Fot og ankel undersøkelse

Sammendrag

Denne teksten gir en detaljert beskrivelse av undersøkelsesmetoder for fot og ankel, inkludert røntgen, ultralyd, MR og CT, samt spesialtester som brukes for å diagnostisere frakturer, ligament- og seneskader. Det fokuseres på hvordan ulike verktøy og tester kan brukes for en helhetlig vurdering av skader, med vekt på klinisk relevans og nøyaktighet.

Bildeundersøkelser

Røntgenundersøkelser

Røntgenbilder spiller en viktig rolle i diagnostisering av beinskader og enkelte bløtvevsskader, men de er ofte utilstrekkelige for å oppdage alle typer skader. Nedenfor er en detaljert oversikt over hvordan røntgen kan brukes ved ulike tilstander:

• Diagnose av akillesseneruptur:

  • Røntgen kan støtte diagnosen ved hjelp av fem radiologiske tegn som kan indikere akillesseneruptur. En lateral ankelrøntgen har vist seg å være pålitelig i denne sammenhengen.¹

• Frakturer:

  • Røntgen kan ikke alltid avdekke malleolære frakturer eller små hårfine frakturer.² I tilfeller hvor pasienten opplever vedvarende smerte uten fremgang i rehabilitering, anbefales det å gjenta røntgen etter seks uker for å utelukke osteokondrale lesjoner eller små frakturer.

  • Ved mistanke om ankelbrudd anbefales tre røntgenvinkler: anteroposterior (AP), lateral og mortise-visning. Mortise-visningen oppnås ved å rotere ankelen 15° internt. Stående posisjon anbefales hvis mulig, selv med minimal belastning på den skadede foten. Unntak er tilfeller med åpen fraktur eller tydelig dislokasjon.

• Lisfranc-skade:

  • Malalignment i andre tarsometatarsalledd er et typisk tegn på Lisfranc-frakturer og dislokasjoner. AP-visningen kan vise lateral forskyvning av basis av andre metatarsal og diastase på over 2 mm mellom første og andre metatarsal. Vektbærende røntgen anbefales på begge føtter for sammenligning.³

• Hæl- og bakfotmalalignment:

  • Bakfotmalalignment kan føre til betydelige funksjonelle begrensninger. Lang aksial hindfotvisning i bilateral stående posisjon anbefales for klinisk og forskningsformål.⁴

• Sesambeinsfrakturer:

  • Fraktur av sesambein vises som et ujevnt rom mellom benfragmentene. En jevn separasjon av to bein på røntgen er normalt hos omtrent 10 % av befolkningen.

• Ligamentskader:

  • Kun 50 % av ligamentrupturer ble bekreftet ved første røntgenundersøkelse. Dette økte til 66 % ved en oppfølgende røntgen.⁵

• Ottawa Ankle Rules:

  • Disse reglene brukes for å avgjøre behovet for røntgen etter ankeltraumer. De kan bidra til å redusere unødvendige røntgenundersøkelser og effektivisere diagnostikken.

Viktigheten av røntgenbilder i ulike tilfeller

• Skade i syndesmosen:

  • Skader på syndesmosen overses ofte på røntgen.²

• Osteokondrale lesjoner:

  • Ved mistanke om slike skader er oppfølgende røntgen eller annen bildediagnostikk essensielt for å avdekke underliggende patologi.

Diagnostisk Ultralyd

Diagnostisk ultralyd er et dynamisk og ikke-invasivt verktøy for å undersøke fot- og ankelpatologi. Det er økonomisk, lett tilgjengelig og anbefales som en førstelinjemodalitet for å diagnostisere revne ligamenter, senebetennelse, tenosynovitt, plantar fascia-skader, bløtvevsmasser eller Mortons nevrom.⁶⁷

Bruksområder for diagnostisk ultralyd

Ultralyd er effektiv for diagnostisering av følgende fot- og ankelskader:

• Frakturer:

  • Femte metatars, laterale og mediale malleoler kan påvises hos pasienter med fot- eller ankelforstuvninger. Merk: Sensitiviteten for naviculære frakturer er lav.⁸

• Ligamentskader:

