, og målsetningen er å oppnå anfallsfrihet og trygghet i hverdagen. Personer med ukontrollerte anfall bør unngå aktiviteter som kan innebære livsfare ved bevissthetstap, som bilkjøring eller svømming uten tilsyn¹.

Behandlingsprinsipper⁴:

  • Eliminere utløsende årsak dersom mulig

  • Tilrettelegge for trygghet i risikosituasjoner

  • Medikamentell anfallskontroll

  • Kirurgisk behandling ved medikamentresistent epilepsi

Medikamentell behandling

De fleste former for epilepsi kan kontrolleres godt med medikamenter. I løpet av de siste tiårene har behandlingsmulighetene blitt utvidet med:

  • Flere antiepileptiske legemidler

  • Bedre bildeundersøkelser for presis lokalisering av epileptogene områder

  • Økt forståelse for mekanismene bak ulike epilepsityper¹

Hos pasienter der årsaken til anfall kan lokaliseres anatomisk, kan kirurgi tilby en varig løsning. Det finnes også implantater som registrerer og kontrollerer anfallsaktivitet i hjernen¹.

Behandlingsrespons og prognose

  • 50–60 % blir anfallsfrie med første legemiddel

  • 11–20 % får kontroll med en kombinasjon eller et andrevalgspreparat

  • 25 % utvikler medikamentresistent epilepsi

  • Hos barn blir 74 % anfallsfrie innen to år

  • 9 % av barn vil ha vedvarende ukontrollerte anfall etter flere år


Fysioterapi og fysisk aktivitet ved epilepsi

Trening som komplementær behandling

Fysisk aktivitet og fysioterapi spiller en stadig viktigere rolle i helhetlig epilepsibehandling. Trening har dokumentert positiv effekt både på anfallskontroll og generelt velvære, og bør ses på som et verdifullt, ikke-medikamentelt supplement til medisinsk behandling⁷.

Fordeler med fysisk aktivitet:

  • Økt fysisk form, styrke og energi

  • Bedre humør og redusert stress

  • Økt oksygentilførsel til hjernen

  • Økt benmineraltetthet og muskelstyrke

  • Økt følelse av mestring og kontroll over egen helse

Nevrobeskyttelse og anfallsreduksjon

Studier tyder på at regelmessig fysisk aktivitet kan ha både nevrobeskyttende og antiepileptisk effekt. Dette skyldes blant annet økt blodtilførsel til hjernen, reduksjon i inflammatoriske prosesser og aktivering av “feel good”-hormoner som styrker hjernens funksjon og motstandskraft⁷.


Praktiske råd og tilrettelegging

Mange med epilepsi unngår trening på grunn av frykt eller manglende informasjon. Det er viktig at helsepersonell, sosialarbeidere, treningsinstruktører og støtteapparat samarbeider for å gjøre fysisk aktivitet trygt og tilgjengelig.

Fysioterapeuter har en nøkkelrolle i:

  • Kartlegging av fall- eller skadefare

  • Utarbeidelse av trygge treningsprogram

  • Pasientopplæring og mestringsstrategier

  • Koordinering med lege og spesialist ved behov


Klassifikasjon og epilepsi hos barn

Hvordan klassifiseres epilepsi?

I 2017 utviklet International League Against Epilepsy (ILAE) et nytt klassifikasjonssystem som gir en mer presis og funksjonell beskrivelse av ulike anfallstyper. Dette gir bedre grunnlag for behandling og prognosevurdering.

