top of page

Hyperparatyreoidisme

Hyperparatyreoidisme er en tilstand der én eller flere av biskjoldkjertlene (paratyreoidea) produserer for mye paratyreoideahormon (PTH). Dette hormonet er avgjørende for reguleringen av kroppens kalsium- og fosfatbalanse, og overproduksjon kan forstyrre både skjelett, nyrefunksjon og nervesystem¹. Biskjoldkjertlene er små endokrine kjertler som ligger på baksiden av hvert lapp av skjoldbruskkjertelen² ³. Hver av de fire kjertlene er omtrent på størrelse med et riskorn³. Selv om navnet inneholder ordet «thyreoidea», har tilstanden ingen sammenheng med skjoldbruskkjertelens funksjon eller sykdommer som hypotyreose eller hypertyreose².

Parathyroidea glands

Typer

Biskjoldkjertler

Hyperparatyreoidisme deles inn i tre kliniske former: primær, sekundær og tertiær¹.

  1. Primær hyperparatyreoidisme er den vanligste formen og skyldes som regel et adenom, altså en godartet svulst i én av kjertlene⁴. Denne formen kjennetegnes ved at PTH skilles ut i store mengder til tross for at kalsiumnivået i blodet allerede er normalt eller forhøyet.

  2. Sekundær hyperparatyreoidisme oppstår når kjertlene over tid stimuleres til vekst og økt hormonproduksjon på grunn av en annen underliggende tilstand¹. De vanligste årsakene er alvorlig D-vitaminmangel, kalsiummangel og kronisk nyresvikt, hvor sistnevnte er den hyppigste årsaken⁵.

  3. Tertiær hyperparatyreoidisme ses hos pasienter med langvarig sekundær hyperparatyreoidisme, spesielt de som går i dialyse. Disse pasientene har nedsatt evne til å omdanne og ta opp D-vitamin, noe som fører til redusert kalsiumabsorpsjon og vedvarende stimulering av paratyreoidea⁵.


Epidemiologi

Hyperparatyreoidisme rammer omtrent to til tre kvinner per 1000, og forekommer oftest hos kvinner over 65 år⁴. Tilstanden er særlig vanlig etter overgangsalderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper og hos begge kjønn. I dag oppdages rundt 80 % av tilfellene tilfeldig ved rutinemessige blodprøver⁶.


Symptomer og klinisk bilde

Symtomer hyperparathoidisme

Biokjemisk støttes diagnosen hyperparatyreoidisme av forhøyet PTH-nivå i blodet, eller av et unormalt høyt normalt PTH i kombinasjon med hyperkalsemi.

De fleste har ingen direkte symptomer, men noen kan oppleve ett eller flere av følgende:

  • Utmattelse og svakhet

  • Angst, nedstemthet eller irritabilitet

  • Nedsatt appetitt, kvalme eller oppkast

  • Magesmerter og forstoppelse

  • Økt tørste og hyppig vannlating

  • Beinsmerter

  • Hjerterytmeforstyrrelser (sjelden)

Symptomer kan også komme av komplikasjoner som:

  • Økt risiko for benbrudd på grunn av osteoporose

  • Økt risiko for nyrestein på grunn av høy kalsiumkonsentrasjon i urinen⁴


Diagnostikk

Diagnosen stilles gjennom blodprøver som måler nivåene av kalsium, fosfat, magnesium og PTH. I tillegg kan det tas røntgenbilder av skjelettet, nyrescanning og eventuelt biopsi for å avklare årsak eller utbredelse.


Medisinsk behandling

Ved primær hyperparatyreoidisme er førstevalg kirurgisk fjerning av den affiserte kjertelen¹. I forkant, eller der kirurgi ikke er mulig, brukes medikamenter for å beskytte skjelettet og redusere symptomer.

Ved sekundær hyperparatyreoidisme avhenger behandlingen av underliggende årsak. Dersom tilstanden skyldes kronisk nyresvikt, kan nefrolog anbefale:

  • Bruk av kalsimimetika – legemidler som etterligner kalsium og reduserer PTH-utskillelse

  • Begrensning av protein i kosten og tilskudd av kalsium⁷

Andre årsaker behandles målrettet:

  • Ved cøliaki: unngå gluten

  • Ved D-vitaminmangel: tilskudd av vitamin D⁴


Fysioterapi

Personer med hyperparatyreoidisme kan utvikle endringer i både skjelett, ledd og nervesystem som følge av langvarig hormonpåvirkning. Dette kan gi muskelsvakhet, beinsmerter og redusert stabilitet, og øker risikoen for fall og brudd¹ ³.

