Eversion stress test
- Fysiobasen
- 8. feb.
- 2 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Eversion Stress Test brukes for å vurdere integriteten til deltoidligamentet i ankelen og for å fastslå graden av instabilitet etter en medial ankelforstuing[1][2]. Deltoidligamentet er et sterkt, bredt ligamentkompleks som stabiliserer medialsiden av ankelen, og skader på dette ligamentet kan føre til betydelig instabilitet.
Utførelse
Testen kan gjennomføres med pasienten i liggende, sideliggende eller sittende stilling, hvor kneet er bøyd til 90 grader for å redusere spenningen i m. gastrocnemius.
Testprosedyre
Pasientens posisjon:
Pasienten er supinert, sideliggende eller sittende med avslappet legg- og fotmuskulatur.
Testgjennomføring:
Undersøkeren holder hælen fra undersiden med én hånd og stabiliserer underbenet med den andre hånden.
Ankelen holdes i nøytral posisjon, og et abduksjonsmoment påføres calcaneus for å skape en valgus-kraft og tilte talus[1].
Tolkning:
Positiv test:
Økt talar tilt eller smerte over deltoidligamentet sammenlignet med motsatt side indikerer ligamentskade.
En spongy eller usikker endefølelse antyder en fullstendig ruptur[3][4].
Nevral vurdering:
En talar tilt på 2 grader eller mer sammenlignet med den andre ankelen øker sannsynligheten for en betydelig skade på deltoidligamentet[5].
Evidens og diagnostisk validitet
Studier viser at valgus tilt av talus oppstår når både de overfladiske og dype fibrene av deltoidligamentet er skadet.
Testing i nøytral ankelposisjon evaluerer hovedsakelig den overfladiske delen, mens testing gjennom hele ankelens bevegelsesutslag gir innsikt i forskjellige deler av ligamentet[6].
Begrenset forskning er tilgjengelig på testens psykometriske egenskaper, og spesifikke data om testens sensitivitet og spesifisitet er ikke rapportert i litteraturen.
Konklusjon
Eversion Stress Test er en enkel klinisk test for å vurdere medial ankelinstabilitet etter skade på deltoidligamentet. Økt talar tilt og smerte er de viktigste indikasjonene på deltoidligamentskade, men testen bør kombineres med andre undersøkelser for en mer nøyaktig vurdering. På grunn av manglende evidens bør resultatene tolkes med forsiktighet, og bildediagnostikk kan være nødvendig for å bekrefte diagnosen.
Kilder
Starkey C, Brown SD. Examination of orthopedic & athletic injuries. FA Davis; 2015 Feb.
de Vries JS, Kerkhoffs GM, Blankevoort L, van Dijk CN. Clinical evaluation of a dynamic test for lateral ankle ligament laxity. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2010 May;18(5):628-33.
Prentice W, Arnheim D. Principles of athletic training: A competency-based approach. McGraw-Hill Higher Education; 2013 Jan 25.
Manganaro D, Alsayouri K. Anatomy, Bony Pelvis and Lower Limb, Ankle Joint. In: StatPearls. StatPearls Publishing, Treasure Island (FL); 2020.
Leith JM, McConkey JP, Li D, Masri B. Valgus stress radiography in normal ankles. Foot & ankle international. 1997 Oct;18(10):654-7.
Magee DJ. Orthopedic physical assessment 5th ed. St. Louis, Mo, Saunders Elsevier. 2008.
