Epilepsi
- Fysiobasen
- for 5 døgn siden
- 5 min lesing
Epilepsi er en kronisk nevrologisk tilstand kjennetegnet av tilbakevendende, uprovoserte anfall. Det er ikke én enkelt sykdom, men et spekter av tilstander med felles kjennetegn: forstyrret og ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, som midlertidig bryter med normal funksjon³.

Diagnosen stilles vanligvis etter to uprovoserte anfall, eller ett anfall med høy sannsynlighet for tilbakefall, forutsatt at det ikke skyldes en reversibel medisinsk tilstand som alkoholabstinens eller hypoglykemi³.
Et anfall er definert som en unormal, uregulert elektrisk utladning i hjernens kortikale grå substans. Det kan føre til endret bevissthet, sensoriske symptomer, fokale motoriske bevegelser eller generaliserte kramper⁴.
Epilepsi er en av verdens vanligste nevrologiske sykdommer, særlig hos barn. Når anfall er begrenset til én del av hjernen, kan de være milde eller gå ubemerket. Når større deler av hjernen er involvert, kan anfall presentere seg som de klassiske tonisk-kloniske anfallene, med bevissthetstap, stivhet og rytmiske rykninger i hele kroppen¹.
Historisk ble epilepsi misforstått som overnaturlig eller guddommelig besettelse, noe som bidro til mange kulturelle stigma².
Årsaker og risikogrupper

Årsakene til epilepsi varierer med alder⁴:
Før 2 år: Feberkramper, arvelige nevrologiske lidelser, fødselskomplikasjoner, metabolske sykdommer
2–14 år: Idiopatiske epilepsiformer
Voksne: Traumer, hjerneslag, svulster, alkoholabstinens eller ukjent årsak
Eldre: Hjerneslag og tumorer er de vanligste årsakene
Det er fortsatt mye man ikke forstår ved epilepsiens patofysiologi, men sentrale mekanismer knyttet til plastisitet og nettverksregulering i sentralnervesystemet kan i visse tilfeller også øke risikoen for anfall².
Klassifikasjon og anfallstyper
I 2017 utviklet International League Against Epilepsy (ILAE) en ny inndeling for epileptiske anfall. Første klassifisering skjer etter startpunkt:
Generaliserte anfall – begynner samtidig i begge hemisfærer
Fokale anfall – starter i ett område og gir symptomer i kroppsdeler knyttet til dette
Ukjent start – benyttes ved usikkerhet
Videre kan anfall klassifiseres som:
Motoriske anfall – for eksempel tonisk, klonisk, myoklonisk eller tonisk-klonisk
Ikke-motoriske anfall – som bevissthetspåvirkning eller affektive forstyrrelser
Epilepsi hos barn og cerebral parese
Hos barn med cerebral parese opplever rundt 35 % epileptiske anfall. Typen anfall varierer:
Absensanfall: Stirring og små bevegelser som blunking eller leppeslikking
Atoniske anfall: Plutselig muskelslapphet – barnet faller rett ned
Kloniske anfall: Rykninger i ansikt, armer eller nakke
Myokloniske anfall: Korte, raske rykninger i armer og ben
Tonisk-kloniske anfall: De mest alvorlige – kroppen stivner, etterfulgt av rytmiske kramper og bevisstløshet⁵
Diagnostikk av epilepsi

Å diagnostisere epilepsi og korrekt anfallstype krever informasjon fra flere kilder. Nøyaktig klassifisering er avgjørende for effektiv behandling.
Diagnostiske elementer inkluderer³:
Detaljert medisinsk anamnese
Beskrivelse av anfallene (fra pasient og vitner)
Blodprøver og laboratorieanalyser
EEG – kartlegger elektrisk aktivitet i hjernen og er nøkkelverktøy ved epilepsidiagnose⁶
Bildediagnostikk – CT og MR brukes for å identifisere underliggende strukturelle årsaker
Overflate-EEG gir best oversikt over epileptisk aktivitet og kan hjelpe til å lokalisere det epileptogene området.