I den akutte fasen av sykdommen – eller ved alvorlig hyperkalsemi – bør terapeuten være spesielt forsiktig, ettersom pasientene har høyere risiko for beinskjørhet og lavenergibrudd¹. Dette gjelder særlig eldre og de som har hatt forhøyet PTH-nivå over lengre tid.


Etter kirurgisk fjerning av biskjoldkjertel, er det viktig med tidlig mobilisering. Pasienten bør oppmuntres til å komme i gang med gange og daglig aktivitet så snart det er forsvarlig, for å motvirke videre skjelettdemineralisering¹.

Fysioterapeuten bør også gi praktisk veiledning om forebygging av fall i hjemmet, spesielt hos eldre pasienter. Dette kan inkludere hjelpemidler, tilrettelegging av bolig, belysning, mattefjerning og annen risikoreduksjon. Målet er å fremme trygg aktivitet og funksjon uten å utsette pasienten for unødvendig risiko for brudd.


Kilder

  1. Goodman C, Fuller K. Pathology: Implications for the Physical Therapist. 3. utg. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2007.

  2. Goodman C, Snyder T. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. 5. utg. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2013.

  3. Mayo Clinic. Diseases and Conditions – Hyperparathyroidism: Symptoms. Tilgjengelig fra: http://www.mayoclinic.org

  4. Verywell Health. Hyperparathyroidism – Symptoms, Causes, Diagnosis and Treatment. Tilgjengelig fra: https://www.verywellhealth.com/hyperparathyroidism-symptoms-causes-diagnosis-and-treatment-4688580

  5. Mayo Clinic. Diseases and Conditions – Hyperparathyroidism: Causes. Tilgjengelig fra: http://www.mayoclinic.org

  6. Skugor M, Milas M. Hypercalcemia. Tilgjengelig fra: http://www.clevelandclinicmeded.com/medicalpubs/diseasemanagement/endocrinology/hypercalcemia/

  7. Mayo Clinic. Diseases and Conditions – Hyperparathyroidism: Treatment. Tilgjengelig fra: http://www.mayoclinic.org

  8. Hamdy N. A patient with persistent primary hyperparathyroidism due to a second ectopic adenoma. Nature Clinical Practice Endocrinology and Metabolism. 2007;3:311–315. Tilgjengelig fra: http://www.nature.com/nrendo/journal/v3/n3/full/ncpendmet0448.html

  9. Forman BH, Ciardiello K, Landau SJ, Freedman JK. Diplopia associated with hyperparathyroidism: report of a case. Yale Journal of Biology and Medicine. 1995;68(5–6):215–217. Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2588946/


Tips: Bruk "Ctrl + g" for å søke på siden

Hjelp oss å holde fysiobasen gratis

Alt innhold på Fysiobasen er gratis – men det koster å holde det i gang

 

Fysiobasen er bygget for å være en åpen og tilgjengelig plattform for både fysioterapeuter, studenter og pasienter. Her finner du artikler, måleverktøy, øvelsesbank, diagnoseverktøy og fagressurser – helt gratis.

Men bak kulissene ligger det hundrevis av timer med arbeid: research, skriving, utvikling, design, vedlikehold, testing og oppdateringer. Vi gjør dette fordi vi tror på åpen kunnskap og bedre helseinformasjon.

 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet og bidra til at vi kan fortsette å utvikle og forbedre Fysiobasen, setter vi stor pris på alle som:
– tegner et Fysiobasen+ medlemskap
– bruker og anbefaler Fysiobasen i arbeid eller studier
– deler Fysiobasen med andre

Hver støtte gjør en forskjell – og hjelper oss å holde plattformen åpen for alle.
Tusen takk for at du heier på Fysiobasen!

Best verdi

Fysiobasen+

199 kr

199

Hver måned

Fysiobasen+ gir deg eksklusive fordeler som rabatter, AI-verktøy og faglige ressurser. Medlemskapet hjelper deg med å effektivisere arbeidet, holde deg oppdatert og spare tid og penger i hverdagen

Gyldig frem til kansellert

Tilgang til Fysio-Open

Fysionytt+

Quizer

10% Rabatt på alle kjøp

5% Rabatt på «Nettside til din Klinikk"

50 % rabatt på frakt

Tilgang til Fysiobasen-AI (Under utvikling)

Rabatter fra samarbeidspartnere

Eksklusive produktrabatter

Ta kontakt

Er det noe som er feil?

Noe som mangler?

Noe du savner?

Nyere litteratur?

Ta gjerne kontakt og skriv hvilken artikkel det gjelder og hva som kan endres på. Vi setter pris på din tilbakemelding!

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Instagram

Takk for at du bidrar!

bottom of page