  • Kan differensiere mellom revne og forstuede anterior talofibulære ligament (ATFL) og calcaneofibulære ligament (CFL).⁹¹⁰¹¹

• Ankelsmerter:

  • Effektiv for å evaluere laterale ligamentpatologier, seneproblematikk og leddvæskeansamling. Begrenset bruk ved mistenkt skade på posterior talofibulært ligament (PTFL).¹²

• Akillesseneruptur:

  • Brukes som en presis metode for å identifisere skader på akillessenen.¹³

• Syndesmoseskade:

  • Kan diagnostisere syndesmoseskade med signifikante resultater når tibiofibular klaring er ≥6,0 mm.¹⁴

• Primærdiagnostikk for frakturer:

  • Bør vurderes som førstevalg for diagnostisering av fot- og ankelfrakturer.¹⁵

Fordeler med diagnostisk ultralyd

Ultralyd gir mulighet for dynamisk visualisering av fotens og ankelens strukturer, som gjør det mulig å undersøke bevegelige deler og deres samspill. Dette er særlig nyttig for å evaluere strukturer som sener, ligamenter og bløtvev. Teknologien tillater også rask tilpasning av undersøkelsen til pasientens spesifikke symptomer og behov.

Denne modaliteten spiller en viktig rolle i moderne diagnostikk av fot- og ankelskader, og dens presisjon i visse tilfeller gjør den til et viktig supplement til røntgen og andre bildemodaliteter.

MR-Undersøkelse

MR (Magnetisk Resonans) er den foretrukne undersøkelsen ved kroniske smerter i foten og anses som gullstandarden for diagnostikk av bløtvevsskader i fot og ankel. På grunn av sin høye oppløsning og kontrast, brukes MR ofte for å undersøke en rekke fot- og ankeltilstander. Riktig tolkning av resultatene er avgjørende for en korrekt diagnose. Til tross for sine fordeler, er MR en kostbar modalitet og er ikke alltid lett tilgjengelig i mange land. Det anbefales at ortopediske kirurger foreskriver denne undersøkelsen i spesifikke tilfeller.

Bruksområder for MR

MR er et verdifullt diagnostisk verktøy for fot- og ankelskader på grunn av dens evne til å avdekke detaljer i både bløtvev og skjelettstrukturer. Noen av hovedindikasjonene inkluderer:

• Diagnose av akillesseneruptur:

  MR er gullstandarden for å identifisere skader på akillessenen på grunn av sin høye nøyaktighet.¹

  
  

• Vedvarende smerte etter ankelskader:

  Anbefales når smerter vedvarer i hvile etter en ankelforstuing, særlig ved mistanke om syndesmoseskade der klinisk undersøkelse alene ikke er tilstrekkelig.¹⁶

  
  

• Forberedelse til kirurgi:

  Brukes som et preoperativt beslutningsverktøy for reparasjon av anterior talofibulært ligament (ATFL) ved kronisk lateral ankelinstabilitet.¹⁷¹⁸

  
  

• Ligamentundersøkelser:

  Rutinemetode for inspeksjon av ligamenter ved ankelskade. Vektbærende MR anbefales da det gir en bedre visning av ligamentenes fulle lengde i både transversal og koronal posisjon.⁵

  
  

• Post-traumatisk ankelsmerte:

  Har 96 % nøyaktighet i å påvise seneskader etter traumer.¹⁹

  
  

• Vurdering av okkulte benskader:

  Enestående for å oppdage mindre frakturer eller skjulte skader i bein.

  
  

• Metatarsalgi:

  MR er den foretrukne undersøkelsen for metatarsalgi, da den gir detaljerte bilder av sesamoidene, plantarapparatet, og de tilstøtende sene- og muskelstrukturer.²⁰

Fordeler med MR

MR skiller seg ut på flere områder:

• Bløtvevsdiagnostikk:

  Overlegen til å vurdere sener, ligamenter, nerver og fascier, og til å identifisere bruskskader og inflammasjon.

• Høy oppløsning:

  Gir tydelig visualisering av komplekse anatomiske strukturer, inkludert små detaljer som kan overses ved andre modaliteter.

• Minimal risiko:

  Bruker ikke ioniserende stråling og er derfor en trygg metode for pasienter.

