Hyperlipidemi (Høyt Kolesterol)

Hyperlipidemi er en medisinsk betegnelse for unormalt høye nivåer av fettstoffer (lipider) i blodet, ofte kjent som høyt kolesterol. De to hovedtypene lipider som finnes i blodet er triglyserider og kolesterol. Selv om hyperlipidemi kan være arvelig, er det oftere et resultat av usunne livsstilsvalg.

Triglyserider dannes når kroppen lagrer overskuddskalorier som ikke brukes til energi. De tilføres også direkte fra kosten, spesielt fra matvarer som rødt kjøtt og helfete meieriprodukter. Et kosthold rikt på raffinert sukker, fruktose og alkohol øker triglyseridnivået i blodet.

Kolesterol produseres naturlig i leveren, og alle kroppens celler bruker kolesterol. På samme måte som triglyserider finnes kolesterol også i fettrike matvarer som egg, rødt kjøtt og ost.

Et forhøyet kolesterolnivå øker risikoen for hjertesykdom og hjerneslag. På verdensbasis kan en tredjedel av tilfellene av iskemisk hjertesykdom tilskrives høyt kolesterol. Samlet sett anslås det at forhøyet kolesterolnivå forårsaker 2,6 millioner dødsfall (4,5 % av alle dødsfall) og 29,7 millioner tapte leveår justert for funksjonshemming (DALYs), som utgjør 2,0 % av totalen¹. Forhøyet totalt kolesterol er dermed en betydelig årsak til sykdomsbyrde både i den utviklede og den utviklende delen av verden, spesielt som risikofaktor for iskemisk hjertesykdom og hjerneslag.

Klinisk relevant anatomi

Kolesterol er et lipofilt molekyl som er essensielt for menneskets liv og har flere viktige funksjoner i kroppen:

• Kolesterol er en viktig bestanddel av cellemembranen, hvor det bidrar til å opprettholde strukturen og regulere membranens væskestrømning.

• Det fungerer som forløpermolekyl i syntesen av vitamin D, steroidhormoner (som kortisol og aldosteron, samt binyreandrogener) og kjønnshormoner (som testosteron, østrogener og progesteron).

• Kolesterol inngår i gallesalter, som spiller en viktig rolle i fordøyelsen ved å legge til rette for opptak av fettløselige vitaminer (A, D, E og K).

Siden kolesterol hovedsakelig er lipofilt, transporteres det i blodet sammen med triglyserider i lipoproteinpartikler (HDL, IDL, LDL, VLDL og kylomikroner).

Kolesterol kan komme inn i blodet gjennom fordøyelsen av kostholdsfett via kylomikroner. Imidlertid, på grunn av kolesterolets viktige funksjoner i kroppen, kan det også syntetiseres direkte i kroppens celler. Kolesterolsyntesen starter fra Acetyl-CoA og følger en rekke komplekse reaksjoner, hovedsakelig i leveren, som står for mesteparten av kroppens egen kolesterolproduksjon².

Reverse cholesterol transport

Reverse cholesterol transport er en mekanisme der høy-density lipoprotein (HDL) spiller en sentral rolle i å beskytte mot utvikling av aterosklerose. HDL bidrar til å fjerne overskuddskolesterol fra perifere vev og transporterer det tilbake til leveren for utskillelse, noe som gir en aterobeskyttende effekt³.

Patologisk prosess

Dersom det finnes et overskudd av kolesterol i blodbanen, kan noe av dette kolesterolet avleires i arterieveggene. Over tid fører dette til opphopning og dannelse av plakk. Disse plakkene kan snevre inn blodårene og gjøre dem mindre elastiske, en prosess kjent som aterosklerose.

Aterosklerose i koronararteriene fører til koronararteriesykdom (CAD), som igjen kan gi iskemisk hjertesykdom. Aterosklerose i carotis- og vertebralarteriene kan resultere i hjerneslagsymptomer. Koronararteriesykdom og hjerneslag er de to ledende dødsårsakene globalt. Samlet sto de for 15,2 millioner dødsfall i 2016, og har vært de viktigste dødsårsakene i verden de siste 15 årene.