Behandling og fysioterapi ved epilepsi
Behandlingstilnærming
Å si at en person har epilepsi, er like generelt som å si at noen er syke – det finnes mange årsaker og typer. Epilepsi kan være et resultat av hodeskade, genetiske faktorer eller andre tilstander som påvirker hjernen. I noen tilfeller er epilepsi forbundet med nevrologiske tilleggsvansker og utviklingshemming, men de fleste lever helt normalt mellom anfall¹.
Behandlingen tilpasses individuelt, og målsetningen er å oppnå anfallsfrihet og trygghet i hverdagen. Personer med ukontrollerte anfall bør unngå aktiviteter som kan innebære livsfare ved bevissthetstap, som bilkjøring eller svømming uten tilsyn¹.
Behandlingsprinsipper⁴:
Eliminere utløsende årsak dersom mulig
Tilrettelegge for trygghet i risikosituasjoner
Medikamentell anfallskontroll
Kirurgisk behandling ved medikamentresistent epilepsi
Medikamentell behandling
De fleste former for epilepsi kan kontrolleres godt med medikamenter. I løpet av de siste tiårene har behandlingsmulighetene blitt utvidet med:
Flere antiepileptiske legemidler
Bedre bildeundersøkelser for presis lokalisering av epileptogene områder
Økt forståelse for mekanismene bak ulike epilepsityper¹
Hos pasienter der årsaken til anfall kan lokaliseres anatomisk, kan kirurgi tilby en varig løsning. Det finnes også implantater som registrerer og kontrollerer anfallsaktivitet i hjernen¹.
Behandlingsrespons og prognose
50–60 % blir anfallsfrie med første legemiddel
11–20 % får kontroll med en kombinasjon eller et andrevalgspreparat
25 % utvikler medikamentresistent epilepsi
Hos barn blir 74 % anfallsfrie innen to år
9 % av barn vil ha vedvarende ukontrollerte anfall etter flere år
Fysioterapi og fysisk aktivitet ved epilepsi
Trening som komplementær behandling
Fysisk aktivitet og fysioterapi spiller en stadig viktigere rolle i helhetlig epilepsibehandling. Trening har dokumentert positiv effekt både på anfallskontroll og generelt velvære, og bør ses på som et verdifullt, ikke-medikamentelt supplement til medisinsk behandling⁷.
Fordeler med fysisk aktivitet:
Økt fysisk form, styrke og energi
Bedre humør og redusert stress
Økt oksygentilførsel til hjernen
Økt benmineraltetthet og muskelstyrke
Økt følelse av mestring og kontroll over egen helse
Nevrobeskyttelse og anfallsreduksjon
Studier tyder på at regelmessig fysisk aktivitet kan ha både nevrobeskyttende og antiepileptisk effekt. Dette skyldes blant annet økt blodtilførsel til hjernen, reduksjon i inflammatoriske prosesser og aktivering av “feel good”-hormoner som styrker hjernens funksjon og motstandskraft⁷.
Praktiske råd og tilrettelegging
Mange med epilepsi unngår trening på grunn av frykt eller manglende informasjon. Det er viktig at helsepersonell, sosialarbeidere, treningsinstruktører og støtteapparat samarbeider for å gjøre fysisk aktivitet trygt og tilgjengelig.
Fysioterapeuter har en nøkkelrolle i:
Kartlegging av fall- eller skadefare
Utarbeidelse av trygge treningsprogram
Pasientopplæring og mestringsstrategier
Koordinering med lege og spesialist ved behov
Klassifikasjon og epilepsi hos barn
Hvordan klassifiseres epilepsi?
I 2017 utviklet International League Against Epilepsy (ILAE) et nytt klassifikasjonssystem som gir en mer presis og funksjonell beskrivelse av ulike anfallstyper. Dette gir bedre grunnlag for behandling og prognosevurdering.
