Feber

Feber er en økning i kroppens kjerne-temperatur over et "sett-punkt" som normalt reguleres av kroppens termoregulerende senter i hypothalamus. Denne økningen i kroppens "sett-punkt"-temperatur er ofte sekundær til en patologisk prosess som involverer frigjøring av immunologiske mediatorer (for eksempel cytokiner) for å utløse hypothalamus' termoregulerende senter til å heve kroppens kjerne-temperatur.

Den normale temperaturen for menneskekroppen regnes som 37 grader Celsius og varierer med omtrent 0,5 grader Celsius gjennom dagen. Denne mindre variasjonen i kjerne-temperaturen er et resultat av mange normale fysiologiske prosesser i menneskekroppen, inkludert søvn/våken-sykluser, metabolske endringer, hormonell variasjon og aktivitetsnivå. Ved feber er imidlertid økningen i kjerne-temperaturen ofte større enn 0,5 grader Celsius og tilskrives et feberinduserende stoff (pyrogen)[1].

Etiologi

Mange lidelser kan forårsake feber, og de kan kategoriseres bredt som:

• Infeksiøse (de vanligste)

• Neoplastiske

• Inflammatoriske (inkludert revmatiske, ikke-revmatiske og legemiddelrelaterte)

Årsaken til en akutt feber (dvs. varighet ≤ 4 dager) hos voksne er svært sannsynlig å være infeksiøs. Når pasienter presenterer med feber på grunn av en ikke-infeksiøs årsak, er feberen nesten alltid kronisk eller tilbakevendende. En isolert, akutt febril hendelse hos pasienter med en kjent inflammatorisk eller neoplastisk lidelse er fortsatt mest sannsynlig infeksiøs. Hos friske personer er en akutt febril hendelse usannsynlig å være den første manifestasjonen av en kronisk sykdom[2].

Nesten alle infeksiøse sykdommer kan forårsake feber, men de mest sannsynlige årsakene er:

• Øvre og nedre luftveisinfeksjoner

• Gastrointestinale infeksjoner

• Urinveisinfeksjoner

• Hudinfeksjoner

De fleste akutte luftveisinfeksjoner og gastrointestinale infeksjoner er virale.

Patofysiologi

Kroppstemperaturen bestemmes av balansen mellom varmesproduksjon fra vev, særlig leveren og musklene, og varmetap fra periferien. Normalt opprettholder hypothalamus’ termoregulerende senter den indre temperaturen mellom 37° og 38°C. Feber oppstår når noe hever det hypothalamiske settpunktet, og utløser vasokonstriksjon og omdirigering av blod fra periferien for å redusere varmetap; noen ganger induseres skjelving, som øker varmesproduksjonen. Disse prosessene fortsetter til temperaturen i blodet som omgir hypothalamus når det nye settpunktet.

Hypothalamus (som vist i gif-en) sitter ved basen av hjernen og fungerer som kroppens termostat. Det aktiveres av pyrogener, som strømmer fra områder der immunsystemet har identifisert potensiell fare til hypothalamus via blodstrømmen. Noen pyrogener produseres av kroppens vev (cytokiner); mange patogener produserer også pyrogener. Når hypothalamus oppdager dem, forteller den kroppen å generere og beholde mer varme, noe som fører til feber. Barn får typisk høyere og raskere feber, noe som reflekterer pyrogenenes effekt på et umodent immunsystem[3].

Pyrogener er stoffer som forårsaker feber. Exogene pyrogener er vanligvis mikrober eller deres produkter. Feber er et resultat av eksterne pyrogener produsert av patogener som induserer frigjøring av endogene pyrogener, som interleukin-1 (IL-1), tumor nekrose faktor-alfa (TNF-alfa), IL-6 og andre cytokiner, som deretter utløser cytokinreseptorer, eller eksterne pyrogener som direkte aktiverer Toll-lignende reseptorer[2].

Komplikasjoner ved feber

Selv om mange pasienter bekymrer seg for at feber i seg selv kan være skadelig, blir de moderate og midlertidige økningene i kjerne-temperaturen (f.eks. 38 til 40°C) forårsaket av de fleste akutte infeksjoner godt tolerert av friske voksne[2].

