Rhizarthrose

Rhizartrose betegner artrose i tommelens første carpometacarpalledd (CMC-ledd), også kjent som trapeziometakarpalleddet (TMC-leddet). Dette leddet forbinder basis av første metakarp til os trapezium og spiller en avgjørende rolle i tommelens funksjonelle bevegelser, særlig ved pinsettgrep, opposisjon og gripestyrke. Artrose i TMC-leddet er en sterkt funksjonshemmende tilstand som er særlig vanlig hos eldre kvinner, med prevalens opp mot tjue ganger høyere enn gjennomsnittet i befolkningen¹.

Artrose i TMC-leddet utvikler seg gradvis som følge av degenerasjon av leddbrusken, og ledsages av strukturelle endringer i ben, kapsel og leddbånd. Typiske symptomer inkluderer smerte ved grep, svakhet i tommelens funksjon, nedsatt bevegelighet og eventuelt synlig deformitet i form av en radial dislokasjon eller subluksasjon av metakarpbasis.

Anatomi og biomekanisk stabilitet i TMC-leddet

TMC-leddet er et sadelformet ledd som tillater bevegelse i flere plan – fleksjon/ekstensjon, abduksjon/adduksjon og rotasjon – noe som gjør det svært utsatt for instabilitet og overbelastning. Stabiliteten ivaretas i hovedsak av et sett med leddbånd, hvorav noen er overfladiske og andre dype, med varierende bidrag til stabilisering i forskjellige bevegelsesretninger²,³,⁴:

• Dorsoradialt ligament (DRL): Det korteste og tykkeste leddbåndet i TMC-leddet. Betraktes av flere som hovedstabilisator mot dorsal translokasjon²,³,⁵.

• Anterior oblique ligament (AOL): Delt i en overfladisk og en dyp komponent, hvor den dype delen også kalles «beak ligament». AOL bidrar til volar stabilitet og fungerer som rotasjonsakse.

• Intermetakarpalt ligament (IML): Stabilisator mot radiovolar translokasjon.

• Ulnar kollateralligament: Bidrar til å forhindre volar subluksasjon.

• Posterior oblique ligament: Antas å motvirke rotasjon i leddet.

Selv om det er uenighet i litteraturen om hvilket leddbånd som er den primære stabilisatoren, har flere studier identifisert DRL som den viktigste strukturelle støtten i TMC-leddet⁵.

Radiologisk klassifikasjon: Eaton-Littler-gradering

For vurdering av sykdomsutvikling benyttes ofte Eaton-Littler-klassifikasjonen, som deler TMC-artrose inn i fire stadier basert på synovitt, fellesrom, leddinstabilitet og beinutvikling sett ved røntgen eller artroskopi⁷,⁸:

• Stadium I (synovittfase): Normale konturer, men mulig leddvæske eller kapsellaksitet. Ingen synlig osteofyttdannelse.

• Stadium II (kapsellaksitet): Innsnevring av leddspalten og begynnende osteofytt (<2 mm) på den ulnare siden av os trapezium. Subluksasjon <1/3 av leddet.

• Stadium III (leddødeleggelse): Tydelig leddromsreduksjon, cystiske forandringer og sklerotisk bein. Radial og dorsal subluksasjon av metakarpbasis.

• Stadium IV (pantrapezial artrose): Betydelig subluksasjon, omfattende destruksjon og affeksjon av naboledd som scaphotrapezialleddet.

Årsaker og risikofaktorer

Utviklingen av rhizarthrose skyldes en kombinasjon av biomekanisk overbelastning og anatomisk predisposisjon⁹:

• Overbelastning av tommelens CMC-ledd: Gjentatt bruk i grep, opposisjon og trykkbelastning kan akselerere degenerative endringer, særlig hos personer som bruker tommelen intensivt i yrket.

• Ligamentskade eller subluksasjon: Skade på støttevev kan føre til instabilitet og ujevn belastningsfordeling i leddet.

• Arvelig kapsel-laksitet: Økt kapselkomplians fører til hypermobilitet, noe som igjen øker risikoen for leddslitasje.

• Svikt i ligamentum obliquum anterius (dype AOL): Redusert støtte fra dette ligamentet fører til økt dorsal translokasjon og mikroinstabilitet i TMC-leddet¹⁰.

• Yrkeseksponering: Studier har vist høy forekomst av arbeidstakere med TMC-smerter blant yrkesgrupper som fysioterapeuter og andre som bruker manuelle grep hyppig. Nedsatt muskelstyrke og økt mobilitet i TMC-leddet er identifisert som risikofaktorer¹¹.