Klassifiseringen skjer først etter hvor i hjernen anfallet starter:
Generaliserte anfall– Starter samtidig i begge hemisfærer– Gir bilaterale symptomer som stivhet, rykninger og bevissthetstap
Fokale anfall– Starter i ett spesifikt område og påvirker kroppsfunksjoner knyttet til dette området– Bevisstheten kan være bevart eller redusert
Ukjent start– Brukes når startpunktet ikke kan fastslås (f.eks. ved nattlige anfall uten vitner)
Alle anfall klassifiseres deretter som:
Motoriske anfall (f.eks. toniske, kloniske, myokloniske, atoniske)
Ikke-motoriske anfall (f.eks. affektive endringer, stirrende blikk, sensoriske opplevelser)
Epilepsi hos barn og ved cerebral parese
Epilepsi hos barn kan arte seg annerledes enn hos voksne, og diagnostikk er ofte mer utfordrende. Anfallene kan være subtile og forbigående, og det er viktig med nøye observasjon og god anamnese.
Cerebral parese og epilepsi
Ifølge CDC opplever rundt 35 % av barn med cerebral parese epileptiske anfall. Typen anfall varierer og krever individuelt tilpasset oppfølging.
Vanlige anfallstyper hos barn med CP:
Absensanfall– Barnet stirrer ut i luften og kan blunke eller smatte med leppene. Anfallet varer ofte bare noen sekunder.
Atoniske anfall– Plutselig tap av muskeltonus; barnet kan falle rett ned uten forvarsel.
Kloniske anfall– Rytmiske rykninger i ansikt, armer eller ben – kan være ensidige.
Myokloniske anfall– Korte, raske rykninger i armer og bein, uten bevissthetstap.
Tonisk-kloniske anfall– De mest dramatiske: kroppen stivner (tonisk fase), deretter rytmiske kramper (klonisk fase), ofte med bevissthetstap og eventuell inkontinens⁵.
Klinisk betydning og tverrfaglig tilnærming
Diagnostisering av epilepsi hos barn krever:
Anamnese fra foreldre og eventuelle vitner
EEG med spesifikke protokoller for barn
MR eller CT ved mistanke om strukturelle årsaker
Samarbeid mellom nevrolog, barnelege, fysioterapeut og pedagogisk støtteapparat
For barn med sammensatte behov, som ved cerebral parese, er fysioterapi essensielt – både for motorisk utvikling og trygg bevegelse. Dette inkluderer:
Trening i trygge omgivelser
Tilrettelegging for fysisk aktivitet til tross for anfallsrisiko
Fokus på deltakelse og livskvalitet, ikke bare medisinsk kontroll
Kilder:
The Conversation. Epilepsi: sortering av myter fra fakta om en vanlig lidelse. https://theconversation.com/epilepsy-sorting-the-myths-from-the-facts-of-a-common-disorder-47276 (sist åpnet 05.07.2025)
Scharfman HE. The neurobiology of epilepsy. Current Neurology and Neuroscience Reports. 2007 1. jul;7(4):348–54. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2492886/ (sist åpnet 05.07.2025)
Epilepsy Foundation. Epilepsi. Tilgjengelig fra: https://www.epilepsy.com/learn/about-epilepsy-basics/what-epilepsy (sist åpnet 05.07.2025)
MSD Manual. Epileptiske anfall. Tilgjengelig fra: https://www.msdmanuals.com/en-au/professional/neurologic-disorders/seizure-disorders/seizure-disorders (sist åpnet 05.07.2025)
Cerebral Palsy and Associated Conditions
Liman MN, Al Sawaf A. Epilepsi EEG. StatPearls [Internett]. 2020 14. jun. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK558912/ (sist åpnet 05.07.2025)
Yakasai AM. Fysioterapiens rolle i behandling av barn med epilepsi. Tilgjengelig fra: https://www.numss.com/Thesis/ABDULSALAM%20MOHAMMED%20YAKASAI%20PHYSIOTHERAPY%20INTERVENTION%20IN%20CHILDREN%20WITH%20EPILEPSY.pdf (sist åpnet 05.07.2025)