Feil i hjerteklaffene

Hjerteklaffene har en avgjørende funksjon ved å kontrollere blodstrømmen inn, ut og gjennom hjertet. Når klaffene blir skadet, svekkes hjertets evne til å pumpe effektivt. Klaffefeil kan føre til betydelig redusert fysisk kapasitet hos pasienten og er sterkt assosiert med økt risiko for sykelighet og dødelighet². Hjertesykdom som involverer klaffer utgjør opp til en tredjedel av all hjertesykdom, og forekomsten øker betydelig med alderen¹. Heldigvis kan enkelte klaffefeil behandles med medisiner eller kirurgi¹.

Hovedtyper av klaffefeil

Flere ulike former for hjerteklaffsykdom eksisterer, og noen pasienter kan ha kombinasjoner av flere typer problemer samtidig.

Stenose

Ved stenose blir klaffene fortykket eller stive, noe som reduserer blodstrømmen og tvinger hjertet til å arbeide hardere for å pumpe blod. Et vanlig eksempel er aortastenose, som kan skyldes medfødte misdannelser, forkalkning av klaffen eller revmatisk hjertesykdom. Når aortaklaffen ikke åpner seg fullstendig, må venstre ventrikkel øke sitt arbeid betraktelig for å overvinne motstanden, noe som over tid kan føre til venstre ventrikkelhypertrofi og hjertesvikt³.

Regurgitasjon (insuffisiens)

Ved regurgitasjon lukkes ikke klaffene tett, og blod lekker tilbake, noe som igjen øker hjertets belastning. Aortainsuffisiens kan forårsakes av tilstander som endokarditt, aortadisseksjon eller ruptur av aortaklaffen³. Når blod strømmer tilbake i venstre ventrikkel etter systolen, skapes en volumoverbelastning som tvinger hjertet til å arbeide hardere, med risiko for ventrikkelhypertrofi. Et annet eksempel er mitralklaffeprolaps (MVP), som skyldes degenerative endringer, bindevevssykdommer som Marfan syndrom eller genetiske faktorer. Ved MVP mister klaffebladene sin nødvendige spenning, slik at de buler tilbake i venstre atrium under systolen og skaper lekkasje³.

Atresi

Ved atresi er klaffen ikke riktig dannet, noe som hindrer blodstrømmen. Aortavalveatresi er en medfødt misdannelse der aortaklaffens kusper er sammensmeltet fra fødselen av. Denne tilstanden kan fremstå som en del av en spekterforstyrrelse i venstre ventrikkel utløpskanal (LVOT). I alvorlige tilfeller kan klaffen være fullstendig atretisk, noe som betyr at blodstrømmen er helt blokkert. Ved aortavalveatresi kan klaffen være kuppelformet og ha én, to eller flere deformerte kusper, som ikke tillater normal blodstrøm⁴.

Tegn, symptomer og diagnostikk

Symptomene ved hjerteklaffsykdom kan variere fra milde til svært alvorlige. Mange pasienter kan i utgangspunktet være asymptomatiske, og symptomene utvikler seg ofte gradvis over tid.

Typiske tegn og symptomer på klaffefeil inkluderer:

• Hjertebilyd oppdaget ved stetoskopi (hørbar når blod strømmer unormalt gjennom en defekt klaff).

• Brystsmerter.

• Besvimelse, svimmelhet eller følelse av å være nær ved å besvime.

• Uregelmessig hjerterytme eller hjertebank.

• Tungpust, spesielt ved anstrengelse eller når man ligger flatt.

• Hevelse i ankler og føtter (perifert ødem).

• Vedvarende tretthet¹.

En hjertebilyd kan være ett av de aller tidligste tegnene på hjerteklaffsykdom, men det er viktig å merke seg at en bilyd også kan være til stede hos personer med normalt fungerende hjerter¹.

Radiologiske funn kan inkludere:

• Kardiomegali (forstørret hjerte) på røntgen.

• Perikardforkalkninger.

• Spor etter tidligere hjerteoperasjon, som sternotomi.

• Erstattede klaffer ved mitralklaffoperasjon.