Selv om MR er et avansert og verdifullt verktøy, bør det brukes selektivt, basert på pasientens symptomer og kliniske behov. En korrekt anvendelse av MR kan gi viktig informasjon som supplerer objektiv undersøkelse og andre diagnostiske modaliteter.

CT-Undersøkelse

Bruk av CT i Undersøkelse av Fot- og Ankelskader

CT (Computertomografi) er et raskt og presist verktøy som ofte brukes til å vurdere den passive subsystemet i foten og ankelen, spesielt i forbindelse med frakturer. Det gir detaljerte tverrsnittsbilder som muliggjør en grundig vurdering av beinstrukturer. En vektbærende CT (WBCT) gir ytterligere informasjon om beinposisjon og deformiteter, og er spesielt nyttig for dynamiske analyser under belastning.

Anbefalte Bruksområder for CT og WBCT

1. Vurdering av Ankelleddsfrakturer

   CT er et pålitelig verktøy for å evaluere komplekse frakturer i ankelområdet, særlig når røntgenbilder er utilstrekkelige.²

   
   

2. Evaluering av Syndesmose-Reduksjon

   WBCT har vist seg å være mer pålitelig enn tradisjonelle metoder for å vurdere korrekt reposisjonering av syndesmosen etter skade.²²

   
   

3. Forutsi Syndesmoseskader ved Ankelbrudd

   CT kan identifisere subtile endringer som indikerer syndesmoseskader, noe som kan påvirke behandlingsplanen.²³

   
   

4. Karakterisering av Bakfotjustering

   CT brukes til å bestemme graden av translokasjon som kreves for å oppnå nøytral justering under kalkaneal osteotomi.²⁴

   
   

5. Diagnose av Subtil Lisfranc Ustabilitet

   CT gir en detaljert visualisering av Lisfranc-leddet og er ideell for å diagnostisere mindre ustabiliteter som kan overses på røntgenbilder.²⁵

Fordeler med CT-Undersøkelse

• Detaljert visualisering: CT gir enestående oppløsning for vurdering av komplekse bein- og leddskader.

• Raskt og effektivt: Gir raske resultater og kan brukes intraoperativt for sanntidsveiledning.

• Dynamisk vurdering: WBCT tillater analyse av biomekaniske deformiteter under belastning, noe som kan forbedre nøyaktigheten av behandlingsplanleggingen.

CT er en avgjørende modalitet for å forstå fot- og ankelskader, spesielt når røntgen eller klinisk undersøkelse ikke gir tilstrekkelig informasjon. Kombinasjonen av spesialtester som Ottawa-reglene og CT-undersøkelser sikrer en omfattende og nøyaktig diagnose.

Ottawa Foot and Ankle Rules

Ottawa-reglene er et sett med kriterier som brukes for å avgjøre behovet for radiografiske undersøkelser ved akutte ankelskader. De er svært nøyaktige for å ekskludere frakturer i ankelen og mellomfoten, men har visse begrensninger:

• Høy nøyaktighet i løpet av de første 10 dagene etter skaden: Testen er mest effektiv kort tid etter traumet.

• Høy sensitivitet hos pasienter under 55 år: Sensitiviteten reduseres hos eldre pasienter, noe som kan kreve ytterligere diagnostikk.

Spesialtester for Fot og Ankel

Knee-To-Wall Test

Beskrivelse:

• Formål: Testen brukes til å vurdere dorsalfleksjon i ankelleddet.

• Indikasjoner: Anbefales ved vurdering av forhold som fotoverpronasjon eller plantar fasciitt.

• Utførelse:

  • Pasienten starter med tærne mot veggen og beveger seg gradvis bakover.

  • Målet er å finne avstanden mellom tærne og veggen der kneet fortsatt kan berøre veggen uten å løfte hælen.

  • Avstanden måles med en linjal og registreres for fremtidige sammenligninger.

Klinisk Bruk: Denne testen gir en enkel og pålitelig metode for å vurdere bevegelsesutslag i dorsalfleksjon, som ofte er redusert ved skader eller dysfunksjon i ankelområdet.

