Gaenslen’s Test

Gaenslen’s Test (også kalt Gaenslen’s maneuver) er en av fem provokasjonstester som benyttes for å påvise muskel-skjelettlidelser og kroniske inflammatoriske prosesser i lumbalcolumna og sakroiliakaleddet (SI-leddet). De andre testene i denne gruppen er Distraction Test, Thigh Thrust Test, Compression Test og Sacral Thrust Test.

Ved mistanke om SI-leddssmerter anbefales det å utføre en testbatteri-tilnærming (minst tre positive tester) for å øke diagnostisk sikkerhet, spesielt hos pasienter med ryggsmerter der smerten ikke kan sentraliseres ved repetert bevegelsestesting. Centralisering er spesifikt for diskogen smerte, og positive SI-leddstester i disse tilfellene bør ignoreres.

Gaenslen’s Test er også nyttig ved vurdering av pubis symfyseinstabilitet, hofteleddsproblematikk, L4-nervrotsaffeksjon og i enkelte tilfeller ved femoralnervestress. Testen brukes derfor ofte i differensialdiagnostikk ved spondyloartritt, isjias eller andre revmatiske tilstander som affiserer SI-leddet.

Formål

Formålet med Gaenslen’s Test er å:

• Identifisere smerte relatert til SI-leddet.

• Skille mellom SI-leddspatologi og andre årsaker til rygg- eller bekkensmerter.

• Brukes i kombinasjon med andre provokasjonstester for å øke diagnostisk sikkerhet ved mistanke om SI-leddspatologi.

Kliniske tegn

• Smerte i SI-leddet, hofteleddet, pubis symfysen eller langs L4-nervens forløp.

• Reproduksjon av pasientens kjente smerter under testen er en viktig indikator på et positivt funn.

Utførelse

1. Pasientposisjon: Pasienten ligger på rygg med det smertefulle benet plassert ytterst mot kanten av behandlingsbenken.

2. Asymptomatisk ben: Hofte og kne flekteres til ca. 90°, og pasienten holder dette benet inntil brystet med begge armer.

3. Symptomatisk ben: Terapeuten stabiliserer bekkenet med den ene hånden, mens den andre hånden påfører et lett, men kontrollert trykk nedover på det symptomatiske benet (inn i hofteekstensjon).

4. Bevegelse: Trykket skaper et torsjonsmoment i bekkenet, der asymptomatisk ben presses i fleksjon mens symptomatisk ben presses i ekstensjon. Dette provoserer SI-leddet.

Tips: Ved bilateral smerte bør testen utføres på begge sider for å identifisere eventuelle asymmetrier eller sideforskjeller.

Tolkning

• Positiv test: Reproduksjon av pasientens kjente smerter i SI-leddet, hofteleddet eller pubis symfysen under testbevegelsen. Kan også indikere L4-nervrotsaffeksjon.

• Negativ test: Ingen smerte eller ubehag oppstår under testen.

Evidens

• Sensitivitet: 37–61,5 % (varierende studier)

• Spesifisitet: 33,3–100 % (varierende studier og protokoller)

• Positiv likelihood ratio (LR+): 1,02–2,29 (beskjeden til moderat klinisk nytte)

• Negativ likelihood ratio (LR–): 0,65–1,11 (ikke tilstrekkelig for å utelukke tilstanden alene)

• Intertesterreliabilitet (Kappa): 0,54–0,76

Diagnostisk nøyaktighet:

• Best resultat oppnås når Gaenslen’s Test kombineres med minst to andre positive SI-leddstester.

• Testen har lav til moderat diagnostisk verdi alene og bør alltid brukes som del av en testbatteri.

Klinisk relevans

Gaenslen’s Test er nyttig for å fremkalle smerte fra SI-leddet og kan bidra til å lokalisere problemet ved ryggsmerter der diskogen smerte er utelukket. Testen er også nyttig ved differensialdiagnostikk av pubis symfyseinstabilitet, hofteleddsproblematikk og L4-radikulopati.

Etter positiv test anbefales videre diagnostikk med bildediagnostikk (for eksempel MR) eller injeksjon av lokalanestetikum i SI-leddet som gullstandard for å bekrefte SI-leddsaffeksjon. Fluoroskopi anbefales for korrekt nåleplassering.

Begrensninger

• Testen har lav til moderat sensitivitet og spesifisitet og bør ikke brukes alene til diagnostikk.

• Kan være positiv ved andre tilstander (hofte, L4-rotaffeksjon, pubis symfyseinstabilitet) og må derfor tolkes i klinisk sammenheng.