Tegn, symptomer og behandling ved rhizarthrose

Rhizarthrose begynner ofte snikende, og mange pasienter tilskriver de tidlige symptomene til alminnelig aldring eller belastning. Det mest karakteristiske tegnet på tidlig TMC-leddsartrose er smerter ved grep og pinsebevegelser, som etter hvert utvikler seg til funksjonstap og tydelig deformitet.

Kliniske tegn og symptomer

De første tegnene på artrose i tommelens CMC-ledd inkluderer:

• Smerter og ømhet lokalisert ved basis av tommelen, særlig ved belastning som innebærer pinsegrep, vridning (f.eks. nøkkel i lås) eller ved å åpne dørhåndtak.

• Etteraktivitetssmerte eller murring som forsterkes etter bruk er vanlig, og kan bli vedvarende i mer avanserte stadier.

• Stivhet og redusert bevegelighet, spesielt om morgenen eller etter hvile, noe som kan gjøre daglige oppgaver som å åpne glass, kneppe knapper eller holde en kopp vanskelig.

• Redusert styrke, både i tommel og grep generelt, som følge av leddsmerter og muskelsvakhet.

• Synlige forandringer i leddets utseende, slik som hevelse, fortykkelse eller dannelse av en benete kul ved leddet. Leddet kan etter hvert anta et firkantet og forstørret

  utseende, som følge av osteofyttdannelse og ledddeformitet¹².

Diagnostiske tiltak

Diagnosen rhizarthrose stilles på bakgrunn av:

• Anamnese, med fokus på familiehistorie, tidligere skader eller overbelastning.

• Klinisk undersøkelse som kan vise lokal hevelse, palpasjonsømhet og nedsatt bevegelighet.

• Thumb CMC grind test, hvor tommelens metakarp roteres og komprimeres mot os trapezium. En positiv test gir smerte og krepitasjon og indikerer degenerative forandringer i leddet.

• Radiologisk bekreftelse, vanligvis med røntgenbilder i flere projeksjoner. Tegn på artrose inkluderer leddromsreduksjon, osteofyttdannelse, subkondral sklerose og eventuelle cyster¹³.

Differensialdiagnoser

Flere tilstander kan ligne rhizarthrose og må vurderes:

• De Quervain’s tenosynovitt

• Trigger-tommel (stenoserende tenosynovitt)

• Scaphoidfraktur

• Tenosynovitt i flexor carpi radialis

• Scaphotrapezial artrose

• Generell håndleddartrose

• Subsesamoid artrose²

Hånd og Fotmodell

Kjøp nå

Konservativ behandling

Første behandlingslinje er ikke-kirurgisk og rettet mot å lindre symptomer og forbedre funksjon:

• Adferdsendringer for å unngå forverring, som å unngå å klemme hardt, rotere nøkler eller utføre repeterende bevegelser som belaster leddet.

• Fysioterapi med fokus på:

  • Leddmobilisering og tøyning for å bedre bevegelighet og redusere leddtrykk.

  • Styrketrening for tommelens intrinsiske og ekstrinsiske muskulatur, inkludert thenargruppen og fingerstrekkere¹⁵.

  • Finmotorisk trening og håndfunksjon, for eksempel gripeøvelser og koordinasjonstrening¹⁶.

  • Varme-/kuldebehandling, avhengig av pasientens respons.

  • Elektroterapi, inkludert terapeutisk ultralyd og TENS. Ultralyd har vist positive effekter på smerte, funksjon og bruskregenerasjon¹⁷.

  • Akupunktur, i noen tilfeller rapportert å ha smertelindrende effekt¹⁸.

  • Splinting, spesielt nattortoser eller ortoser som brukes under tung belastning for å stabilisere leddet og redusere smerte¹⁶.

Kombinasjon av leddmobilisering, nevromobilisering og spesifikk trening har vist effekt i kliniske studier¹⁹.

Medikamentell behandling

• Lokalbehandling, som capsaicin eller diklofenakgel, gir ofte god smertelindring uten systemiske bivirkninger.

• Systemisk smertelindring, som paracetamol, NSAIDs (f.eks. ibuprofen, naproksen) eller reseptbelagte legemidler som celecoxib eller tramadol.

• Injeksjonsbehandling, vanligvis med kortikosteroider, kan gi midlertidig lindring og redusere inflammasjon¹³.

Kirurgisk behandling

Kirurgi er aktuelt dersom konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig symptomlindring og funksjonstapet er betydelig:

• Artroskopi, for reseksjon av deler av os trapezium.

• Arthrodese, leddfiksasjon mellom første metakarp og trapezium, gir stabilitet på bekostning av bevegelighet.

• Artroplastikk, hvor TMC-leddet rekonstrueres med protese (f.eks. Swanson-implantat²¹ eller Artelon-spacer²²).

• Suspensjonplastikk, som ved bruk av suture button eller fleksorsenetransposisjon.

