Hjerteinfarkt (myokardinfarkt)

Innledning

Myokardinfarkt, ofte omtalt som hjerteinfarkt, er en akutt og potensielt livstruende tilstand som oppstår når blodtilførselen til hjertemuskelen (myokard) plutselig blir blokkert. Denne blokaden fører til iskemisk skade og til slutt nekrose i det affiserte vevet dersom blodtilførselen ikke gjenopprettes raskt. Den vanligste årsaken er koronararteriesykdom, hvor et aterosklerotisk plakk sprekker og forårsaker trombedannelse som blokkerer blodstrømmen¹.

Årsaker og risikofaktorer

Den viktigste underliggende årsaken til myokardinfarkt er koronar hjertesykdom, men flere faktorer øker risikoen for at et infarkt oppstår:

• Alder:

  • Menn over 45 år

  • Kvinner over 55 år

• Kjønn: Menn er generelt mer utsatt enn kvinner

• Livsstilsfaktorer: Røyking, fysisk inaktivitet, fedme, dårlig kosthold

• Metabolske tilstander: Hypertensjon, diabetes, hyperlipidemi

• Genetikk: Familiær opphopning, særlig hvis førstegenerasjonsslektninger har hatt infarkt tidlig (menn <55 år, kvinner <65 år)¹

• Miljøfaktorer: Luftforurensning og stress

Epidemiologi

Koronarsykdom er den ledende dødsårsaken globalt og forårsaker over 32 millioner tilfeller av hjerteinfarkt og slag årlig². I industrialiserte land som USA dør omtrent 450 000 mennesker hvert år av hjerteinfarkt, selv om overlevelsen har økt betraktelig de siste tiårene. Omtrent 95 % av pasientene som innlegges med infarkt overlever nå, mye takket være raskere akuttbehandling og bedre medisinsk teknologi⁴.

Klinisk presentasjon

Symptomene varierer noe mellom individer og kjønn, men de vanligste tegnene inkluderer:

• Brystsmerter: Trykkende eller klemmende smerte i brystet som kan stråle ut i venstre arm, nakke, kjeve eller rygg¹

• Kortpustethet (dyspné)

• Kvalme og oppkast

• Kaldsvette og angst

• Bevisstløshet eller plutselig hjertestans i alvorlige tilfeller²

• "Stille infarkt" kan forekomme hos eldre og diabetikere og kan vise seg som pustevansker eller slapphet heller enn brystsmerte¹

• Kvinner rapporterer oftere uspesifikke symptomer som kvalme, tretthet og kjevesmerter⁵

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved hjelp av en kombinasjon av:

• Anamnese og kliniske funn

• EKG: Avdekker ST-elevasjoner, T-bølgeforandringer eller Q-bølger

• Biomarkører i blodet, særlig:

  • Troponin T og I:

    • Mest spesifikke og sensitive biomarkører⁶

    • Stiger etter 2–3 timer, topper etter 12–24 timer, og holder seg forhøyet i opptil 10 dager

  • CK-MB:

    • Stiger etter 3–6 timer, topper 18–24 timer, og normaliseres etter 48–72 timer⁷

    • Mindre spesifikk enn troponin, men nyttig ved mistanke om reinfarkt

  • Myoglobin:

    • Stiger etter 1–3 timer, men er lite spesifikk⁷

    • Brukes for å utelukke ikke-kardiale årsaker til brystsmerter

I tillegg benyttes bildediagnostikk som ekkokardiografi, radionuklidskanning og hjerte-MR for å vurdere:

• Myokardial perfusjon og vitalitet

• Tykkelse og bevegelighet i myokard

• Områder med arrvev eller fibrose

Patofysiologi

Hovedmekanismen bak et infarkt er ruptur av et aterosklerotisk plakk som fører til lokal trombedannelse og fullstendig okklusjon av et koronar kar. Dette reduserer eller stopper blodtilførselen til deler av hjertemuskelen, noe som fører til:

• Iskemisk celledød og vevsskade

• Tap av myokardfunksjon

• Arrdannelse (fibrose) i ettertid

Andre mulige årsaker inkluderer:

• Iskemisk ubalanse (ubalanse mellom oksygentilførsel og behov), ofte ved alvorlig sykdom eller kirurgi

• Vasospasme

• Iatrogene skader, som ved invasive hjerteprosedyrer¹

Hjerteinfarkt er en akutt og alvorlig medisinsk tilstand som krever rask identifisering og behandling. Diagnosen baseres på klinikk, EKG og måling av biomarkører, og videre utredning med bildeundersøkelser gir innsikt i skadeomfanget. Effektiv sekundærforebygging og rehabilitering er avgjørende for å redusere risikoen for nye hendelser og forbedre pasientens prognose.

Behandling av hjerteinfarkt

Akuttbehandling

Tid er avgjørende ved behandling av akutt myokardinfarkt. Ved mistanke om hjerteinfarkt skal pasienten umiddelbart vurderes av lege, og det bør raskt tas EKG og blodprøver for å bekrefte diagnosen. Behandlingen starter ofte allerede prehospitalt med oksygen ved behov, acetylsalisylsyre (ASA), nitroglyserin og eventuelt morfin. Ved ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) er rask reperfusjon avgjørende, enten ved trombolyse eller primær perkutan koronar intervensjon (PCI).

Et interprofesjonelt team, inkludert kardiolog, intensivsykepleier, farmasøyt og fysioterapeut, er nødvendig for å sikre rask og koordinert behandling. Pasientene behandles oftest på overvåknings- eller intensivavdeling for å håndtere potensielle komplikasjoner som arytmier, hjertesvikt eller kardiogent sjokk. Jo tidligere pasienten får reperfusjonsbehandling, desto bedre er prognosen¹.

