Hodeimpuls test

Head Impulse Test (HIT), eller Head Thrust Test, ble først beskrevet i 1988 av Michael Halmagyi og Ian Curthoys som et raskt og pålitelig verktøy for å identifisere ensidig perifer vestibulær hypofunksjon¹. Testen er spesielt nyttig ved akutt svimmelhet, der man må skille mellom sentrale og perifere årsaker.

HIT undersøker funksjonen til vestibulo-okulær refleksen (VOR) – et viktig refleksivt system som stabiliserer blikket under raske hodebevegelser. Når hodet roteres raskt, skal øynene bevege seg like raskt i motsatt retning for å holde blikket festet på målet. Dette er en hjernestammebetinget refleks, og svikt i systemet gir umiddelbart merkbare symptomer.

VOR – den fysiologiske bakgrunnen

Vestibulo-okulær refleksen aktiveres av buegangene i det indre øret. Når hodet beveges, registrerer hårcellene i buegangene akselerasjonen og sender signaler via vestibularisnerven til hjernestammen. Der kobles signalet om til okulomotoriske kjerner, slik at øynene automatisk og presist kompenserer for bevegelsen.

Ved perifer vestibulær svikt, for eksempel ved vestibulær nevritt eller etter skade på labyrinten, blir denne refleksen svekket. Det fører til at øyet "henger etter", og pasienten må kompensere med en korrigerende sakkade – en rask, bevisst øyebevegelse tilbake til målet.

Fordeler med testen

• Rask og enkel å gjennomføre

• Kan utføres ved akutt vertigo uten behov for avansert utstyr

• Tydelig funn ved total eller nær-total ensidig vestibulær svikt

• Kan gjentas flere ganger uten ubehag

Utførelse av Head Impulse Test

Utgangsstilling:

• Pasienten og undersøker sitter ansikt til ansikt

• Pasienten fokuserer blikket på undersøkeren sin nese eller et fast punkt på veggen

• Hodet må være lett fremoverbøyd 30° for å plassere buegangene horisontalt

Forberedelser:

• Forsikre deg om at pasienten ikke har nakkesmerter, nedsatt bevegelse i nakken eller mistanke om vertebrobasilar insuffisiens

• Informer pasienten om at hodet vil bli beveget raskt, men at han/hun må holde blikket på målet

Bevegelsen:

• Undersøkeren holder pasientens hode med begge hender og gjør en hurtig og uforutsigbar rotasjon på 10–15 grader til høyre eller venstre

• Bevegelsen skal være rask og kortvarig, men uten kraftig drag eller torsjon i nakken

• Det er viktig at bevegelsen starter uten forvarsel

Observasjon:

• Normalt funn: Øynene holder blikket på målet umiddelbart – ingen korrigerende sakkade

• Unormalt funn: Øynene følger med hodet i bevegelsesretningen og hopper tilbake til målet med en rask korreksjon

Tolkning av resultatet

• Positiv test (unormal VOR): Korrigerende sakkade ved hodebevegelse til den ene siden → tyder på perifer vestibulær svikt på samme side

Positiv test:

• Negativ test (normal VOR): Øynene forblir festet på målet uten korreksjon

I praksis betyr en positiv test ved bevegelse til høyre at høyre vestibulære apparat ikke fungerer normalt.

Negativ test:

Sensitivitet og spesifisitet

• HIT har høy spesifisitet (82–100 %)², noe som gjør testen svært nyttig for å bekrefte vestibulær hypofunksjon

• Sensitiviteten er derimot moderat til lav (34–39 %)³, særlig ved mild eller delvis vestibulær svikt

• Ved å bøye hodet fremover ca. 30° kan sensitiviteten forbedres opp til 71–84 %⁴

• Testen fanger vanligvis ikke opp dysfunksjon dersom mindre enn 50 % av kanalfunksjonen er tapt⁵

Begrensninger og fallgruver

• Fungerer best ved akutt, total ensidig svikt

• Mindre pålitelig ved bilateral eller delvis vestibulær hypofunksjon

• Ved mistanke om sentral vertigo (f.eks. cerebellar infarkt) kan testen være falsk negativ

• Korrigerende sakkader kan være skjulte og kun påvises med videonystagmografi (VNG) eller spesialutstyr

Klinisk nytte

Head Impulse Test er særlig nyttig som en del av HINTS-undersøkelsen (Head Impulse, Nystagmus, Test of Skew) for å skille mellom sentral og perifer årsak ved akutt vertigo. En positiv HIT kombinert med perifer nystagmus og fravær av vertikalt skjeling peker mot en perifer årsak.

HIT kan også brukes i kombinasjon med kalorisk testing, video head impulse test (vHIT) eller rotasjonsstol i mer omfattende utredning.

Oppsummering

Head Impulse Test er en effektiv, rask og ikke-invasiv test som gir umiddelbar informasjon om funksjonen til det vestibulære systemet. Den krever ingen utstyr og kan utføres ved akutt vertigo for å differensiere mellom sentral og perifer årsak. Ved korrekt utførelse gir testen høy spesifisitet, men den bør suppleres med andre undersøkelser ved tvil.

Kilder:

1. Halmagyi GM, Curthoys IS. A clinical sign of canal paresis. Archives of Neurology. 1988;45:737–739.

2. Kuo CH, Pang L, Chang R. Vertigo – part 1 – assessment in general practice. Australian Family Physician. 2008;37(5):341–347.

3. Curthoys IS, Manzari L. Clinical application of the head impulse test of semicircular canal function. Hearing, Balance and Communication. 2017;15(3):113–126. DOI: 10.1080/21695717.2017.1353774

4. Halmagyi GM, Cremer PD. Assessment and treatment of dizziness. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry. 2000;68:129.

5. MacDougall HG, Weber KP, McGarvie LA, et al. The video head impulse test: diagnostic accuracy in peripheral vestibulopathy. Neurology. 2009;73:1134.

6. Harvey SA, Wood DJ, Feroah TR. Relationship of the head impulse test and head-shake nystagmus in reference to caloric testing. American Journal of Otology. 1997;18:207.

7. Harvey SA, Wood DJ. The oculocephalic response in the evaluation of the dizzy patient. Laryngoscope. 1996;106:6.

8. Beynon GJ, Jani P, Baguley DM. A clinical evaluation of head impulse testing. Clinical Otolaryngology and Allied Sciences. 1998;23(2):117–122.

9. Schubert MC, Tusa RJ, Grine LE, Herdman SJ. Optimizing the sensitivity of the head thrust test for identifying vestibular hypofunction. Physical Therapy. 2004;84:151.

10. Hamid M. More than a 50% canal paresis is needed for the head impulse test to be positive. Otology & Neurotology. 2005;26(2):318–319.