Hvorfor blir stemmen hes?

Når du blir hes i stemmen, betyr det at noe påvirker stemmebåndenes evne til å vibrere jevnt og kontrollert. Stemmebåndene, som ligger i strupehodet (larynx), er to små, fleksible bånd av muskel og slimhinne som normalt vibrerer når vi snakker¹. Vibrasjonen skaper lydbølger, og når alt fungerer optimalt, får vi en klar og stabil stemme.

Ved heshet blir lyden derimot grov, ru eller svak. Dette skjer fordi stemmebåndene enten ikke lukkes ordentlig, er hovne, eller fordi slimhinnene rundt stemmebåndene er tørre eller irriterte².

Betennelse og irritasjon er vanlige årsaker

Den klart vanligste årsaken til heshet er en betennelse i strupehodet, også kalt laryngitt³. Dette skjer ofte ved forkjølelse, influensa eller andre luftveisinfeksjoner. Når slimhinnene i strupehodet blir betente, hovner de opp og gjør det vanskelig for stemmebåndene å bevege seg normalt.

Virusinfeksjoner er særlig vanlige, men også bakterielle infeksjoner kan føre til samme resultat. Slimhinnene blir røde og irriterte, og stemmebåndenes bevegelighet begrenses. Resultatet er den karakteristiske hese stemmen vi kjenner fra en forkjølelse⁴.

Overbelastning av stemmen gir også heshet

Bruker du stemmen mye og intenst – som for eksempel ved høyrøstet tale, roping eller sang uten oppvarming – risikerer du å overbelaste stemmebåndene⁵. Dette kan føre til små mikrotraumer i slimhinnen, som gir lokal hevelse og redusert elastisitet.

Over tid kan overbelastning også føre til utvikling av stemmebåndknuter eller polypper, som er små ufarlige utvekster på stemmebåndene som forstyrrer vibrasjonen og gir varig heshet⁶.

Personer som ofte bruker stemmen profesjonelt, som lærere, sangere og foredragsholdere, er spesielt utsatt for denne typen belastningsrelatert heshet⁷.

Tørr luft og irritanter svekker stemmebåndenes funksjon

Miljøfaktorer som tørr inneluft, sigarettrøyk eller andre luftbårne irritanter kan tørke ut slimhinnene i strupehodet og svekke stemmebåndenes funksjon⁸. Når slimhinnene blir tørre, mister stemmebåndene sitt naturlige beskyttende fuktlag, og friksjonen under vibrasjonene øker. Dette fører til irritasjon og påfølgende heshet.

I tillegg kan sure oppstøt fra magesyren, kjent som laryngofaryngeal refluks, irritere slimhinnen i strupehodet. Dette skjer når syre fra magesekken lekker opp i halsen og skader stemmebåndene, noe som gir heshet, særlig om morgenen eller etter måltider⁹.

Når bør du oppsøke lege ved heshet?

Selv om heshet som oftest er forbigående og ufarlig, finnes det situasjoner der det er lurt å kontakte lege:

• Hvis hesheten varer i mer enn 3 uker.

• Hvis stemmen gradvis blir verre over tid.

• Hvis du samtidig opplever svelgevansker, smerte, eller uforklarlig vekttap.

• Hvis du har risiko for stemmebåndkreft, for eksempel ved røyking eller høyt alkoholforbruk¹⁰.

Langvarig heshet kan skyldes mer alvorlige tilstander, som godartede eller ondartede svulster på stemmebåndene, og bør alltid vurderes av spesialist hvis den ikke gir seg.

Slik kan du forebygge og lindre heshet

For å beskytte stemmen og forebygge heshet, finnes det flere gode råd:

• Unngå overbruk av stemmen: Ta pauser hvis du må snakke mye.

• Hold luftveiene fuktige: Bruk luftfukter og drikk rikelig med vann.

• Unngå røyking og passiv røyking: Dette irriterer slimhinnene i strupehodet.

• Varm opp stemmen før sang eller langvarig tale: Akkurat som med muskler, trenger også stemmebåndene oppvarming.

• Unngå å hviske mye: Hvisking kan faktisk belaste stemmebåndene mer enn rolig tale.

• Behandle refluks: Ved sure oppstøt kan syrenøytraliserende behandling hjelpe til med å redusere irritasjonen i stemmebåndene.

Ved å følge disse rådene kan du holde stemmen sunn og redusere risikoen for å bli hes – selv i perioder med mye stemmebruk eller i utfordrende omgivelser.

Kilder:

1. Sataloff, R. T., et al. (2017). Professional voice: The science and art of clinical care. Plural Publishing.

2. Rubin, J. S., et al. (2007). Diagnosis and treatment of hoarseness. New England Journal of Medicine, 339(6), 402–409.

3. Verdolini, K., & Ramig, L. O. (2001). Review: occupational risks for voice problems. Logopedics Phoniatrics Vocology, 26(1), 37–46.

4. Johns, M. M. (2003). Update on the etiology, diagnosis, and treatment of vocal fold nodules, polyps, and cysts. Current Opinion in Otolaryngology & Head and Neck Surgery, 11(6), 456–461.

5. Woo, P. (2010). Laryngitis: types, causes and treatment. Otolaryngologic Clinics of North America, 43(1), 1–13.

6. Cohen, S. M., et al. (2012). Management of voice disorders: the role of otolaryngologists. Otolaryngologic Clinics of North America, 45(5), 1083–1101.

7. Thomas, G., et al. (2006). Prevalence of voice disorders among private school teachers in Montreal. Journal of Voice, 20(4), 694–702.

8. Benninger, M. S., et al. (1998). Vocal fold masses. Otolaryngologic Clinics of North America, 31(5), 815–831.

9. Belafsky, P. C., et al. (2002). Laryngopharyngeal reflux: the roles of acid and pepsin. American Journal of Otolaryngology, 23(5), 242–250.

10. Cormack, R. H., et al. (1995). Laryngeal cancer: epidemiology and risk factors. Seminars in Oncology, 22(2), 121–130.