Hypertyreose (Høyt stoffskifte)

Hypertyreose betegner et syndrom hvor det forekommer en overproduksjon av skjoldbruskhormoner¹. Skjoldbruskkjertelen styrer flere viktige metabolske prosesser, inkludert vekst og energiforbruk. Ved hypertyreose blir skjoldbruskkjertelen overaktiv og produserer for mye hormon, noe som kan påvirke nesten alle kroppens organer. Den vanligste årsaken til hypertyreose er en autoimmun tilstand kjent som Graves' sykdom. Mange personer som behandles for hypertyreose utvikler senere en underaktiv skjoldbruskkjertel, det vil si hypotyreose².

Epidemiologi

Forekomsten av hypertyreose varierer avhengig av etnisitet og geografiske faktorer. I Europa påvirkes hyppigheten blant annet av kostens jodinnhold, samtidig som en betydelig andel av tilfellene skyldes autoimmune sykdommer. Subklinisk hypertyreose forekommer hyppigere hos kvinner over 65 år enn hos menn¹. Når det gjelder åpenbar (overt) hypertyreose, rapporteres forekomsten til å være 0,4 per 1000 kvinner og 0,1 per 1000 menn, og hyppigheten varierer med alderen¹. Kvinner i alderen 20–40 år er spesielt utsatt for å utvikle sykdommen³.

Etiologi

Den vanligste årsaken til hypertyreose er Graves' sykdom, som står for omtrent 85 % av tilfellene³,⁴. Graves' sykdom er en autoimmun lidelse hvor kroppen produserer antistoffer som binder seg til reseptoren for tyreoideastimulerende hormon (TSH). Dette fører til en overproduksjon av tyroksin (T4), som igjen forårsaker symptomene på hypertyreose. I Danmark viser epidemiologiske data at Graves' sykdom er den mest fremtredende årsaken på tvers av aldersgrupper.

Andre årsaker til hypertyreose inkluderer:

• Toksisk multinodulær struma: Denne tilstanden utgjør omtrent 5 % av tilfellene i USA⁴. Den er betydelig vanligere i områder med utilstrekkelig jodtilførsel og rammer hovedsakelig personer over 40 år som har hatt en struma i lengre tid. Flere knuter i skjoldbruskkjertelen begynner da å produsere skjoldbruskhormoner uavhengig av kroppens reguleringsmekanismer.

• Toksisk adenom: Selv om dette er en sjelden tilstand i USA, forekommer det hyppigere blant yngre personer i land med jodmangel⁴. Et enkelt adenom i skjoldbruskkjertelen produserer da hormoner ukontrollert, noe som fører til hypertyreose.

• Tyreoiditt: Inflammasjon i skjoldbruskkjertelen kan også resultere i midlertidig hypertyreose. Spesielt ved subakutt tyreoiditt, som ofte følger etter en virusinfeksjon, kan symptomene vare i opptil åtte måneder, med mulighet for tilbakefall hos enkelte⁴.

• Svulster: Enkelte svulster i skjoldbruskkjertelen, både godartede og ondartede, kan også være årsak til økt produksjon av skjoldbruskhormoner⁴.

Kjennetegn og klinisk presentasjon

Personer med hypertyreose kan fremvise en rekke symptomer, avhengig av alder, mengden overskuddshormoner, sykdomsvarighet og eventuelle komorbide tilstander²,⁴. Typiske symptomer inkluderer akselerert hjertefrekvens eller hjertebank, muskelsvakhet og skjelvinger, uforklarlig vekttap, varmeintoleranse, diaré, søvnproblemer, økt svetting, irritabilitet, nervøsitet, uro og angst².

Eldre personer: Diagnosen kan være utfordrende hos eldre, da de ofte ikke viser de klassiske symptomene. I stedet kan de fremstå med sykdomsbilder som minner om hjertesykdom, depresjon eller demens³. De kan virke mer apatiske enn hyperaktive, og de har en høyere forekomst av kardiovaskulære komplikasjoner³.

Personer under 70 år: Hos voksne under 70 år sees oftere takykardi, tretthet og vekttap, men i tillegg forekommer hyperaktive reflekser, økt svetting, varmeintoleranse, tremor, nervøsitet, økt tørste (polydipsi), muskelsvakhet, økt appetitt, dyspné og vekttap til tross for normal matinntak⁵.

Kvinner: Kvinner kan i tillegg merke endringer i menstruasjonssyklusen⁶. Følelseslivet kan også påvirkes, og pasienter kan veksle mellom euforiske og hyperaktive faser til depressive og delusjonspregete tilstander³.

Graves' sykdom

Ved Graves' sykdom kan to særegne funn observeres i tillegg til de generelle symptomene. Disse er forstørret skjoldbruskkjertel (struma) og proptose, som innebærer utstående øyne, noe som sees hos omtrent 50 % av pasientene⁴.

Thyroid storm

Hos pasienter med ubehandlet, feilbehandlet eller udiagnostisert hypertyreose kan det oppstå en akutt forverring av tyreoideaoveraktivitet, kjent som thyroid storm. Dette er en sjelden, men livstruende komplikasjon kjennetegnet av høy feber, takykardi, dehydrering, delirium og ekstrem irritabilitet³.