[26]

Anterior Drawer Test

Beskrivelse:

• Formål: Denne testen vurderer stabiliteten i ankelens fremre talofibulære ligament (ATFL), som ofte er involvert ved ankelskader.

• Utførelse:

  • Pasienten sitter eller ligger med anklene avslappet.

  • Undersøkeren holder calcaneus med en "klemmegripe" og trekker den forsiktig fremover samtidig som tibia holdes stabil.

  • Testen sammenlignes med den "normale" siden for å identifisere unormale bevegelsesutslag.

• Tips: Husk å "klemme" calcaneus for å sikre at talus beveges effektivt.

Klinisk Bruk: Denne testen brukes rutinemessig for å diagnostisere akutt skade eller kronisk ustabilitet i ankelens laterale ligamenter.

Squeeze Test

Beskrivelse:

• Formål: Brukes for å identifisere syndesmose-skader (høy ankelforstuing).

• Utførelse:

  • Undersøkeren klemmer tibia og fibula sammen på et punkt over ankelen, vanligvis 5–10 cm over malleolene.

  • Positiv test: Reproduksjon av smerte ved syndesmoseområdet.

• Bruk: Denne testen brukes spesifikt for å vurdere smerte relatert til syndesmoseskader.

External Rotation Test

Beskrivelse:

• Formål: Testen evaluerer syndesmosens integritet ved å simulere skademekanismen.

• Utførelse:

  • Pasienten sitter med benet i 90-graders fleksjon i kneet.

  • Undersøkeren stabiliserer tibia med en hånd og roterer foten eksternt med den andre hånden.

  • Positiv test: Smerte ved syndesmosen eller over ankelen.

Klinisk Bruk: Denne testen brukes for å bekrefte syndesmoseskader, spesielt etter traumer der mekanismen involverer rotasjon eller vektbærende skade.

Cotton Test

Beskrivelse:

• Formål: Testen brukes til å vurdere syndesmotisk ustabilitet i ankelen.

• Utførelse:

  • Pasienten plasseres i en avslappet liggende eller sittende stilling.

  • Undersøkeren bruker manuell kraft for å påføre lateral translaksjon av talus i ankelmorsen.

  • Målet er å identifisere graden av lateral bevegelse av talus.

• Positiv Test: Økt lateral translaksjon sammenlignet med den normale siden indikerer syndesmotisk ustabilitet.

Klinisk Bruk: Denne testen er spesielt nyttig for å identifisere skader på syndesmosen, som ofte er relatert til høy ankelforstuing.

[28]

Coleman Block Test

Beskrivelse:

• Formål: Brukes for å evaluere fleksibiliteten i bakfoten og graden av pronasjon i forfoten.

• Utførelse:

  • Pasientens laterale forfot støttes på en treblokk som er 2,5–4 cm tykk.

  • Undersøkeren observerer om en invert hel skyldes en forfotsfeiljustering eller et strukturelt problem i bakfoten.

• Positiv Test: Hvis hælen retter seg når forfoten er støttet, er problemet sannsynligvis i forfoten; hvis hælen forblir invertert, kan problemet ligge i bakfoten.

Klinisk Bruk: Testen gir informasjon om fleksibilitet i bakfoten og hjelper med å differensiere mellom forfots- og bakfotsproblemer.

[29]

Andre Tester for Fot og Ankel

Ankel Ligament Stress Tester:

• Brukes for å evaluere integriteten til ankelens ligamenter.

Talar Tilt Test:

• Evaluerer skader på lateral ligamentkompleks, som anterior talofibulært ligament (ATFL).

Eversion Stress Test:

• Brukes for å vurdere medial ligamentintegritet, spesielt det deltoide ligamentet.

Silfverskiöld Test:

• Evaluerer gastrocnemius fleksibilitet og forskjellen mellom gastrocnemius og soleus fleksjon.

Windlass Test:

• Brukes for å identifisere plantar fasciitt ved å vurdere spenningen i plantar fascia.

Impingement Sign Ankle:

• Tester for anterior impingement ved å påføre dorsalfleksjon med kompresjon.

Navicular Drop Test:

• Brukes for å vurdere mediale fotbuehøyde og graden av kollaps i buene.