Mennesker lever i et svært smalt overlevelsesområde. Betydelige avvik fra gjennomsnittet i denne nøye kontrollerte fysiologiske variabelen kan raskt bli livstruende[4]. For eksempel kan kroppstemperaturer over 105 grader Fahrenheit eksponere proteiner og kroppens fett til direkte temperaturbelastning. Denne formen for varmeskade kan true integriteten og funksjonen til proteiner som er vant til kroppens vanlige temperaturvariasjoner og de occasionalt mindre alvorlige feberne. Cellulær stress, infarkter, nekrose, anfall og delirium er blant de potensielle konsekvensene av langvarig, alvorlig feber. Receptor-miljøet ved hypothalamus opprettholder begrensninger på høy feber. I de sjeldne tilfellene hvor hypothalamus selv feilfunksjonerer, vil resultatet vanligvis være lav kroppstemperatur, ikke forhøyet temperatur[3].

Postoperativ feber

Postoperativ feber er en vanlig hendelse etter alle typer kirurgi. Fordi det finnes mange årsaker til feber, håndteres problemet vanligvis av et tverrfaglig team av helsepersonell. Sykepleier er sannsynligvis den første som overvåker pasienten og oppdager feberen. For å finne årsaken:

• Først sjekk såret, auskulter lungene og vurder for dyp venetrombose.

• Andre årsaker til postoperativ feber kan være urinveisinfeksjon, intravenøs linje (tromboflebitt) eller sepsis.

• Når feber er notert, bør helsepersonell kontaktes, og videre undersøkelse avhenger av pasientens presentasjon og hvilken dag feberen oppstår på.

• Hvis atelektase mistenkes, kan en røntgen av brystet bli bestilt, samt blod- og urinprøver for å undersøke for sepsis og urinveisinfeksjon, og duplex ultralyd hvis dyp venetrombose mistenkes.

• Det viktigste er å undersøke pasienten, da dette kan gi et hint om årsaken[5].

Feber hos eldre personer

Hos skrøpelige eldre voksne er infeksjon mindre sannsynlig å forårsake feber, og hvis temperaturen er forhøyet på grunn av infeksjon, er den ofte lavere enn den standard definisjonen på feber. Inflammatoriske symptomer, som fokal smerte, kan også være mindre uttalt. Ofte kan endring i mental status eller nedgang i daglig funksjon være de eneste andre første tegnene på for eksempel lungebetennelse eller urinveisinfeksjon.

Til tross for mindre alvorlige manifestasjoner av sykdommen, er eldre personer som har feber betydelig mer utsatt for alvorlige bakterielle infeksjoner enn yngre voksne med feber. Som hos yngre voksne er den vanligste årsaken til feber en luftveisinfeksjon eller urinveisinfeksjon, men hos eldre voksne er hud- og bløtvevsinfeksjoner blant de vanligste årsakene. Eldre voksne med luftveisvirusinfeksjoner som influensa og COVID-19 er også mer utsatt for alvorlige manifestasjoner. Fokale funn bør vurderes som for yngre pasienter. Men i motsetning til yngre pasienter, vil eldre pasienter trolig trenge urinprøve, urin kultur og røntgen av brystet. Blodkulturer bør tas for å utelukke bakteremi; hvis bakteremi mistenkes eller vitale tegn er unormale, bør pasienten legges inn på sykehus[2].

Feber etter hodeskade

Feberbehandling bør ta hensyn til beskyttelse av hjernen mot sekundære skader, samt kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Feber bør behandles aggressivt de første dagene ved traumatisk hjerneskade (TBI), subaraknoidalblødning (SAH) eller slag.

Terapeutisk hypoterapi har vist lovende resultater i dyremodeller av TBI, SAH eller slag, men dens nytte i klinisk praksis er fortsatt diskutert. Ved alvorlig TBI tillater terapeutisk hypoterapi kontroll av intrakranielt trykk, men dens effekt på utfallet og dødelighet har ikke blitt entydig bevist. Fordelen med hypoterapi i å redusere infarkstørrelse hos mennesker etter iskemisk slag er uklar[6].

Måling av feber

En temperaturmåling vil variere avhengig av hvor på kroppen du måler den; noen av de vanlige stedene inkluderer munnen, øret, under armen, på pannen eller rektalt.

Oral eller rektal måling, som tas nærmere steder med høyere energibruk, vil produsere mer varme, noe som resulterer i høyere temperaturmålinger. Målinger tatt på steder nærmere kroppens overflate (f.eks. øre eller hud) påvirkes av omgivelsene og vil derfor tendere mot lavere målinger (dvs. hudtemperatur er kanskje ikke et pålitelig screeningverktøy for eksempelvis COVID-19). En person som har vært i et kjølig miljø kan falskt skåre negativt for feber, mens en person som har vært ute i solen kan falskt skåre positivt[4].

