Gangtrening ved multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom som forårsaker kronisk betennelse i sentralnervesystemet (CNS), og kan føre til betydelig funksjonsnedsettelse ved å påvirke motorisk, sensorisk, autonom og kognitiv funksjon¹. Omtrent 1 million individer i USA er rammet av MS, og sykdommen debuterer vanligvis mellom 20 og 50 år¹. Kvinner har tre ganger høyere risiko for å utvikle MS enn menn².

Symptomer hos personer med MS

Vanlige symptomer inkluderer³:

• Muskelsvakhet

• Sensoriske forstyrrelser

• Spastisitet

• Ataktiske bevegelsesmønstre

Disse symptomene påvirker i stor grad gangfunksjonen og øker risikoen for fall og nedsatt selvstendighet³.

Karakteristiske gangmønstre ved MS

Personer med MS (PwMS) har ofte endret gangmønster, der både spatiale og temporale parametre påvirkes⁴. Typiske endringer er:

• Redusert ganghastighet

• Kortere steg- og skrittlengde

• Økt stegbredde

• Økende grad av endringer med sykdomsprogresjon⁴

Kinematiske og kinetiske endringer

Kinematiske analyser viser at personer med MS ofte har økt bekkenhelning og bekkenheving under gange, samt redusert hofteekstensjon i standfasen og redusert knefleksjon i svingfasen⁵. I tillegg ses redusert ankel-dorsalfleksjon i tidlig standfase og nedsatt plantarfleksjon i sen standfase⁵.

Disse funnene støttes av kinetiske og elektromyografiske data som viser redusert hofteekstensjonsmoment i midtstand og redusert ankelkraft i fraskyvningsfasen⁵. Det er også observert økt aktivering av m. rectus femoris gjennom hele gangsyklusen, noe som kan påvirke normal knebevegelse⁵.

Gangataksi

Gangataksi er en vanlig utfordring hos PwMS og bidrar til økt fallrisiko og redusert selvstendighet i mobilitetsoppgaver⁶. Alvorlighetsgraden av ataksi avhenger av graden av motoriske og sensoriske utfall.

Kompensatoriske gangmønstre

PwMS utvikler ofte kompensatoriske gangmønstre som et resultat av svakhet, nedsatt leddbevegelighet eller kontrakturer⁷. Eksempler på vanlige kompensasjoner inkluderer:

I svingfase:

• Circumduksjon (bevegelse i en bue for å få foten frem)

• Vaulting (løfter hælen på motsatt side for å hjelpe med fotavvikling)

I standfase:

• Hyperekstensjon i kneet, ofte for å kompensere for redusert ankel-dorsalfleksjon eller ved spastisk quadriceps eller paretiske hamstrings

• Lateral bevegelse av truncus for å kompensere for hofte- eller kneinstabilitet

• Redusert stabilitet i gangen og dårlig balanse

• Hodetendens til å bevege seg urolig (head sway)

Disse mønstrene kan forsterkes av muskulær svakhet, leddrestriksjoner og kontrakturer som hemmer et normalt bevegelsesmønster⁷.

Kartlegging av gangfunksjon

Selv om funksjonelle tester som Timed Up and Go (TUG) og 6-Minute Walk Test (6MWT) gir viktig informasjon om mobilitet, har de begrenset verdi for å kartlegge kvaliteten på gangen⁸. Kvalitativ vurdering av gangen er i stor grad avhengig av observatørens kliniske kompetanse og erfaring⁸.

Fysioterapeutisk behandling ved multippel sklerose

Tidlig oppdagelse og målrettede tiltak

Tidlig identifisering av gangavvik er avgjørende for å iverksette målrettede rehabiliteringstiltak som retter seg mot de primære bevegelsesbegrensningene som ligger til grunn for gangvanskene, og ikke bare kompensatoriske mønstre¹. Fysioterapi ved MS-gangproblematikk inkluderer både restorative og kompenserende tilnærminger, der normalisering av funksjon er hovedmålet. Samtidig vurderes eksterne hjelpemidler som ortoser for å forebygge komplikasjoner¹.

Restorativ tilnærming

Den restorative tilnærmingen har som mål å:

• Kontrollere muskeltonus

• Gjenopprette leddbevegelighet

• Øke muskelstyrke

• Forbedre balanse og koordinasjon

• Øke sensorisk bevissthet

• Funksjonell trening¹

Tonus og spastisitet

For å redusere spastisitet kan fysioterapeuten benytte:

• Passive, langvarige tøyninger

• Leddkompresjon og vektbærende aktiviteter

• Riktig posisjonering

• Styrking av synergistiske muskler for å hemme overaktivitet i spastiske muskler²

• Ortoser ved behov²

Leddbevegelighet (ROM)

Kontrakturer er en vanlig årsak til ataksiske gangmønstre hos personer med MS³. For å forebygge kompensatoriske mønstre bør man opprettholde eller forbedre ROM gjennom:

• Passive leddbevegelser utført av fysioterapeut³

• Aktive og aktiv-assisterte øvelser gjennomført både av fysioterapeut og pasient³

• Systematisk tøyning³

Styrke

Forbedret kjernestyrke og styrke i underekstremitetene, spesielt i dorsalfleksjon, kan redusere kompensatoriske mønstre⁴. Studier viser at styrketrening har en dokumentert effekt på gangmønsteret hos personer med MS⁵.

