FADIR Test
- Fysiobasen
- 8. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 21. mars
FADIR-testen brukes for å identifisere hoftepatologier, spesielt:
Femoroacetabulær impingement (FAI)
Labrumskader (anterior labral tear)
Iliopsoas tendinitt[3]
Testen fungerer som et eksklusjonsverktøy og har høy sensitivitet, noe som gjør den nyttig for å utelukke FAI hvis testen er negativ[1].

Utførelse av testen
Pasientens posisjon
Pasienten ligger supinert (ryggliggende) på undersøkelsesbenken.
Testprosedyre
Flekter hoften → 90° eller maksimal fleksjon av affisert hofte.
Adduksjon → Hofte føres innover mot midtlinjen.
Internrotasjon → Hofte roteres innover mens den holdes i fleksjon og adduksjon.
Observasjon → Testen er positiv hvis:
Smerter i lysken oppstår.
Pasientens symptomer reproduseres, med eller uten en klikkelyd[4].
Tolkning av resultater
Positiv test: Smerter i lysken, som kan indikere:
Labrumskade (degenerasjon, fraying eller ruptur).
Femoroacetabulær impingement (FAI) – anterior impingement.
Iliopsoas tendinitt[5].
Negativ test: Indikerer at FAI sannsynligvis ikke er tilstede.
Diagnostisk validitet og evidens
Sensitivitet og spesifisitet
Studier viser at FADIR-testen har høy sensitivitet, men lav spesifisitet:
Diagnostisk metode | Sensitivitet | Spesifisitet |
FADIR (generelt) | 0.96 | 0.11 |
FADIR (røntgenbekreftet FAI) | 0.08 - 1 | 0.11 |
FADIR (MR-bekreftet FAI) | 0.33 - 1 | 1.00 |
FADIR (CT-bekreftet FAI) | 0.90 | - |
Høy sensitivitet (0.96) → En negativ test utelukker FAI med stor sikkerhet[8].
Lav spesifisitet (0.11) → En positiv test alene er ikke nok for diagnose[7].
Sammenligning med andre tester
FADIR kombinert med Foot Progression Angle Walking (FPAW) og maksimal knebøy-test har best sensitivitet for FAI.
Ekstra tester anbefalt for diagnose:
Anterior impingement test
Passiv hofterotasjon i nøytralstilling[1].
Klinisk relevans
FADIR-testen er vanlig brukt for å vurdere hoftepatologi, spesielt FAI og labrumskader.
På grunn av testens høye sensitivitet og lave spesifisitet, bør den brukes i kombinasjon med andre kliniske tester og bildediagnostikk for å sikre en presis diagnose[1].
Begrensninger
Positiv test alene er ikke diagnostisk → Kan også være positiv ved hofteslitasje, bursitt eller iliopsoasproblematikk.
Kombinasjon med andre tester er nødvendig for å skille mellom ulike hoftepatologier.
Konklusjon
FADIR-testen er en effektiv test for å utelukke FAI, men en positiv test krever supplerende tester og bildediagnostikk for å bekrefte diagnosen. Den bør ikke brukes isolert, men sammen med andre kliniske vurderinger for å sikre en nøyaktig hoftevurdering.
Kilder:
Pålsson, A., Kostogiannis, I. and Ageberg, E. (2020). Combining results from hip impingement and range of motion tests can increase diagnostic accuracy in patients with FAI syndrome. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy, 28(10), pp.3382–3392. doi:https://doi.org/10.1007/s00167-020-06005-5.
Drake, R.L., Vogl, W. and Mitchell, A.W.M. (2019). Gray’s anatomy for students. 4th ed. Philadelphia: Elsevier.
David J. Magee. Orthopedic Physical Assessment. 6th edition. Elsevier. 2014.
Leibold MR, Huijbregts PA, Jensen R. Concurrent criterion-related validity of physical examination tests for hip labral lesions: a systematic review. J Man Manip Ther. 2008;16(2):E24-E41. doi:10.1179/jmt.2008.16.2.24E
Fortier, L.M., Popovsky, D., Durci, M.M., Norwood, H., Sherman, W.F. and Kaye, A.D. (2022). An Updated Review of Femoroacetabular Impingement Syndrome. Orthopedic Reviews, [online] 14(3). doi:https://doi.org/10.52965/001c.37513.
Vince Isaac. FADDIR Test. Available from: https://youtu.be/osQMAWOYTuo
Shanmugaraj A, Shell JR, Horner NS, Duong A, Simunovic N, Uchida S, Ayeni OR. How useful is the flexion–adduction–internal rotation test for diagnosing femoroacetabular impingement: a systematic review. Clinical Journal of Sport Medicine. 2020 Jan 1;30(1):76-82.
Caliesch R, Sattelmayer M, Reichenbach S, Zwahlen M, Hilfiker R. Diagnostic accuracy of clinical tests for cam or pincer morphology in individuals with suspected FAI syndrome: a systematic review. BMJ open sport & exercise medicine. 2020 Apr 1;6(1):e000772.