• Bør alltid kombineres med anamnese, andre kliniske tester og eventuelt bildediagnostikk for sikker diagnose.

Oppsummering

Gaenslen’s Test er en nyttig provokasjonstest for å vurdere SI-leddsproblematikk. Testen bør utføres på begge sider og alltid kombineres med andre provokasjonstester for å øke diagnostisk verdi. Et positivt funn er reproduksjon av pasientens kjente smerter i SI-leddet eller tilknyttede strukturer. Testen er enkel å utføre, men har lav til moderat diagnostisk verdi alene og bør brukes i kombinasjon med grundig klinisk undersøkelse og eventuelt bildediagnostikk for å bekrefte diagnosen.

Kilder:

1. Gaenslen FJ. Sacro-iliac arthrodesis: indications, author's technic and end-results. Journal of the American Medical Association. 1927 Dec 10;89(24):2031-5.

2. Laslett M, Aprill CN, McDonald B, Young SB. Diagnosis of sacroiliac joint pain: validity of individual provocation tests and composites of tests. Manual therapy. 2005 Aug 1;10(3):207-18.

3. Laslett M. Pain provocation tests for diagnosis of sacroiliac joint pain. The Australian journal of physiotherapy. 2006;52(3):229.

4. ↑ Jump up to:4.0 4.1 Dutton M. The shoulder complex. Dutton M. Orthopaedic Examination, Evaluation, and Intervention. 2nd ed. New York, NY: McGraw Hill Companies. 2008:523-4.

5. DDreyfuss P, Michaelsen M, Pauza K, McLarty J, Bogduk N. The value of medical history and physical examination in diagnosing sacroiliac joint pain. Spine. 1996 Nov 15;21(22):2594-602.

6. Cook C, Hegedus EJ. Orthopedic physical examination tests: An evidencebased approach. Upper Saddle River: Rearson Education.

7. Kokmeyer DJ, van der Wurff P, Aufdemkampe G, Fickenscher TC. The reliability of multitest regimens with sacroiliac pain provocation tests. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics. 2002 Jan 1;25(1):42-8.

8. Clinically Relevant Technologies, http://www.youtube.com/watch?v=Y2DrX6qy2yI; accessed May 2011

9. Flynn TW, Cleland J, Whitman J. Users’ guide to the musculoskeletal examination: fundamentals for the evidence-based clinician. Louisville, KY: Evidence in Motion. 2008.

10. Laslett M, Williams M. The reliability of selected pain provocation tests for sacroiliac joint pathology. Spine. 1994 Jun;19(11):1243-9.

11. Ozgocmen S, Bozgeyik Z, Kalcik M, Yildirim A. The value of sacroiliac pain provocation tests in early active sacroiliitis. Clinical rheumatology. 2008 Oct 1;27(10):1275-82.

12. Whiting P, Rutjes AW, Reitsma JB, Bossuyt PM, Kleijnen J. The development of QUADAS: a tool for the quality assessment of studies of diagnostic accuracy included in systematic reviews. BMC medical research methodology. 2003 Dec 1;3(1):25.

13. Whiting P, Harbord R, Kleijnen J. No role for quality scores in systematic reviews of diagnostic accuracy studies. BMC medical research methodology. 2005 Dec 1;5(1):19.

14. dde Graaf I, Prak A, Bierma-Zeinstra S, Thomas S, Peul W, Koes B. Diagnosis of lumbar spinal stenosis: a systematic review of the accuracy of diagnostic tests. Spine. 2006 May 1;31(10):1168-76.

15. Sehgal N, Shah RV, McKenzie-Brown AM, Everett CR. Diagnostic utility of facet (zygapophysial) joint injections in chronic spinal pain: a systematic review of evidence. Pain Physician. 2005 Apr;8(2):211-24.

16. Shah RV, Everett CR, McKenzie-Brown AM, Sehgal N. Discography as a diagnostic test for spinal pain: A systematic and narrative review. Pain Physician. 2005 Apr 1;8(2):187-209.

17. Hardaker Jr WT, Garrett Jr WE, Bassett 3rd FH. Evaluation of acute traumatic hemarthrosis of the knee joint. Southern medical journal. 1990 Jun 1;83(6):640-4.

18. Hegedus EJ, Cook C, Hasselblad V, Goode A, Mccrory DC. Physical examination tests for assessing a torn meniscus in the knee: a systematic review with meta-analysis. journal of orthopaedic & sports physical therapy. 2007 Sep;37(9):541-50.

19. McGrath MC. Clinical considerations of sacroiliac joint anatomy: a review of function, motion and pain. Journal of Osteopathic Medicine. 2004 Apr 1;7(1):16-24.

20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7646135/