Grisel’s syndrom
- Fysiobasen
- 29. nov.
- 2 min lesing
Grisel’s syndrom er en sjelden, ikke-traumatisk subluksasjon av atlantoaksialleddet (mellom første og andre nakkevirvel, C1 og C2), og rammer særlig barn. Tilstanden oppstår sekundært til inflammasjon i øvre luftveier eller etter kirurgiske inngrep i hode- og halsregionen, som for eksempel tonsillektomi eller adenoidektomi. Den inflammatoriske prosessen fører til ligamentær laksitet, spesielt i det tverrgående ligamentet som normalt stabiliserer atlas mot aksis. Når dette ligamentet blir svekket, kan atlas skli ut av posisjon i forhold til aksis, noe som resulterer i instabilitet i øvre cervicalledd. Barn er særlig utsatt grunnet umoden anatomi i nakken og større leddmobilitet enn voksne¹²³.
Klinisk presentasjon
Det typiske symptombildet inkluderer smertefull torticollis (feilstilling av hodet), nakkestivhet og betydelig redusert bevegelighet i cervicalcolumna. Mange pasienter har nylig gjennomgått en øvre luftveisinfeksjon, som faryngitt eller otitt, eller har vært operert i hode/hals-området¹⁴. Feilstillingen kan være akutt og ledsaget av smerter ved bevegelse av hodet. Noen barn utvikler også feber og redusert allmenntilstand, noe som kan føre til feiltolkning som infeksjon alene. Tilstanden er mest vanlig hos barn under 12 år, men er også rapportert hos voksne²³.
Diagnostiske prosedyrer
Diagnosen stilles først og fremst klinisk, basert på akutt torticollis med forutgående infeksjon eller kirurgi. Bildediagnostikk benyttes for å bekrefte subluksasjonen. Cervikale røntgenbilder kan avsløre abnormaliteter i leddstillingen, men nøyaktigheten øker betraktelig med CT-undersøkelser, som gir bedre oversikt over benstrukturer og grad av rotasjon eller dislokasjon. MR benyttes ved behov for visualisering av bløtvev og ligamentøse forhold, og er spesielt nyttig for å vurdere inflammasjon i paravertebrale strukturer og medulla spinalis²³⁴. Ved vedvarende nakkesmerter eller stivhet etter øvre luftveisinfeksjon eller kirurgi, skal bildediagnostikk alltid vurderes.
Behandling og tiltak
Tidlig diagnose og konservativ behandling er avgjørende for et godt utfall². De fleste pasienter responderer godt på immobilisering av nakken med myk eller stiv halskrage kombinert med antiinflammatoriske medikamenter. Behandlingsforløpet kan vare fra noen dager til flere uker, avhengig av alvorlighetsgraden. Ved manglende effekt av konservativ behandling, eller ved betydelig rotasjon og ustabilitet, kan det være nødvendig med kirurgisk stabilisering av atlantoaksialleddet. Ubehandlet kan syndromet utvikle seg til alvorlige komplikasjoner, inkludert permanent feilstilling, nevrologiske utfall eller i verste fall quadriplegi³.
Differensialdiagnoser
Grisel’s syndrom må skilles fra andre årsaker til torticollis, som:
Medfødt muskulær torticollis (oftest forårsaket av forkortet sternocleidomastoideus)
Traumatisk cervikal skade
Infeksiøse tilstander som cervikal abscess eller osteomyelitt
Retrofaryngeale abscesser
Oculomotoriske forstyrrelser (som forsøksvis kompenseres med hodestilling)
Nevrologiske tilstander som Arnold-Chiari-malformasjon eller spinal tumores²³.
Ved klinisk mistanke skal det raskt igangsettes videre utredning med bildediagnostikk, særlig hos barn med smertefull torticollis og forutgående øvre luftveisinfeksjon.
Kilder:
Allegrini D, Autelitano A, Nocerino E, Fogagnolo P, De Cillà S, Rossetti L. Grisel’s syndrome, a rare cause of anomalous head posture in children: a case report. BMC ophthalmology. 2016 Dec;16:1-4.
Bocciolini C, Dall’Olio D, Cunsolo E, Cavazzuti PP, Laudadio P. Grisel’s syndrome: a rare complication following adenoidectomy. Acta otorhinolaryngologica italica. 2005 Aug;25(4):245.
Pini N, Ceccoli M, Bergonzini P, Iughetti L. Grisel’s syndrome in children: two case reports and systematic review of the literature. Case reports in pediatrics. 2020;2020(1):8819758.
Babu A, Grisel syndrome. Case study, Radiopaedia.org https://doi.org/10.53347/rID-10723