Balanse- og Idrettstester for Fot og Ankel

Balanse Tester

BESS Test (Balance Error Scoring System)

• Formål: Vurderer postural stabilitet.

• Utstyr: To ulike testoverflater (fast og ustabil), stoppeklokke og scoringsark.

• Utførelse: Pasienten utfører balanseoppgaver på ulike overflater og i forskjellige stillinger.

• Bruksområde: Spesielt nyttig for å vurdere balanse hos pasienter etter ankelskader eller i forbindelse med rehabilitering etter idrettsskader.

For mer detaljert informasjon, se siden om Balance Error Scoring System (BESS).

Star Excursion Balance Test (SEBT)

• Formål: Tester dynamisk balanse og kontroll ved å måle pasientens evne til å strekke seg fremover i forskjellige retninger uten å miste balansen.

• Utførelse:

  • Pasienten står på én fot og strekker den andre foten i en spesifisert retning.

  • Bevegelser registreres og sammenlignes for fremgang.

• Anvendelse: Viser fremgang i rehabilitering etter skader og brukes ofte som screeningverktøy for å vurdere risikoen for fremtidige skader.

• Variasjon: Y Balance Test er en forenklet versjon av SEBT som fokuserer på færre retninger.

For ytterligere detaljer, se siden om Star Excursion Balance Test (SEBT).

[30]

Tester for Å Gjenoppta Idrett

Formål med Idrettstester

• Hensikt:

  • Fastslå om en person er klar til å gjenoppta aktiviteter på høyt nivå.

  • Redusere risikoen for re-skade ved å vurdere funksjonell kapasitet.

• Eksempler på Tester:

  • Hoppe- og Landingskontroll: Enbenshopp, dobbelbenshopp eller "jump-to-stability" tester.

  • Sprint og Skifteretningstester: Shuttle-run som simulerer typiske bevegelser i idrett.

• Viktige Poeng:

  • Testene bør tilpasses den aktuelle idretten, for eksempel en hopp- og landetest for en lengdehopper med tidligere ankelskader.

  • Testene er ikke standardiserte, og det er ingen data som støtter en spesifikk test fremfor en serie med tester.

  • Kombiner fysiske tester med selvrapporterte spørreskjemaer og psykologiske vurderinger for en helhetlig tilnærming.

[31]

Standardiserte måleinstrumenter

Fot- og ankelskader er vanlige, og effektive outcome measures (resultatverktøy) er essensielle for å overvåke pasientens fremgang under rehabilitering. Disse verktøyene brukes i ulike stadier av behandlingen for å vurdere funksjonsbedring og identifisere eventuelle begrensninger som hindrer pasienten i å gjenoppta idrett eller daglige aktiviteter.

Vanlige Outcome Measures

1. Foot and Ankle Ability Measure (FAAM)

   • Formål: Vurderer funksjonsnivå i fot og ankel.

   • Anvendelse: Spesielt nyttig for pasienter som gjenopptar idrett eller krever høy fysisk aktivitet.

2. Oxford Ankle Foot Questionnaire

   • Formål: Evaluering av livskvalitet og funksjon knyttet til fot- og ankelskader.

   • Målgruppe: Ofte brukt for barn og unge.

3. Foot and Ankle Disability Index (FADI)

   • Formål: Vurderer begrensninger i daglige aktiviteter og idrett.

   • Anvendelse: Brukes bredt innen fysioterapi for fot- og ankelskader.

4. Lower-Limb Tasks Questionnaire (LLTQ)

   • Formål: Måler funksjonelle oppgaver og begrensninger i underekstremitetene.

   • Spesialområde: Dekker aktiviteter fra grunnleggende til komplekse.

5. Foot Function Index (FFI)

   • Formål: Kvantifiserer smerte, funksjon og aktivitetsnivå.

   • Anvendelse: Brukes ofte ved kroniske fotplager som plantar fasciitt eller hallux valgus.

6. American Academy of Orthopaedic Surgeons (AAOS) Lower Limb Core Score / Foot and Ankle Module

   • Formål: Evaluering av funksjon og symptomer i fot og ankel.

   • Styrke: Tilpasset pasienter med kirurgiske inngrep eller traumatiske skader.

