Hvorfor kan man høre pulsen i øret

Å høre pulsen i øret kan oppleves merkelig og ubehagelig. Mange beskriver det som en dunkende, susende eller rytmisk lyd som følger hjerteslagene. Dette skiller seg fra vanlig tinnitus, som ofte høres mer konstant ut som piping, ringing eller summing.

Fenomenet kalles ofte pulssynkron lyd eller pulsatil tinnitus. Det betyr at lyden oppleves i takt med pulsen. I mange tilfeller skyldes det at blodstrøm, trykkforhold eller lydoverføring i området rundt øret blir mer merkbart enn vanlig.

Øret ligger nær store blodårer

Øret er anatomisk plassert nær flere blodårer som frakter blod til og fra hodet. Når blodet strømmer gjennom disse karene, oppstår det små vibrasjoner og trykkendringer. Vanligvis legger hjernen ikke merke til dette, fordi lydene filtreres bort som uvesentlig bakgrunnsinformasjon.

Noen ganger kan denne blodstrømmen bli mer hørbar. Det kan skje dersom blodstrømmen øker, dersom området rundt øret leder lyd bedre enn vanlig, eller dersom man blir mer oppmerksom på kroppens indre signaler.

Typiske situasjoner der pulsen kan bli mer merkbar er:

• etter fysisk aktivitet

• ved stress eller uro

• når man ligger stille i sengen

• ved tett nese eller trykk i øret

• etter koffein eller høy puls

Lyden kan derfor være mest tydelig i rolige omgivelser, fordi det er mindre ekstern lyd som konkurrerer med kroppens egne signaler.

Blodstrøm kan lage rytmisk lyd

Når hjertet slår, sendes blodet ut i pulsbølger gjennom arteriene. Disse bølgene skaper små rytmiske endringer i trykk og strømning. Hvis blodstrømmen nær øret blir mer kraftig eller turbulent, kan dette oppleves som en lyd.

Turbulent blodstrøm betyr at blodet ikke flyter helt jevnt, men lager mer virvling og bevegelse i karet. Dette kan gjøre lyden tydeligere. Slike endringer kan oppstå midlertidig ved økt puls, høyere blodtrykk eller økt blodgjennomstrømning.

Dette er en viktig forskjell fra vanlig øresus. Ved pulsatil tinnitus følger lyden ofte hjerteslagene, mens vanlig tinnitus vanligvis ikke gjør det.

Stillhet gjør lyden tydeligere

Mange merker pulsen i øret mest når de legger seg om kvelden. Det betyr ikke nødvendigvis at blodstrømmen plutselig har blitt kraftigere. Ofte handler det om at omgivelsene blir stille, og hjernen får færre ytre lyder å rette oppmerksomheten mot.

Når kroppen ligger stille, kan man også bli mer bevisst på indre signaler. Hjerteslag, pust, muskelspenning og små lyder fra kroppen kan derfor oppleves sterkere. Dette gjelder særlig dersom man allerede er stresset, trøtt eller oppmerksom på symptomet.

Hjernen filtrerer vanligvis bort mange kroppssignaler. Men når man først legger merke til en lyd, kan oppmerksomheten gjøre den mer fremtredende.

Trykk i øret kan påvirke lyden

Øret består av ytre øre, mellomøre og indre øre. Mellomøret er koblet til svelget via øretrompeten, som hjelper til med å regulere trykk. Ved forkjølelse, allergi, tett nese eller trykkendringer kan denne reguleringen bli mindre effektiv.

Når trykket i mellomøret endres, kan lyder fra kroppen oppleves annerledes. Noen kan da høre pust, stemme, tygging eller pulsering tydeligere enn vanlig. Dette skyldes ikke nødvendigvis at lyden er sterkere, men at lydforholdene i øret har endret seg.

Faktorer som kan påvirke trykk og lydopplevelse er:

• forkjølelse

• tett nese

• allergi

• trykkendringer

• væske eller irritasjon i mellomøret

Dette kan gjøre pulsen i øret mer merkbar i perioder.

Stress kan gjøre pulsen mer hørbar

Stress aktiverer det sympatiske nervesystemet. Dette kan øke hjertefrekvensen, blodtrykket og kroppens generelle beredskap. Når hjertet slår kraftigere eller raskere, kan pulsen bli lettere å kjenne og noen ganger lettere å høre.

Stress påvirker også oppmerksomheten. Når man er i en mer aktivert tilstand, kan hjernen bli mer sensitiv for kroppssignaler. Man kan legge merke til hjerteslag, pust, spenninger eller lyder man ellers ikke ville tenkt over.

Derfor kan pulsen i øret bli tydeligere i perioder med mye press, lite søvn eller indre uro. Kroppen er da mer påskrudd, og hjernen filtrerer ikke nødvendigvis signalene like effektivt bort.

Når bør man være oppmerksom

Å høre pulsen i øret av og til kan være ufarlig, spesielt hvis det skjer etter trening, ved stress eller i stille omgivelser. Likevel er pulsatil tinnitus et symptom som bør tas mer på alvor dersom det er vedvarende, ensidig eller tydelig økende.

Det kan være lurt å få det vurdert dersom lyden:

• bare høres på ett øre

• varer over tid

• blir gradvis sterkere

• kommer sammen med svimmelhet eller hørselstap

• oppstår sammen med hodepine eller synsforstyrrelser

I slike tilfeller bør man kontakte helsepersonell for å utelukke underliggende årsaker knyttet til blodårer, trykkforhold eller øresykdom.

Hva kan hjelpe

Hva som hjelper, avhenger av årsaken. Dersom lyden kommer i forbindelse med stress, høy puls eller lite søvn, kan tiltak som roligere pust, hvile og stressreduksjon dempe opplevelsen. Dersom årsaken er trykk i øret, forkjølelse eller tett nese, vil lyden ofte forsvinne når trykket normaliseres.

Det kan også hjelpe å unngå total stillhet dersom lyden blir mest merkbar om kvelden. Svak bakgrunnslyd, som rolig viftelyd eller lav naturlyd, kan gjøre at hjernen ikke fokuserer like sterkt på pulsen.

Mulige tiltak kan være:

• redusere koffein ved høy puls

• roe ned pust og stressnivå

• behandle tett nese eller allergi ved behov

• bruke svak bakgrunnslyd om kvelden

• få vurdering hvis lyden er vedvarende eller ensidig

Det viktigste er å skille mellom kortvarig og situasjonsavhengig pulsering, og pulsering som er ny, vedvarende eller tydelig ensidig.

Oppsummering

Man kan høre pulsen i øret fordi blodstrøm, trykkforhold og lydoverføring nær øret blir mer merkbart enn vanlig. Fenomenet kan oppstå ved høy puls, stress, stillhet, tett nese eller endret trykk i mellomøret. Kortvarige episoder er ofte ufarlige, men vedvarende eller ensidig pulserende lyd bør vurderes nærmere.

Kilder

Hofmann, E., Behr, R., Neumann Haefelin, T., & Schwager, K. (2013). Pulsatile tinnitus: Imaging and differential diagnosis. Deutsches Ärzteblatt International, 110(26), 451–458.

Sismanis, A. (2011). Pulsatile tinnitus: Contemporary assessment and management. Current Opinion in Otolaryngology & Head and Neck Surgery, 19(5), 348–357.

Madani, G., & Connor, S. E. J. (2009). Imaging in pulsatile tinnitus. Clinical Radiology, 64(3), 319–328.