Hyperparatyreoidisme

Hyperparatyreoidisme er en tilstand der én eller flere av biskjoldkjertlene (paratyreoidea) produserer for mye paratyreoideahormon (PTH). Dette hormonet er avgjørende for reguleringen av kroppens kalsium- og fosfatbalanse, og overproduksjon kan forstyrre både skjelett, nyrefunksjon og nervesystem¹. Biskjoldkjertlene er små endokrine kjertler som ligger på baksiden av hvert lapp av skjoldbruskkjertelen² ³. Hver av de fire kjertlene er omtrent på størrelse med et riskorn³. Selv om navnet inneholder ordet «thyreoidea», har tilstanden ingen sammenheng med skjoldbruskkjertelens funksjon eller sykdommer som hypotyreose eller hypertyreose².

Typer

Hyperparatyreoidisme deles inn i tre kliniske former: primær, sekundær og tertiær¹.

1. Primær hyperparatyreoidisme er den vanligste formen og skyldes som regel et adenom, altså en godartet svulst i én av kjertlene⁴. Denne formen kjennetegnes ved at PTH skilles ut i store mengder til tross for at kalsiumnivået i blodet allerede er normalt eller forhøyet.

2. Sekundær hyperparatyreoidisme oppstår når kjertlene over tid stimuleres til vekst og økt hormonproduksjon på grunn av en annen underliggende tilstand¹. De vanligste årsakene er alvorlig D-vitaminmangel, kalsiummangel og kronisk nyresvikt, hvor sistnevnte er den hyppigste årsaken⁵.

3. Tertiær hyperparatyreoidisme ses hos pasienter med langvarig sekundær hyperparatyreoidisme, spesielt de som går i dialyse. Disse pasientene har nedsatt evne til å omdanne og ta opp D-vitamin, noe som fører til redusert kalsiumabsorpsjon og vedvarende stimulering av paratyreoidea⁵.

Epidemiologi

Hyperparatyreoidisme rammer omtrent to til tre kvinner per 1000, og forekommer oftest hos kvinner over 65 år⁴. Tilstanden er særlig vanlig etter overgangsalderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper og hos begge kjønn. I dag oppdages rundt 80 % av tilfellene tilfeldig ved rutinemessige blodprøver⁶.

Symptomer og klinisk bilde

Biokjemisk støttes diagnosen hyperparatyreoidisme av forhøyet PTH-nivå i blodet, eller av et unormalt høyt normalt PTH i kombinasjon med hyperkalsemi.

De fleste har ingen direkte symptomer, men noen kan oppleve ett eller flere av følgende:

• Utmattelse og svakhet

• Angst, nedstemthet eller irritabilitet

• Nedsatt appetitt, kvalme eller oppkast

• Magesmerter og forstoppelse

• Økt tørste og hyppig vannlating

• Beinsmerter

• Hjerterytmeforstyrrelser (sjelden)

Symptomer kan også komme av komplikasjoner som:

• Økt risiko for benbrudd på grunn av osteoporose

• Økt risiko for nyrestein på grunn av høy kalsiumkonsentrasjon i urinen⁴

Diagnostikk

Diagnosen stilles gjennom blodprøver som måler nivåene av kalsium, fosfat, magnesium og PTH. I tillegg kan det tas røntgenbilder av skjelettet, nyrescanning og eventuelt biopsi for å avklare årsak eller utbredelse.

Medisinsk behandling

Ved primær hyperparatyreoidisme er førstevalg kirurgisk fjerning av den affiserte kjertelen¹. I forkant, eller der kirurgi ikke er mulig, brukes medikamenter for å beskytte skjelettet og redusere symptomer.

Ved sekundær hyperparatyreoidisme avhenger behandlingen av underliggende årsak. Dersom tilstanden skyldes kronisk nyresvikt, kan nefrolog anbefale:

• Bruk av kalsimimetika – legemidler som etterligner kalsium og reduserer PTH-utskillelse

• Begrensning av protein i kosten og tilskudd av kalsium⁷

Andre årsaker behandles målrettet:

• Ved cøliaki: unngå gluten

• Ved D-vitaminmangel: tilskudd av vitamin D⁴

Fysioterapi

Personer med hyperparatyreoidisme kan utvikle endringer i både skjelett, ledd og nervesystem som følge av langvarig hormonpåvirkning. Dette kan gi muskelsvakhet, beinsmerter og redusert stabilitet, og øker risikoen for fall og brudd¹ ³.

I den akutte fasen av sykdommen – eller ved alvorlig hyperkalsemi – bør terapeuten være spesielt forsiktig, ettersom pasientene har høyere risiko for beinskjørhet og lavenergibrudd¹. Dette gjelder særlig eldre og de som har hatt forhøyet PTH-nivå over lengre tid.

Etter kirurgisk fjerning av biskjoldkjertel, er det viktig med tidlig mobilisering. Pasienten bør oppmuntres til å komme i gang med gange og daglig aktivitet så snart det er forsvarlig, for å motvirke videre skjelettdemineralisering¹.

Fysioterapeuten bør også gi praktisk veiledning om forebygging av fall i hjemmet, spesielt hos eldre pasienter. Dette kan inkludere hjelpemidler, tilrettelegging av bolig, belysning, mattefjerning og annen risikoreduksjon. Målet er å fremme trygg aktivitet og funksjon uten å utsette pasienten for unødvendig risiko for brudd.

Kilder

1. Goodman C, Fuller K. Pathology: Implications for the Physical Therapist. 3. utg. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2007.

2. Goodman C, Snyder T. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. 5. utg. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2013.

3. Mayo Clinic. Diseases and Conditions – Hyperparathyroidism: Symptoms. Tilgjengelig fra: http://www.mayoclinic.org

4. Verywell Health. Hyperparathyroidism – Symptoms, Causes, Diagnosis and Treatment. Tilgjengelig fra: https://www.verywellhealth.com/hyperparathyroidism-symptoms-causes-diagnosis-and-treatment-4688580

5. Mayo Clinic. Diseases and Conditions – Hyperparathyroidism: Causes. Tilgjengelig fra: http://www.mayoclinic.org

6. Skugor M, Milas M. Hypercalcemia. Tilgjengelig fra: http://www.clevelandclinicmeded.com/medicalpubs/diseasemanagement/endocrinology/hypercalcemia/

7. Mayo Clinic. Diseases and Conditions – Hyperparathyroidism: Treatment. Tilgjengelig fra: http://www.mayoclinic.org

8. Hamdy N. A patient with persistent primary hyperparathyroidism due to a second ectopic adenoma. Nature Clinical Practice Endocrinology and Metabolism. 2007;3:311–315. Tilgjengelig fra: http://www.nature.com/nrendo/journal/v3/n3/full/ncpendmet0448.html

9. Forman BH, Ciardiello K, Landau SJ, Freedman JK. Diplopia associated with hyperparathyroidism: report of a case. Yale Journal of Biology and Medicine. 1995;68(5–6):215–217. Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2588946/

10.