Søvn og feber

Feber er et forsøk på å skape et miljø som ikke er gunstig for viral replikasjon, mens økningen i søvn lar kroppen bruke mesteparten av sin energi på å bekjempe viruset i stedet for å fokusere på våkne oppgaver. Hypothalamus induserer et behov for søvn under feber.

Under søvn øker strømmen av cerebrospinalvæske i hjernen dramatisk, og vasker bort skadelige avfallsproteiner som bygger seg opp mellom hjernecellene under våken timer[7]. Denne prosessen er enda mer kritisk når kroppen bekjemper en infeksjon og håndterer et overskudd av proteiner som trenger å bli fjernet fra rommene mellom nevronene. Essensielt kan alt dette avfallet hindre eller forsinke normal metabolsk funksjon og kan bidra til den "tåkete hodet"-følelsen.

Søvnmangel er skadelig når det gjelder å bekjempe influensa. Søvn lar kroppen fokusere sin energi på å bekjempe viruset og la kroppen vaske bort avfallsproduktene som er festet mellom hjernecellene.

Feber av Ukjent Opprinnelse

Feber av ukjent opprinnelse (FUO) ble først beskrevet i 1961. Den nåværende definisjonen, foreslått av Durack og Street i 1991, deler tilfeller inn i fire distinkte underkategorier: klassisk FUO, nosokomial FUO, neutropenisk FUO og HIV-relatert FUO[8].

Vanlige årsaker til feber i de forskjellige underkategoriene er som følger:

• Klassisk FUO: Endokarditt, kompliserte urinveisinfeksjoner, abscesser og tuberkulose (TB) er konsekvent rapportert hos pasienter med klassisk FUO. Hos pasienter over 65 år er bindevevssykdommer oftere årsaken til feber. Feber hos reisende er mer sannsynlig å være sekundær til infeksjoner som malaria, tyfoidfeber og akutt HIV.

• Nosokomial FUO: Feber knyttet til helsetjenester kan skyldes legemiddelfeber, komplikasjoner etter kirurgi, venøs tromboembolisk sykdom, malignitet, transfusjonsrelaterte reaksjoner eller Clostridium difficile-infeksjon. Risikofaktorer som kirurgiske inngrep, instrumentering, intravaskulære enheter, immobilisering og medisiner kan bidra til å bestemme hvilke diagnostiske tester som er nødvendige for å få en diagnose.

• Neutropenisk FUO: Feber er vanlig i denne underkategorien og skyldes ofte infeksjon.

• HIV-relatert FUO: Feber kan være til stede under akutt sykdom, men er også vanlig i tilfeller av ubehandlet infeksjon som signalisere tilleggssykdom med opportunistiske organismer.

I moderne medisin forblir FUO en av de mest utfordrende diagnosene, da det kan være forårsaket av over 200 neoplastiske, infeksiøse, inflammatoriske og diverse lidelser. Diagnostisering av FUO krever en grundig sykehistorie, gjentatte fysiske undersøkelser og selektive diagnostiske tester[8].

Kilder:

1. Balli S, Sharan S. Physiology, Fever (Hyperthermia). StatPearls [Internet]. 2020 Sep 10.: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK562334/

2. MSD manual Fever :https://www.msdmanuals.com/professional/infectious-diseases/biology-of-infectious-disease/fever?query=Fever%20in%20Adults#v997196

3. Scientific America Fever from:https://www.scientificamerican.com/article/what-causes-a-fever/

4. The Conversation Normal body temp : https://theconversation.com/normal-human-body-temperature-is-a-range-around-98-6-f-a-physiologist-explains-why-139270

5. Abdelmaseeh TA, Oliver TI. Postoperative Fever. StatPearls [Internet]. 2019 Jan 23 :.https://www.statpearls.com/articlelibrary/viewarticle/27530/

6. Mrozek S, Vardon F, Geeraerts T. Brain temperature: physiology and pathophysiology after brain injury. Anesthesiology research and practice. 2012 Jan;2012.m: https://www.hindawi.com/journals/arp/2012/989487/

7. Health shots Toxins and sleep :https://www.npr.org/sections/health-shots/2013/10/18/236211811/brains-sweep-themselves-clean-of-toxins-during-sleep%20harmful

8. Brown I, Finnigan NA. Fever of Unknown Origin (FUO).2018 :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK532265/?report=printable