Årsaker til klaffefeil

Det finnes mange årsaker til utvikling av hjerteklaffsykdom, og ofte er det en kombinasjon av flere faktorer.

Medfødte årsaker:

• Bicuspid aortaklaff: En tilstand hvor aortaklaffen har to i stedet for tre kusper.

• Ebsteins anomali: En misdannelse av trikuspidalklaffen.

• Pulmonal stenose: Forsnevring av pulmonalklaffen som begrenser blodstrømmen fra høyre ventrikkel til lungene.

Ervervede årsaker:

• Hjertesvikt eller kardiomyopati: Kan føre til sekundær påvirkning av klaffefunksjonen.

• Hjerteinfarkt: Skade på hjertemuskulaturen kan svekke støtteapparatet til klaffene.

• Endokarditt: Infeksjon i hjerteklaffene som kan føre til ødeleggelse av klaffestrukturen.

• Reumatisk hjertesykdom: Arrdannelse etter revmatisk feber kan resultere i stive, deformerte klaffer.

Aldersrelaterte årsaker:

• Degenerative forandringer: For eksempel mitralklaffeprolaps, en tilstand som rammer omtrent 2 % av den australske befolkningen, og som kan utvikle seg til mitralregurgitasjon.

• Forkalkning: Med alderen kan kalk avleires på hjerteklaffene og føre til aortastenose.

• Strålebehandling mot mediastinum: Personer som har fått strålebehandling mot brystet i barndommen (f.eks. for kreft) har økt risiko for å utvikle hjerteklaffsykdom senere i livet¹.

Selv om klaffefeil kan være alvorlige og potensielt livstruende, finnes det ofte effektive behandlingsalternativer som kan bedre livskvaliteten og prognosen.

Diagnostiske metoder

Diagnosen hjerteklaffsykdom baseres på en kombinasjon av kliniske funn og bildediagnostikk:

• Elektrokardiogram (EKG): Avdekker rytmeforstyrrelser eller tegn på tidligere hjerteinfarkt.

• Ekkokardiografi: Gullstandard for å vurdere hvordan klaffene og hjertekamrene fungerer dynamisk.

• Røntgen thorax: Kan vise om hjertet er forstørret, eller om det er tegn på stuvning i lungene.

• CT av thorax: Brukes spesielt for å vurdere størrelse og form på aorta, og kan være nyttig ved mistanke om aortapatologi¹.

Behandling av hjerteklaffsykdom

Valg av behandling for klaffefeil avhenger av hvor alvorlig sykdommen er, hvilke symptomer pasienten opplever, og hvordan hjertets pumpefunksjon er påvirket.

Konservativ behandling

For pasienter med milde symptomer eller tidlig sykdom kan konservative tiltak være tilstrekkelige. Dette inkluderer:

• Regelmessig medisinsk oppfølging for å overvåke sykdomsutvikling.

• Livsstilsendringer som røykeslutt dersom pasienten røyker.

• Et sunt, balansert kosthold for å støtte generell kardiovaskulær helse.

Medikamentell behandling

Flere medisiner kan brukes for å lindre symptomer og redusere belastningen på hjertet:

• Betablokkere og kalsiumkanalblokkere for å regulere hjertefrekvens og blodstrøm.

• Diuretika (vanndrivende medisiner) for å redusere væskeansamling og dermed lette hjertearbeidet.

• Vasodilatatorer for å senke blodtrykket og bedre blodstrømmen.

Kirurgiske inngrep

Når en klaffefeil svekker hjertets evne til å pumpe blod effektivt, kan kirurgisk behandling være nødvendig. Kirurgiske alternativer inkluderer:

• Klaffereparasjon: Valvuloplastikk, hvor en ballong brukes til å utvide en forsnevret klaff.

• Klaffeutskiftning: Dersom klaffen ikke kan repareres, fjernes den skadede klaffen og erstattes med en ny, enten en mekanisk klaff eller en biologisk klaff laget av vev fra ku, gris eller menneske.