Assosierte komorbiditeter

Hypertyreose kan være assosiert med en rekke komorbide tilstander, blant annet:

Kardiovaskulære tilstander:

• Hjertesvikt

• Koronar arteriesykdom

Autoimmune sykdommer:

• Sjögrens syndrom

• Revmatoid artritt

• Psoriasisartritt

• Kronisk periartritt

• Myasthenia gravis³

Behandling

Behandlingen av hypertyreose har vært relativt uendret over tid og innebærer valg mellom antityreoide legemidler, radiojodbehandling eller kirurgi. Det finnes imidlertid viktige hensyn:

• Bruk av antityreoide legemidler kan føre til fosterskader ved bruk under graviditet.

• Kirurgi kan gi komplikasjoner som hypoparatyreoidisme eller skade på n. laryngeus recurrens.

Forskning fokuserer nå på å forbedre medikamentell behandling, og flere viktige fremskritt er under utvikling.

Hovedbehandlingsalternativer:

• Antityreoide legemidler: Reduserer produksjonen av tyreoideahormon. Dette er en enkel og førstevalgsbehandling for mange pasienter.

• Radiojodterapi: Består i å innta radioaktivt jod via kapsel eller væske, som selektivt ødelegger hormonproduserende celler i skjoldbruskkjertelen. De fleste utvikler deretter hypotyreose, som er lettere å håndtere og innebærer færre langsiktige helseproblemer enn ubehandlet hypertyreose⁷.

Fysioterapibehandling

Fysioterapeutiske intervensjoner hos pasienter med hypertyreose må ta hensyn til redusert fysisk toleranse, økt fatigabilitet og risiko for kardiovaskulære komplikasjoner. Terapeuter må være oppmerksomme på pasientens symptomer for å kunne identifisere forverring hos allerede diagnostiserte pasienter, eller for å kunne oppdage sykdommen og henvise til lege.

Hva bør overvåkes under behandlingsøkten?

• Vitalparametere: Kontinuerlig overvåking av puls, blodtrykk og respirasjonsfrekvens er viktig, spesielt hos eldre pasienter, pasienter med kjent koronarsykdom, eller ved symptomer som dyspné, tretthet, takykardi og/eller arytmi.

• Tegn på hypoparatyreoidisme: Hos pasienter som nylig har gjennomgått tyreoidektomi, bør man overvåke for tegn som muskulær rykkninger, tetani, nummenhet og prikking rundt munn, fingertupper eller tær. Hypoparatyreoidisme kan oppstå 1–7 dager etter operasjon hvis deler av paratyreoideakjertlene utilsiktet er fjernet³.

Sikkerhetsforanstaltninger for terapeuten

• Ved arbeid med pasienter som har fått radioaktivt jod (RAI), må terapeuter være klar over at pasientens spytt kan være radioaktivt i opptil 24 timer etter behandlingen. Særlig ved hoste eller ekspektorasjon må nødvendige smitteverntiltak følges³.

• Overvåkning av varmebelastning: Pasienter med hypertyreose har redusert evne til å håndtere varme, og kroppstemperatur må følges nøye under aktivitet.

Hypertyreose og trening

• Enkelte pasienter med Graves' sykdom lider av varmeintoleranse, noe som gjør trening i varmtvannsbasseng kontraindisert. Pasienten kan likevel delta i oppvarmede bassenger forutsatt at kroppstemperaturen overvåkes.

• Hypertyreose er sterkt assosiert med nedsatt fysisk utholdenhet og redusert treningskapasitet.

• Mange pasienter utvikler kardiopulmonale komplikasjoner som kan føre til atrieflimmer, hjertesvikt og økt risiko for hjerteinfarkt.

• Omtrent 70 % av personer med hypertyreose utvikler proksimal muskelsvakhet, spesielt i bekken- og lårmuskulatur, ofte som følge av sykdomsforløpet eller behandlingen.

• Graves' sykdom er videre forbundet med lav bentetthet (BMD), noe som øker risikoen for hoftebrudd⁶⁷⁸⁹¹⁰¹¹.

Kilder:

1. Mathew P, Rawla P, Fortes K. Hyperthyroidism (Nursing).: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537053/

2. Better health channel Available: Thyroid hyperactivityhttps://www.betterhealth.vic.gov.au/health/conditionsandtreatments/thyroid-hyperthyroidism

3. Goodman C, Fuller K. Pathology: Implications for the Physical Therapist. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier; 2009.

4. Reid J, Wheeler S. Hyperthyroidism: diagnosis and treatment. American Family Physician 2005 Aug 15; 72(4): 623. http://www.aafp.org/afp/2005/0815/p623.html

5. Goodman C, Snyder T. Differential Diagnosis for Physical Therapists: Screening for Referral. St. Louis, Missouri: Saunders Elsevier, 2007.

6. Mayo Clinic. Symptoms. http://www.mayoclinic.com/health/graves-disease/DS00181/DSECTION=symptoms

7. Physiopedia Graves : Graves Disease

8. Lioté F, Orcel P. Osteoarticular disorders of endocrine origin. Baillière's Best Practice & Research. Clinical Rheumatology [serial on the Internet].; 14(2): 251-276. : MEDLINE.

9. Aly N. Subclinical hyperthyroidism: features and treatment. Geriatric Medicine [serial on the Internet]. (2007, Nov),; 37(11): 17. : CINAHL with Full Text.

10. Duha S, Caroline S. K. Myositis Associated with the Decline of Thyroid Hormone Levels in Thyrotoxicosis: A Syndrome?. Thyroid [serial on the Internet]. (2009, Dec), 19(12): 1413-1417. Academic Search Premier.

11. Aschenbrenner D.. TREATMENT FOR GRAVES' DISEASE POSES RISK OF LIVER FAILURE. The American Journal of Nursing [serial online]. 2009;109:33. Research Library Core. A, Document ID: 1937632561.