Transfett har en negativ effekt på lipid- og lipoproteinmetabolismen, og fremmer endotelfunksjonsforstyrrelser, insulinresistens, inflammasjon og arytmier⁴.

Familiær kombinert hyperlipidemi

Familiær kombinert hyperlipidemi (FCH), også kjent som blandet hyperlipidemi, er en genetisk form for hyperlipidemi og en av de vanligste genetiske lipidforstyrrelsene. Tilstanden er polygenetisk⁵, noe som betyr at den skyldes samspill mellom flere gener.

Forekomsten er estimert til å være mellom 0,5 % og 4 %. Studier viser at 10 % til 20 % av personer som opplever et tidlig hjerteinfarkt, har familiær kombinert hyperlipidemi⁶.

Klinisk presentasjon

Hyperlipidemi gir ingen symptomer, og den eneste måten å oppdage tilstanden på er ved at lege tar en blodprøve, som lipidpanel eller lipidprofil. Denne testen bestemmer nivåene av kolesterol i blodet.

Anamnese og undersøkelse

Når en diagnose av hyperlipidemi stilles, anbefales det å foreta grundig anamnese og fysisk undersøkelse, da dette kan gi nyttig informasjon:

• Dersom det finnes en positiv familiehistorie på prematur aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom, er det nyttig å sette opp et slektstre.

• Det bør spørres om sekundære årsaker, som røyking, diabetes, kosthold (inntak av totalt kaloriantall, mettet fett og transfett), fysisk aktivitetsnivå og bruk av legemidler.

• Det er viktig å spørre om symptomer på kardiovaskulær sykdom, slik som angina pectoris, intermitterende klaudikasjon og forbigående iskemiske anfall.

• Hos pasienter med hyperkolesterolemi skal alle pulser palperes og det bør lyttes etter bilyder (bruits) over carotis- og femoralarteriene.

• Hos pasienter med mistenkt familiær hyperkolesterolemi, bør hjertet undersøkes nøye med tanke på supravalvulær aortastenose forårsaket av ateromavleiringer⁷.

Diagnostiske prosedyrer

Et plasmabaserte lipidpanel bør måles hos alle voksne over 40 år, helst etter 10 til 12 timers faste. Lipidprofilen inkluderer:

• Totalkolesterol

• Lavdensitetslipoprotein (LDL) kolesterol

• Høydensitetslipoprotein (HDL) kolesterol

• Triglyserider

Anbefalinger for screening

Screening anbefales hos følgende grupper:

• Menn over 35 år

• Kvinner over 45 år

• Personer med diabetes

• Røykere

• Personer med familiehistorie på hjertesykdom

• Personer med personlig historie med hjertesykdom eller perifer karsykdom

• Personer med fedme (BMI > 30)

• Personer med hypertensjon⁷

Forhøyet kolesterol – situasjon og utviklingstrekk

Forhøyet kolesterol øker risikoen for hjerte- og karsykdommer samt hjerneslag. På verdensbasis er en tredjedel av alle tilfeller av iskemisk hjertesykdom knyttet til høyt kolesterolnivå.

Samlet sett anslås forhøyet kolesterol å forårsake 2,6 millioner dødsfall (4,5 % av alle dødsfall) og 29,7 millioner tapte leveår justert for funksjonshemming (DALYs), tilsvarende 2,0 % av alle DALYs. Forhøyet total kolesterol utgjør dermed en betydelig sykdomsbyrde både i høy- og lavinntektsland, som en viktig risikofaktor for iskemisk hjertesykdom og hjerneslag.

I 2008 var den globale prevalensen av forhøyet totalt kolesterol blant voksne (≥ 5,0 mmol/l) på 39 % (37 % hos menn og 40 % hos kvinner). Globalt endret det gjennomsnittlige totale kolesterolnivået seg svært lite mellom 1980 og 2008, med en nedgang på mindre enn 0,1 mmol/L per tiår hos både menn og kvinner.

