Finkelstein test
- Fysiobasen
- 8. feb.
- 2 min lesing
Oppdatert: 21. mars
Finkelstein-testen brukes for å diagnostisere De Quervain’s syndrom, en tilstand som innebærer tenovaginitt og tenosynovitt i senene til m. extensor pollicis brevis (EPB) og m. abductor pollicis longus (APL). Tilstanden oppstår som følge av irritasjon eller betennelse i seneskjeden ved basis av tommelen, noe som gjør bevegelser smertefulle[1].
Testen er oppkalt etter Fritz de Quervain, en sveitsisk kirurg som først beskrev denne tilstanden. Irritasjonen av senene fører til hevelse og fortykkelse av seneskjeden, noe som begrenser bevegelse og kan føre til smerte ved tommel- og håndleddsbevegelser.
Anatomisk grunnlag
De to senene som testes, krysser håndleddet gjennom første dorsale ekstensorkompartment, hvor de festes distalt:
Extensor pollicis brevis (EPB) → Fester seg på proksimale falangen og ekstensorapparatet til tommelen.
Abductor pollicis longus (APL) → Fester seg til radial-dorsale siden av første metakarp[2].
Utførelse av Finkelstein Test
Testprosedyre
Pasientens posisjon:
Pasienten er sittende eller stående.
Testgjennomføring:
Pasienten flekterer tommelen maksimalt og lukker fingrene rundt tommelen for å danne en knyttneve.
Pasienten devierer håndleddet ulnart for å skape strekk på senene i første ekstensorkompartment.
Modifisert testversjon:
Terapeuten griper pasientens hånd og assisterer ulnardeviasjonen mens tommelen trekkes over håndflaten.
Denne modifikasjonen øker belastningen på ekstensorsenene og kan gi sterkere smerteprovokasjon[3][4].
Tolkning
Negativ test: Ingen smerte langs tommelens ekstensorsener.
Positiv test: Smerte i første ekstensorkompartment, ofte med utstråling oppover innsiden av underarmen. Dette indikerer De Quervain’s syndrom[3][5].
Diagnostisk betydning
Finkelstein-testen er en viktig del av vurderingen av håndleddsplager relatert til De Quervain’s syndrom, men den bør kombineres med andre kliniske vurderinger.
Bevegelsen i testen fører til forlenget strekk av EPB- og APL-senene, noe som kan føre til smerte hos personer med symptomatisk betennelse[6].
Studier på testens validitet er begrensede, men tilgjengelig forskning tyder på høy reliabilitet[7].
Konklusjon
Finkelstein-testen er en rask og enkel klinisk test for å identifisere De Quervain’s syndrom. En positiv test med smerte i første ekstensorkompartment bekrefter mistanken, men testen bør suppleres med andre kliniske undersøkelser for en mer nøyaktig diagnose.
Kilder
Extensor pollicis brevis muscle (highlighted in green) - posterior view image - © Kenhub https://www.kenhub.com/en/library/anatomy/extensor-pollicis-brevis-muscle
Abductor pollicis longus muscle video - © Kenhub https://www.kenhub.com/en/library/anatomy/abductor-pollicis-longus-muscle
Richard Day, John Fox; Neuro- musculoskeletal clinical tests; Churchill Livingstone Elsevier 2009- page 113 (Level of evidence = E)
Javier González-Iglesias, Peter Huijbregts, César Fernández-de-las-Peñas, Joshua A. Cleland; Differential Diagnosis and Physical Therapy Management of a Patient With Radial Wrist Pain of 6 Months’ Duration: A Case Report; journal of orthopaedic sports physical therapy: volume 40,number 6, June 2010. (level of evidence = C)
How to Perform a Finkelstein's Test of the Hand (level of evidence = E)
Neumann, Donald. Kinesiology of the Musculoskeletal System: Foundations for Rehabilitation. 2nd edition. St. Louis, MO: Mosby Elsevier, 2010. 303.
Javier González-Iglesias, Peter Huijbregts, César Fernández-de-las-Peñas, Joshua A. Cleland; Differential Diagnosis and Physical Therapy Management of a Patient With Radial Wrist Pain of 6 Months’ Duration: A Case Report; journal of orthopaedic; sports physical therapy: volume 40, number 6, June 2010.(level of evidence = C)