7. Ankle Joint Functional Assessment Tool (AJFAT)

   • Formål: Evaluering av ankelstabilitet og funksjon etter akutte eller kroniske skader.

   • Anvendelse: Ofte brukt for idrettsutøvere.

8. VISA-A Scale

   • Formål: Spesialisert verktøy for vurdering av akillessene-relaterte plager.

   • Styrke: Kvantifiserer smerte og funksjon knyttet til akillessenen.

Betydning for Rehabilitering

Outcome measures gir verdifull innsikt i pasientens opplevde funksjon og fremgang. Ved å kombinere selvrapporterte resultater med kliniske vurderinger, kan fysioterapeuter tilpasse behandling for å møte pasientens behov og mål.

[32]

Kilder:

1. Bowen L, Evans R, Bodger O, Howard J, Anne-Marie H. Investigating the Validity of Soft Tissue Signs on Lateral Ankle X-Ray to Aid Diagnosis of Achilles Tendon Rupture in the Emergency Department. Int J Foot Ankle. 2019;3:033.

2. Szymański T, Zdanowicz U. Comparison of routine computed tomography and plain X-ray imaging for malleolar fractures—How much do we miss?. Foot and Ankle Surgery. 2021 Apr 1.

3. Stavlas P, Roberts CS, Xypnitos FN, Giannoudis PV. The role of reduction and internal fixation of Lisfranc fracture-dislocations: a systematic review of the literature. Int Orthop. 2010 Dec;34(8):1083-91.

4. ML Reilingh, L Beimers, GJM Tuijthof, SAS Stufkens, M Maas, et al. Measuring hindfoot alignment radiographically: the long axial view is more reliable than the hindfoot alignment view. Skeletal radiology 2010;39 (11): 1103-1108.

5. Qi H, Feng Y. Analysis of the clinical value of weight-bearing magnetic resonance diagnosis of ankle ligament sports injury. IEEE Access. 2020 Mar 30;8:62725-37.

6. Khoury V, Guillin R, Dhanju J, Cardinal É. Ultrasound of ankle and foot: overuse and sports injuries. Seminars in musculoskeletal radiology 2007 Jun; 11(02): 149-161.

7. Rawool NM, Nazarian LN. Ultrasound of the ankle and foot. In: Seminars in Ultrasound, CT and MRI 2000 Jun; 21(3): 275-284.

8. Atilla OD, Yesilaras M, Kilic TY, Tur FC, Reisoglu A, Sever M, Aksay E. The accuracy of bedside ultrasonography as a diagnostic tool for fractures in the ankle and foot. Academic Emergency Medicine. 2014 Sep;21(9):1058-61.

9. Hosseinian SH, Aminzadeh B, Rezaeian A, Jarahi L, Naeini AK, Jangjui P. Diagnostic Value of Ultrasound in Ankle Sprain. The Journal of Foot and Ankle Surgery. 2021 Aug 20.

10. Esmailian M, Ataie M, Ahmadi O, Rastegar S, Adibi A. Sensitivity and specificity of ultrasound in the diagnosis of a traumatic ankle injury. Journal of Research in Medical Sciences: The Official Journal of Isfahan University of Medical Sciences. 2021;26.

11. Gribble PA. Evaluating and differentiating ankle instability. Journal of athletic training. 2019 Jun;54(6):617-27.

12. Singh K, Thukral CL, Gupta K, Singh A. Comparison of high-resolution ultrasonography with clinical findings in patients with ankle pain. J Ultrason. 2018;18:316–24.

13. Lee SH, Yun SJ. The feasibility of point-of-care ankle ultrasound examination in patients with a recurrent ankle sprain and chronic ankle instability: Comparison with magnetic resonance imaging. Injury. 2017;48:2323–8.

14. Fisher CL, Rabbani T, Johnson K, Reeves R, Wood A. Diagnostic capability of dynamic ultrasound evaluation of supination-external rotation ankle injuries: a cadaveric study. BMC musculoskeletal disorders. 2019 Dec;20(1):1-7.

15. Wu J, Wang Y, Wang Z. The diagnostic accuracy of ultrasound in the detection of foot and ankle fractures: a systematic review and meta-analysis. Medical Ultrasonography. 2021 May 20;23(2):203-12.