Minimalt invasiv behandling

For spesielt eldre eller skrøpelige pasienter kan åpen hjertekirurgi innebære høy risiko for komplikasjoner og langvarig rehabilitering på grunn av sternumheling. I slike tilfeller kan transkateter aortaklaffimplantasjon (TAVI) være et foretrukket alternativ. Ved TAVI settes en ny klaff inn via et kateter, uten at den gamle klaffen fjernes, noe som reduserer belastningen ved inngrepet². Likevel krever også TAVI en betydelig restitusjonsperiode.

Tradisjonelt har kirurgisk aortaklafferstatning vært den mest effektive behandlingen ved alvorlig aortastenose, men utviklingen av TAVI har forbedret behandlingsmulighetene betydelig for eldre pasienter².

Fysioterapi ved hjerteklaffsykdom

Hjerterehabilitering (CR) defineres som en koordinert samling av tiltak som har som mål å gi pasienter best mulige fysiske, sosiale og psykiske forutsetninger for å forbedre helsen, samt påvirke de underliggende årsakene til hjertesykdom. Rehabiliteringen fokuserer ikke bare på trening, men inkluderer også psykologiske intervensjoner og pasientopplæring for å fremme livsstilsendringer som kan bremse eller reversere sykdomsprogresjon.

Håndtering av fysisk aktivitet ved klaffefeil

En strukturert tilnærming er nødvendig når pasienter med hjerteklaffsykdom skal vurderes for fysisk aktivitet. Dette innebærer en vurdering av:

• Symptomstatus

• Funksjonskapasitet

• Type og alvorlighetsgrad av klaffelesjonen

• Påvirkning på ventrikkelens struktur og funksjon

• Effekt på pulmonalarterietrykket

Retningslinjer for fysisk aktivitet hos personer med klaffefeil:

• Asymptomatiske individer med lette klaffeforandringer kan delta i all form for konkurranseidrett uten restriksjoner.

• Personer med moderat alvorlige lesjoner kan tillates intensiv trening dersom en tilpasset arbeidsbelastningstest viser god funksjonskapasitet uten tegn på myokardiell iskemi, hemodynamiske forstyrrelser eller arytmier.

• Symptomatiske pasienter, samt de med alvorlig klaffefeil, nedsatt ventrikkelfunksjon, pulmonal hypertensjon eller påviste arytmier, bør avstå fra de fleste konkurranseidretter.

• Idrettsutøvere med bikuspid aortaklaff og en aortarotdiameter større enn 40 mm bør unngå idretter med stor isometrisk belastning, selv ved minimale klaffeforandringer.

• Det er en kjent assosiasjon mellom mitralklaffeprolaps og plutselig hjertedød i befolkningen, men evidensen for økt risiko under konkurranseidrett er begrenset.

Etter kirurgisk inngrep:

• Utøvere som har gjennomgått korrigerende kirurgi, kan vanligvis returnere til trening etter tre måneder, forutsatt at ventrikkelfunksjon og arbeidskapasitet er tilfredsstillende.

• Pasienter som er antikoagulert på grunn av mekaniske klaffer, bør unngå kontakt- eller kollisjonssport for å redusere risikoen for alvorlige blødninger⁵.

Kilder:

1. Heart Foundation Heart Valve disease :https://www.heartfoundation.org.au/conditions/heart-valve-disease

2. Anayo L, Rogers P, Long L, Dalby M, Taylor R. Exercise-based cardiac rehabilitation for patients following open surgical aortic valve replacement and transcatheter aortic valve implant: a systematic review and meta-analysis. Open heart. 2019 Apr 1;6(1):e000922.:https://openheart.bmj.com/content/6/1/e000922

3. Oberman R, Bhardwaj A. Physiology, Cardiac. StatPearls [Internet]. 2020 Jul 21.: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK526089

4. Bandlamudi M, Ahmad M, Mungee S. Aortic Valvular Atresia. StatPearls [Internet]. 2020 May 13.: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32491753/

5. Gati S, Malhotra A, Sharma S. Exercise recommendations in patients with valvular heart disease. Heart. 2019 Jan 1;105(2):106-10.: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30262455/