Prevalensen av forhøyet totalt kolesterol var høyest i WHOs region Europa (54 % for begge kjønn), fulgt av regionen for Amerika (48 % for begge kjønn). WHO-regionene Afrika og Sørøst-Asia viste de laveste prosentandelene (22,6 % for Afrika og 29,0 % for Sørøst-Asia).

Forekomsten av forhøyet totalt kolesterol økte markant med inntektsnivået i landene. I lavinntektsland hadde rundt en fjerdedel av de voksne forhøyet totalt kolesterol, i lavere mellominntektsland økte dette til omtrent en tredjedel, mens i høyinntektsland hadde over 50 % av voksne forhøyet kolesterolnivå – mer enn dobbelt så mye som i lavinntektsland¹.

Behandling og tiltak

Hjørnesteinene i behandlingen av hyperkolesterolemi er:

• Et sunt kosthold

• Optimal kroppsvekt

• Røykeslutt

• Minimum 150 minutter trening per uke

• Kosthold med lavt innhold av mettet fett og transfett, og høyt innhold av fiber, frukt, grønnsaker og fet fisk⁷

Dersom livsstilsendringer alene ikke er tilstrekkelige for å behandle hyperlipidemi, kan medikamentell behandling igangsettes. Vanlige kolesterol- og triglyseridsenkende medisiner inkluderer:

• Statiner, som:

  • atorvastatin (Lipitor)

  • fluvastatin (Lescol XL)

  • lovastatin (Altoprev)

  • pitavastatin (Livalo)

  • pravastatin (Pravachol)

  • rosuvastatin (Crestor)

  • simvastatin (Zocor)

• Gallesyrebindende resiner, som:

  • kolestyramin (Prevalite)

  • kolesevelam (WelChol)

  • kolestipol (Colestid)

• Kolesterolabsorpsjonshemmere, som:

  • ezetimib (Zetia)

• Injiserbare medisiner, som:

  • alirokumab (Praluent)

  • evolokumab (Repatha)

• Fibrater, som:

  • fenofibrat (Fenoglide, Tricor, Triglide)

  • gemfibrozil (Lopid)

• Niasin (Niacor)

• Omega-3 fettsyretilskudd

• Andre kolesterolsenkende kosttilskudd⁸

Prognose

Den største risikoen ved hyperkolesterolemi er utviklingen av alvorlige kardiovaskulære hendelser. Etter introduksjonen av statiner har imidlertid dødeligheten knyttet til hyperkolesterolemi blitt betydelig redusert i mange kliniske studier. I dag er kolesterolsenkende behandling en viktig strategi for primærforebygging av hjertesykdom.

Komplikasjoner

• Hjertesykdom

• Hjerneslag

• Perifer karsykdom

Fysioterapi ved hyperkolesterolemi

Hyperkolesterolemi er en vanlig tilstand forbundet med betydelig sykelighet og dødelighet, noe som resulterer i store helsekostnader. For å håndtere tilstanden effektivt kreves et tverrfaglig team dedikert til forebygging av hjertesykdom. I tillegg til leger er rollen til farmasøyter, sykepleiere, ernæringsfysiologer og fysioterapeuter avgjørende i behandlingen av hyperkolesterolemi.

Effekten av fysioterapi og trening på lipidprofiler

Aerob trening kan, selv om den kanskje ikke alltid senker LDL-kolesterol (det "dårlige" kolesterolet), forbedre insulinfølsigheten, redusere triglyseridnivåer og øke HDL-kolesterol (det "gode" kolesterolet). Studier har vist at:

• Regelmessig fysisk aktivitet fører til økte nivåer av HDL-kolesterol, samtidig som det kan bidra til å opprettholde eller motvirke økninger i LDL-kolesterol og triglyserider.

• Det finnes en lineær dose-respons-sammenheng mellom aktivitetsnivå og HDL-kolesterolnivå.

• Mer intens fysisk aktivitet er nødvendig for å oppnå reduksjon i LDL-kolesterol og triglyseridnivåer.