Klassifiseringen skjer først etter hvor i hjernen anfallet starter:

  • Generaliserte anfall– Starter samtidig i begge hemisfærer– Gir bilaterale symptomer som stivhet, rykninger og bevissthetstap

  • Fokale anfall– Starter i ett spesifikt område og påvirker kroppsfunksjoner knyttet til dette området– Bevisstheten kan være bevart eller redusert

  • Ukjent start– Brukes når startpunktet ikke kan fastslås (f.eks. ved nattlige anfall uten vitner)

Alle anfall klassifiseres deretter som:

  • Motoriske anfall (f.eks. toniske, kloniske, myokloniske, atoniske)

  • Ikke-motoriske anfall (f.eks. affektive endringer, stirrende blikk, sensoriske opplevelser)


Epilepsi hos barn og ved cerebral parese

Epilepsi hos barn kan arte seg annerledes enn hos voksne, og diagnostikk er ofte mer utfordrende. Anfallene kan være subtile og forbigående, og det er viktig med nøye observasjon og god anamnese.

Cerebral parese og epilepsi

Ifølge CDC opplever rundt 35 % av barn med cerebral parese epileptiske anfall. Typen anfall varierer og krever individuelt tilpasset oppfølging.

Vanlige anfallstyper hos barn med CP:

  • Absensanfall– Barnet stirrer ut i luften og kan blunke eller smatte med leppene. Anfallet varer ofte bare noen sekunder.

  • Atoniske anfall– Plutselig tap av muskeltonus; barnet kan falle rett ned uten forvarsel.

  • Kloniske anfall– Rytmiske rykninger i ansikt, armer eller ben – kan være ensidige.

  • Myokloniske anfall– Korte, raske rykninger i armer og bein, uten bevissthetstap.

  • Tonisk-kloniske anfall– De mest dramatiske: kroppen stivner (tonisk fase), deretter rytmiske kramper (klonisk fase), ofte med bevissthetstap og eventuell inkontinens⁵.


Klinisk betydning og tverrfaglig tilnærming

Diagnostisering av epilepsi hos barn krever:

  • Anamnese fra foreldre og eventuelle vitner

  • EEG med spesifikke protokoller for barn

  • MR eller CT ved mistanke om strukturelle årsaker

  • Samarbeid mellom nevrolog, barnelege, fysioterapeut og pedagogisk støtteapparat

For barn med sammensatte behov, som ved cerebral parese, er fysioterapi essensielt – både for motorisk utvikling og trygg bevegelse. Dette inkluderer:

  • Trening i trygge omgivelser

  • Tilrettelegging for fysisk aktivitet til tross for anfallsrisiko

  • Fokus på deltakelse og livskvalitet, ikke bare medisinsk kontroll



Kilder:

  1. The Conversation. Epilepsi: sortering av myter fra fakta om en vanlig lidelse. https://theconversation.com/epilepsy-sorting-the-myths-from-the-facts-of-a-common-disorder-47276 (sist åpnet 05.07.2025)

  2. Scharfman HE. The neurobiology of epilepsy. Current Neurology and Neuroscience Reports. 2007 1. jul;7(4):348–54. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2492886/ (sist åpnet 05.07.2025)

  3. Epilepsy Foundation. Epilepsi. Tilgjengelig fra: https://www.epilepsy.com/learn/about-epilepsy-basics/what-epilepsy (sist åpnet 05.07.2025)

  4. MSD Manual. Epileptiske anfall. Tilgjengelig fra: https://www.msdmanuals.com/en-au/professional/neurologic-disorders/seizure-disorders/seizure-disorders (sist åpnet 05.07.2025)

  5. Cerebral Palsy and Associated Conditions

  6. Liman MN, Al Sawaf A. Epilepsi EEG. StatPearls [Internett]. 2020 14. jun. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK558912/ (sist åpnet 05.07.2025)

  7. Yakasai AM. Fysioterapiens rolle i behandling av barn med epilepsi. Tilgjengelig fra: https://www.numss.com/Thesis/ABDULSALAM%20MOHAMMED%20YAKASAI%20PHYSIOTHERAPY%20INTERVENTION%20IN%20CHILDREN%20WITH%20EPILEPSY.pdf (sist åpnet 05.07.2025)


Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

129 kr

129

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysiobasen-AI

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

Fysionytt+

Quizer

50 % rabatt på frakt

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page