Tiltak inkluderer:

• Isometriske, eksentriske og konsentriske styrkeøvelser⁴

• Motstandstrening med strikker eller vekter⁴

Balanse og koordinasjon

Balanse- og koordinasjonstrening er avgjørende for sikker og selvstendig mobilitet⁶. Proprioseptiv trening kan også bedre balansen⁷.

Aktuelle tiltak:

• Dobbel beinstøtte med gradvis redusert støttebredde (overgang til enbeinsstøtte)⁶

• Balanseøvelser på balanseputer, vippebrett og skumputer⁶

• Bruk av Biodex balance system⁸

Sensorisk og proprioseptiv trening

Sensorisk og proprioseptiv trening kan redusere risikoen for fall og bedre balansen⁹.

Eksempler:

• Børsteterapi (ulike teksturer på huden)¹⁰

• Speilterapi (4–6 ganger per dag)¹⁰

• Gjenkjenning og differensiering av ulike objekters form og størrelse¹⁰

• Ankelproprioseptiv trening i sittende og stående stilling, med og uten støtte¹¹

Funksjonell trening

Funksjonell gangtrening er sentralt for å optimalisere mobilitet og selvstendighet hos personer med MS¹².

Tiltak:

• Tredemølletrening: Spesielt body-weight supported treadmill training (BWSTT), som har dokumentert effekt på gangfunksjon¹².

• Hydroterapi: Effektivt for smertelindring, ROM, styrketrening og funksjonell trening ved nevrologiske tilstander som MS¹³.

• Virtual Reality (VR): VR-basert gangtrening gir visuell feedback og motivasjon, og har vist effekt på gange og balanse¹⁴.

• Robotassistert gangtrening: Dokumentert effekt på utholdenhet og balanse. I tillegg kan det redusere depresjon og dermed bedre livskvalitet hos personer med MS¹⁵.

Kilder:

1. Sospedra M, Martin R. Immunology of multiple sclerosis. Annu. Rev. Immunol. 2005 Apr 23;23:683-747.

2. National Multiple Sclerosis Society. Who gets MS (epidemiology).

3. Straudi S, Fanciullacci C, Martinuzzi C, Pavarelli C, Rossi B, Chisari C, Basaglia N. The effects of robot-assisted gait training in progressive multiple sclerosis: a randomized controlled trial. Multiple Sclerosis Journal. 2016 Mar;22(3):373-84.

4. Coca-Tapia M, Cuesta-Gómez A, Molina-Rueda F, Carratalá-Tejada M. Gait Pattern in People with Multiple Sclerosis: A Systematic Review. Diagnostics. 2021 Mar 24;11(4):584.

5. Kelleher KJ, Spence W, Solomonidis S, Apatsidis D. The characterisation of gait patterns of people with multiple sclerosis. Disability and Rehabilitation. 2010 Jan 1;32(15):1242-50.

6. Psarakis M, Greene DA, Cole MH, Lord SR, Hoang P, Brodie M. Wearable technology reveals gait compensations, unstable walking patterns and fatigue in people with multiple sclerosis. Physiological Measurement. 2018 Jul 13;39(7):075004.

7. Gutierrez GM, Chow JW, Tillman MD, McCoy SC, Castellano V, White LJ. Resistance training improves gait kinematics in persons with multiple sclerosis. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2005 Sep 1;86(9):1824-9.

8. The MS Gym. Introduction to Strength Training For MS. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=yDGWZxJyFA4 (Hentet 4. juli 2025).

9. MS Society. Simple seated exercise workout | Move more with MS. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=OYp61i_y4VQ (Hentet 4. juli 2025).

10. Gunn H, Markevics S, Haas B, Marsden J, Freeman J. Systematic review: the effectiveness of interventions to reduce falls and improve balance in adults with multiple sclerosis. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2015 Oct 1;96(10):1898-912.

11. Winter L, Huang Q, V. L. Sertic J. The Effectiveness of Proprioceptive Training for Improving Motor Performance and Motor Dysfunction: A Systematic Review [Internet]. Frontiers in Rehabilitation Sciences. Frontiers; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fresc.2022.830166/full#B4 (Hentet 4. juli 2025).

12. MS Society. Improve your balance and stability workout | Move more with MS. Tilgjengelig fra: https://www.youtube.com/watch?v=0DTnlCCxS7s (Hentet 4. juli 2025).

13. Phillips C, Blakey G, Essick GK. Sensory retraining: a cognitive behavioral therapy for altered sensation. Atlas of the Oral and Maxillofacial Surgery Clinics of North America. 2011 Mar 1;19(1):109-18.

14. Chittrakul J, Siviroj P, Sungkarat S, Sapbamrer R. Multi-System Physical Exercise Intervention for Fall Prevention and Quality of Life in Pre-Frail Older Adults: A Randomized Controlled Trial. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2020 Apr 29;17(9):3102.

15. Pilutti LA, Lelli DA, Paulseth JE, Crome M, Jiang S, Rathbone MP, Hicks AL. Effects of 12 weeks of supported treadmill training on functional ability and quality of life in progressive multiple sclerosis: a pilot study. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2011 Jan 1;92(1):31-6.

16. Castro-Sánchez AM, Matarán-Peñarrocha GA, Lara-Palomo I, Saavedra-Hernández M, Arroyo-Morales M, Moreno-Lorenzo C. Hydrotherapy for the treatment of pain in people with multiple sclerosis: a randomized controlled trial. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine. 2012;2012.

17. Geytenbeek J. Evidence for effective hydrotherapy. Physiotherapy. 2002 Sep 1;88(9):514-29.