Anbefalinger for trening

• Moderat intensitet: For personer som tidligere har vært inaktive, anbefales moderat-intensiv aerob trening som et startpunkt. Dette inkluderer aktiviteter som rask gange, sykling eller svømming med moderat anstrengelse.

• Høy intensitet: Aerob trening med høy intensitet har vist seg å være effektiv for å forbedre lipidprofilen ytterligere, inkludert reduksjon i LDL og triglyserider.

• Kaloriforbruk: Økt kaloriforbruk via høyere intensitet og/eller lengre varighet på treningen er positivt for lipoprotein lipase-aktiviteten, økning av HDL-kolesterol og en forbedret samlet lipidprofil.

Styrketreningens rolle

• Volum fremfor intensitet: Innen styrketrening har økt bevegelsesvolum (flere sett og/eller repetisjoner) større innvirkning på lipidprofilen enn kun å øke intensiteten (høy vekt og få repetisjoner).

• Styrketrening som alternativ: Styrketrening kan være et effektivt alternativ til aerob trening, eller brukes som et selvstendig tiltak for å forbedre lipidprofilen.

• Intensitetsnivå: Høyintensiv styrketrening (>85 % av 1RM) har ikke vist seg å være mer effektiv enn moderat intensitet (50–85 % av 1RM) i påvirkning av lipidprofilen.

Kombinert trening

Kombinasjon av aerob og styrketrening kan gi en supplerende og muligens forsterket effekt på lipidprofilen. En helhetlig tilnærming som inkluderer begge former for trening anbefales for optimal helseeffekt ved hyperkolesterolemi.

Nye funn og videre forskning

En pilotstudie fant at ferritinnivået hos postmenopausale kvinner som deltok i styrketrening over 15 uker, korrelerte positivt med total kolesterol, LDL-kolesterol og ikke-HDL-kolesterol, og negativt med HDL-kolesterol. Imidlertid er det behov for større kohortstudier for å bekrefte disse funnene⁹,¹⁰.

Kilder:

1. WHO Raised cholesterol from:https://www.who.int/gho/ncd/risk_factors/cholesterol_text/en/

2. Huff T, Jialal I. Physiology, cholesterol.2019 :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470561/

3. Poznyak AV, Kashirskikh DA, Sukhorukov VN, Kalmykov V, Omelchenko AV, Orekhov AN. Cholesterol transport dysfunction and its involvement in atherogenesis. International Journal of Molecular Sciences. 2022 Jan 25;23(3):1332.

4. Janapala US, Reddivari AK. Low Cholesterol Diet. InStatPearls [Internet] 2019 Nov 25. StatPearls Publishing. :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK551722/

5. Gill PK, Hegele RA. Familial combined hyperlipidemia is a polygenic trait. Current Opinion in Lipidology. 2022 Apr 1;33(2):126-32. BibTeXEndNoteRefManRefWorks

6. Padda IS, Fabian D, Johal GS. Familial Combined Hyperlipidemia. InStatPearls [Internet] 2023 May 19. StatPearls Publishing. BibTeXEndNoteRefManRefWorks

7. Ibrahim MA, Jialal I. Hypercholesterolemia. InStatPearls [Internet] 2019 Feb 16. StatPearls Publishing.:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459188/

8. Healthline What You Should Know About Hyperlipidemia :https://www.healthline.com/health/hyperlipidemia

9. Mann S, Beedie C, Jimenez A. Differential effects of aerobic exercise, resistance training and combined exercise modalities on cholesterol and the lipid profile: review, synthesis and recommendations. Sports Medicine. 2014 Feb 1;44(2):211-21. :https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3906547/

10. Ward LJ, Hammar M, Lindh-Åstrand L, Berin E, Lindblom H, Rubér M, Holm AC, Li W. Does resistance training have an effect on levels of ferritin and atherogenic lipids in postmenopausal women?–A pilot trial. Scientific reports. 2020 Mar 2;10(1):1-8.