16. Grossterlinden LG, Hartel M, Yamamura J, Schoennagel B, Burger N, Krause M, et al. Isolated syndesmotic injuries in acute ankle sprains: diagnostic significance of clinical examination and MRI. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2016;24(4):1180–6.

17. Morvan A, Klouche S, Thes A, Hardy P, Bauer T. Reliability and validity of preoperative MRI for surgical decision making in chronic lateral ankle instability. European Journal of Orthopaedic Surgery & Traumatology. 2018 May;28(4):713-9.

18. Cao S, Wang C, Ma X, Wang X, Huang J, Zhang C, Wang K. Reliability and validity of different ankle MRI scanning planes for the anterior talofibular ligament injury diagnosis: a cadaveric study. Journal of orthopaedic surgery and research. 2019 Dec;14(1):1-8.

19. Elgohary MM, Abdul Rahim SA, Ibrahim TA. Role of MRI in Evaluation of Traumatic Ankle Injuries. The Egyptian Journal of Hospital Medicine. 2017 Oct 1;69(3):2016-24.

20. Batta NS, Gupta A, Batra V. Imaging Findings of Bilateral Medial Hallucal Sesamoid Insufficiency in a Marathon Runner. Indian J Musculoskelet Radiol 2019;1(1):57-60.

21. Rojas EO, Barbachan Mansur NS, Dibbern K, Lalevee M, Auch E, Schmidt E, Vivtcharenko V, Li S, Phisitkul P, Femino J, de Cesar Netto C. Weightbearing Computed Tomography for Assessment of Foot and Ankle Deformities: The Iowa Experience. Iowa Orthop J. 2021;41(1):111-119.

22. Abdelaziz ME, Hagemeijer N, Guss D, El-Hawary A, El-Mowafi H, DiGiovanni CW. Evaluation of syndesmosis reduction on CT scan. Foot & ankle international. 2019 Sep;40(9):1087-93.

23. Lee SW, Lee KJ, Park CH, Kwon HJ, Kim BS. The Valid Diagnostic Parameters in Bilateral CT Scan to Predict Unstable Syndesmotic Injury with Ankle Fracture. Diagnostics. 2020 Oct;10(10):812.

24. Burssens A, Peeters J, Buedts K, Victor J, Vandeputte G. Measuring hindfoot alignment in weight-bearing CT: A novel clinical relevant measurement method. Foot Ankle Surg. 2016 Dec;22(4):233-238.

25. Bhimani R, Sornsakrin P, Ashkani‐Esfahani S, Lubberts B, Guss D, De Cesar Netto C, Waryasz GR, Kerkhoffs GM, DiGiovanni CW. Using area and volume measurement via weight-bearing CT to detect Lisfranc instability. Journal of Orthopaedic Research®. 2021 Jan 6.

26. The Weight Bearing Lunge Test. 2017. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=wV9tITMsbDs [last accessed 12/01/2022]

27. Kleiger's Test or External Rotation Test. 2013 Available from: https://www.youtube.com/watch?v=LnB1fta_rQA [last accessed 12/01/2022]

28. UWECATEP. Cotton Test. 2013. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=qX68KET3dls [last accessed 12/01/2022]

29. Assessing Foot Flexibility: Part 05 (Modified Coleman Block Test). Available from: https://www.youtube.com/watch?v=TCp25F0l7hc [last accessed 6/6/2009]

30. Star Excursion Balance Test (SEBT).2017. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=GBT9V78d6E0[last accessed 12/01/2022]

31. Manske R, Reiman M. Functional performance testing for power and return to sports. Sports Health. 2013 May;5(3):244-50.

32. Shultz S, Olszewski A, Ramsey O, Schmitz M, Wyatt V, Cook C. A systematic review of outcome tools used to measure lower leg conditions. Int J Sports Phys Ther. 2013 Dec;8(6):838-48.

33. Kris Porter DPT. Movement Screen of the Lower Quarter. Available from: https://www.youtube.com/watch?v=l6gkHR02rIM [last accessed 30/6/2021]Nederst i skjemaet