• Ligamentrekonstruksjon, særlig av volart beak ligament ved instabilitet.

• Denervasjon, for pasienter med uttalt smerte, men akseptabel funksjon²³,²⁴.

Mulige komplikasjoner etter kirurgi

Vanlige komplikasjoner:

• Hevelse, hematom, innsnittømhet og leddstivhet.

• Mild subluksasjon eller metakarpforkorting.

Sjeldne, men alvorlige komplikasjoner:

• Infeksjon, nerveskade, seneadhesjoner eller ruptur, vedvarende smerte, tromboemboliske hendelser og i sjeldne tilfeller myokardinfarkt eller død⁸.

Kilder:

1. Gjennomgått - Trukket

2. Bilge O, Karalezli N. Current review of trapeziometacarpal osteoarthritis (rhizarthrosis). World Journal of Rheumatology. 2015 Jul 12; 5(2):90-5.

3. Lin JD, Karl JW, Strauch RJ. Trapeziometacarpal joint stability: the evolving importance of the dorsal ligaments. Clinical Orthopaedics and Related Research®. 2014 Apr 1; 472(4):1138-45.

4. Imaeda T, An KN, Cooney III WP, Linscheid R. Anatomy of trapeziometacarpal ligaments. The Journal of hand surgery. 1993 Mar 1; 18(2):226-31.

5. Ripoll G, Glumcher D, Fossati G 2019 Anatomical considerations of the thumb carpometacarpal joint ligaments, based on a case report of isolated joint dislocation

6. Mayo clinic. Causes remedies for thumb arthritis.

7. Gjennomgått - Trukket

8. Thumb CMC Joint Arthroplasty. :https://www.touchsurgery.com/simulations/thumb-cmc-joint-arthroplasty

9. Wolf JM, Schreier S, Tomsick S, Williams A, Petersen B. Radiographic laxity of the trapeziometacarpal joint is correlated with generalized joint hypermobility. The Journal of hand surgery. 2011 Jul 1;36(7):1165-9. https://www.jhandsurg.org/article/S0363-5023(11)00353-4/abstract

10. A. Gondim Teixeira, Pedro & Omoumi, Patrick & J Trudell, Debra & Ward, Samuel & Blum, Alain & L Resnick, Donald. (2010). High-resolution ultrasound evaluation of the trapeziometacarpal joint with emphasis on the anterior oblique ligament (beak ligament). Skeletal radiology. 40. 897-904. 10.1007/s00256-010-1068-0.https://www.researchgate.net/publication/49647832_High-resolution_ultrasound_evaluation_of_the_trapeziometacarpal_joint_with_emphasis_on_the_anterior_oblique_ligament_beak_ligament

11. Snodgrass SJ, Riyett DA, Chiarelli P, Bates AM, Rowe LJ. Factors related to thumb pain in physiotherapists. Australian Journal of Physiotherapy. 2003 Jan 1;49(4):243-50. :https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0004951414601409

12. Healthline. Basal joint arthritis: https://www.healthline.com/health/basal-joint-arthritis#symptoms

13. Mayo clinic. Thumb arthritis. https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/thumb-arthritis/diagnosis-treatment/drc-20378344

14. Gjennomgått - Trukket

15. Gjennomgått - Trukket

16. Central physiotherapy. Arthritis of the thumb. : https://www.centralphysicaltherapy.com/Injuries-Conditions/Hand/Hand-Issues/Arthritis-of-the-Thumb/a~282/article.html

17. Srbely JZ. Ultrasound in the management of osteoarthritis: part I: a review of the current literature. The Journal of the Canadian Chiropractic Association. 2008 Mar;52(1):30. : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2258240/

18. Arthritis Foundation. Acupuncture and osteoarthritis. : https://www.arthritis.org/living-with-arthritis/treatments/natural/other-therapies/mind-body-pain-relief/oa-acupuncture.php

19. Jospt. The Effectiveness of a Manual Therapy and Exercise Protocol in Patients With Thumb Carpometacarpal Osteoarthritis: A Randomized Controlled Trial. https://www.jospt.org/doi/full/10.2519/jospt.2013.4524

20. Rhizarthrosis: http://www.baur-fromberg.de/rhizarthrosis.php

21. Ruettermann M. Changing surgical treatments of thumb carpometacarpal osteoarthritis. Journal of Hand Surgery (European Volume). 2020 Jun; 45(5):533-5. 

22. Gillis J, Calder K, Williams J. Review of thumb carpometacarpal arthritis classification, treatment and outcomes. Canadian Journal of Plastic Surgery. 2011 Dec; 19(4):134-8.

23. Rhizarthrosis.: https://www.topdoctors.co.uk/medical-dictionary/rhizarthrosis