Langtidsoppfølging og sekundærforebygging

Det finnes ingen kur for iskemisk hjertesykdom, og behandling etter infarktet har som mål å redusere risiko for nye hendelser. Oppfølgingen inkluderer både medikamentell behandling og livsstilsintervensjoner:

• Medikamenter:

  • Platehemmere (f.eks. ASA, klopidogrel)

  • Betablokkere

  • ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister

  • Statiner

  • Nitrat ved behov

• Livsstilsendringer:

  • Slutte å røyke

  • Regelmessig fysisk aktivitet

  • Hjertevennlig kosthold (mer fisk, frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og sunne fettkilder)

  • Vektreduksjon ved overvekt

  • God blodsukker- og blodtrykkskontroll

  • Stressmestring

Utdanning og oppfølging gis ofte av primærhelsetjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Farmasøyten spiller en viktig rolle i å informere pasienten om medisiner, virkning og bivirkninger, mens fysioterapeut og sykepleier veileder i fysisk aktivitet og livsstil².

Fysioterapi og hjerterehabilitering

Hjerterehabilitering er et strukturert opplegg som kombinerer medisinsk overvåket trening, livsstilsveiledning og psykologisk støtte. Det er indisert for pasienter etter hjerteinfarkt, koronarsykdom, hjertesvikt, PCI eller bypass-operasjon.

Fysioterapeutens rolle i hjerterehabilitering inkluderer:

• Utføre innledende funksjonsvurdering

• Utarbeide tilpasset treningsprogram basert på toleranse og kapasitet

• Monitorere puls, blodtrykk og symptomer under trening

• Veilede i trygg og gradvis progresjon

• Undervise pasienten i egenmonitorering

Vanlige tiltak:

• Kondisjonstrening (gåturer, ergometersykkel, tredemølle)

• Styrketrening ved behov

• Bruk av cycle ergometer er vist å være trygt i tidlig postoperativ fase⁶

Dokumenterte fordeler ved hjerterehabilitering³:

• Økt fysisk kapasitet og livskvalitet

• Redusert risiko for nye hjertehendelser

• Bedre kontroll over risikofaktorer (blodtrykk, kolesterol, vekt)

• Bedre etterlevelse av medikamentell behandling

• Økt mestring og psykisk helse

Forebygging av nye hjerteinfarkt

Sekundærforebygging er avgjørende for å redusere dødelighet og nye infarkt. I tillegg til medikamenter inkluderer dette:

• Fysisk trening:Systematiske oversikter viser at hjerterehabilitering med fysisk aktivitet reduserer risiko for alvorlige hjertehendelser etter MI³.

• Kosthold:Studier viser at økt inntak av fisk, grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, og oljer som olivenolje, gir bedre overlevelse³.

• Røykeslutt:Røyking er en av de sterkeste risikofaktorene for reinfarkt. Epidemiologiske studier viser at risikoen reduseres betydelig allerede 2–4 år etter røykeslutt³.

Prognose

Den akutte dødeligheten ved MI varierer mellom 5–30 %, hvorav mange dør før innleggelse. Innen ett år etter infarktet dør ytterligere 5–12 %⁴. Prognosen avhenger hovedsakelig av:

• Infarktets størrelse

• Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon

• Tilstedeværelse av hjertesvikt

• Tid til reperfusjonsbehandling

• Komorbiditeter som diabetes og høy alder

• Biokjemiske markører som BNP og CRP

• Psykososiale faktorer som depresjon²

Pasienter med bevart hjertefunksjon har bedre prognose, men også disse har behov for tett oppfølging og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for nye hendelser.

Kilder:

1. Radiopedia MI Available from:https://radiopaedia.org/articles/myocardial-infarction?lang=gb

2. Ojha N, Dhamoon AS. Myocardial Infarction. InStatPearls [Internet] 2019 Dec 4. StatPearls Publishing. :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537076/

3. WHO Prevention MI:https://www.who.int/cardiovascular_diseases/priorities/secondary_prevention/country/en/index1.html (

4. Cleveland Clinic. Acute Myocardial Infarction. http://www.clevelandclinicmeded.com/medicalpubs/diseasemanagement/cardiology/acute-myocardial-infarction/#s0015

5. American Heart Association. Warning signs of a Heart Attack. http://www.heart.org/HEARTORG/Conditions/HeartAttack/WarningSignsofaHeartAttack/Warning-Signs-of-a-Heart-Attack_UCM_002039_Article.jsp .

6. Gama Lordello GG, Gonçalves Gama GG, Lago Rosier G, Viana PA, Correia LC, Fonteles Ritt LE. Effects of cycle ergometer use in early mobilization following cardiac surgery: a randomized controlled trial. Clinical Rehabilitation. 2020 Jan 29:0269215520901763.

7. Wu Y, Pan N, An Y, Xu M, Tan L, Zhang L. Diagnostic and prognostic biomarkers for myocardial infarction. Frontiers in cardiovascular medicine. 2021 Feb 3;7:617277.

8. American Heart Association.What is Cardiac Rehab? http://www.heart.org/HEARTORG/Conditions/More/CardiacRehab/What-is-Cardiac-Rehabilitation_UCM_307049_Article.jsp

9. American Heart Association. Cardiac Medications. http://www.heart.org/HEARTORG/Conditions/HeartAttack/PreventionTreatmentofHeartAttack/Cardiac-Medications_UCM_303937_Article.jsp